Longmorn 1996 van Wees The Ultimate CS 57,7 %

Tappet 2013, fat nummer 72323.

Nese: Toffee, kanel, røsslyng og eik. Sedertre, brunt sukker og tørket aprikos. Noe mer fruktig og blomstrete med vann, ellers mye av det samme.

Smak: En del bitterhet, eik, vaniljetoner og toffee. Kaffetoner med vann, og mørk sjokolade, men fortsatt mye bitterhet.

Kommentar: Det lukter som verdens heftigste dessert, så bitterheten på smaken kommer som et sjokk. Den dempes noe med vann og blir sittende igjen som bitter, mørk sjokolade, noe som balanserer bedre med nesa, men likevel oppleves whiskyen som litt sprikende. God, forsåvidt, og fantastisk nese, men litt ubalansert.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Imperial 1995 van Wees The Ultimate 46 %

Tappet i 2014, fatnummer 50168.

Nese: Fløtekaramell, vanilje, epler og pærer. Frukten blir tydeligere med vann og noe lett blomstrete dukker opp også, samt noe marsipanaktig.

Smak: Vanilje og vaniljebitterhet. Tydelig innslag av eik i ettersmaken. Med vann dempes bitterheten, noe som er en stor fordel.

Kommentar: Også denne er nok bedre på lukt enn på smak, men med vann er det en helt akseptabel dram. Litt for lite kompleks til å holde på interessen så veldig lenge, men god å nippe til.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Blair Athol 1988 van Wees The Ultimate 46 %

Tappet 2014, fatnummer 6928.

Nese: Mørk sjokolade, sukat og litt treverk. Noe litt ubestemmelig krydder også, kanskje nellik eller kanel (eller begge deler). Med vann finner jeg litt kaffe og hint av svidd gummi.

Smak: Lett brent treverk, sykkelslange, litt mørk sjokolade. Brent gummi på ettersmaken. Med vann blir det bare mer svidd gummi, og en bitter brentsmak som hjernen min mener er dårlige nyheter (hadde det luktet sånn i et rom hadde jeg kommet meg ut umiddelbart).

Kommentar: Denne har helt klart fått ligge for lenge på fatet for min smak. Den lukter godt, men smaker pyton. Ikke drikkelig.

 

Takk til Håvard for smaksprøven.

Clynelish 1991 23 år van Wees The Ultimate 46 %

Tappet 2014, fra fat nummer 13213 og 13214.

Nese: Grønne epler, grønt treverk, vanilje. Med vann noe nøtteaktig, litt sitrus og lett røyk.

Smak: Aske og gule epler. Med vann mer aske, men ellers appelsinmarmelade og urter, lett treverk og en anelse lakris på ettersmaken.

Kommentar: Jeg liker askepreget og synes derfor denne er god. Ganske lett i stilen, men med nok som skjer likevel.

Imperial 1995 van Wees 46 %

Destillert 21. august 1995, tappet 8. desember 2014 i serien The Ultimate. Fat nummer 50168, som var et hogshead.

Nese: Malt, eik, litt pepper og noe friskt fruktig, kiwi eller noe sånt. Mer epleaktig med vann, fortsatt tydelig trepreg.

Smak: Eik, vanilje, sitrus, litt granbar. Med vann fortsatt tydelig eik, gule epler og en ettersmak av stikkelsbær.

Kommentar: En helt ok Imperial. Jeg synes den er litt blass, det kan være den hadde kledd en høyere alkoholprosent.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Blair Athol 1988 25 år van Wees 46 %

Tappet i 2014 i The Ultimate-serien til van Wees, fra fat nummer 6928, en refill sherry butt.

Nese: Tørket frukt, svidd gummi, melkesjokolade. Litt kaffepreg med vann.

Smak: Tørket frukt, særlig røde bær, mye eik, møbelpolish, eikebitterhet. Minimalt med endring med vann.

Kommentar: Jeg hadde forventet svidd gummi på smaken, og ble sånn sett positivt overrasket. Jeg vil nok fortsatt hevde at den er overeika, men den er likevel ganske god, selv om det meste av destilleripreg er overdøvet av fatet.

Blair Athol 1988 26 år van Wees 46 %

Fat nummer 6850.

Nese: Trelakk og neglelakkfjerner. Bak der er det sitrus og vanilje. Åpner seg med vann og avgir hvite blomster, mer vanilje og noe tropisk frukt.

Smak: Eik og trelakk. Vanilje og tørket banan. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: Litt overdrevet fatpreg. Ikke vondt, men litt lite spennende.

Takk til Daniel for smaksprøven.

Highland Park 1989 22 år van Wees 46 %

Destillert 4. desember 1989, tappet 1. august 2012, lagret i en sherry butt med fatnummer 11854, som ga 660 flasker.

Nese: Kirsebær og eik. Med vann: Honning, sitron og lyng. Et streif av røyk.

Smak: Hint av røyk, søt eik, lakris.

Kommentar: Now we’re talking. Et godt fat som demonstrerer hvor bra Highland Parks destillat kler sherryfat.

Takk til Daniel for sample.

Longmorn 1996 17 år van Wees 57,5 %

Destillert 1. mai 1996, tappet 11. oktober 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 72323.

Nese: Tørket frukt, sigarrøyk og varmt lær. Med vann blir lukta dypere og får hint av lakris og av mørk sjokolade, gamle trekister og varmt, støvete loft.

Smak: Svisker og sykkeslange med et hint av røyk. Bedre med en del vann, mindre gummipreg da, men fortsatt smaker det mest “gammelt sherryfat”.

Kommentar: Nesa er himmelsk, smaken er litt mer på det jevne. Litt mye sherryfatpreg, rett og slett. Faller gjennom siden jeg helst vil drikke whiskyen min, ikke bare lukte på den.

Takk til Daniel for sample.