Auchentoshan 15 år Cadenhead Small Batch 56,9 %

Nese: Vanilje, fløte og aprikos. Mer frisk frukt med vann, epler og pærer.

Smak: Vanilje, appelsinskall og et litt uggent hint. Med vann smaker det også litt treverk, men med mye bitterhet fortsatt og det ugne forsvinner aldri helt.

Kommentar: Jeg har smakt langt bedre Auchentoshan enn dette. Det er for mye som skurrer på smaken på denne, og jeg har ikke engang veldig lyst til å drikke opp det jeg har i glasset.

Julekalender 2016 luke 17

Nese: Eik, vanilje, gule epler, kanel. Med vann dukker det opp karamell og et vagt mintpreg.

Smak: Eik, vanilje, eplekake, kli. Med vann mer eik, litt karamell og et kick av svart pepper på ettersmaken.

Kommentar: Ganske dempet, denne, og ikke veldig kompleks, men underlig sjarmerende, likevel. Sikkert grei drikke i sosialt lag. Jeg vil tippe begrenset styrke, maks 46 % og ikke voldsomt gammel, men ikk pur ung. Midt i tenåra? En eller annen anonym Speysider eller kanskje en vatted tapning?

Fasit: Vatted, ja, eller «blended malt» som det offisielt heter nå til dags. Johnny Walker Green Label. 15 år og 43 %. Helt grei, men ikke verdt prisen konkluderte jeg sist jeg smakte den for maaaange år siden, og jeg er fortsatt enig med meg selv der.

Julekalender 2016 luke 13

Nese: Fruktig. Jeg hadde nesten sagt bringebær, men Arve drikker en bringebærsaison, så det kan være luftforurensing. Sherryfatspreg. Med vann rosiner og gule epler,

Smak: Definitivt sherryfatspreg, ja. Svisker. Litt gummi. Vann forsterker gummien og gjør den litt svidd, men det dukker også opp rosin, melkesjokolade og et litt bittert trepreg.

Kommentar: Denne er nok sterkere igjen. 46 % i alle fall, trolig 50+. Ikke voldsomt gammel, tror jeg. 14 år eller deromkring. Sherryfatsdominert, eller muligens single cask. Mest sannsynlig Speyside, og jeg kan jo hive ut… Glenfarclas som en mulig kandidat? Eller BenRiach, kanskje, de har fler tapninger som kunne passe. Jeg synes den holder seg på rett side av «for mye gummi», og at den altså er ganske god, men kanskje ikke noe jeg ville løpt og kjøpt.

Fasit: Springbank 15 år. Det føler man jo nesten at det burde vært mulig å kjenne igjen, men dengang ei. 46 % og denne ble tappet i 2015. Aldersmessig ganske presist, da, og fatbruken stemmer vel også, så såååå galt var det vel ikke. Men ikke Speyside.

 

Julekalender 2016 luke 3

2016luke3w

Nese: Malt, halm, sitrus. Snev av røyk. Med vann lukter den yngre, sot og noe frukt, kanskje eple.

Smak: Malt, appelsinmarmelade, røyk, eik. Vann forsterker et litt bittert tilsnitt, og også her blir det frukt, men den virker ikke helt frisk.

Kommentar: Hm. Ok, la oss starte med detaljene. 50 +, midt i tenåra eller yngre, helst yngre, tror jeg. Jeg er tilbøyelig til å tro at dette er peatet whisky fra et destilleri som ikke vanligvis peater, men så mange driver med så mye rart for tiden at det er vanskelig å si. Jeg er ikke solgt, jeg synes den har noen unoter. Direkte vondt er det ikke, men jeg er ikke lei meg for at det ikke er en større flaske. Er det ungt og uferdig eller eldre og litt dårlig fat? Kan det være Jura, f.eks.?

Fasit: Jaha, ja. Yoichi 15 år. Vel, jeg pleier jo ikke å være så fryktelig begeistret for japansk whisky, men jeg er likevel overrasket. Det jeg oppfatter som røyk må være det de andre beskriver som krydder (det har skjedd før). Jeg overvurderte styrken (den er 45 %), men alderen må jeg vel få godkjent på?

Jeg måtte søke litt og både Jim Murray (ikke at jeg har allverdens tiltro til ham) og Serge Valentin (se der, derimot) finner røyk i følge notatene sitert på The Whiskyexchange, så da er det ikke bare meg. Jeg ble litt bekymret, for jeg synes den var veldig markant, selv om den ikke var sterk.

Bowmore Laimrig 15 år 50,3 %

Dette er en «limited release» på 4500 flasker, men det har kommet i alle fall to batcher til senere. Den har fått sluttlagring på sherryfat, og det begynner å haste med å få skrevet smaksnotater siden flaska nærmer seg tom.

IMG_1781

Nese: Tobakk, bålrøyk og tørket frukt. Kirsebær i mørk sjokolade. Med vann snur det mot kvistbål og lett gummipreg, litt lakrishubbabubba og fortsatt mørk sjokolade.

Smak: Mørk, tørket frukt. Mye røyk. Jeg er fristet til å si «varmrøkte, mørke plommer», uten at jeg helt vet om det er fysisk mulig å røyke plommer i røykovn. Et hint av brent gummi akkurat i det jeg svelger som går over i mørk sjokolade og fruktig, men mørkbrent kaffe på ettersmaken. Tørrere røyk med vann, og et drag av bitterhet fra eika.

Kommentar: Den har et heftig sherrypreg til «bare» å være sluttlagret, men den balanserer på rett side av grensen for for heftig. Et godt kjøp den gangen, de nye batchene er muligens litt i overkant dyre (om enn ikke i forhold til resten av markedet), men jeg kunne godt tenke meg å smake noen av dem for å se om de fortsatt holder samme kvalitet.

Clynelish 1997 15 år Blackadder Raw Cask 57 %

Destillert 17. mai 1997, lagret på et hogshead.

Nese: Noe frukt og litt eik. Ganske lukket nese, i grunnen. Kokt kål med vann, melis, mer eik, støvete krydderhylle, muskat, muligens (i så fall utgått på dato for lengst og mistet piffen).

Smak: Eik, sedertre, tobakk, vanilje. Mer bitterhet med vann, sitrus også og eikeplanker.

Kommentar: Det viser seg at jeg har smakt denne før, heller ikke da var jeg fryktelig imponert, men jeg tror jeg liker den bedre nå.

Takk til Stian for smaksprøven.

Laphroaig 15 år 43 %

Laphroaig er 200 år i år, noe de selvsagt har feiret. En av jubileumstapningene er en «gjenskapt» 15-åring, til glede for de som savner tapningen fra 80-tallet (den ble erstattet med en attenåring for noe tid siden).

IMG_0910

Nese: Kald, litt sur røyk, solbærkratt, bruspulver, appelsinlakris, skifer, våte steiner i fjæra. Med vann er det fortsatt mye å lukte, men mye det samme.

Smak: Brent solbærkratt.

Kommentar: Overraskende komplisert på nesa og dessuten ganske god. Dette var første drammen i en fem-drams lineup i NMWL Trondheims desembermøte, og jeg hadde problemer med å gå videre til neste glass fordi det var så mye å henge seg opp i på nesa på denne. Om den ligner på den gamle femtenåringen vet jeg ikke, men gjør den det forstår jeg at folk savner den. Den er nok utsolgt nå, ellers skulle jeg gjerne hatt meg en flaske.

Julekalender 2015 luke 3

luke3

Farge: Lys strågul

Nese: Pæreis, hermetisk fersken, Haribo-fersken, tørr eik. Med vann blir den mindre godteripreget og får vanilje og friske pærer på nesen.

Smak: Eik, babyspy, lett metallisk preg. Med vann forsvinner spypreget (heldigvis), og jeg får mer krydder fra eika, korianderfrø og litt ingefær.

Kommentar: Ganske alkoholsterk. Smaken uten vann er ikke behagelig, men med vann blir det straks langt bedre. Jeg har virkelig ingen anelse om hvor vi skal hen med denne, men tipper den er over 46 %, og aldersmessig tidlig i tenåra. Og, ja, eks-bourbon.

Fasit: Cragganmore 1997 for Frank Znort Quartet. Den har jeg jo drukket før, og da med langt mindre spennende notater. Interessant.

Glen Garioch 1998 15 år 48 %

Destillert 23.06.1998, lagret på eks-bourdeaux vinfat og tappet i 2014.

Nese: Valnøtter, vanilje og sukat. Mer trepreg med vann, også noe blomsteraktig og litt sitron i bølger. Litt fruktsmaksinfusert svart te også.

Smak: Druesaft, vanilje og kanel. En litt rar tresmak dukker opp med vann, jeg tenker på fuktig, halvmuggent tre, men samtidig er det en del krydrede toner. En del eikebitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Omtrent så merkelig som vinfatlagret whisky ofte er. Det ikke på noen som helst måte fælt, men får meg likevel til å tenke på Douglas Adams og drikken som er «almost entirely, but not quite, unlike tea».

Takk til Håvard for smaksprøven.

Ben Nevis 1998 15 år fat #586 56,1 %

Enkeltfatstapning fra destilleriet selv, fatet var first fill eks-sherry.

Nese: Umiskjennelig sherryfat, lett svidd gummi, men også lær og tørket frukt. Jeg kjenner også kaffetoner og karamellpudding (med ekte brent sukker som saus), og et sted bak der lurer noe sitrus. Med vann blir sitrusen tydeligere og noe friskere frukt, kanskje tropisk, dukker opp. Lett gummipreg over det hele fortsatt.

Smak: Fatet tar litt overhånd på smaken, og jeg tenker først bare brent gummi, men på ettersmaken kommer det karamellpudding og mørk sjokolade.

Kommentar: Arve har sluttet å like røyka whisky, jeg har sluttet å like sherryfat. Akk ja. Nesa på denne er faktisk veldig god, til tross for gummien, men smaken faller gjennom. Det blir for mye fat og for lite whisky.

Takk til Håvard for smaksprøven.