Myken Peated 15 måneder eks-sherry 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Denne har altså ligget 15 måneder på et 40-liters eks-sherryfat.

Nese: Fløte, hint av fløtekaramell. Fruktighet. Dempet røyk. Mer røyk med vann.

Smak: Betongstøv, aske. Med vann eksploderer den litt, det blir mer aske og røyk, men også noe krydderurter og kanskje litt lakris og litt tørket aprikos og litt hermetisk fersken.

Kommentar: Først trodde jeg sherryfatet hadde tatt helt luven av røyken, men den dukket jo opp plutselig. Definitivt best med en dråpe vann (mulig den hadde åpnet seg med litt tid i glasset også). Spennende smaker, og mye mindre fremtredende ungt preg, selv om den er to måneder yngre enn den andre jeg nettopp smakte (som formodentlig er lagret på eks-bourbon).

Jaha. Dette fikke jeg jo ikke noe mindre reisefeber av.

Myken Peated 17 måneder

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Når vi begynte å snakke om detaljer for sommerens besøk til Myken (joda, jeg gleder meg) kom jeg på at jeg har et par samples derfra som jeg, vel, nærmest har glemt. Jeg hadde nemlig vært lur og satt dem et helt annet sted enn de andre samplesene mine. Jau.

Jeg vet ikke styrken på denne, for det har jeg ikke notert på etiketten, men sannsynligvis er den vannet ned til 47 %.

Nese: Fruktig, maltrikt, ung sprit med tydelig, men dempet, røyk. Mer bål, aske og glør med vann.

Smak: Maltaktig, ung sprit, med tørr gurkemeie, bål og aske. Vann demper bålpreget litt.

Kommentar: Det lukter og smaker som bål i fjæresteinene. Den er alt for ung til å være kommersielt gangbar, men lovende må man få lov til å kalle den. Best uten vann, særlig på smaken, som faller litt sammen med vann.

Myken “Whisky-to-be” 16 mnd 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Denne fatprøven har vært lagret 10 måneder på et 50-litersfat av ungarsk eik og deretter 6 måneder på et 200-liters eks-bourbonfat.

Nese: Sitron og noe urter, muligens rosmarin, og einer. Jeg tenker det kunne vært en god marinade. Med vann blir lukta mer gin-aktig, eineren tar over litt. Med enda mer vann begynner til slutt den unge alderen å gjøre seg gjeldende.

Smak: Malt, eik, noe nøtteaktig. Med vann kommer eineren snikende.

Kommentar: Jeg liker det i alle fall. Jeg blir jo nesten sittende å lure på hvorfor vi på død og liv skal lagre whiskyen i årevis når den kan bli såpass god etter bare 16 måneder.

Myken maltsprit

Nese: Epler, betong eller skifer, tydelig nyspritpreg. Med vann lukter den en eller annen litt emmen frukt, minner mest om den helt uspiselige mangotypen som fantes i Gambia når vi bodde der.

Smak: Betong eller skifer. Med vann blir nyspritpreget tydeligere, litt metallisk og noe frukt, muligens steinfrukt.

Kommentar: Selv med den uspiselige mangoen liker jeg dette. Om du steiler av nysprit bør du nok vente litt til, men jeg hadde gladelig kjøpt dette som det er.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.

Box: Tre fatprøver

IMG_1962Box Cask Sample Bourbon Cask No 2012-491, unpeated, fyllt på fat 4. juli 2012, tappet på flaske 20. januar 2016 54 %

Nese: Gammel koffert, fløtekaramell, gule epler, eik. Med vann, mer frukt. Pærer og appelsinmarmelade, skifer.

Smak: Fersken- og appelsinmarmelade, eikebitterhet i svelget. Vaniljekaramell med vann, mye eik, særlig bitterstoffene.

Kommentar: God, men jeg synes det blir litt mye (bitter) eik. Tre og et halvt år er nok på 40-litersfat kan det virke som. Ingen dårlig reklame for Box, men det får meg mer til å se fram til ti år gammel whisky lagret på vanlige fat enn til å ville ha mer fra akkurat dette fatet.

Box Cask Sample Bourbon Cask No 2012-469, peated, fyllt på fat 27. juni 2012, tappet på flaske 18. november 2015 54 %

Nese: Kvae, sitron og honning, bakenforliggende røyk. Vann henter fram banan, lett aceton og mer kvae.

Smak: Brent hvetebolle med sukkerglasur, motorolje, hint av lakris. Med vann dukker søt kvae opp på smaken, honning og vaniljekrem.

Kommentar: Godt synes jeg i alle fall det er. Best uten vann, det ble for mye sødme på smaken med vann. Det skal bli gøy å se om peata Box blir like bra (eller bedre!) på vanlige fat.

Box Cask Sample Sherry Cask No 2013-626, peated, fyllt på fat 22. april 2013, tappet på flaske 10. januar 2016 54 %

Nese: Ost, kanskje helst stekt ost, og korianderfrø. Lettsvidd brødskorpe. Mer mot svidd gummi med vann, men på den behagelige siden, det er nok røyk fra malten til at det svidde ikke føles feil. Med mye vann får jeg også aprikossyltetøy.

Smak: Klassisk svidd-gummi-fatpreg, med et tillegg av innstengt våtdrakt. Hasselnøtter og et hint av lakris. Den blir desverre ikke bedre med vann, snarere tvert i mot, da det dukker opp en skarp bitterhet i tillegg.

Kommentar: Ok, så jeg gleder meg til å se hvordan peata Box blir på vanlige bourbonfat, for om dette er forsmaken av hva sherryfat vil medføre står jeg over. Ikke min tekopp, som det heter.

Myken ung malt ungarsk eik 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om smaksprøven eller for hva jeg skriver.)

Spriten har ligget fem måneder på 10-litersfat av ungarsk eik.

Nese: Mye fusel, vanilje, litt kanel og aprikos. Det blir noe mer vegetalsk over fuselen med vann, fortsatt finner jeg kanel, men nå også litt svart pepper.

Smak: Risengrynsgrøt med kanel og sukker. Fusel også. Røffere med vann, men kanelen er fortsatt påtagelig.

Kommentar: Fremstår som veldig ung, men det er den jo også. Kanelen kommer fra eika, antar jeg. Det blir nesten litt mye av det gode. Mindre fusel på nesa hadde trukket denne opp mer, som det er er det godt, men ikke noe jeg vil gråte bitre tårer over at jeg ikke kan kjøpe på flaske (ennå).

Aass og Egge norsk single malt 3 år 40 %

Jeg sitter med både 2011-utgaven og 2012-utgaven i hvert sitt glass, samt en liten slant av To tårns General Nelson for sammenligningens skyld, i dag dreier det seg om destillert øl.

IMG_1717

2011

Nese: Eik, syrlighet, aceton, appelsinskall. Både appelsinskall og aceton blir forsterket med vann og gjør at det hele minner mest om et eller annet litt potent rengjøringsmiddel.

Smak: Eik og aceton, endel nyspritpreg. Uffda. Vann gjør den ingen tjenester, de samme tonene tar over smaken som framtrer på lukta, og hjernen min mener bestemt at dette er noe det ikke er meningen man skal drikke.

Kommentar: Instinktet sier nei. Og det kan jeg vel også være enig i, selv etter rasjonell refleksjon. Ikke godt.

2012

Nese: Karamell, eik, snev av tobakksrøyk og fusel. Vann henter fram litt fruktighet og vanilje.

Smak: Eik, brent sukker, traktorhjul. Mer bitterhet med vann.

Kommentar: Er den reneste nektar sammenlignet med 2011-utgaven, men oppleves som ganske rotete og røff og har ikke nok kvaliteter ellers til å veie opp.

General

Nese: Fluor, litt ginaktig,

Smak: Ginaktig, krydret, med et visst friskt sitruspreg. Ung sprit.

Kommentar: Den av de tre som gir minst inntrykk av å forsøke å være whisky, men også den eneste jeg har noe ønske om å drikke mer av.

Mer om Generalen – og ølet den er basert på – i gårsdagens innlegg.

To tårn Caporal Nelson 6,5 % med tilhørende maltsprit

IMG_1519

Her har vi en kuriositet. Men vi starter med ølet, som er en singlehop (Nelson Sauvin) saison.

Nese: Det lukter saison, med litt ekstra tørt humlepreg og appelsinskall.

Smak: Frisk, veldig sitruspreget saison. En del appelsinskall, men også en blanding av appelsin-, klementin- og grapefruktjuice. Bak kan man ane malten, men den er litt fjern.

Kommentar: Friskt og godt på mange måter, men jeg synes maltølet drukner litt i all sitrusen, og så får jeg litt for mye appelsinskall og lette assosiasjoner mot muggen sitrusfrukt. Mulig jeg ville likt det bedre på verandaen i august enn i januar med Tor hvinende rundt husveggen.

Så har vi kuriositeten som visst har fått navnet General Nelson: Overkarbonert Caporal Nelson som har blitt destillert på en Holstein still (eid av Inderøy destilleri, Berg gård) og deretter lagret på 40-liters eks-bourbonfat fra 22. juni til 4. desember 2015. Noe over fem måneder på ganske lite fat, altså. Dette er batch 1 og den er på 40 %.

Nese: Råsprit og litt ginaktige krydder, et slags hint av røyk finner jeg faktisk også. Gin-likheten blir nesten bare mer påtagelig med vann, vanilje dukker opp, men er det humla som gir det krydderpreget på destillatet, mon tro? Etterhvert finner jeg appelsinskall på lukta.

Smak: Lett fruktig, men også ginaktig på en eller annen måte. Ung sprit, men med forholdsvis lite fusel. Det meste forsterkes med vann, jeg finner litt frisk appelsin sammen med ginkrydderet, og etterhvert appelsinskall også på smaken.

Kommentar: Definitivt ikke det dummeste eksperimentet jeg har vært borti. Jeg får assosiasjoner til fatlagret gin, som jeg ofte liker veldig godt, og også dette er moreish. Ungt er det, ok, men destillatet er såpass rent at det kanskje ikke gjør noe.

Bryggeren mener at de bør smakes sammen, så det er neste steg, og visst, jeg kan gi ham rett i det, de komplementerer definitivt hverandre. Det eneste er at ølet smaker litt tynt etter en slurk av spriten, og joda, det høres kanskje selvsagt ut, men det smaker rett og slett litt vann-aktig, jeg sitter og ønsker meg litt mer maltfylde, og det var jo forsåvidt det jeg etterlyste når jeg smakte ølet for seg selv, så helt inkonsekvent er jeg altså ikke.

Alt i alt håper jeg eksperimentet gjentas, og at jeg får smake resultatet igjen. Det hadde vært spennede å se hvordan spriten utvikler seg med lenger tid på fatet, men for min del er lenger lagring ikke en nødvendighet, jeg synes dette var godt drikkandes som det er.