GlenDronach 1990 25 år Fat # 1375 51,6 %

Smaking på lageret til GlenDronach (bilde fra 2011)

Nese: Tørr svart te, kruttrøyk, bananer og tørket frukt. Med vann blir røykpreget mer whiskyrøykaktig, med støvete lær som oppfølging.

Smak: Sherryfat, svidd gummi og honning. Honningen kom litt overraskende på meg. Hasselnøtter og svidd, mørk sirup. Med vann dukker det opp lær på smaken også, men mer nypusset enn støvete.

Kommentar: Overraskende nok synes jeg faktisk at dette var ganske godt. Kanskje er det sluddet som pisker mot vinduene i kveld som påvirker meg, for dette er definitivt «sitte foran peisen og høre på stormen som raser utenfor»-whisky. Vanligvis ville jeg sagt at de smakene og luktene jeg beskriver betyr overeika og nær udrikkelig, men denne tar jeg gjerne mer av.

Julekalender 2019: Luke 18

Nese: Vanilje, papaya, gule epler. Med vann kommer malten frem og frukten minner mer om appelsinmarmelade.

Smak: En del eik, lett bitterhet, lakkerte treplanker, tropisk frukt (mindre spesifikt enn på nesa). Med vann blir den snillere, vanilje og malt blir dominerende, men med en sidetone av eik som nesten ligner papp.

Kommentar: Tja. Igjen fatstyrke, over femti, og… litt eldre kanskje? Over 20? Ganske sannsynlig skotsk, nesten helt sikkert eks-bourbon. Og Speyside, skulle jeg tro. Greit drikkelig, men litt mye eik, jeg ville tappet den før.

Fasit: Littlemill 1989, tappet av Hart Brothers. 25 år, og 52,1 %, men 1st fill sherry, står det. Akk ja. Og Littlemill er da vitterlig ikke Speyside.

Julekalender 2019 luke 15 og 16

Det sedvanlige førjulsviruset slo inn forrige uke, så blindsmaking kom ikke høyt på listen over konstruktive aktiviteter, men nå går alt så meget bedre, tror jeg.

Luke 15

Nese: Eik, grønt treverk. Appelsinskall med vann, og maltstøv.

Smak: Malt, varme planker (tørr badstue). Mer eikebitterhet med vann, og noe som ligner på vanilje.

Kommentar: Kanskje jeg var for optimistisk angående nesas bedring, for dette var fryktelig nær «generisk whisky». Jeg kan ikke si jeg har noe videre å gå på for å plassere den annet enn at det neppe er sørkyst-Islay. Ikke veldig sterk, 46 % eller noe slikt, og, vel, det smaker nok eik, så… 18 + år?

Fasit: Talisiker 25 år. Jaha. La oss for alle de som har betalt gode penger for denne håpe at det er min nese… Jeg sparer den siste centiliteren til en annen dag for å se… I alle fall, 45,8 %, så det var jo ikke feil, og definitivt over 18 år.

Luke 16

Nese: Tørkede tranebær, fruktte, eik, litt sedertre. Med vann lukter det på en eller annen måte jul. Jeg tror det er en blanding av granbar, tørket frukt og krydder som gjør det.

Smak: «Spice chest» eller kanskje en eller annen sånn sjukrydder-krydderblanding. Eik, definitivt, og ikke-søte rosiner. Ingen stor endring med vann, men maltsødme dukker opp.

Kommentar: Ganske godt til å være eks-sherry (som jeg er 99 % sikker på at det er). Men det kan jo være dagsformen min. Heller ikke denne virker særlig sterk, så jeg foreslår 46 % igjen. Og… Speyside? En eller annen Glen? Det kan godt være Glenfarclas, for eksempel.

Fasit: Glenmorangie Signet, gitt. Ja, da var det vel ikke så rart jeg likte den, likevel. En eller annen Glen er det, men ikke Speyside, og ikke er det (ren) eks-sherry heller, så vidt jeg kan huske.

Julekalender 2019 luke 1

And so it begins. Jeg trosser en begynnende forkjølelse (vi krysser fingre for falsk alarm) og kaster meg over første luke.

Nese: Alkoholstikk, eik, appelsinmarmelade, kaffe. Med vann lukter den knekk og støvete loft.

Smak: Malt, eik, rosin og en litt uggen, babyspy-aktig tone. Mørk sjokolade på ettersmaken. Halleluja, babyspyen forsvant med vann. Knekk og kaffe, noe nøtter?

Kommentar: Med vann ble den jo slett ikke så verst, jeg drister meg til å si direkte god. Tipper på 46 % ish. Sherryfat, men et snilt ett, enten er den ikke veldig gammel eller så har fatet vært lite aktivt. Heller kanskje mot det siste. Og… noe sier Northern Highland, det vil si det kaaaan være Glenmorangie?

Fasit: Glenfarclas 25 år, tappet for å feire 100 auksjoner hos Scotch Whisky Auctions. Ja, det begynte i alle fall på «Glen». Eller hur?

Julekalender 2016 luke 19

Nese: Jordbærsyltetøy, eik, kanel. Med vann blir syltetøyet til appelsinmarmelade eller mango chutney og i tillegg lukter det lyng og halm.

Smak: Eik, jordbærsyltetøy, litt bittert trepreg, som å tygge på en kvist. Bitterheten brer om seg med vann, i tillegg vanilje og noe fruktig, men nå mer i retning tørket aprikos.

Kommentar: Spesiell, og ganske god. Men jeg må innrømme at jeg er rimelig blank på hva det kan være. 50+ prosent, tror jeg og litt opp i alder tror jeg også, 21 år eller deromkring. Mest sannsynlig Speyside, men kan være en eller annen Highland også (men ikke Dalwhinnie eller Oban, DET er jeg rimelig sikker på).

Fasit: Nok et destilleri som ikke er blant de første man tenker på: Glen Ord 1987  fra SMWS, tapning nummer 77.32. Destillert 13.08.1987, tappet i 2013, og altså 25 år, fra et refill hogshead og på hele 58,2 %. Ikke helt bullseye, akkurat, men i alle fall på riktig jorde.

Blair Athol 1988 25 år van Wees 46 %

Tappet i 2014 i The Ultimate-serien til van Wees, fra fat nummer 6928, en refill sherry butt.

Nese: Tørket frukt, svidd gummi, melkesjokolade. Litt kaffepreg med vann.

Smak: Tørket frukt, særlig røde bær, mye eik, møbelpolish, eikebitterhet. Minimalt med endring med vann.

Kommentar: Jeg hadde forventet svidd gummi på smaken, og ble sånn sett positivt overrasket. Jeg vil nok fortsatt hevde at den er overeika, men den er likevel ganske god, selv om det meste av destilleripreg er overdøvet av fatet.

Old Pulteney 1989 25 år 54,1 %

Destillert 15. november 1989, tappet på destilleriet av Leif Olav 23. mai 2015, fat nummer 4148.

IMG_0275

Nese: Fruktig. Kandisert appelsin, pasjonsfrukt, tørket aprikos, vanilje og eikeparfyme. Med vann får den et lett parfymert røykpreg, røkelse, kanskje?

Smak: Konfekt. Mørk sjokolade med pasjonsfruktfyll, krokan og ørlite salt. Motorolje dukker opp med vann, det samme gjør gammel, tørr eik. Ettersmaken henger i lenge og består av eik, mørk sjokolade og kirsebær.

Kommentar: Veldig godt. Klassisk Old Pulteney på mange måter, og alderen har gjort den avrundet og balansert uten at eika har fått ta overhånd. Jeg har dessverre bare en smaksprøve, skulle gjerne hatt en hel flaske.

Tamdhu 1989 25 år Cadenhead’s Authentic Collection 53,3 %

tamdhu-1

Nese: Eik, sitron og vanilje. Noe blomstrete. Litt vann gir meg trepreget appelsinmarmelade, med mer vann vender det mer mot eple eller pære, fortsatt med eik og krydder som en tåke over det hele.

Smak: Litt parfymert eik, hint av babyspy akkurat når jeg svelger, ellers fint krydret eikepreg med et lass vanilje som gjennomgangstema. Med vann kommer det malt, lakris og gammelt lær på smaken.

Kommentar: Ikke noe galt med denne heller. Smattewhisky.

Macallan 25 år 43 %

Klassikeren. Vi kjøpte noen av de siste flaskene som var tilgjengelige på polet når Macallan introduserte Fine Oak og tapningen forsvant fra de fleste markedene i verden. Det er fortsatt en av de dyreste whiskyene jeg har kjøpt (smertegrensen min har endret seg forbausende lite de siste ti årene), men vel verdt alle penga. I alle fall husker jeg den sånn.

I dag er det International Whisky Day, som er et initiativ satt i gang for å hedre Michael Jackson. 27. mars var bursdagen hans, og whiskyfans verden over oppfordres til å heve glasset og donere penger, fortrinnsvis til forskning på Parkinsons, som Michael Jackson led av. Et av whiskyskribentens favorittdestilleri var Macallan, derav valget av dagens dram.

macallan25-1Nese: Eik, mørk sjokolade, tørkede, røde bær. Rosin, og rom-rosin iskrem. Litt mer melkesjokolade med vann, og rom-rosinisen er definitivt lagd med ekte fløte.

Smak: Eik og rosin, mørk sjokolade, kirsebær i rom. Mye det samme med vann. Ettersmaken er av tørkede tranebær, eik, nøtter og mer sjokolade. Og den er lang.

Kommentar: Den har heldigvis ikke blitt dårlig på flaska. Denne har nok stått åpen i en ti års tid, og jeg lurer på om ikke jeg skal helle slanten over på en mindre flaske nå når jeg først har den ute av skapet, sånn for sikkerhets skyld. Det ville være en tragedie om den mistet futten (særlig med tanke på hvor mye man må ut med om man skal ha tak i en flaske i dag. DET er over min smertegrense, det kan jeg love). Ettersmaken er så lang at en dram kan vare hele kvelden om du konsentrerer deg, en slurk varer en halvtime eller deromkring. Macallan er kanskje ikke blandt mine favorittdestillerier, men denne tapningen er uten tvil blandt mine favoritttapninger.