Auchentoshan 1999 17 år Cadenhead Cask Ends 53,9 %

Still på Auchentoshan

Fra et eks-Chateau Lafitte-fat. Dette er en av whiskyene Eva og Mats kjøpte på den famøse Warehouse-smakinga i Campbeltown.

Nese: En eller annen dyp fruktighet. Litt plomme i madeira, litt eplesirup. Mest av alt minner det meg om en ekstremt vellykket eplelikør jeg en gang lagde av slanter av Napoleon brandy og Tullamore Dew. Men det er også noe litt blomstrete her, og noe som minner om te. Fruktte med jasmin, kanskje? Med vann dukker det opp lakris på nesa også, og frukten blir mer julekakete.

Smak: Fruktte-assosiasjonen er tydeligere her, godt hjulpet av en litt snerpende tørrhet som nok kommer fra fatet. Grillede epler med brent sukker og overtoner av… lakris? Smaken får preg av krydder med vann, kanel og nellik. Og mørk karamellsaus.

Kommentar: Nok et godt fat fra lageret til Cadenhead. Det er selvsagt en fordel å få smake på innholdet før man velger hva man skal kjøpe, men for å være ærlig var det vel ikke et eneste fat på den turen jeg ikke gjerne hadde rullet med meg når jeg skulle gå derfra. Dette er langt fra noen typisk lowlander i karakter, men man kan ane hint av Auchentoshan-karakteren i de litt blomstrete, parfymeaktige tonene som ligger og vaker.

Fonciello Sidra Natural 6 %

Nese: Tørt. Epleskall og eplebinge i kjelleren. En syrlig tone.

Smak: Litt syrlig, veldig tørt. Tydelig eplesmak, litt granny smith, litt gulere epler (men uten sødme).

Kommentar: Hadde jeg fått denne blindt hadde jeg slett ikke gjettet på spansk, dette ligger nærmere det jeg forbinder med english farmhouse. Her er det bare å nyte.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Lesestoff til helga #178

Whisky

Hjemme i stua: Noen var kanskje forsiktig optimistiske i løpet av sommeren, selv er jeg ikke direkte overrasket over at høstens festivaler og andre arrangementer nå avlyses eller utsettes over en lav sko. Oppfinnsomheten har blomstret rundt om kring og flere festivaler “går digitalt”.

Det er alt for lenge siden jeg var på høstfestivalen i Dufftown, og fysisk hadde jeg ikke hatt mulighet i år heller (selv uten pandemi), men folka bak Whisky Shop Dufftown arrangerer semi-virtuell festival 8.-11. Oktober: Whisky Colours. I slutten av august la de ut 20 medlemsskap i Whisky Colours Club, og dem har jeg sikret meg ett av. Det er uklart om det vli bli lagt ut flere eller om det kommer til å bli mulighet for å delta uten å være medlem (det virker jo veldig rart om de begrenser medlemsmassen til 20 når man først kan delta fra hvor som helst), men det er jo bare å følge med.

The Whisky Show skulle ha foregått i London om noen uker, det har også blitt virtuell, The Virtual Whisky Show foregår 2.-9. oktober. Her må du først kjøpe billett, og så, om du vil, smakspakker. Det er mange å velge mellom, så her bør det finnes noe for enhver smak.

The English Whisky Society arrangerer sin første festival – også den virtuell – 16.-17. Oktober. For å delta kjøper du en eller flere smakspakker og får tilgang til alle presentasjonene.

NB: Husk å regne med toll og moms når du bestiller til en adresse i Norge, jeg pleier å gange prisen med to ca for å ha noe å forholde meg til.

Whitby, England: Apropos engelsk whisky, Whitby Distillery har fått byggetillatelse for å bygge et nytt destilleri der det i dag står to gamle låver på eiendommen til Whitby Abbey, melder The Spirits Business.

Skottland: Kate og Mark Watt har begge lang fartstid i whiskybransjen, mer enn 40 år til sammen, og nå har de startet for seg selv. Watt Whisky ble lansert i juli i år og deres første egne tapning lanseres i disse dager. I tillegg til å fungere som en uavhengig tapper har de planer om å åpne “tasting room” i Campbeltown og tilby omvisninger (utsatt på grunn av Covid-19) og kan hjelpe deg med å kjøpe og selge fat.

Trondheim: Trondheim whiskyfestival måtte avlyses i vår. I høst avholdes en alternativ “festival”, eller noe som kanskje helst kan beskrives som en gigantisk masterclass, 3. oktober over to sesjoner. Les mer på trondheimwf.no.

Øl

Norge: Brewolution melder at Salikatt dobler kapasiteten, men enda viktigere (synes jeg) at de har slått seg sammen med Monkey Brew, Lindheim Ølkompani og Graff Brygghus for å lage julekalender. Seks øl fra hvert bryggeri, noe nytt, noe velkjent, er hva vi kan forvente, og kalenderen kjøpes via de fire bryggerienes egne utsalg. Flere detaljer følger, så her er det bare  å følge med.

Ukas blogg/nettsted

Shamini har vært medlem i NMWL Trondheim, men nå har hun flyttet sørover og startet whiskyblogg (ja, altså, jeg tror ikke det er sånn at det er noen årsakssammenheng mellom flytting og bloggstart, but here we are): Freedom & Whisky. Hun blogger på engelsk, men det er vel ingen hindring for de fleste, så følg henne, da vel.

Nøgne Ø Shore Leave Romance Cider Reserve 7 %

Spontangjæret, laget med franske siderepler og fatlagret. Joda, dette er jo lovende. Sideren er laget som en hyllest til Jerome Dupont forteller etiketten, og har de fått til noe i Duponts ånd bør dette være greit drikkelig: Smaksnotater for sidere fra Domaine Dupont her på Drikkelig.

Nese: Tydelig eple, syrlig som granny smith eller eplekart, tydelig siderpreg.

Smak: Eple, eple og atter eple. Tørt, lett snerpende og ganske syrlig. Epleskall og lett bitterhet.

Kommentar: Dette er saker. Det tørre/snerpende henger igjen i munnhulen lenge, men førsteinntrykket er ikke så tørt at det er et sjokk for tunga. Villgjæren – formodentlig – gir nok av det jeg kaller “funk” også, så jeg vet ikke om jeg kan be om så mye mer. Sannsynligvis den beste norske sideren jeg har drukket.

Kjøpt på Vinmonpolet Bankkvartalet, Trondheim.

Tobermory 14 år Marsala wine cask finish 56,3 %

Nese: En merkelig blanding av grillet kjøtt, smørsyre og søt lakris med et blaff av plomme i madeira (eller kanskje helst marsala). Med litt vann lukter det mer “normalt”, en del frukt, litt malt og en syrlig, vinøs tone.

Smak: Du smaker marsalaen, i alle fall. Såpass at det nesten kunne vært vinen om det ikke var for den alt for tydelige alkoholstyrken. Med vann dør den litt, plutselig smaker det mest sprit. Enda litt mer vann redder den ikke inn, det bare tilfører en underlig emmen usmak.

Kommentar: Vel, direkte udrikkelig var den jo ikke, og når det er Tobermory vi snakker om er vi da allerede på pluss-siden. Selv om lukta var hakket bedre med vann ville jeg anbefalt å drikke den uten, da framsto den som en relativt ok vinfatsfinish.

Lagavulin 1995 Friends of the Classic Malts 48 %

Kjøpt på destilleributikken i 2008 og åpnet i 2008 om jeg skal tro den noe utdaterte oversikten vår. Har dessuten stått med ca 20 % igjen på flaska i en del år, så den er godt luftet, si. Siste slant blir til smaksnotat.

Nese: Varm røyk, lett snev av lakris, aske og rustent jern. Med vann får lakrisen et saltere preg og røyken forsterkes.

Smak: Aske, rustent jern og jod. Med vann blir den mer endimensjonal, med hovedvekt på røyk og ikke så mye annet.

Kommentar: Jeg aner ikke hva vi betalte for denne, men sannsynligvis latterlig lite sett med dagens øyne. Det var nok verdt det, for god er den, i alle fall for en peatfreak. Uten vann både lukter og smaker den akkurat slik man kan ønske. Uten luftingen hadde den kanskje tålt vann bedre.

Lindheim The Apple People, Friendship Series 8 %

Nese: Syrlig og gjærpreget, med noe eplekakeaktig i bakgrunnen.

Smak: Frisk og lett fruktig, tørt kornpreg, mye gjær-action. På ettersmaken får jeg lett bitterhet og lett eple.

Kommentar: Forfriskende og ganske kompleks, du kan sitte og smatte og smake en stund. Jeg synes kanskje det blir i overkant mye gjær-bonanza i forhold til eple, og konkluderer med at Cider Weisse var bedre, men dette er også godt.

Hvilket minner meg på at jeg har minst en flaske Cider Weisse i kjelleren som garantert burde vært drukket…

Aktie-øl

Vi kom over tre ølglass på en bruktbutikk i ferien. Til 15 kroner stykket var det ikke så vanskelig å bestemme seg for å kjøpe alle tre. Fin størrelse til smaking/øldeling er det også.

Aktiebryggeriet i Trondhjem eksisterte fra 1899 til 1966 (i følge Wikipedia), så da må vi vel anta at glassene er over femti år gamle i det minste. Bryggeriet fusjonerte med E. C. Dahls i 1966, og i dag er det bare Dahls-navnet som overlever.

Det var ikke akkurat flust av bilder av logo, etiketter og andre ephemera å finne når jeg søkte på Aktiebryggeriet, så her er mitt bidrag til det store internettarkivet.

Andre kilder:

Austmann Hula! Hula! 4,7 %

Hula! Hula! (pineapple and yuzu sour) ble lansert fredag 24. juli, og da var det å få både på kran på Austmann Taproom og på flaske i bryggeriutsalget vegg i vegg. Vi testet det fra fat, og synes det var såpass godt at vi også kjøpte med noen flasker.

Nese: Syrlig, mot bruspulver og sure godterier. Det lukter definitivt ananas, men av den kunstige typen. Ananas-versjonen av pulveret inni lemon sherbets, kanskje? Og innslag av “noe annet” som vi vel kan anta at er yuzu.

Smak: Det smaker mer øl (det vil si malt) enn det lukter, men også på smaken er det en del syrlighet og smak av frukt – altså ananas. Her gjør også yuzuen seg mer gjeldende. Men også på smaken får jeg surt godteri som hovedinntrykk.

Kommentar: Jeg liker sure godterier og kunstig ananas, så flytende smågodt er helt i orden for meg, og konklusjonen blir “utmerket sommerøl”.

Kjøpt på Austmann bryggeriutsalg.

Bryggeripasset: Erfaringer fra Norgesferien

Vi har benyttet annerledessommeren hovedsakelig til prosjekter på hjemmebane, men en liten rundtur til diverse hytter og et par netter på hotell har vi hatt. Derfor passet det jo utmerket at Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) lanserte Bryggeripasset.

Skjermdump fra BRODs Facebookside, Drikkeglede, innlegg datert 29. juni med bilder av passet og teksten"Nå lanserer vi "Bryggeripasset"! Er det ikke fint?😊😊 Passet er i papirformat, og ferierende ølhunder kan få stempel fra bryggeriene som tar imot besøkende. (NB: Som vi skriver på nettsiden og i passet, så er det viktig at man sjekker bryggerienes åpningstider før man legger av gårde). Passet er gratis og kan enten bestilles via nettsiden, eller fås hos et av bryggeriene på listen. Passet er ferdigtrykket og kan sendes fra trykkeriet i slutten av denne uken. Sjekk også www.bryggeripasset.no"

Vi bestilte oss pass så fort nyheten dukket opp i Facebookfeeden min. “Leveringstiden er 3–5 arbeidsdager” sa nettsiden, og selv med forebehold om at 29. var en mandag og at passene ikke kunne sendes fra trykkeriet før slutten av den uken, burde vi få det i god tid før avreise. Vel, god tid… Vi hadde flaks, passene kom i posten 14. juli, dagen før vi skulle reise. Nettsiden lover også at bryggeriene skal ha noen pass til utlevering til distré ølhunder, men det var først det femte bryggeriet vi var innom som faktisk hadde fått passene. Jørn Idar Kvig var heldigere når han var på besøk hos Bådin.

Samme kveld som passene kom skulle jeg på Austmann, der Eva Beate feiret bursdagen sin, så jeg øynet muligheten til å sikre meg mitt første stempel. Så lett var det ikke. Bartenderen mente at stempelet var ankommet, men ante ikke hvor det var. Det løste seg etter en telefon til noen som visste, og jeg fikk stempel og signatur. Akkurat med Austmann var det jo heller ikke så fryktelig farlig, det blir garantert flere besøk der før sommeren (langt mindre året) er omme.

Verre er det med bryggeriene vi hadde tenkt oss innom på vår lille “road-trip”. Første destinasjon var Lillehammer (vi hadde en slags plan om en stopp på Hubertus på veien, men det klaffet ikke). Torsdag 16. juli troppet vi opp på Lillehammer Mikrobryggeri for å spise middag, smake litt øl og forhåpentligvis få oss et stempel. Nja, jo, ja. Stempelet hadde visst ikke kommet, men mannen i baren fant et gammelt stempel i en skuff, så det ordnet seg på et vis.

Noen dager i fred og ro (og sjokkerende nok helt uten mygg) på Finnskogen passerte før vi kjørte nordover tirsdag 21. og stoppet på Trysil for å spise lunsj på Trysil Hotell, der Trysil Bryggeri holder til. Kveik restaurant og brewpub kunne servere oss øl fra bryggeriet og (fantastiske) bakevarer fra Kort & Godt håndverksbakeri, men damene i baren hadde nok mer med bakeriet og restauranten å gjøre enn med bryggeriet. De hadde aldri hørt om bryggeripasset en gang, men også her løste det seg med en telefon eller to, og vi fikk både stempel og en kjapp samtale med en ansvarlig fra bryggeriet.

Onsdag 22. gjorde vi et forsøk på å besøke Røros bryggeri. I følge Facebooksidene har de åpningstider fra 8 til 16 på hverdager, men da vi kom til bygningen de holder til i var døren stengt (på grunn av Covid-19) og når vi ringte det oppgitte nummeret for å få slippe inn viste det seg at han som svarte var alene på jobb og var ute og leverte øl. En viktig nok jobb, det, altså. Han henviste oss til Mega for ølkjøp, og vi kunne eventuelt ringe dagen etter og avtale tid for besøk. Etter en kort diskusjon droppet vi det, det ble for lang omvei med tanke på den egentlige planen for torsdagen. Så da ble det ikke noe stempel fra Røros (men der er det vel også en mulighet for å få til et besøk i løpet av høsten).

Torsdag 23. kjørte vi fra Brekken til Trondheim, og stoppet på Hogna Brygg. Og her var det andre boller. Hogna hadde ikke bare stempel, de hadde også pass, pent utstilt på disken.

Mitt pass etter turens utløp.

Så hva er konklusjonen? Bryggeripasset er en artig idé, men lanseringen bærer preg av hastverk, bryggeriene som deltar burde hatt både stempel og pass i hus før lanseringen fant sted, egentlig (så kunne man jo heller fått pass og stempel om man tilfeldigvis var innom ett). Og bryggeriene burde kanskje ha informert de som faktisk har kundekontakt om passets eksistens og gjerne også om hvor de oppbevarer stempelet. Jeg må understreke at alle vi pratet med på bryggeriene/restaurantene var hjelpsomme og velvillige og gjorde sitt for at ting skulle ordne seg, så dette er ikke ment som kritikk av enkeltpersoner overhodet.

I tillegg advarer riktignok BROD om at bryggerienes åpningstider varierer:

OBS! Åpningstidene til de ulike bryggeriene varierer, og du bør derfor undersøke når bryggeriet du vil besøke holder åpent

Men man skal altså ikke forvente at det holder å sjekke nettsider/Facebook, jeg anbefaler å ta kontakt med bryggeriet på forhånd for å sikre at du ikke kommer til stengt dør. Har man fått minst ti stempel innen nyttår kan man delta i trekningen om en helg i Flåm med besøk hos Ægir, og har du regnet deg fram til at du akkurat kommer innom ti bryggerier i år vil det jo være rimelig ergelig om du møter stengte dører eller at et stempel rett og slett ikke er å oppdrive (i det siste tilfellet håper jeg BROD godtar dato og signatur fra bryggeriet i stedet). Opplegget er altså ikke fritt for barnesykdommer, og har du planlagt sen ferie i år har du truffet bedre blink enn oss, men jeg antar det meste av dette er ting som løser seg i løpet av noen få uker.

PS. Det kommer omtale av bryggeriene vi faktisk fikk besøkt etterhvert.