Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Søt malt og varm torvrøyk. Haribo fersken. Sjøpreg med vann.
Smak: Kald røyk og skifer. Søt frukt og vanilje. Sot og brent vanilje med vann, hvit pepper og malt.
Kommentar: En ganske god, ung Caol Ila dette. Det er mer som skjer på lukt og smak enn normen er på «ung, billig peat». Slett ikke det dummeste kjøpet du kan gjøre på polet for tiden.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Provenance er en av seriene til Douglas Laing, gjerne billigere, og dermed ofte yngre, whisky enn f.eks. Old Particular. Denne Laphroaigen er destillert høsten 2005 og tappet våren 2014.
Nese: Peat, motorolje, jod. Enda bedre med vann, fersken dukker også opp.
Smak: Sotete pipe, frukt (aprikos?) under, nedrøkt rød murstein.
Kommentar: Laphroaig slik Laphroaig skal være. Mangler bare litt på det medisinale for å være 100 % old-school. Særdeles drikkelig.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.
I likhet med Taliskeren er det ikke batchnummer på denne, men 11.38 10.01.14 preget på baksiden av flasken.
Nese: Grillet kjøtt (svinekjøtt?), brent formkake. Vann henter fram lime og noe vegetalsk, det åpner også for et tydelig maltpreg, og nystekt sukkerbrød.
Smak: Torvrøyk, brent formkake og vanilje. Mer og mer røyk med vann.
Kommentar: Den tar MYE vann, du kan lett doble mengden i glasset. Smaken er ganske enkel, det er litt mer kompleksitet på nesen. Av denne og Taliskeren foretrekker jeg nok den andre, men dette er helt grei whisky å ha med på innerlomma på hyttetur (og perfekt format å få den i).
Denne tapningen er tilgjengelig på Vinmonopolet i 20 cl flasker, en hendig, passe stor smaksprøve. Det er en «small batch» tapning, men det finnes ikke noe batchnummer. Min flaske ble kjøpt for et år eller noe siden og har 11:50 14.03.14 preget på baksiden, noe jeg antar er tappetidspunkt.
Nese: Sitron, lett røykpreg. Med vann utvikler den litt sitronmelisse og røsslyng, appelsinskall og bruspulver med appelsinsmak, av alle ting.
Smak: Forkullede vedkubber, pepper med et hint av chili. Mye det samme med vann, men med appelsinmarmelade i tillegg.
Kommentar: Faktisk overraskende mye på både nese og smak på denne. En «Young & Feisty» NAS hadde jeg ventet mer endimensjonalt, in-your-face-preg. Ikke at den ikke er «feisty», men det er mer subtile nyanser på plass også. Vel verdt å spandere på seg en 20 cl av.
Destillert høsten 1999, tappet vinteren 2011, fra en sherry butt ref 7974.
Nese: Hermetisert fersken, fudge, røde epler og litt søt lakris. Med vann utvikler den frisk frukt, men også noen unoter (som lett råtten frukt). Fortsatt en del lakris.
Smak: Litt treverk og mye appelsinmarmelade. Treverket forsterkes med vann og den får bitter ettersmak av eik.
Kommentar: En trivelig hverdagsdram uten vann, med vann blir den langt mindre trivelig, men ikke direkte udrikkelig.
Destillert høsten 2005, tappet våren 2014.
Nese: Røyka malt, litt emmen sødme. Med vann: Røyka, fyllte drops.
Smak: Whoi! Kaldt ildsted, kull, røyk. Lett bittert eikebitt på ettersmaken. Den blir søtere med vann, assosiasjonen til røyka, fyllte drops holder også for smaken.
Kommentar: Grei nok. Provenance er nok riktig serie for denne.
Smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.