Black Death Beer 5,8%

Viking Ölgerd er et islandsk bryggeri som er en del av det islandske drikkevarekonsernet Vífilfell (som i stor grad er bygd på Coca-Cola agentur), som i sin tur er eid av spanske Cobega (Coca-Cola Iberian Partners). Island er ikke en gammel ølnasjon da virkningene fra forbudstiden (i Island innført 1915) varte lenge. Sprit og vin ble lovliggjort i 1935, men øl fikk man ikke før 1.mars 1989! Fram til den dagen måtte de klare seg med alkoholfriøl og vørterøl begge i all hovedsak laget på ekstrakter. På mange barer fikk man kjøpe “øl”, som da var en alkoholfri øl med sprit i.

Black Death Beer er laget for å kapitalisere på “tøffheten” ved å refere til svartedauen, no som er gjort med “hell” for andre alkoholholdige drikker også. Men til forskjell fra de fleste andre slike åpenbare hyperkommersielle varemerker innen øl er ikke dette en lys lager, men en baltisk porter!

BlackDeathBeerAMLFarge: Mørk, mørk brun – nesten svart. Fin brunfarge på skumet.

Nese: Sjokolade, kaffe og lær. Et lite røykaktig hint. Ingen voldsomme dufter, det hele er veldig dempet og dannet.

Smak: Smaken derimot slår litt mer. Fruktig, tørr og rik. Men etter det, i forhold til duften, kraftigere anslaget så flater den ut og blir snill og myk. Det er smak her, men det hele er rimelig nedjustert og blasst.

Konklusjon: For de som ikke er bevandret i porterens og stoutens verden kan dette være et godt alternativ da det er rimelig mykt og snilt. For de som har drukket noen liter blir det for veikt.

Innkjøpt: Vinmonopolet (BU), 45,90 / 33cl

Hazelburn 10 år Open Day 2013 59 %

Hazelburn er en av tre destillat-varianter produsert ved Springbank, og er urøyka (tilnærmet 0 ppm) og trippeldestillert. Denne er destillert april 2003, tappet 23. mai 2013, og har vært lagret på en first-fill bourbon barrel.

hazelburn_opendayNese: Sitron, nyklipt gress, vanilje. Med vann får sitronene følge av grønne epler og korianderfrø.

Smak: Starter med en litt uggen tone, eik og vanilje, men går over til brioche med sitronkrem i avslutningen. Med bare litt vann forsvinner det ugne, og jeg sitter igjen med skarpe eiketoner, hvetebakst og sitronskall.

Kommentar: Det er noe med Springbank-produkter og disse skarpe, litt bitre tonene på smaken, altså. Nesa på denne er veldig god, men smaksbildet ødelegger.

Takk til Stian T. for smaksprøven.

KSM Frk. Fryd 4,25%

Den andre ølen jeg har fått fingrene på fra Korvald Søndre er en Pale Ale med amerikansk stamtavle og europeisk bunnlinje. Her er det tysk og britisk malt og amerikansk humle som gjelder.

Frisk, lett og fristende for de fleste står det å lese på flaska. Batch #121.

KSMFrkFrydAMLFarge: Gylden mot oransje, ganske uklar. Lite skum.

Nese: Tropiske frukter (særlig ananas), cocktailbær og bakte epler – rimelig fruktig stil. Noe sødme men ikke veldig markant. En lett maltbase er å kjenne i bakgrunnen.

Smak: Mye av den samme fruktigheten som var på nesa. Mer markant bitterhumle og sødme her, med et godt maltpreg. Litt flat muligens, men dette fungerer godt dersom man tar den kald som en tørsteslukker på en varm dag. Litt sitrus og et hint av klassisk engelsk byggvann.

Konklusjon: En enkel, god og grei pale ale. Lever opp til det som loves på flaska. Ingen höjdare for ølnerder men definitivt et brygg som godt kan være med på sommerpikniken.

Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo

Glenturret 1977 35 år Whisky.dk 48,3 %

Tappet i 2012, fra et bourbon hogshead, fatnummer 20.

Nese: Bringebærdrops og bruspulver (spesifikt sånn som kom i små plastflasker formet som forskjellige frukter). Under ligger det noe svidd, røykaktig og lurer. Eik lukter det også. Vann har ingen nevneverdig effekt på lukta.

Smak: Vanilje, eik og bringebær. Med vann blir det mer bringebærmuffins med vaniljekrem. Skikkelig dessert.

Kommentar: Denne er slett ikke så dum. Overraskende frisk for alderen (17-åringen hadde mer “nå fikk den nesten ligge for lenge på fatet” over seg), og en utmerket erstatning for dessert.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Sigtuna Session IPA 4%

Sigtuna Brygghus har lagt sin elsk i det som har blitt “folke-håndverksølen” – IPA. I oktober lanserte de en samleboks med fire forskjellige IPAer: “Sigtuna inspired by IPA Mixpack”

Den første ølen ut fra denne boksen er en 4%-lig session IPA som er “brewed like an early Californian craft IPA”.

SigtunaSessionIPAAMLFarge: Gylden oransje med et tynt, hvitt skum.

Nese: Fruktig og litt søtlig med en markant bitterhet. Varm aroma som fører tankene til varmere himmelstrøk. Lett og liflig.

Smak: Et litt surt bitterpreg med et hint av bruspulver. En del fruktighet med tropisk preg finnes her også. Litt for markant kullsyrepreg for meg.

Konklusjon: Jeg antar at i mikrobryggerienes barndom hadde dette vært et kongeøl. Men i dagens miljø faller det litt igjennom. Ubalansert og med litt for skarpe kanter til å være et session ale i min bok.

Innkjøpt: Systembolaget Åre, Sverige (101,60 SEK for 4x33cl mikspakk)

Glenturret 1994 17 år Old Malt Cask 50 %

Destillert september 1994, tappet desember 2011 i ‘Advance Sample’ serien, altså i 20 cl flasker.

Nese: Plommesyltetøy, vanilje og lemon curd. Noe krydder er det også, kanel og koriander, tror jeg. Med vann kjenner jeg litt grønne urter, det lukter litt urtesalt, faktisk. I tillegg kommer det toner av gummi, men de heller mot lakris (og lakrishubbabubba).

Smak: Plommesyltetøyet er der, men eika er mer merkbar på smaken. Den svidde innsia av fatet er første assosiasjon, og når jeg har svelget henger det igjen en preg av tørr eik på tunga. Med vann får den et skarpt, litt vaskemiddelaktig preg. Noe lakris finner jeg på smaken også, men den litt parfymerte, skarpe tonen ødelegger.

Kommetar: Flott på nesa, mer kompleks enn forventet (nå har jeg drukket begrenset mengde Glenturret, det er ikke så mange tapninger tilgjengelig), men en veldig uheldig utvikling på smaken med vann. Når jeg heller opp resten av smaksprøven for å se om det går greit å drikke den uten vann kommer vaskemiddelpreget tydelig fram også på full styrke, så desverre blir konklusjonen på denne: Ikke drikkelig.

Takk til Are for smaksprøven.

Balder Eplepils 4,7 %

Plis tilsatt eplejuice? Ja, ja, hvorfor ikke? (“Hvorfor?” kan man jo også spørre, men det overlater jeg til andre.)

IMG_4146

Nese: Lett eplepreg.

Smak: Lett lager med et svakt hint av eple.

Kommentar: For min del kunne de gjerne pøst på med litt mer eple. Som det er er det en grei “pils”, sikkert bra sommerøl.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Crooked Stave Vieille Artisanal Saison 4,2 %

Jeg har litt problemer med ordet “artisanal”, det blir misbrukt så til de grader at det har mistet sin betydning (og sine positive assosiasjoner) også der det sannsynligvis er fortjent, som her.

IMG_4147

Nese: Litt parfymert, såpeaktig, men ikke off-puttingly so. Malt i bakgrunnen og en del syrlig frukt.

Smak: Jeg får såpeassosiasjoner nå også, men den holder seg på rett side av grensen. Appelsinskall (eller limonen, kanskje, helst).

Kommentar: Kan man ha en session saison? I så fall er dette en bra kandidat. Mulig det blir vel mye syrlighet og parfyme om man skal drikke mange flasker etter hverandre. Skal testes til mat etterhvert, siden syrligheten burde egne seg i mange sammenhenger.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Pittyvaich 1990 16 år Old Malt Cask 50 %

Destillert oktober 1990, tappet september 2007, fra et refill hogshead med DL Ref 3886.

Pittyvaich, eller det som er igjen av Pittyvaich, det vil si lagerbygningene, sett fra høyden ovenfor.
Pittyvaich, eller det som er igjen av Pittyvaich, det vil si lagerbygningene, sett fra høyden ovenfor.

Nese: Fudge og smør, litt kanel og fløte.

Smak: Maltsukker og smør. Med vann får den litt eikebitterhet på smaken.

Kommentar: Litt kjedelig, men ikke vond.

Takk til Are for smaksprøven.

Lillehammer Bryggeri Hammonds Pils 4,7%

I mai i fjor ble det kjent at Lillehammer Bryggeri skulle begynne med flasketapping. Bryggeriet startet selv om med brygging i 2006 på røttene av det orginale Lillehammer Bryggeri som Ringnes la ned i 1983 (etter en over 130 år lang bryggerihistorie).

Hammond Pils er oppkalt etter Frederik Hammond som i 1755 opprettet en kopperfabrikk på stedet der dagens bryggeri ligger. Min flaske er av batch #17/14.

LillehammerHammondPilsAMLFarge: Gylden med et massivt, hvitt skumhode som raskt legger seg og bortimot forsvinner.

Nese: Sitrus med en lett maltsødme liggende bak. En viss gjærkarakter henger også igjen – og ikke bare grunnet bollebaksten som foregår på kjøkkenet.

Smak: Lett og syrlig aroma som går litt i retningen besk lime. En viss sødme er å spore. Noen krydderier blandet med gjær og et lett humlebitt befinner seg også i glasset.

Konklusjon: Tror nok absolutt denne hadde vært bedre i blodfersk utgave enn på en flaske som har stått et halvt års tid (eller deromkring). Som smakt i dag er det en grei pilsner men blir litt for flat, sikkert på grunn av den voldsomme kullsyrefrigjøringen ved åpning og helling (det smalt godt, men skummet ikke over).

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim