Pub-til-pub: Stavanger

Jeg var egentlig i Stavanger for å være med på bokbloggertreff og kanskje få med meg noe fra Kapittel, men kunne ikke la sjansen gå fra meg til å sjekke ut noen av Stavangers ølbuler. Noen sammenhengende pubcrawl ble det ikke tid til, så denne runden ble foretatt stykkevis og delt i løpet av en helg (fra fredag kveld til søndag ettermiddag).

Cardinal nærmer seg vel legendarisk, og var da også det første stedet jeg siktet mot fredag kveld. Jeg ankom ca klokka seks, og da var det… vel, fullt er et relativt begrep, det VAR plass til flere mennesker i lokalet, men det var ikke akkurat noen overflod av ledige sitteplasser. Jeg vurderte å sette meg ved et bord som var reservert fra klokka sju, men endte i stedet med en plass ved enden av baren.

Jeg talte tre branda kraner og seksten variable. I tillegg sto det fire jeg antar var midlertidige ved enden av baren, med øl fra To Øl som det lå lanseringsinformasjon om i ølmenyen. Jeg valgte meg en Sveikadden fra Bygland bryggeri, som var et godt øl, ganske søtt, men velbalansert.

Fredag sa jeg meg fornøyd med den ene. Jeg vurderte et øyeblikk om jeg bare skulle bli sittende og smake meg gjennom hele To Øl-rekka, men siden jeg faktisk trengte å få kjøpt meg middag fant jeg ut at det var best å gå videre.

Lørdag kveld var jeg tilbake på Cardinal, nå var det mindre folk og jeg fikk meg et vanlig bord et stykke inn i lokalet. Denne gangen fikk jeg sjekket hva som var på de fire variable kranene i den enden av baren (det hadde jeg ikke brydd meg med å finne ut av dagen før, da det var for mye folk i veien og uansett nok å velge i), og der var det jaggu Dark Horizon 5th ed. på fat, så da ble det det i glasset, gitt.

Nøgne Ø Dark Horizon 5th ed. 16 %

Nese: Lakris og kaffe, mot det tørre og bitre, ikke søtt.

Smak: Følger opp nesa. Lakris og kaffe. Brent sukker uten sødme.

Kommentar: Jeg ville normalt sagt at jeg liker impstouten søtere, men balansen her er egentlig perfekt. Assosiasjonene er “søte smaker”, men uten at det blir søtt og potensielt kvalmende.

Skulle du klare å ikke finne noe på de 20 (pluss) kranene du har lyst på kan Cardinal også skilte med en omfattende flaskemeny.

Fra Cardinal gikk jeg videre bortover Skagen og kikket på spisestedene jeg passerte, men ingen fristet noe videre, så jeg fortsatte til På kornet som var neste sted på lista over “bra ølsteder”.

På kornet markedsfører seg som gastropub, og i følge menyen utenfor var maten “finere” og prisene hakket stivere enn jeg egentlig følte meg klar for den dagen. Jeg gikk derfor forbi på fredag, men kom i stedet tilbake på lørdag (når jeg alt hadde spist middag) og når jeg tok til høyre til baren (og ikke til venstre inn i restauranten) oppdaget jeg jo at de også hadde en noe enklere barmeny, men den fikk jeg altså ikke testet i denne omgang.

Lørdag kveld var det mye folk også på På kornet, og jeg havnet igjen ved baren, der det var flere barkrakker ledig. Dessverre fyltes de opp etterhvert, og da ble det litt for liten plass igjen til de som ville bort til baren for å handle, så det fungerte vel sånn passe (jeg følte både at jeg var i veien og at folk generelt har litt lite respekt for intimsone når de er påseilet). Men jeg fikk da i alle fall smakt på Ægir Breck både I og II, så helt mislykket var ikke besøket.

Ægir Breck I 8 %

Nese: Vegetalsk? Klarer ikke helt å plassere det… Jordaktig? Fruktig?

Smak: Kaffe, men mer… frukt? Veldig forskjellig fra Dark Horizon som jeg jo drakk rett før. Svisker eller noe sånt, men ikke veldig søtt.

Kommentar: Godt, men ikke fantastisk.

På kornet har 20 kraner med variabelt utvalg, og i tillegg et lite, men godt, whiskyutvalg (blant annet noe gammel Brora som jeg var litt fristet til å bestille, men jeg klarte å besinne meg). Kjellerlokalet er sjarmerende nok, og jeg hadde nok synes det var et utmerket sted om det bare hadde vært halvparten så fullt.

Ægir Breck II 13,2 %

Nese: Svisker og kaffe.

Smak: Svisker, vinøst, fruktig kaffe, ettersmak av bitterhet.

Kommentar: En helt ok barleywine, men igjen: Godt, men ikke fantastisk.

For å komme meg videre på listen over anbefalte ølsteder gikk jeg bortover Øvre Holmegate til Circus.

Fredag var det en behagelig mengde mennesker i lokalet, det føltes folksomt, men det var ikke noe problem å finne bord. Det var heller ikke noe problem å finne noe jeg hadde lyst til å drikke.

På de 13 kranene var det variert utvalg, til og med en sider fra Aspall, og det sto lassevis av fristende flasker i kjøleskapene bak baren. Av mat kunne de by på pølse fra Håland kjøtt. Det hadde kanskje ikke vært førstevalget mitt om jeg hadde hatt noe valg, men nå begynte det å bli nødvendig med noe annet enn flytende føde, så jeg bestilte en pølse. Og den var god, den, til pølse å være.

Hadde jeg ikke skullet videre for å treffe bokbloggerne på Bøker & Børst hadde jeg gladelig blitt sittende på Circus til det var på tide å bysselalle, for stedet var riktig så trivelig.

Vi havnet på Circus igjen på lørdag kveld, ganske sent. Da var det stinn brakke, og jeg belaget meg på ståplass, men noen av mine medbloggere er freidigere og det ordnet seg, på et vis, med sitteplasser. Men godt ølutvalg og hyggelig selskap til tross var det i overkant folksomt og høylytt for meg, så det ble med den ene ølen.

Bøker & Børst var stedet for bokbloggersosialisering på fredag. Et ikke unaturlig valg av sted, kan man mene, med bokhyller i fleng og som vertskap for flere Kapittel-programposter lever baren greit opp til navnet sitt. De har 7 branda og 10 variable kraner både kortreist og langreist øl, og en omfattende flaske-/boksmeny de også. På fast føde-fronten dekker de dessertbehovet bedre enn sulten, for det går i søtere bakverk, utvalget varierer fra dag til dag. Vi satt i bakgården, som kanskje egentlig er innredet med røykerne i tankene, men det fungerte fint for oss også, for trass pøsregnet gjorde tekstiltak og varmelamper at vi satt tørt og nogenlunde varmt.

Lørdag var jeg tilbake på Bøker & Børst også, før jeg ble tatt igjen av bokbloggere og vi altså havnet på Circus. Da var det fullt, og jeg endte igjen med å henge i baren, uten barkrakk denne gangen.

Noe senere skulle det være DJ, muligens i forbindelse med Kapittel? Jeg skjønte ikke helt poenget med det, må jeg innrømme. Stinn brakke og null dansegulv, og så drar dere inn en DJ? Ja, ja. Det er vel jeg som er rar som liker å høre meg selv tenke også når jeg tar en øl.

Omnipollo + BrewDog I Wanna be Your Dog 12 %

Nese: Kaffe og mørk sjokolade. Lakrispulver (tør jeg si hockeypulver?).

Smak: Mørk sjokolade med mørk frukt. Black forest gateau.

Kommentar: Now we’re talking. Snadder.

Om du trodde pub-til-pub-runden tok slutt bare fordi det ble søndag, vel da tok du feil. Etter en ganske lang gåtur med mye gatekunst (det er MYE fin gatekunst i Stavanger) møtte jeg bokbloggerne på kafé for tvangslesing. Etterhvert ble jeg og Monika, som også er ølhund, enige om at vi vel kunne se om det gikk an å få seg en øl. I følge Untappd var det en verified venue rett borti gata som var åpen. Vi ruslet bort, men tross at noen hadde sjekket inn øl på stedet bare et par dager tidligere var det utvilsomt stengt – for godt. Det hele var et mysterium. Men vi lar oss ikke knekke så lett, så vi gikk til den andre verified venuen som var åpen på en sødag ettermiddag: Nr 28 Pizza Pub.

Kanskje hadde de god pizza, hva vet jeg. Ølet vi drakk var ikke godt. Jeg har glemt hva det het, men det er kanskje like greit. Det var to øl fra et norsk bryggeri ingen av oss hadde drukket noe fra før. Min var bare forglemmelig, Monika sin direkte vond.

Vi ble ikke så lenge. Men vi klødde oss litt i hodet over at en pizzarestaurant med underveldende ølutvalg gidder å betale for å være verified venue på Untappd.

For å skylle bort smaken av hva-det-nå-var gikk vi rett over gaten, til en pub jeg hadde humret over hver gang jeg hadde gått forbi (neida, jeg er slett ikke glad i ordspill): Bar Bache.

Det var et trivelig sted av den heller “brune” sorten. Ølutvalget var ikke noe å skrive hjem om, men jeg drakk en Franziskaner Dunkel og var såre fornøyd med det.

Bartenderen gjorde et iherdig (men dessverre mislykket) forsøk på å finne den fotballkampen Monika var interessert i på tv’en, og vi følte oss i det hele tatt veldig velkomne og kunne gjerne blitt sittende, men det begynte å bli på tide å komme seg til Sola og hjem, så det får bli en annen gang.

Og det var alt fra Stavanger for denne gang. En langt mer brokstykket pub-til-pub enn jeg pleier å få lappet sammen, men jeg håper det kan være til nytte og/eller fornøyelse for noen likevel.

Lesestoff til helga #58

Sverige: Lanseringen av den siste tapningen i Highland Parks Valhalla-serie skjedde den 17. februar, den danske bloggeren bak The Malt Desk var invitert til Stockholm. Whiskyen skal jeg ikke uttale meg om (av de andre har jeg bare notater for Freya), men jeg må innrømme at jeg liker designet av serien, og Odin er kanskje enda kulere enn de andre (særlig for oss som er midt i Ravneringene-serien til Siri Pettersen – midt i fordi siste del av trilogien ikke er utgitt ennå). Her er for eksempel et bilde Highland Park Sweden på Facebook nettopp har publisert.

odin

Internett: Betaler du for mye for whiskyen din? Whisky and wisdom lever opp til navnet sitt og skriver relativt fornuftig om whiskypriser.

Kysten av Skottland: Hva vil kystpreg i whiskyen si og hva kommer det egentlig av? Master of Malt-bloggen forteller deg litt om det.

Craigellachie: Mange av oss hadde gjerne sett at The Highlander Inn i Craigellachie var vår “local”. Nå er vi i hvert fall sikret at det er verdt å ta turen innom når vi er i nabolaget i overskuelig framtid, Tatsuya Minagawa tar over når Duncan Elphick gir seg kan Words of Whisky melde.

Stavanger: Snart åpner Øst. Vi ønsker lykke til og er misunnelige på siddisene.

Bergen: Om du var der kan du gjenoppfriske minnet, om du ikke var der kan du lese hva du gikk glipp av: Rune Morten rapporterer fra Whisky & Beer, det samme gjør Ølportalen. Foretrekker du video har Bergen StudentTV et innslag.

Agder: Andre ting man går glipp av når man ikke kommer seg til Bergen er smakinger med Det Norske Brenneri (tidligere Agder Brenneri). Whisky Saga, derimot, var til stede og kan oppdatere oss andre.

Arran: Arran begynner å bli voksen. Nå lanseres den første destilleritappede 18-åringen. Vi gratulerer med myndighetsdagen.

Internett: Ulf Buxrud er nok et kjent navn for mange. Han gjennomførte blant annet den harde oppgaven med å smake seg gjennom alle Diageos Rare Malt-tapninger, og skrev til og med en bok om serien. Nå har han gjort et tilsvarende stykke arbeid for The Playing Card Series (Hanyu og Chichibu). It’s a dirty job, but somebody’s gotta do it, antar jeg. (Her er Rare Malts siden, designet er ikke oppdatert på noen år, ser jeg…).

 

Ukas Ølnytt #2

Skotske Brewmeister har i lengre tid hevdet at de har brygget verdens sterkeste øl. Først kom de med Armageddon på 65% og nylig kom Snake Venom på 67,5%. Armageddon ble bl.a. solgt på Systembolaget for den nette pris av 799 SEK for 0,33l. Nå har de i et blogginnlegg delvis tilstått har Armageddon var juks. De hevder fortsatt at ølet var 64-65% i begynnelsen, men at senere batcher var nede på alkoholstyrken ølet hadde før frysedestilleringen (mao. frysedestilleringen skal ikke ha fungert i det hele tatt) og ble tappet nede på 15,25%. De vil unngå dette med deres nye øl, Snake Venom, og tilsetter derfor ren etanol for å justere styrken. Takk til Portersteken som gjorde meg oppmerksom på det.

I Stavanger har sjenkemyndighetene fått reklame på hjernen og har bedømt alt som det står noe som ligner på bryggerilogo på for å være reklame. Gamle plakater, ølbrikker, barmatter, håndklær og annet som har ligget, hunget og stått fremme i tiår er over natta blitt ulovlig.

Næringslivsorganisasjonen Virke har gtt ut og vil gjerne se på muligheten for at kiosker og bensinstasjoner kan få selge øl under 4.7% på like linje med dagligvarebutikker. Dette siden salget av brus, pølser og annen kioskmat går kraftig tilbake. Reaksjonene er de normale – at hele landet bortimot vil ligge konstant på flatfylla dersom dette bli innført.

Danskene har derimot funnet opp en utendørs, underjordisk ølkjøler for 24 bokser. Man graver den ned (22cm jordbor gjør susen) til ca. 1 meter under bakkeplan. Boksene kan hentes opp eller roteres ved hjelp av en liten sveiv. Produsenten lover at ølet holder seg godt og kjølig på sommeren og frostfritt på vinteren. Det spørs om den er testet ut på Røros eller indre Finnmark der temperaturen og dermed også telen går litt lenger ned enn i Danmark. Prisen fram til 30.juni er 1895 DKK, deretter stiger den med 100 DKK.

Bergens Tidende har en serie om “Bergens Slappeste” der åtte deltagere skal bli spreke på åtte uker. En av de “heldige” er 7 Fjell-gründer Jens Eikeset som naturlig nok nekter å ofre ølsmaking og drikking bare fordi trenerene hadde ønsket det. I denne serien utfordret forresten Jens en av trenerene (Tonje Sørlie, verdensmester i kickboksing) i squash og slo henne 4-0 i sett. Sist søndag gikk også startskuddet for vårens vakreste eventyr i Bergen – 7 Fjellsturen. Der deltok naturlig nok en kontigent fra 7 Fjell Bryggeri, med den selsamme Jens Eikeset i spissen.

Mandag 2.juni slippes totalt 121 øl ut i salg på Systembolaget i Sverige. Blandt disse finner vi også tre fra Norge og Sundbytunet på Jessheim. Det er Emigrant IPA, Blond og Kjellerpils. Prisen ligger som vanlig noe under det man må ut med her hjemme, Emigrant er ca. 28,50 NOK billigere i Sverige. Det er Grythyttans Brygghus som står som importør i Sverige.

Litt sjalu på den gjengen med åtte ølbloggere som fikk påspandert en rundtur i Flandern av Turistforeningen i Flandern. 4 dager med øl, øl og atter øl – ikke værst når motkravet kun var minst ett blogginnlegg (og også visstnok tilbkemelding om leserantall, kommentarer osv). Opplevelsen til seks av disse åtte er å finne på de respektive blogger (de to danske deltagerne har så vidt jeg kan finne ikke publisert noe enda: Beerticker og Carsten Berthelsen):