Moe gårdsbryggeri

Vi fikk med oss Dagens brygger på Julemarkedet i Trondheim på søndag. Den offisielle delen av programmet besto av et par veldig generelle spørsmål fra en representant fra Midbyen Management, men etterpå fikk vi mulighet til å hilse på bryggeren og stille egne spørsmål, så det ble en ganske informativ seanse i alle fall.

Moe gårdsbryggeri ligger på gården Moe Nedre på Leinstrand i Trondheim kommune. Gården drives av Inger Moe og Jacob Hansen, og produserer blant annet bygg. Siden 2008 har de hatt malting og ølbrygging fra eget bygg som hobbyvirksomhet og nå i 2015 har de begynt å produsere for salg.

Moe kommer ikke til å ta opp kampen med de store med det første. Bryggeverket er på 200 liter og målsetningen er ett brygg i uka. De har fem øltyper så langt, alle på butikkstyrke slik at de kan selges fra egen gårdsbutikk. I tillegg er ølene tilgjengelige på Gulating. De bruker eget bygg til basismalt, men kjøper spesialmalten (å malte den selv er vel i overkant ambisiøst).

Med fokuset på hyperkortreist er det vel ingen overraskelse at de også har plantet humle fra stiklinger på gården og håper å bruke den i framtiden, men Jacob innrømmer at han ikke aner om den vil egne seg. Han har eksperimentert med en annen type funnet lokalt, men den funket i alle fall ikke som bitterhumle.

Når jeg spurte om planer for sterkere øl kunne Jacob fortelle at han faktisk hadde etiketter til et bokkøl, det var bare ikke brygget ennå. Uansett vil eventuelle sterkere øl først og fremst få distribusjon lokalt til utesteder. Prosessen for å få inn øl i polhyllene hadde han ikke engang satt seg inn i ennå, så det ligger nok fram i tid. Når det gjelder Bryggerifestivalen i Trondheim var Moe påmeldt i 2015, men måtte trekke seg på grunn av mangel på øl. Med 200 liter i uka som makskapasitet kan man ha forståelse for det. Når festivalen i tillegg faller på en ganske travel tid på året for et gårdsbruk kan vi kanskje se langt etter deltagelse også neste år? Kan vi få foreslå brygging av noe sterkt og mørkt nå i vintermånedene som kan “glemmes” på flaske (eller fat) i kjelleren fram til slutten av juli?

For mer info om Moe gård har de (ikke veldig oppdaterte) nettsider, og en litt mer aktiv Facebookside. For eksempel omtaler nettsiden gårdsbutikken som “under etablering”, mens facebooksidene oppgir åpningstidene som tirsdag 12-15, fredag 14-17 og lørdag 11-15.

Den eneste ølen Gulating har inne fra Moe i øyeblikket, og dermed også den som finnes på GranBAR, siden Gulating er leverandør, er Vargnatt, “et mørkt øl inspirert av porter”, så her kommer noen notater for den.

IMG_0924

Moe gårdsbryggeri Vargnatt 4,4 %

Farge: Ugjennomtrengelig svart, selv under lys. Jeg vil helst slippe å møte ulven under slike forhold.

Nese: Kaffe og tørt korn.

Smak: Kaffe, litt saltlakris, en del bitterhet som kan komme både fra humla og fra den mørkbrente malten.

Kommentar: En høvelig porteraktig greie. Personlig foretrekker jeg litt mer sødme, og kanskje litt mer lakris, men det er imponerende fyldig til å ligge på lusne 4,4 %. Jeg ser fram til å smake mer fra Moe.

Austmann La Shaman Aztec Stout 7,8 %

IMG_6629

Nese: Kaffe og “porter” med litt bitt, mørk sjokolade.

Smak: “Porter”, kaffe, lett lakris. Chili bak i ganen. Vegetalsk preg.

Kommentar: Ganske subtil chili, den er der, men ikke i større grad enn at dette er et chili-øl jeg gjerne kan drikke. Samtidig tenker jeg “God porter, synd med den chilien.” Skinner det gjennom at jeg ikke er noe særlig begeistret for chili i øl? Liker du det, derimot, synes jeg virkelig du skal teste denne!

Drukket på Austmann bryggeripub.

Austmann/Cielo Sjokolade- og kirsebærporter 7,5 %

austmann_bryggeribesok-25

Nese: Kirsebærsirup, litt kirsebærsurøl, mørk sjokolade og malt.

Smak: Brent malt, kirsebær.

Kommentar: Godt, om enn merkelig. Nå er jeg ganske glad i kirsebær, så det er kanskje ikke så rart jeg liker dette. Riktignok ikke et øl man kan drikke så veldig mye av, tror jeg.

Smakt på besøk på Austmann.

Lervig/All-In Imperial Porter 8,5%

All-In Brewing er svenske gjøkbryggere og ølfestivalgründere fra Göteborg. En tur til Norge og Stavanger resulterte i ikke mindre enn tre brygg hos Lervig.

Pale, British Brown, Caramel (2 typer) og Chocolate er malttypene og det er også brukt røstet bygg, havre og brunsukker i tillegg til forskjellige humletyper.

LervigAllInImperialPorterAMLFarge: Svart med ett tynt og brunt skum.

Nese: Sjokoladelakris, kaffe, brent malt og en viss vanillinsødme. Brentpreget blir litt mer markant med økende temperatur.

Smak: Mektig og rik med preg av det samme som nesa fant. Brentkarakteren er litt mer framtredende og en viss fruktighet ligger der bak. God fylde som fortsetter ut i ettersmaken. Kaffepreget (bittert brentpreg) ligger som en hånd over det hele.

Konklusjon: En heftig porter som samtidig er nesten skumelt lettdrukket i kald tilstand. Temperering gir mye mer smak, men uten at den blir tung. Snadder.

Innkjøpt: Systembolaget BU (48,50SEK / 33cl)

To Tårn Solbærporter 6%

Siste brygg ute fra Marienborg i Trondheim er en ny runde med solbærporter. Den forrige var på 7% og jeg rakk ikke å smake den. Denne er noe svakere.

ToTarnSolbaerporterAMLFarge: Svart som natten, med et lett og mørkt skum.

Nese: Tørr duft med preg av kaffe, lakris, sjokolade og muligens litt røyk. En såvidt merkbar fruktighet som sikkert skyldes solbæra.

Smak: Lett fjøspreg og med en frisk solbæraroma. De vanlige portersmakene av kaffe, lakris og halvbitter sjokolade er også å finne. Solbæra balanserer godt og gir en god dybde i smaksbildet.

Konklusjon: En grei og enkel porter der solbæra gir en god dybde i smaken.

Innkjøpt: Vinmonopolet Valentinlyst, Trondheim

Black Death Beer 5,8%

Viking Ölgerd er et islandsk bryggeri som er en del av det islandske drikkevarekonsernet Vífilfell (som i stor grad er bygd på Coca-Cola agentur), som i sin tur er eid av spanske Cobega (Coca-Cola Iberian Partners). Island er ikke en gammel ølnasjon da virkningene fra forbudstiden (i Island innført 1915) varte lenge. Sprit og vin ble lovliggjort i 1935, men øl fikk man ikke før 1.mars 1989! Fram til den dagen måtte de klare seg med alkoholfriøl og vørterøl begge i all hovedsak laget på ekstrakter. På mange barer fikk man kjøpe “øl”, som da var en alkoholfri øl med sprit i.

Black Death Beer er laget for å kapitalisere på “tøffheten” ved å refere til svartedauen, no som er gjort med “hell” for andre alkoholholdige drikker også. Men til forskjell fra de fleste andre slike åpenbare hyperkommersielle varemerker innen øl er ikke dette en lys lager, men en baltisk porter!

BlackDeathBeerAMLFarge: Mørk, mørk brun – nesten svart. Fin brunfarge på skumet.

Nese: Sjokolade, kaffe og lær. Et lite røykaktig hint. Ingen voldsomme dufter, det hele er veldig dempet og dannet.

Smak: Smaken derimot slår litt mer. Fruktig, tørr og rik. Men etter det, i forhold til duften, kraftigere anslaget så flater den ut og blir snill og myk. Det er smak her, men det hele er rimelig nedjustert og blasst.

Konklusjon: For de som ikke er bevandret i porterens og stoutens verden kan dette være et godt alternativ da det er rimelig mykt og snilt. For de som har drukket noen liter blir det for veikt.

Innkjøpt: Vinmonopolet (BU), 45,90 / 33cl

KSM Mr. Porter 4,7%

Korvald Søndre Mikrobryggeri ligger på gården Korvald Søndre like utenfor Mjøndalen. Gården driver også med utleie av selskapslokaler for forskjellige anledninger og er rimelig populære i regionen.

Mikrobryggeriet startet i mai 2013 og har hovedsaklig distribusjon på Østlandet hos både restauranter og dagligvareforretninger. I tillegg selger de direkte fra låven hver fredag ettermiddag (15-18). Bryggeriet oppgir at de sikter seg inn på kvinner og styrer unna de “særeste” ølslagene og satser på matøl. Alt er ufiltrert, upasteurisert og tapping, korking og etikettering skjer for hånd.

Mr. Porter er ikke overraskende en porter. Består av tysk og britisk malt med humle fra USA og New Zealand. Denne aktuelle flasken (Batch #112 – best før: 1.12.14) var helt flat ved åpning og kun når bunnfallet begynte å komme ble det en anelse skum i glasset.

KSMMrPorterAMLFarge: Mørk brun med et lett rødlig skjær. Det lille skummet som ble var lys brunt.

Nese: Kaffe og lær. Den er både tørr og fruktig, noe jeg synes en porter bør være. God maltkarakter med en anelse røstet karakter.

Smak: Flat, tørr fruktighet med preg av kaffe, lakris og lær. Noe syrlighet som kan skyldes at best før datoen er passert med god margin.

Konklusjon: Fraværet av kullsyre trekker ned, men ellers var det en lett og fruktig liten porter. Snill og god.

Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo