Pub-til-pub: Trondheim, take 3

(Lenke til take 1 og take 2).

Plutselig – på selveste himmelspretten – bød det seg en mulighet for en pubrunde igjen, og Eva Beate slengte seg med denne gangen også. Vi kom med bussen fra Elgeseter-siden av sentrum og hoppet av i Prinsens gate for å sprinte (med måte) rundt hjørnet til Frati, eller nærmere bestemt ØX Tap Room som ligger i kjelleren til Frati. ØX har egen inngang fra torget, men siden det regnet (derav sprintingen) gikk vi inn gjennom Frati, strenet forbi køen (vi skulle jo ikke ha bord) og ned trappen. Der ble vi stående å se dumt på hverandre, for her var det da vitterlig veldig tomt? ØX har et stort lokale, så vi hadde kanskje ikke ventet at det skulle være stappfullt, men her var det ikke kunder ved et eneste bord. Ikke var det noen bak baren, heller. Vi ruslet bort til ØX egen inngangsdør og konstanterte at den var ettertrykkelig stengt. Slukøret ruslet vi opp trappen igjen, påpekte for en fyr bak baren oppe at de kanskje burde henge kjettingen som signaliserer at ØX er stengt over trappa… og så ut i regnet med oss.

Akk ja. Vi satt kursen mot Bror, siden jeg visste de hadde et øl jeg ville smake.

På Bror var det folksomt, men vi fant da et bord og fikk kjøpt oss øl. Jeg bestilte Liefmans Yell’oh, en nyhet fra Liefmans som Bror var de første til å få på fat i Trondheim. Jeg var ikke helt fornøyd med å få is i den, men når jeg forsøkte å protestere fikk jeg beskjed om at den «skal serveres sånn». Etterpå så jeg at det sto med liten skrift i menyen, men jeg var ikke fornøyd likevel, jeg forventer faktisk å bli spurt om jeg vil ha is i colaen, for ikke å snakke om sideren eller ølen.

Nå er det første gang jeg har hatt en negativ opplevelse på Bror, og vi har vært der ganske mye, så ikke ta det som en anbefaling om å gå noe annet sted, nødvendigvis. Bror har ti revolverende tappekraner (pluss tre faste) og hyppig skifte av fat på disse, i tillegg til et omfattende flaskeutvalg. Maten er god også, jeg kunne levd bare på «sidesene» deres og vil ellers anbefale vegetarburgeren (gjerne med bacon. Ja, virkelig).

Deler av tapperekka på Bror.
Deler av tapperekka på Bror.
Vi klarte oss uansett med en liten en på Bror denne gangen. Det regnet ikke så mye når vi kom ut, men vi stakk likevel bare rett rundt hjørnet, til Habitat. Habitat er MonkeyBrews nye hjem, og har dermed «erstattet» Taps som jeg var innom på den første pubrunden i Trondheim (se lenke øverst i innlegget). I motsetning til Taps som lå litt mer avsides til for oss som ikke ferdes på Bakklandet til daglig ligger Habitat litt mer midt i smørøyet, noen kvartaler fra bussholdeplassen «min».

Habitats fasade.

På Habitat var det langt roligere. Om du stikker innom anbefaler vi en tur på toalettet (der er det nemlig David Attenborough lydspor på høytaler). Siden jeg hadde sjekket Habitats utvalg på forhånd på På kran i Trondheim (haha) visste jeg hva jeg skulle ha:

Portland Cider Co Strawperry 5,4 %

Nese: Lukter pære.

Smak: Pære, litt søtt, ikke overdrevet jordbærpreg, akkurat.

Kommentar: For søt og for anonym.

Eva drakk Jive fra Two Beers, den var litt tynn, men ellers helt ok. Ellers er det nok å velge fra her, Habitat har 23 kraner og et flaskeutvalg som ikke er til å kimse av i tillegg. Det kan også nevnes at du får pizza på Habitat, selv om jeg og Eva ikke spiste ved denne anledningen. Den er god og sjokkerende mettende (de har heldigvis egnet beholder for «doggy bag»).

Når vi var klare for å gå videre fra Habitat kom vi på at vi faktisk var så sent ute at Diskoteket kunne finne på å være åpent, så vi satte kursen dit.

Diskotekets fasade.

Diskoteket åpnet i det vi kom dit. Jeg kan anbefale toalettet der også, velg mellom Star Wars og afrikansk safari, begge med grafitti og dårlige vitser.

Tekst fra doveggen: Hvordan lager man et flyvende teppe? Med avansert matte.Ellers gjelder det jeg sa om Diskoteket i runde 1 fortsatt (igjen, se lenke øverst i innlegget). Det er lett å få beslutningsvegring her også, men jeg landet på en:

De Molen Weer & Wind BA 12,4 %

Nese: Karamell og brent sukker

Smak: Fløtemysost. Særlig på ettersmaken.

Kommentar: Litt for søt i store mengder.

Når vi kom ut fra Diskoteket regnet det heldigvis ikke, så da gikk det an å gå hele veien opp til Naboen, som hadde Sour Bananas i verdens fineste glass!

Austmann Sour Bananas 6,4 %

Nese: Syrlig og grønne bananer

Smak: Litt daft, smaker «øl» med litt preg av umodne bananer. For lite syrlig.

Kommentar: Drikkelig øl, men ikke spennende. Skuffende.

Naboen har altså vendt tilbake etter å ha vært stengt en stund. Noe oppussing er foretatt, mest merkbart for publikum er dette synet som møter deg når du kommer inn døra:

Ja, og så toalettene da. Det ble visst et gjennomgangstema for dette innlegget. Selv synes jeg det er litt skuffende at de har feiget ut av unisex-merkingen de kjørte når de først åpnet igjen, men det er bare avlukkene (og bare noen av dem?) som er merket, selve området er unisex fortsatt. Og håndvaskene er ølfat. Man må jo gi plusspoeng for slikt?

12 revolverende kraner og 12 faste skulle gi nok å velge mellom for de fleste, ellers kan man jo alltids drikke øl fra flaske også. Naboen har i mange år lidd under varierende lederskap og ugunstige økonomiske rammer. I ny drakt er puben en selvstendig enhet, og det må være lov å håpe at forholdene nå ligger til rette for litt mer stabil drift og konistent utvalg. Den som lever får se, jeg kommer neppe til å slutte å stikke innom.

Nå syntes vi nok at pubrunden hadde vært lang nok, men jeg tok en MonkeyBrew Pavlov Porter bare for å runde av kvelden, jeg hadde av en eller annen grunn ikke sjekket den inn på Untappd før.

De Molen Mout & Mocca 11,6 %

Nese: Kaffegrut som er igjen i kanna når du har helt av kokekaffen. Hint av mørk sjokolade.

Smak: Kaffe! Hint av fløte. Bitter kaffe og mørk sjokolade. Minner meg om den tonen i mormors varme sjokolade (som alltid ble lagd med Freia Selskapssjokolade) som jeg egentlig ikke likte som barn, men som jeg a) liker nå og b) får tidenes nostalgikick av.

Kommentar: Jeg fikk lyst til å grave fram mormors kakaokopper og lage varm sjokolade. I’m lovin it.

Drukket fra fat på Den gode nabo, Trondheim.

Noen øl fra Beer Enthusiasts portefølje

Av og til kan man som blogger få innpass som presse. Det er slett ikke så dumt, særlig når Beer Enthusiast frir til Trondheims utelivsbransje med mini-messe. Jeg smakte fler enn jeg fikk notert noe fornuftig for, det er helt normalt, men her er i alle fall en oppsummering av notatene mine.

Schneider Weisse Mathilda Soleil (Tap X) 7 %

Nese: Maltrikt med umoden banan og melne epler

Smak: Overraskende tydelig humle, men den oppleves likevel godt intergrert, med bitterhet snarere enn mye aroma. Ellers mye det samme som nesa; malt og umoden banan.

Kommentar: Godt. Litt mer snert enn den jevne weissbier.

De Molen Rasputin Bourbon BA 11,4 %

Nese: Fruktig og vaniljepreget, mørk sjokolade.

Smak: Mørk sjokolade, engelsk Christmas pudding med en god dæsj vanilje.

Kommentar: Nam. Smakte den ikke-fatlagrede versjonen først, og den er også god, men litt mer endimensjonal (den manglet f.eks. både frukt og vanilje på nesa). Denne er en fulltreffer.

De Molen Hel & Verdoemenis 10 %

Nese: Brødskorpe, mørk sjokolade og mørk sirup.

Smak: Kaffe, brent sukker og mørk, tørket frukt.

Kommentar: Helt ok, skulle gjerne smakt BA-varianten.

Færder Classic Lager 4,7 %

God pils. Ganske eplepreget med tydelig maltbase, men ikke søt.

Færder Belgisk Gyllen 8,5 %

Fyldig maltsmak uten overdreven sødme, lett syrlighet. Overbevisende typeriktig.

Chimay Peres Trappistes Speciale Cent Cinquante 10 %

Lukter sitronbrus og litt pæreis. Smaker det samme men med krydder, nellik tror jeg.

Rodenbach 5,2 %

Luktersyrlig, lett kirsebærpreg, egentlig. Smaken følger opp, syrlig, men med en del sødme i bunnen. Kirsebærsukkertøy. Alt for søt for min smak, ellers ok.

Rodenbach Grand Cru 6 %

Mer kompleks, men fortsatt for søt. Den har også en bismak jeg ikke blir venner med. Det er noe med sødmen og den syrlige tonen sammen som får meg til å tenke på oppkast. Jeg har ikke lyst på mer.

BFM Bière Ambrée parfumée au Tarry Suchong (BATS) 6 %

Lukter malt med lett røykpreg. På smak har den røyk, lett malt og preg fra belgisk gjær; estere og banan, men det gjennomgående inntrykket jeg får er at den er litt tynn.

BFM Cuvée Alex Le Rouge 10,276 %

Lukter lett syrlig, med tørt maltpreg. Smaker tørr, røstet malt, men også overdrevet bittert for min gane.

De Molen Pale Ale Citra 4,8%

Brouwerij De Molen ligger i Bodegraven, Nederland og har holdt på siden 2004. De holdt fram til 2012 på med å brygge 500 liters batcher, men utvidet da til 2500 liter. På sin korte levetid har De Molen oppnådd kultstatus i bryggeriverden og har også laget samarbeidsøl med bl.a. De Stuise og Mikkeller.

Etikettene er som oftest like fra øl til øl og inneholder ingen fancy bilder eller heftig design, det er informasjon som står i fokus. Her opplyses om hvilket øl det er, abv, IBU, EBC, ° Plato, kontaktinformasjon og selvfølgelig hva som har gått oppi ølet. I denne er det Caramel og Pale malt som er brukt og utelukkende Citra av humle (både humlet på ordinær måte og tørrhumlet).

DeMolenPaleAleCitraAMLFarge: Gylden, nesten litt mot rav.

Nese: Sitrus (appelsin og lime) og en liten maltsødme der bak.

Smak: Enkel og humledrevet. Sitrus i form av sitronskall, bitterappelsin og grapefrukt er det man smaker.

Konklusjon: En enkel og rett fram pale ale med mye humle som viser hva Citra-humlen er og gjør. Kunne vel nesten vært en reklameplakat for Citra-dyrkere. Som pale ale blir den litt for heftig humlet for min smak. Men liker man Citra kan man ikke mislike dette ølet.