Ardbeg Corrywreckan 57,1 %

Påskekalenderen: «Påskedag: Frykter morgendagens kø hjem igjen.»

Nese: Fløtekaramell og grillmat. Mer ren røyk med vann, men også noe epler.

Smak: Kull, noe svidd, vaniljesødme i bakgrunnen. Bare mer bål med vann.

Kommentar: Også fatstyrke, tror jeg nok. Nærliggende å anta Islay igjen, men det er vel neppe en Caol Ila til? Eller? Ikke så gammel denne heller (eller… denne, den andre tok jeg jo feil om alderen på).

Fasit: WBID 10550. Corrywreckan har jeg jo smakt (og skrevet smaksnotater for) inntil flere ganger før. Burde jeg kjent den igjen? Tja, så godt sensorisk minne har jeg nok ikke.

Ardbeg 1993 22 år Cadenhead Single Cask 55,3 %

Modnet på et eks-bourbon hogshead.

Nese: Ganske vegetalsk torvrøyk med en porsjon røkt fisk og tang. Med vann lukter det grill, men fortsatt med torv i miksen. Grillet fisk og kjøtt, krydret med urter, muligens mest rosmarin.

Smak: Kjøttaktig, torvrøyk, kald stein. Mer mot vegetalsk torv med vann.

Kommentar: Joda, denne var de ikke så verst heldig med. Masse røyk er det jo, men det er ganske kompleks røyk. Og godt er det.

 

Ardbeg Kelpie Committee Reserve 51,7 %

Nese: Røyk med et vagt «kjemisk» preg. Malt. Med vann kommer aske, skifer og saltvann.

Smak: Røyk. Igjen det «kjemiske». Med vann kalk, aske og Pez.

Kommentar: Forsåvidt god, i alle fall for oss peatheads, men litt endimensjonal. Bedre med vann enn uten, da det «kjemiske» («bør jeg egentlig drikke dette») forsvant. Kommer ikke til å gidde å forsøke å få tak i en hel flaske, hverken av Committee eller kommersiell variant.

Ardbeg Dark Cove 46,5 %

Jeg har riktignok nettopp publisert notater for Ardbeg Dark Cove, men da ble den smakt på tampen av en smaking med seks whiskyer. Dessuten kommer den på polslippet neste uke, og jeg hadde lyst til å smake den opp mot Lagavulin 8 år. På Systembolaget kostet Dark Cove 999 SEK, på polet kommer den på hele 1141,20. Det er ganske mye penger for en tapning uten aldersangivelse, men rimelig standard for en Ardbeg av begrenset opplag. Dark Cove er «a clandestine meeting of Ardbeg matured in ex-bourbon casks and a heart matured in dark sherry casks. The darkest Ardbeg ever» sier produsenten. Vel, jeg kunne gjerne tenkt meg å vite hva de mener med «heart». 10 %? 50 %? Skal jeg tolke dem bokstavelig og regne ut at om et hjerte veier 300-350 gram og gjennomsnittsvekten for et voksent menneske er 70 kilo eller deromkring er hjertet 0.5 %? Who knows? Vel, noen på Ardbeg, antar jeg. Uansett, også i følge Ardbeg skal Dark Cove på grunn av dette hjertet ha «waves of treacle toffee, coal tar, squid ink, noodles and toasted coffee grounds».

IMG_4114

Nese:  Torvrøyk, litt sitrus, karamellsaus og skorpa på formkake. Med vann finner jeg grillet banan og røyken får et vagt medisinsk preg.

Smak: Kald torvrøyk, aske og kull. Hint av lær og svidd gummi. Med vann mer røyk, svidd formkake og bakt frukt, banan og kanskje pære.

Kommentar: Det er jo godt, bevares, og den smaker mer i dag enn den gjorde sent på kvelden. Jeg drikker gjerne opp en flaske eller fler, det er ikke det.

Jeg synes ikke vi kommer utenom å sammenligne denne med Lagavulin 8, prismessig. Begge er i mine øyne skikkelig gode, utvilsomt ganske unge, whiskyer med ekstremt torvpreg. Begge er spesialutgaver, begrenset opplag, kun tilgjengelig i år og så vips, borte. Men den ene er altså omtrent dobbelt så dyr som den andre. Er det noen grunn til det? Ikke, så vidt jeg kan se, noe annet enn hype. Ardbeg har en solid fanbase som tilsynelatende er villig til å betale. Lagavulin? Vel, Lagavulin har utvilsomt også en solid fanbase (tilfeldigvis med et visst overlapp med Ardbeg sin). Kunne Diageo solgt åtteåringen for en tusenlapp? Helt sikkert. Hadde det vært lurt? Tja. Nå har jeg kjøpt to flasker Lagavulin 8 år, og om jeg rekker før det blir tomt kan det tenkes jeg kjøper en til. Ardbeg Dark Cove, derimot, har jeg kjøpt to drammer av. Denne flaska er tiltenkt NMWL Trondheim, og kommer jeg på møtet der den drikkes vil jeg nok kjøpe en dram til. Men det er i grunn nok. Ikke fordi den ikke er god, men fordi den er unøvendig dyr. Jeg føler at jeg betaler for hypen snarere enn for whiskyen, og det gidder jeg faktisk ikke.

Ardbeg Dark Cove 46,3 %

Årets Ardbeg Day-tapning. Finnes fortsatt på Systembolaget (noen hundre flasker igjen), kommer på polet i juli (tror vi).

frode_paa_raus-5

Nese: Røyk og banan. Banan grillet, litt svidd, på bål. Badeand, vaniljeformkake, kakeskorpe og glør.

Smak: Typisk Ardbeg-aktig kald røyk, kjøleskapsis og aske.

Kommentar: Erketypisk Ardbeg. Kjedeligere på smak enn lukt. God, men 4-500 kroner bedre enn Ardbeg Ten? Nei, jeg tror ikke det. (Det skal sies at jeg gjorde et tappert forsøk på å finne ut av det, men Raus hadde akkurat gått tom for tiåringen.)

Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.

Ardbeg Night

IMG_3846Jeg har faktisk en sample stående av en Ardbeg jeg ikke har skrevet smaksnotater for tidligere, men enten er allergisesongen på sitt verste eller så er jeg i ferd med å bli forkjølet. Eller en kombinasjon. I alle fall: Smaksnotater for whisky er det bare å slå fra seg. Så det ble en dram fra en av de teoretisk (siden den er åpnet) dyrere flaskene i skapet. Skål! Og god Ardbeg natt.

Ardbeg TEN L7 46 %

Det er Ardbeg Day i dag. Ardbeg Perpeteuum er egentlig lansert i anledning dagen, men den har jeg jo allerede publisert smaknotater for, så jeg måtte finne noe annet. Her kommer derfor notater for en tiåring tappet i 2007 (det er det L7 betyr, om du klarer å finne batchmerkingen på en Ardbegflaske).

ardbegday2015

Nese: Skifer og bålrøyk. Tørt lær. Overmoden banan. Sand. Vann henter fram gjærbakst og maritimt røykpreg.

Smak: Bål, saltvann og fjære, tjære. Et eller annet fruktig i bakgrunnen. Med vann blir frukten mer konkret; umoden banan.

Kommentar: Klassikeren, og veldig, veldig godt. 2007 er «gammelt» i Ardbegsammenheng. Jeg må se å få kjøpt en nytappet tiåring og sammenligne.

Lesestoff til helga #66

Dufftown: Travelmag har vært i Dufftown. Cue reisefeber.

Oslo: Lovløs har lansert sider, den er nå på vei ut i Oslo (de later til å kjøre «Møte opp og selge seg inn direkte»-linjen til utestedene). Jeg vil smake, men inntil jeg får mulighet kan jo dere som bor i nærheten av hovedstaden gjerne komme med tilbakemelding. Foreløpig tilgjengelig på Tøyengata Bodega, Gaasa, Pauls Boutique, Blå, Revolver og snart Würst.

Islay: Scotsman Food & Drink har intervjuet Mickey Heads, destillerisjefen på Ardbeg. Fin lesing å starte helga med. (Via Ivar’s Whisky & Food)

Skottland: Visit Scotland feirer Whisky Month, og har i den anledning blant annet et galleri med flotte bilder og en video på YouTube om whiskyproduksjon som kan være verdt å få med seg:

Norge: Hvordan er det å være vindame på ølkurs? En versjon kan du lese hos I Glasset, som har vært på ølkurs hos ølakademiet.

Telemark: Skumbag har vært på besøk hos Lindheim Ølkompani der spontangjæring står på programmet.

annoying

Ukas blogg/nettside: En blogg på engelsk denne uka. På My Annoying Opinions finner du smaksnotater for whisky, men også lengre innlegg med meninger (irriterende eller ikke kommer vel an på synsvinkelen) om whiskyindustrien. I tillegg finnes restaurantanmeldelser (som jeg scroller glatt forbi, siden restaurantene ligger litt utenom de områdene jeg normalt beveger meg i) og oppskrifter på diverse indisk mat (som jeg allerede har testet noen av).

Ardbeg Supernova Committee Release 2014 55 %

No age statement, men altså tappet 2014.

ardbeg_dest-1

Nese: Litt sur torvrøyk (dvs mye røyk, litt surhet), rista korn, gule epler og litt metall. Med mye vann får jeg mørk sjokolade, smør og noe litt plastikkaktig.

Smak: Røyk med bittertoner, hva er det de brenner? Gamle bildekk eller malingrester eller noe sånt? Garantert noe som skulle vært levert som spesialavfall. Om mulig bitrere med vann, men da dukker det også opp noe tørt, fruktig. Grønne bananer, muligens. Og halvkjip norsk kokmalt kaffe på ettersmaken.

Kommentar: Supernova-variantene har aldri vært blant mine favoritter, og det er ikke denne heller. Ikke udrikkelig, men det finnes utrolig mye bedre Ardbeg der ute (eller for den saks skyld: Her inne, i eget barskap.).

Takk til Are for smaksprøven.

Ardbeg Perpetuum 47,4 %

Ardbeg feirer 200-årsjubileum i år, og i den forbindelse slippes flere tapninger. Den første var Arbeg Perpetuum, kun tilgjengelig på destilleriet (som Thomas har notater for på Whisky Saga). Den versjonen er på 49,2 %. I anledning Ardbeg Day, som har blitt en slags verdensomspennende forlengelse av Ardbeg sin dag i Feis Isle-festivalen (i år 30. mai), skulle en annen versjon slippes. Den ble gjort tilgjengelig i Ardbegs nettbutikk 4. mai for «Committee»-medlemmer, men kommitteen er ikke så rent liten og nettbutikken krasjet. Folk flest har dermed belaget seg på å vente på den offisielle «offentlige» slippdatoen som er 30. mai. Men her hjemme har vi jo Vinmonopolet, som har helt egne slippdatoer uten noe hensyn til *host*hypede*host* Skotske destillerier, så når Ardbeg Perpetuum kom på maislippet er det altså Ardbeg Day-varianten på 47,4 % som ble lansert.

perpetuum-1

Nese: Varm torvrøyk, grillet banan, grillede epler, vanilje, litt støvet malt. Kaldere røyk med vann, med innslag av ullstøv og gummistøvler, og pulverpadder (salmiakklakrissukkertøy).

Smak: Betongstøv, torvrøyk, vaniljeis og svart pepper. Avslutningen er bitter, mørk sjokolade. Skifer og kald røyk med vann, noe fruktig i bakgrunnen, men også fortsatt vaniljeis.

Kommentar: Moreish. Jeg er og blir Ardbeg-fan, er jeg redd, selv om prisene til dels begynner å bli latterlige (så også her, egentlig, nesten en tusenlapp for en NAS?). Men jeg er faktisk positivt overrasket likevel, jeg synes Perpetuum er mer kompleks enn «heavily peated NAS» normalt skulle tilsi. Verdt penga? Vel, jeg skal ikke hamstre (tror jeg), men jeg er særdeles fornøyd med kjøpet.