Pub-til-pub: Trondheim, take 3

(Lenke til take 1 og take 2).

Plutselig – på selveste himmelspretten – bød det seg en mulighet for en pubrunde igjen, og Eva Beate slengte seg med denne gangen også. Vi kom med bussen fra Elgeseter-siden av sentrum og hoppet av i Prinsens gate for å sprinte (med måte) rundt hjørnet til Frati, eller nærmere bestemt ØX Tap Room som ligger i kjelleren til Frati. ØX har egen inngang fra torget, men siden det regnet (derav sprintingen) gikk vi inn gjennom Frati, strenet forbi køen (vi skulle jo ikke ha bord) og ned trappen. Der ble vi stående å se dumt på hverandre, for her var det da vitterlig veldig tomt? ØX har et stort lokale, så vi hadde kanskje ikke ventet at det skulle være stappfullt, men her var det ikke kunder ved et eneste bord. Ikke var det noen bak baren, heller. Vi ruslet bort til ØX egen inngangsdør og konstanterte at den var ettertrykkelig stengt. Slukøret ruslet vi opp trappen igjen, påpekte for en fyr bak baren oppe at de kanskje burde henge kjettingen som signaliserer at ØX er stengt over trappa… og så ut i regnet med oss.

Akk ja. Vi satt kursen mot Bror, siden jeg visste de hadde et øl jeg ville smake.

På Bror var det folksomt, men vi fant da et bord og fikk kjøpt oss øl. Jeg bestilte Liefmans Yell’oh, en nyhet fra Liefmans som Bror var de første til å få på fat i Trondheim. Jeg var ikke helt fornøyd med å få is i den, men når jeg forsøkte å protestere fikk jeg beskjed om at den «skal serveres sånn». Etterpå så jeg at det sto med liten skrift i menyen, men jeg var ikke fornøyd likevel, jeg forventer faktisk å bli spurt om jeg vil ha is i colaen, for ikke å snakke om sideren eller ølen.

Nå er det første gang jeg har hatt en negativ opplevelse på Bror, og vi har vært der ganske mye, så ikke ta det som en anbefaling om å gå noe annet sted, nødvendigvis. Bror har ti revolverende tappekraner (pluss tre faste) og hyppig skifte av fat på disse, i tillegg til et omfattende flaskeutvalg. Maten er god også, jeg kunne levd bare på «sidesene» deres og vil ellers anbefale vegetarburgeren (gjerne med bacon. Ja, virkelig).

Deler av tapperekka på Bror.
Deler av tapperekka på Bror.
Vi klarte oss uansett med en liten en på Bror denne gangen. Det regnet ikke så mye når vi kom ut, men vi stakk likevel bare rett rundt hjørnet, til Habitat. Habitat er MonkeyBrews nye hjem, og har dermed «erstattet» Taps som jeg var innom på den første pubrunden i Trondheim (se lenke øverst i innlegget). I motsetning til Taps som lå litt mer avsides til for oss som ikke ferdes på Bakklandet til daglig ligger Habitat litt mer midt i smørøyet, noen kvartaler fra bussholdeplassen «min».

Habitats fasade.

På Habitat var det langt roligere. Om du stikker innom anbefaler vi en tur på toalettet (der er det nemlig David Attenborough lydspor på høytaler). Siden jeg hadde sjekket Habitats utvalg på forhånd på På kran i Trondheim (haha) visste jeg hva jeg skulle ha:

Portland Cider Co Strawperry 5,4 %

Nese: Lukter pære.

Smak: Pære, litt søtt, ikke overdrevet jordbærpreg, akkurat.

Kommentar: For søt og for anonym.

Eva drakk Jive fra Two Beers, den var litt tynn, men ellers helt ok. Ellers er det nok å velge fra her, Habitat har 23 kraner og et flaskeutvalg som ikke er til å kimse av i tillegg. Det kan også nevnes at du får pizza på Habitat, selv om jeg og Eva ikke spiste ved denne anledningen. Den er god og sjokkerende mettende (de har heldigvis egnet beholder for «doggy bag»).

Når vi var klare for å gå videre fra Habitat kom vi på at vi faktisk var så sent ute at Diskoteket kunne finne på å være åpent, så vi satte kursen dit.

Diskotekets fasade.

Diskoteket åpnet i det vi kom dit. Jeg kan anbefale toalettet der også, velg mellom Star Wars og afrikansk safari, begge med grafitti og dårlige vitser.

Tekst fra doveggen: Hvordan lager man et flyvende teppe? Med avansert matte.Ellers gjelder det jeg sa om Diskoteket i runde 1 fortsatt (igjen, se lenke øverst i innlegget). Det er lett å få beslutningsvegring her også, men jeg landet på en:

De Molen Weer & Wind BA 12,4 %

Nese: Karamell og brent sukker

Smak: Fløtemysost. Særlig på ettersmaken.

Kommentar: Litt for søt i store mengder.

Når vi kom ut fra Diskoteket regnet det heldigvis ikke, så da gikk det an å gå hele veien opp til Naboen, som hadde Sour Bananas i verdens fineste glass!

Austmann Sour Bananas 6,4 %

Nese: Syrlig og grønne bananer

Smak: Litt daft, smaker «øl» med litt preg av umodne bananer. For lite syrlig.

Kommentar: Drikkelig øl, men ikke spennende. Skuffende.

Naboen har altså vendt tilbake etter å ha vært stengt en stund. Noe oppussing er foretatt, mest merkbart for publikum er dette synet som møter deg når du kommer inn døra:

Ja, og så toalettene da. Det ble visst et gjennomgangstema for dette innlegget. Selv synes jeg det er litt skuffende at de har feiget ut av unisex-merkingen de kjørte når de først åpnet igjen, men det er bare avlukkene (og bare noen av dem?) som er merket, selve området er unisex fortsatt. Og håndvaskene er ølfat. Man må jo gi plusspoeng for slikt?

12 revolverende kraner og 12 faste skulle gi nok å velge mellom for de fleste, ellers kan man jo alltids drikke øl fra flaske også. Naboen har i mange år lidd under varierende lederskap og ugunstige økonomiske rammer. I ny drakt er puben en selvstendig enhet, og det må være lov å håpe at forholdene nå ligger til rette for litt mer stabil drift og konistent utvalg. Den som lever får se, jeg kommer neppe til å slutte å stikke innom.

Nå syntes vi nok at pubrunden hadde vært lang nok, men jeg tok en MonkeyBrew Pavlov Porter bare for å runde av kvelden, jeg hadde av en eller annen grunn ikke sjekket den inn på Untappd før.

Oakshire Brewing Free Your Soul 12,5 %

Free Your Soul er en Russian Imperial Stout som har blitt lagret på eks-bourbonfat. Taps hadde det på kran nylig, men det er nok dessverre tomt nå. Hold utkikk!

freeyoursoul

Nese: Kaffesirup.

Smak: Kaffe, intens lakris (både søt og salt), vinøsitet, mer kaffe.

Kommentar: Rett og slett helt sjukt godt. Det var bare så vidt jeg ikke gikk inn for å tømme fatet helt på egen hånd (men jeg var innom igjen for et nytt glass noen dager senere).

Røros Gyllen Ale i to varianter

På julislippet kom den fatlagrede varianten av Røros sin gyllen ale på polet, og jeg plukket like gjerne med meg en Hovistuten, den «vanlige» varianten, også, for å kunne sammenligne. Det vil si, den vanlige? Før har vi kunnet kjøpe Hovistuten i butikk, for den var oppgitt å ha en styrke på 4,7 %. Jeg kjøpte denne flaska på polet, og på den står det 5,6 % (med nesten uleselig skrift). Butikkvarianten har heller ikke typebeskrivelsen Gyllen Ale, så er er det tydelig at Røros gjenbruker navn (på en noe forvirrende måte, spør du meg). Vel, la oss se hva det smaker.

IMG_4831

Hovistuten Gyllen Ale 5,6 %

Lukter av malt og karamellmalt og lett kaffeaktig. Smaken er i samme gate som lukta, med en litt besk bittersmak som jeg hadde ønsket meg bedre balansert av maltsødme og mer fyldighet.

Gyllen Ale Modnet på gamle linjeakevittfat fra Arcus 5,8 %

Lukta minner om Hovistuten, men har også et preg av… hm, er det urter, mon tro? På smaken har fatet opplagt tilført ett eller annet, jeg synes jeg kan gjenkjenne at slags akevittpreg, faktisk. Men… Nei, jeg er slett ikke solgt. Jeg savnet maltsødmen, eller en eller annen fylde, på den ulagrede varianten, og jeg savner det fortsatt. Uten det blir det spritaktige/vinøse preget fra fatet bare ubehagelig.

Hovistuten smaker faktisk bedre etter at jeg har smakt på den andre. Den fatlagra blir desverre ikke bedre, og vi ender med å ikke tømme flaska (en 0,7 l, riktignok). Skuffende, for den første fatlagra batchen av Hovistuten som var med på Bryggerifestivalen for et par år siden var veldig god.

Monkey Brew Transformer

En kveld for en god stund siden drakk jeg to varianter av Monkey Brew sin Transformer på Taps. Transfomer er en barleywine av amerikansk type, den ene er «au naturell», den andre lagret på Garrison Brothers bourbonfat

mb_transformer2

Transformer 11,2 %

Nese: Barleywine, vinøst, litt kaffekaramell.

Smak: Lakris, kaffekaramell. Mindre vinøs på smak enn lukt.

mb_transformer

Transformer Barrel Aged 12 %

Nese: Smørkaramell, kaffedrops.

Smak: Fatlagret øl, vinøst, portvinsaktig, kaffe og brent karamell.

Kommentar: Veldig tydelig forskjell på disse to, selv om det altså er det samme ølet i utgangspunktet. Den som har fått seg en runde på fat er langt mer spennende å drikke enn den «vanlige».

Crooked Stave Flor d’Lees (2014) 5 %

Flasken er merket «Batch 1». Flor d’Lees har også blitt lagret på eikefat.

IMG_2236

Nese: Syrlig, men også veldig fruktig, fersken og appelsinskall.

Smak: Veldig spesielt, mye appelsinskall, særlig på ettersmaken. Ellers frisk fruktighet og dempet syre. Ikke like mye in your face surhet som de andre Crooked Stave ølene jeg har smakt i det siste.

Kommentar: Jeg er litt ambivalent til dette ølet. Det er mye å like her, men jeg er ikke noen stor fan av appelsinskall og her gjør det at jeg ubevist begynner å lete etter andre toner som ofte følger med appelsinskall i amerikansk humle som jeg liker enda mindre, og det forstyrrer smaksopplevelsen. Det er et rimelig subjektivt problem, riktignok, og objektivt sett vil jeg nok hevde at dette er et bra øl.

Kjøpt i Riga.

Crooked Stave Origins 6,5 %

Origins er (selvsagt) et surøl og det har blitt lagret på eks-burgund eikefat.

IMG_2235

Nese: Syrlig med toner av røde bær og bringebærdrops.

Smak: Surt, ja. Bærtoner også på smaken.

Kommentar: Tja, vel. Jeg kunne ønsket meg tydeligere fatpreg. Ølet er litt endimensjonalt. Surt og godt, men litt kjedelig, likevel.

Røros bryggeri God jul (2015) 4,7 %

IMG_0529

Nese: Mørk sjokolade, kaffe og cognackuler. Spritpreg, altså.

Smak: Ganske lett øl. Maltsødme, men ikke så mye, mørke karameller og spritpreg.

Kommentar: Tja. Jeg vet ikke helt, jeg. Jeg synes nok ølet er for lett til å tåle fatpreget. Det blir mer sprit enn fat. Om problemet er at alkoholstyrken på ølet er så lav eller om det er andre årsaker vet jeg ikke, men jeg kunne ønsket meg et langt fyldigere øl. Jeg kjøpte en flaske til som jeg hadde tenkt å «glemme» i kjelleren i noen måneder, men akkurat det hjelper vel neppe på fylden.