Denne batchen skal ha «Elderflower, heather & rosemary», eller hylleblomst, lyng og rosmarin, for å ta det på norsk. Jeg går ut fra at det betyr at de mest fremtredende smakene varierer fra batch til batch.
Nese: Umiddelbart er jeg ikke helt venner med lukta. Det lukter… kanskje hylleblomst, men litt vel sødmetungt og emment og… som om noen har lagt hylleblomster i vann og latt dem stå i sola til dagen etter. Og nå nekter jeg å stikke nesa ned i glasset noe mer, så om det er noe annet bak der går jeg glipp av det, sorry. Vann hjelper heller ikke.
Smak: Heldigvis smaker det langt bedre enn det lukter. Sitronsyrlig og ganske tydelig rosmarin med en «edge» av spearmint. Jo flere slurker jeg tar, jo mer tenker jeg på tyggegummi. Med vann blir den hakket kvassere i smaken, noe som bare er positivt.
Kommentar: Jeg håper at hva-det-nå-er på nesa forsvinner med litt lufting (dette er en helt nyåpnet flaske). Ellers skal den nok kunne drikkes opp, så lenge man husker å ikke lukte, bare smake. Litt skuffende, men det er fullt mulig jeg tester en annen batch fra Stockholms likevel.
Det er jo nesten rart å befinne seg mellom hyllene på Systembolaget igjen, men det har vi faktisk gjort flere ganger i sommer. En av de første gangene plukket vi med oss denne ginen fra Bränneri i Åre, og som man kan se har den fått ben å gå på.
Nese: Noe sitronaktig, noen litt ubestemmelige urter, umiskjennelig gin. Og over det hele et eller annet som minner om skandinavisk snaufjell. Mose? Røsslyng? «Jukselappen» (dvs nettsiden til brenneriet) sier at de har brukt både lyng og lav, så da er jeg ikke på viddene (i motsetning til ginen, pun intended). Med et par dråper vann blir lukta distinkt syrligere, og jeg får plutselig inntrykk av grønne epler og muligens syrin.
Smak: En del sødme, men «vegetabilsk sødme», om det gir mening? Sevje, blomsternektar eller lønnesirup. Noe sånt. For det smaker, vel, skog, også. Skogen blir fremhevet med vann, og sødmen dempes – bare en fordel synes jeg.
Kommentar: Et bra selskap i trøndersommeren. Jeg skal teste flere av brenneriets tapninger, tror jeg, og definitivt kjøpe denne igjen.
Den siste helga i juli fant Bryggerifestivalen i Trondheim sted, samtidig som Matfestivalen og Olavsfestdagene. Etter en ganske våt og kjølig trøndersommer slo været til og ble fra ok (torsdag) via ganske bra, i grunn (fredag) til eh, ok, nå er det i alle fall for varmt i sola (lørdag). En kombinasjon av flaks og taktikk gjorde at både jeg og Arve hadde fri alle tre dagene, og ungene var for det meste opptatt på annet hold. Vi stilte derfor fra start både torsdag, fredag og lørdag, og ga oss utpå ettermiddagen når vi synes vi hadde fått nok og det begynte å bli tendenser til Mye Folk™.
Her følger mine smaksnotater fra helgen, som vanlig i stikkordsform og høyst subjektivt.
Dag 1:
Stolt Bryggeri Frokostbrygg: Ganske tydelig, men ikke overdøvende kaffesmak. Bra frokostøl.
Crave Cave
Crave Cave Havbris på kaia: Grei, men typeriktig og dermed ganske kjedelig.
Dahls Rose of Hawaii: Kjedelig. Hibiskusen redder den ikke.
Crave Cave Atlantic Ocean: Typeriktig.
Monkey Brew Demon Box 2016: Like god som sist, om ikke bedre. Siste fat med 2016 i følge mannen bak baren.
Fæby Salamander: Typeriktig, veldig citra.
Fæby Martin: God og lettdrikkelig.
Fæby Opprådd: Smaker rosin. God, men Martin var bedre.
Arita Åkre sjenker Pet Nat til meg.
Edel Rubinstep Pet Nat: Vinterepler = barndomsminner. Tydelig gjæret preg (et pluss). Må bestilles og smakes skikkelig.
Fæby I mårrå, kanskje: En helt grei pilsner.
Fæby LausrelIPA: Mildt typeriktig.
Fæby Rhubarb Sour: God tørstedrikke men smakte ikke noe særlig rabarbra.
Hammerhead Fruitgasam: Mye bærsmak, god sour.
Hammerhead
Hammehead Milk & Cookies: Bomkjøp, trodde den var ny, men det er jo juleølen fra i fjor. Samme score som sist (midt på treet).
Hogna Halo Bjørnebær Gose: Lukter og smaker smør, men bra bærsmak og ølet er ikke vondt.
Hogna Albion: Ok på lukt, men smaker feil.
Hogna Calcutta («hemmelig batch»): Omtrent som normalt.
Klostergården Triple: God trippel.
Klostergården Surmunk: Ok, men litt… intetsigende? Syrlig, men ikke så mye mer.
Trondhjem Mikrobryggeri Ribsen NEIPA: God smak av rips og urter, veldig lite NEIPA over den. Kunne glatt ha drukket mer, mao lite typeriktig.
Tapp & Kork
Tapp & Kork Glimt av Molde: Ikke drikkelig. Smaker pissoarsåpe, aprikoskjerner og litt marsipan.
Austmann Eventyrlyst #3 Lakrisstout: Nam. Best så langt, ingenting å utsette.
Austmann Eventyrlyst #1 Habanero & Vanilje IPA: Krydderet kan ikke redde IPAen fra å være en IPA og vaniljen gir tyggegummipreg. Ingen vinner.
Austmann Eventyrlyst #2 Blåbærsurløl: Smaker riskrem med bærsaus. Gode greier.
Krecher Rattkyng: Dessertøl. Masse smak. Ikke veldig syrlig, men smaker BÆR.
Krecher Bonestryke: Bounty. Nam!
Hombordsund Steingrunnen: Helt grei bitter. Arve synes den var for lageraktig.
Hombordsund St. Helena: Grei porter, men for tynn relativt til alkoholprosent. På 4ish kunne jeg drukket en pint eller tre.
Hombordsund Svartskjær: Igjen, helt grei quad.
Øx Agens: Kjedelig, helt ok.
Øx 1848: Kjedelig, helt ok, men Agens var bedre.
Øx Idunn: For mye eplejuice (uten sukker) av feil type epler.
Krecher Shitterbug: Usj. Typeriktig.
Lervig Rackhouse Original Sin Québécois Maple Barrel: Nam. Rosin-/sherrypreg.
Lervig Mango Tang: Mye frukt, lite øl, grei drekka.
Øx Doggerbank: Bedre på håndpumpe.
Wettre Baltic Porter: Smaker litt munnskyll, men ganske godt på en rar måte.
Wettre Le Quad: Søt. God. Kan gjerne drikke mer (en annen dag).
Austmann Mare Baltikum: God baltic porter.
Dag 2:
Monkey Brew Demon Box 2017: Har definitivt ikke blitt dårligere med 5 års lagring.
Wettre Veas COTO: Grei, men kjedelig lager. Historien om kullsyra er morsom, men gjør ikke ølet morsommere.
Wettre Prunus: Bare syre, ikke noe særlig annet.
Tre fra Staggeringly Good, fra venstre Reptile Radler, Souropod Apricot og Souropod Blueberry
Staggeringly Good Reptile Radler: Kanskje overvekt av sitron, men helt ok tørstedrikke.
Staggeringly Good Souropod Apricot: Ingen stor fan av aprikos, og denne ølen overbeviser meg ikke.
Staggeringly Good Souropod Blueberry: Mye bedre, ikke så søt, god sommerøl.
Røros Dark Ale Sjokolade & Kaffe: Veldig fruktig til å være sjokolade og kaffe. Ganske god, da.
Røros Surøl med smak av blåbær: Kjedelig, og med en litt emmen fruktsmak.
Krecher Plaguewing: Typeriktig.
Krecher Bonestryke: (Feilkjøp av Arve, men) Like god som i går.
Lervig Rackhouse Original Sin Bourbon: God, men fersk og litt søt, blir nok bedre med lagring.
Berentsen Kveik: Ganske forfriskende, litt syrlig.
Berentsen Peats Prunes: God til røykøl å være.
Tapp & Kork Jordbærdraum: Smaker mjød, usj.
Tapp & Kork Alt for mørkt til å drikke om sommeren?: Helt grei, klassisk bock, kanskje litt tynn.
Tapp & Kork 222 Topper: Smaker pissoarsåpe.
Hogna Halo Havsnø: God gose, sånn passe salt.
Krecher Grimecreep: Like god som sist jeg drakk den.
Brewski Stolen: Typeriktig.
Brewski Vodou: Typeriktig.
Tapp & Kork Frosti: God, mye kaffe og rista… vel, malt antar jeg. Brødskorpe?
Tapp & Kork Haze vol 3: Pissoarsåpe igjen.
Tapp & Kork Cherry Cuvee 2022: Masse syre, men også tydelig kirsebær. Bra surøl.
Rodebak Triple: Som forventet fra Rodebak: Just what it says on the box.
Tre fra Brewski, fra venstre Don’t Mention the Pink Elephant in the Room, Rhuberry Pie og Bored Panda
Brewski Don’t Mention the Pink Elephant in the Room: Creamy. Smaker riskrem.
Brewski Rhuberry Pie: God denne også, men smaker «tørt» som krekling eller tyttebær, som ikke er min favoritt.
Brewski Bored Panda: Grei, standard barleywine.
Brewski Slush: Tja.
Rodebak Gjelmund: Hm. Interessant. Ikke vondt, direkte, men jeg er ambivalent.
(Avsluttet med en Demon Box 2017 til.)
Dag 3:
Lervig Rackhouse Dulce de Leche: Veldig tydelig alkohol, men også VELDIG god. Karamellsaus.
Monkey Brew
Monkey Brew Timothy’s Monster 2019: Komplementerer Lervig-en perfekt, siden den er mye mindre søt og har tydelig kaffesmak. De to kunne vært servert i ølpakke på restaurant som «kaffe og dessert». Timothy’s Monster har hatt godt av lagring, men tipper den tåler en del år til også.
Brewski Skog: God tørstedrikke.
Brewski Key Lime Pie: Smaker vaniljekrem og frukt, just what it says on the can.
Brewski Proto 78 Imperial Stout m/ marshmallows: God, men nesten litt for lettdrikkelig.
Bådin Tønnelagra Bodvin: Stødig barleywine. Mer passende munnfølelse enn den forrige.
Rodebak Brett Saison BA: Mer solid håndverk fra Rodebak.
Tapp & Kork Gulrotkake: Gulrot i øl var virkelig ingen höydare.
Tapp & Kork Haze vol 4 DTPA: Typeriktig.
Staggeringly Good Souropod Raspberry and Pink Pepper BA: Helt grei sour, men kjenner hverken fat eller pepper i særlig grad.
Staggeringly Good Hold my Thumbs: Smaker ikke gulrot. Dette er en bra ting. Ellers igjen: Helt grei sour.
Bryggeriet Frøya
Staggeringly Good Reptile Respawn Wrecker: Nam. Litt synd med alkoholen, dette var VELDIG god juice.
Frøya Solbær Festivalspesial: Litt tam, men helt grei.
Roger Brouwer prøver å få meg til å kjøpe Kyoto ingefærøl, men jeg lar meg ikke lure, de har jo stout?
Hogna Bartestout Nitro: Ser ikke poenget med nitro, vanlig bartestout er bedre.
Hogna hadde med så mye forskjellig øl at på dag tre måtte de doble menyarealet.
Hogna Tasty Darkness: Namme lakris.
Hogna Giga Fruited Cherry Noir: Kunne vært brukt som saus til riskrem.
Bådin Grav deg ned i tide: Helt grei stout.
Fra venstre Cygnus X, Timothy’s Monster 2020, Primordial Gloop og Grav deg ned i tide.
Staggeringly Good Primordial Gloop: God, og skiller seg fra mengden, både utseendemessig og smaksmessig.
Monkey Brew Timothy’s Monster 2020: Kan fortsatt lagres lenge, men nam.
Monkey Brew Cygnus X: Søtere enn TM. Veldig nam.
Rapporter fra tidligere års festivaler finner du under emneknaggen Bryggerifestivalen i Trondheim. Og der oppdaget jeg at det mangler notater fra både i fjor og 2019. Jeg må lete i notatbøkene mine.
Monkey Brew kommer med ny impstout? Vi løper til polet. Og siden det i skrivende stund er International Beer Day passer det jo utmerket å smake på den med en gang.
Nese: Det er brukt amerikansk humle her, ja. Det lukter stout, men det lukter også… vel, pissoarsåpe.
Smak: Heldigvis smaker det stout. Kaffe og lakris dominerer. Humla kjennes som et bittert kick i deg jeg svelger, men er mye mindre forstyrrende på smaken enn på nesa. Smaken er tørrbitter snarere enn søt, det er ingen dessertøl, dette.
Kommentar: Heldigvis skal jeg jo drikke ølen, ikke lukte på den. Finnes det impstouter fra Monkey Brew jeg liker bedre enn denne? Ja, definitivt. Er det likevel en knakende god øl? Ditto.
PS: Jeg er nesten litt fornærmet på Hawkings vegne over at han fikk gi navn til en «American Imperial Stout», og ikke bare fordi jeg ikke er sååå fan av øl som heter noe med «American» som regel. Men ikke bare var Hawking brite, men han har blant annet har snakket varmt om NHS og sagt at hadde han blitt født i et land uten velferdsstat (f.eks. USA) ville han ikke ha overlevd. Et ikke uvesentlig poeng, synes jeg. Nuvel.
Over et år siden sist. Jeg skulle lovet å skjerpe meg, om jeg trodde det hjalp. Jeg kan love å prøve.
Whisky
Norge: Helnorsk whisky? Det er Mykens nyeste prosjekt. Ikke bare har de brukt norsk bygg, tønnene er også av norsk eik. Tønnemakeren er derimot svensk, Johan Thorslund, men det får vel være innafor? Les mer på Mykens Facebookvegg.
Verden: Whisky & Wisdom har noen interessante betraktninger om hvordan markedsføringen av whisky har endret seg de siste tiårene, hvordan det har med kostnader å gjøre, og hvordan bruken av influensere og sosiale medier har påvirket hvordan whiskybransjen kommuniserer med konsumentene:
Where once a brand might have put on a public, ticketed event for one and all, many brands now simply hand over the reins to a PR firm. The PR firm then arranges a private event for just 15 or so carefully invited influencers, and then relies on those attendees to spread the word for them via their social media channels. For many whisky drinkers, it is no longer a case of trying the whisky for themselves at a tasting, but instead reading someone else’s endorsement of it.
England: Engelske håndtverkssiderprodusenter ønsker seg produktnavnbeskyttelse som champagne, melder The Guardian. De vil at det skal være ulovlig å markedsføre noe som «cider» som ikke er produsert av ren eplejuice. De store produsentene, som Strongbow, benytter eplekonsentrat og har derfor gjerne «vann» som hovedingrediens. I tillegg supplerer en del av de største produsentene med epler som er dyrket andre steder enn i England.
Og til slutt: I dag, fredag 5. august 2022, er International Beer Day. Det er vel en god grunn til å ta seg en øl i dag, skulle jeg mene. Men husk å feire med måte!
Nese: Fruktig, eplekompott, lyng og muligens lynghonning. Hint av appelsin og mynte med vann. Etterhvert noe mer krydret.
Smak: Mer eik enn på lukta. Det smaker sånn som innsiden av et fat lukter, men det er ikke mulig å avgjøre om det er et eks-bourbon- eller et eks-sherryfat. Med vann dempes fatet noe og det kommer fram brunt sukker og sukat.
Kommentar: Jeg er positivt overrasket. Jeg hadde ikke ventet noe dårlig, men jeg husker forrige versjon av Aberlours «standardtapning» som langt kjedeligere og røffere (på en ikke-positiv måte). Dette er særs dugelig brukswhisky.
Nese: Sherry og tørket frukt. Med vann grønne bananer, møbelpolish og… røkelse?
Smak: Eik, mørke frukter, svisker og hasselnøtter. Med vann blir det mer direkte sherrysmak.
Kommentar: En av de beste a’bunadhene jeg har drukket på lenge. Sherrybombe, javisst, men uten hint av brent gummi.
Aberlour a’bunadh #67 59,8 %
Nese: Mørke fløtekarameller, litt lær, lukta fra innsiden av en sherrytønne og ryllik. Nøtter og sjokolade, og tørket frukt. Fruktnøtt? Appelsinmarmelade finner jeg også. Med vann blir rylliken enda mer fremtredende og får selskap av noe krydder, litt anis, kanskje? Det hele blir nesten medisinsk (som i lukta på apotek i «gamle dager»). Dessuten fløtekarameller og sjokoladetrukne kirsebær.
Smak: Sherrytønnepreget er mest fremtredende på smaken; svisker og sjokolade. Bitter eik. På full styrke tenker jeg på konfekt med likørfyll, det er mye sjokolade, men også et tydelig hit av sprit. Jeg vil ha vann. Med vann blir den mer behagelig å drikke, og krydder-/medisinpreget gjør seg gjeldende her også. Røkelse?
Kommentar: Enda bedre enn batch 66.Vi kan helt klart notere oss at det er på tide å gjøre a’bunadh til fast inventar i skapet igjen.
Jeg opplevde 66 som mer kompleks når jeg drakk den alene, i sammeligning med 67 faller den nesten gjennom. Det er gledelig å se at det later til at den nedadgående trenden (for min gane) jeg så i batchene på førti- og femtitallet har snudd. Dette er a’bunadher jeg kan kjøpe og drikke om igjen og om igjen. Begge er skummelt lettdrikkelige (men tar mye vann) og utvilsomt verdt penga.
Kommentar: Hurra, ekte sider! Veldig god. Det eneste som trekker ned er at smaksbildet er såpass enkelt at det blir en tanke ensformig, men får jeg den i pintglass i godt lag på pubben (som er der sider skal drikkes, egentlig) er ikke det nødvendigvis veldig negativt.
(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)
Her for en stund siden ble jeg kontaktet av en bekjent som er med i Aasgaard Gilde, en litt spesiell produsent, all profitten deres går nemlig til lokale tiltak i Åsgårdstrand (du kan lese mer på nettsidene deres). De lurte på om jeg var interessert i å smake det nyeste produktet, Aasgaard Recepten, en bitterdram. Det hadde jeg jo unektelig lyst til, og kort tid senere kunne jeg hente en flaske på Vinmonpolet. Forsommeren har bydd på både det ene og det andre som har lite med dram å gjøre, så det tok en stund før jeg fikk smakt, men nå har jeg gjort det.
Historien bak akkurat Aasgaard Recepten er etter sigende at Aasgaard Gildes leder, Terje Simonsen, ville lage en dram som hjalp når man var «litt slakk eller gruff». «Det beste som ikke hjelper mot forkjølelse er whisky», pleier jeg å si, men jeg må jo innrømme at jeg heller sjelden spesifiserer hvilken whisky. Gjengen bak Aasgaard Gilde brukte blant annet Rolv Hjelmstad som kilde for å finne ut hvilke urter som kunne egne seg i en «medisinsk dram», og hovedingrediensen er Chaga. Gildemedlem Jon Anders, som er indremedisiner, garanterer 25% placeboeffekt.
Drammen er destillert hos Stig Bareksten, som også har hjulpet dem med akevitt før (ellers produseres det meste fra Aasgaards Gilde hos Det Norske Brenneri).
Nese: Det lukter tiltalende, «voksensukkertøy», Kongen av Danmark, og nå er det lenge siden jeg har smakt Gammel Dansk, men dette er i samme gate, bare søtere. Det det minner meg mest om er et tysk «helsekostprodukt» som alle mine besteforeldre brukte som et slags vidundermiddel på 80- og 90-tallet, «103 Kreüter-Öl» (se bilde nedenfor). Jeg fikk det servert på sukkerbiter mot vondt i halsen (og muligens andre plager, det ble i alle fall dryppet på bomullsdotter og stappet i øret ved ørebetennelse), og dette lukter veldig likt mitt minne av det.
Smak: Det smaker som det lukter, men ikke fullt så søtt. Det er mer bitterhet på smaken, og mer urter, mindre sukkertøy. Om jeg drypper det på sukkerbiter får jeg garantert enda mer nostalgikick, men det får jeg prøve en annen gang.
Kommentar: En behagelig og velbalansert bitterdram. Det står en jukselapp for hvilke urter jeg burde kunne smake på baksideetiketten, men jeg må innrømme at jeg ikke klarer å skille ut noen enkelt av dem fra helheten. Men det er på mange måter heller ikke poenget, da hadde kanskje ikke drammen blitt oppfattet som velbalansert likevel. Jeg skal definitivt ta meg en dram neste gang jeg er forkjølet, om ikke annet for nostalgiens og placeboeffektens skyld.
PS: Aasgard Recepten er tilgjengelig på polet i skrivende stund, og overskuddet av salget av akkurat dette produktet går til hjertestartere (3 stykker) og HLR-kurs til alle i Åsgårdstrand som er interessert, så vet du det.
Jeg mener å huske at Kräuter-Öl ble solgt hovedsakelig sammen med sånne tepper av saueskinn til å sove på, og om ikke jeg husker feil var bestemor og bestefar på en busstur for pensjonister der både saueskinn og olje ble pushet på deltagerne.
Denne batchen skal ha «Elderflower, heather & rosemary», eller hylleblomst, lyng og rosmarin, for å ta det på norsk. Jeg går ut fra at det betyr at de mest fremtredende smakene varierer fra batch til batch.
