Aberfeldy 1977 Gordon & MacPhail 40 %

Tappet i 1997 i Connoisseurs Choice-serien.

Nese: Jernbanesviller og et hint av kjemiske vaskemidler. Det lett stikkende, kjemiske preget forsvinner med vann.

Smak: Jernbanesviller og rustent jern. Innsiden av et fuktig sherryfat. Med vann blir det hele mer sotete og men også litt tammere.

Kommentar: Som å slikke en gammel jernbaneskinnegang der noen har sølt whisky. Overraskende tiltalende scenario. Denne lider under G&MacPs (eventuelt nittitallets) hang til å tappe alt på 40 %, men er likevel en likandes dram.

Takk til John for smaksprøven.

Glentauchers 1977 24 år Cadenhead 57,5 %

Lagret på et eks-bourbon hogshead, tappet oktober 2011.

IMG_4653

Nese: Honning, honningmelon og litt appelsin. Støv og litt krydder med vann, så utvikler den et tydelig preg av jasmin.

Smak: Begynner med honning, korn og vanilje, men avslutter litt overraskende med bruspulver med appelsinsmak. Med vann får den støv, eller kanskje helst krittstøv på smaken, etter en stund dukker jasminen opp også her, men har selskap av malt og vanilje.

Kommentar: Trenger en del vann. En spennende, og ikke minst god, whisky som utvikler seg i glasset uten å virke ubalansert av den grunn. Jeg har ikke smakt så mange tapninger fra Glentauchers, men etter to virkelig gode på rappen må jeg notere meg at jeg skal holde utkikk etter fler. Dette ga mersmak.

Takk til Stian T- for smaksprøven.

Glenturret 1977 35 år Whisky.dk 48,3 %

Tappet i 2012, fra et bourbon hogshead, fatnummer 20.

Nese: Bringebærdrops og bruspulver (spesifikt sånn som kom i små plastflasker formet som forskjellige frukter). Under ligger det noe svidd, røykaktig og lurer. Eik lukter det også. Vann har ingen nevneverdig effekt på lukta.

Smak: Vanilje, eik og bringebær. Med vann blir det mer bringebærmuffins med vaniljekrem. Skikkelig dessert.

Kommentar: Denne er slett ikke så dum. Overraskende frisk for alderen (17-åringen hadde mer “nå fikk den nesten ligge for lenge på fatet” over seg), og en utmerket erstatning for dessert.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Glenturret 1977 35 år The Nectar 46,2 %

Nese: Vanilje, bakte epler. Eplene blir grønnere og friskere med vann og det dukker også opp mentholtoner.

Smak: Eikebitterhet, eikeparfyme, vanilje, bakte epler, særlig på ettersmaken. Mer spor av malt med vann og litt pærer.

Kommentar: Sannsynligvis den beste Glenturreten jeg har smakt. Lite å utsette på denne annet enn at den er litt kjedelig.

Bladnoch Rare Malt 23 år 1977 53,6 %

Nok en blind sample fra Leif Olav.

Nese: Vanilje, hvetebakst, treverk. Litt krydder med vann.

Smak: Grønt tre, flis. Med vann litt krydder og litt pepper.

Kommentar: Definitivt over 46 %. Jeg gjetter på Lowland, eller noe slikt, det er ganske anonym malt vi snakker om her…

Jeg kom ikke så langt som til å tippe destilleri før jeg sjekket fasit, så jeg sier meg fornøyd med å ha truffet rett område. Som Rare Malt er den vel en av de dårligere jeg har smakt, det er alt for lite dybde i malten til å rettferdiggjøre å tappe den som en spesialutgave. På den positive siden smaker den overhodet ikke vondt.

Caperdonich 1977 35 år Cadenhead Small Batch 50,2 %

Nese: Bourbon, aceton og vannilin, veldig lukket til å begynne med, åpner seg etter litt tid i glasset. Med vann får jeg appelsin, appelsinskall og grønne epler.

Smak: Appelsinskall og vannilin.

Kommentar: Muligens feil whisky å starte dagen med. En litt skuffende Caperdonich, egentlig. God, men mindre fantastisk enn den kunne vært.

(Smakt på Whisky-Meet 2014.)

Septembermøte i NMWL Trondheim

Klar, ferdig, gå!
Klar, ferdig, gå!

Det har blitt tradisjon i NMWL Trondheim at septembermøtet inneholder noen litt mer eksklusive tapninger. Vi startet med tre (?) år på rad med Rare Malts tapninger, og når de rett og slett ble for dyre og for vanskelige å få tak i gikk vi over til andre ting. I år hadde styret først annonsert “skatter fra skapet”, men så blitt så befippet over septemberslippet på polet at vi til slutt fikk servert bare to fra skapet og fire fra slippet. Men jeg hørte ingen klager…

september13-2

The Glenlivet, Douglas Laing Director’s Cut, 35 år, 55, 3 %
Destillert juni 1977, tappet juni 2012, DL Ref 8574.
Nese: Gin, dvs. einerbær og litt rå sprit. Frisk frukt, litt sitron.
Smak: Bitter, maltsødme og grønne epler.
Kommentar: Lukta er ok, men den er for bitter på smaken. Jeg tilsetter mye vann, men det blir ikke bedre og jeg drikker faktisk ikke opp drammen.

september13-3

Isle of Arran Single Cask no 387, 50,5 %
Destillert 19. mars 1997, tappet 5. mars 2013
Nese: Frukt, litt fersken? Vanilje, appelsinmarmelade og kandisert appelsinskall.
Smak: Frukt, lyng, hint av honning.
Kommentar: Godt. Mye bedre en Glenliveten og ikke halvparten så dyr engang.

september13-4

Imperial 17 år, Dougas Laing Director’s Cut, 53,3 %
Destillert oktober 1995, tappet februar 2013, DL Ref 9527.
Nese: Stikkelsbær, kald stein, sødme og aske.
Smak: Maltsødme, røde bær, sitrus, aske, pepper.
Kommentar: Trenger mye vann, men blir god med passe mengde.

september13-5

Banff 36 år, Cadenhead Small Batch 49,8 %
Destillert 1976, tappet 2013, bourbon hogshead, 192 flasker
Nese: Aske og kull, ristet kokosnøtt, tørket aprikos.
Smak: Kull, sødme, forkullede spareribs som noen har glemt på grillen. Hermetisk fersken.
Kommentar: Får litt mer kick med litt vann, blir ganske god med litt mer. Er nesten verdt prisen (2800 kroner).

september13-7

Tomatin 32 år, Douglas Laing Old & Rare, 55,7 %
Destillert 1975, tappet 2008, bourbon cask
Nese: Sitronvoks, bonevoks? Vegetasjon. Mye! (Klarer ikke sette ord på alt.) Røde druer, sukkertøy (kongen av danmark?).
Smak: Lime, urter, sitronmelisse og noe annet. Solbær og solbærblader på ettersmaken.
Kommentar: Spesiell. Smaker på en måte ikke whisky. Men god, veldig god. Jeg måtte ha påfyll. Desverre var dette en av de fra skapet og den er ikke tilgjengelig lenger. Kommer jeg over en flaske er det mulig jeg må kjøpe en, tross at innkjøpsprisen til laget var 2500 kroner.

september13-8

Caol Ila 22 år, Cadenhead, 46 %
Nese: Røyk!
Smak: Kull og ildsted, sødme i bakgrunnen.
Kommentar: Ikke veldig kompleks. God, for all del, men litt kjedelig, særlig i dagens selskap.

Baby got legs
Baby got legs

I tillegg til det oppsatte programmet måtte jeg få med meg denne, som var blitt åpnet på et tidligere møte:

Laphroaig 18 år, Douglas Laing Old Malt Cask 46,6 %
Destillert desember 1993, tappet desember 2011, DL Ref 7992.
Nese: Røyk, sødme, rødkittost (Le Vieux Pané).
Smak: Også ost og røyk.
Kommentar: Knallgod.

Ardbog Day 2013 #5: Ardbeg 1977

Som lovt får jeg vel smake på 1977 også, da. Denne har vi bare en slant av (så ikke dere tror vi sitter på et utømmelig lager av gamle, eksklusive Ardbeg-tapninger).

ardbegday-2
Ardbeg 1977 46 %
Nese: Umiddelbart en eim av, vel, fiskeslo tror jeg. Nok til at jeg trakk nesen ut av glasset ganske kjapt. Men jeg lar meg ikke skremme så lett, vi prøver igjen. Det er definitivt noe litt uggent her, selv om den verste stanken bare var et blaff. Etterhvert klarer jeg å få tak på røyken og finner både litt malt og litt fruktpreg.
Smak: Her er alt som det skal være. Torvrøyk og bål på sene sommerkvelder med strand ikke så langt unna med drivved og tang.
Kommentar: Den unoten på lukta ødelegger det som ellers er en knallgod dram. Jo mer vann jeg har oppi, jo mindre unoter finner jeg, så neste gang skal jeg ha oppi vann uten å lukte først (noe jeg ellers sjelden gjør).