Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Plommer, hint av lakris, kaffe. Med vann grønt treverk, kanel.
Smak: Eik, selje, tørkede tranebær. Med vann gurkemeie og kull.
Kommentar: Ikke en typisk sherrywhisky, akkurat, selv om det er enkelte gjenkjennelige elementer. Ganske godt, på sett og vis.
Påskekalenderen: «Påskedag: Frykter morgendagens kø hjem igjen.»
Nese: Fløtekaramell og grillmat. Mer ren røyk med vann, men også noe epler.
Smak: Kull, noe svidd, vaniljesødme i bakgrunnen. Bare mer bål med vann.
Kommentar: Også fatstyrke, tror jeg nok. Nærliggende å anta Islay igjen, men det er vel neppe en Caol Ila til? Eller? Ikke så gammel denne heller (eller… denne, den andre tok jeg jo feil om alderen på).
Fasit: WBID 10550. Corrywreckan har jeg jo smakt (og skrevet smaksnotater for) inntil flere ganger før. Burde jeg kjent den igjen? Tja, så godt sensorisk minne har jeg nok ikke.
Påskekalenderen: «Langfredag: Flott langtur i dag.»
Nese: Eik, malt, hint av røyk, sitron og tindved. Bare mer røyk og noe metall med vann.
Smak: Eik, rustne tønnebånd, svidd tre, noe vegetalsk, jeg er fristet til å kalle det alger. Vann legger til noe litt medisinsk og forsterker ellers røyken.
Kommentar: Først tenkte jeg Longrow, men jeg lurer på om ikke det er en eller annen Islay i stedet, og da er vel de statistiske oddsene best for Caol Ila, selv om jeg synes den har noe Lagavulin-aktig over seg. Fatstyrke er det i alle fall nesten helt sikkert, og jeg tror ikke den er veldig gammel, kanskje 10 år eller deromkring og mest sannsynlig en uavhengig tapning.
Fasit: WBID 89095. Tappet i 2016 for Sverige, modnet på rom-fat. Ganske nøyaktig dobbelt så gammel som jeg trodde, men rett jorde var jeg da på.
Påskekalenderen: «Skjærtorsdag: Hurra, solen skinner igjen.»
Nese: Røkt kjøtt eller fisk, urter – muligens rosmarin – og sitron. Med vann blir det mer ren røyk, men «ren» er egentlig feil ord, for det er noe rart med røyken.
Smak: Sot og røkt kjøtt og en tendens mot spy i det jeg svelger. Ganske heftig alkohol. Med vann forsvinner spyet, men røyken smaker rart, og det dukker ikke opp så mye mer.
Kommentar: Jeg er ikke overbevist. Det er ikke direkte vondt, altså, men det er liksom… unoter, både på lukt og på smak. Og kombinasjonen torvrøyk og unoter kan fort bety Ledaig. Ganske gammel, i så fall, fort 25 år pluss. Og fatstyrke må det da være?
Fasit: WBID 103599. Jaggu, tappet i 2017 for det japanske markedet. Men yngre enn jeg trodde.
Påskekalenderen: «Onsdag: Brakkesyke».
Nese: Sitrus i form av appelsin og grapefrukt. Med vann dukker det opp malt og litt gurkemeie.
Smak: Grapefrukt og eik. Med vann blir den skarpere, men får også mer maltpreg.
Kommentar: Jeg synes kanskje denne mangler litt oomph. Tankene går til Speyside igjen, men hva det egentlig kan være må jeg innrømme at jeg er litt blank på. Vill gjetting: Craigellachie. 50ish prosent og… 15ish?
Fasit: WBID 57967, tappet 2014. Akk ja. Det var jo på sett og vis i nærheten på de fleste punkter, men ikke så mye som lignet på fulltreffere heller.
Nese: Einerrøyk, gammelt apotek. Med vann får jeg både sigaresker og papp som har inneholdt mintsukkertøy.
Smak: Kvae, torvrøyk, kull. Med vann blir det mer røyk, bak skimtes det malt og anis.
Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av Kilchoman jeg gjerne drikker hver dag (så og si). Må muligens kjøpes.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Nese: Søt malt og varm torvrøyk. Haribo fersken. Sjøpreg med vann.
Smak: Kald røyk og skifer. Søt frukt og vanilje. Sot og brent vanilje med vann, hvit pepper og malt.
Kommentar: En ganske god, ung Caol Ila dette. Det er mer som skjer på lukt og smak enn normen er på «ung, billig peat». Slett ikke det dummeste kjøpet du kan gjøre på polet for tiden.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Nese: Fløtekaramell. Lett hint av røyk med vann, brødskorpe og appelsinmarmelade.
Smak: Fløtekaramell med torvrøyksmak (now, there’s a product idea). Mildere røyk med vann, hint av gurkemeie og skifer.
Kommentar: En av de bedre HPene i det siste, synes jeg. Fryktelig spennende er den ikke, men jeg hadde ikke takket nei til en dram til.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Tappet i 2014.
Nese: Papaya, mynte og eik. Med vann dukker vanilje opp og frukta lener mer mot gule epler.
Smak: Mye mer eik på smaken, vanilje og mynte og også noe frukt, men den er litt mindre framtredende og vanskeligere å sette et navn på. Med vann konkluderer jeg med banan og aprikos.
Kommentar: En atypisk Dailuaine, men det kommer nok helst av at dette 99 % sikkert er fra et eks-bourbonfat. Godt er det, selv om eika er i overkant framtredende på smaken.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Påskekalender luke 5: «Tirsdag: Yatzee nå igjen?»
Nese: Tørket aprikos, søt appelsinmarmelade, bål. Med vann får den litt melkesjokoladetoner.
Smak: Sot, bålgrillet frukt. Røykpreget blir om noe forsterket med vann.
Kommentar: Litt endimensjonal på smak, nesa lover mer enn smaken holder. Samtidig er det jo ikke akkurat vondt. Vil tippe kyst noe annet sted enn Islay, og da er kanskje Longrow mest nærliggende. Men det kan vel like gjerne være en røyka Speysider. Tippa ti tror jeg den har, og 46 % eller deromkring?
Fasit: WBID 57595, tappet 2014, modnet på «fresh port casks». Bortsett fra styrken kaller jeg det en innertier (jeg er generøs sånn).