Tobermory 14 år Marsala wine cask finish 56,3 %

Nese: En merkelig blanding av grillet kjøtt, smørsyre og søt lakris med et blaff av plomme i madeira (eller kanskje helst marsala). Med litt vann lukter det mer “normalt”, en del frukt, litt malt og en syrlig, vinøs tone.

Smak: Du smaker marsalaen, i alle fall. Såpass at det nesten kunne vært vinen om det ikke var for den alt for tydelige alkoholstyrken. Med vann dør den litt, plutselig smaker det mest sprit. Enda litt mer vann redder den ikke inn, det bare tilfører en underlig emmen usmak.

Kommentar: Vel, direkte udrikkelig var den jo ikke, og når det er Tobermory vi snakker om er vi da allerede på pluss-siden. Selv om lukta var hakket bedre med vann ville jeg anbefalt å drikke den uten, da framsto den som en relativt ok vinfatsfinish.

Ledaig 1997 19 år Kingsbury 59,2 %

Påskekalenderen: “Skjærtorsdag: Hurra, solen skinner igjen.”

Nese: Røkt kjøtt eller fisk, urter – muligens rosmarin – og sitron. Med vann blir det mer ren røyk, men “ren” er egentlig feil ord, for det er noe rart med røyken.

Smak: Sot og røkt kjøtt og en tendens mot spy i det jeg svelger. Ganske heftig alkohol. Med vann forsvinner spyet, men røyken smaker rart, og det dukker ikke opp så mye mer.

Kommentar: Jeg er ikke overbevist. Det er ikke direkte vondt, altså, men det er liksom… unoter, både på lukt og på smak. Og kombinasjonen torvrøyk og unoter kan fort bety Ledaig. Ganske gammel, i så fall, fort 25 år pluss. Og fatstyrke må det da være?

Fasit: WBID 103599. Jaggu, tappet i 2017 for det japanske markedet. Men yngre enn jeg trodde.