Whisky – Side 19 – drikkelig.no

Noen whiskyer smakt blindt

Ja, det vil si, jeg tror det er whisky. Ikke godt å vite om det stemmer. Jeg fikk seks sampleflasker i bursdagspresang av Leif Olav, og smakte meg gjennom dem på hyttetur for et par uker siden. Jeg publiserer notatene nå, og så får jeg legge til fasit når jeg får den (jeg håper Leif Olav HAR fasit).

Fra venstre mot høyre…:

Nese: «Mustigt», ikke røyk, akkurat, men… Appelsinmarmelade. Med vann etterhvert malt, litt banan, sedertre, kanel.

Smak: Varm eik, vanilje, sedertre. Med vann blir det litt «generisk whisky».

Kommentar: 55+ %, eks-bourbon, tar MYE vann. Jeg er inne på både Glenlivet Nadurra og Glenburgie av noe slag. Grei, men litt kjedelig, og vanskelig å få ned til behagelig drikkestyrke (men det kan være meg).

Nese: Vanilje, kvae, bjørkeved, fløtekaramell. Med vann litt brent gummi, karameller med eikesponsmak.

Smak: Butterscotch. Med vann vaniljekarameller, litt eik.

Kommentar: Enda mer generisk, egentlig. Mer tro på 46 %, tror eks-bourbon (trass gummien) igjen. Men… Speyside? Lite destilleripreg å spore.

Nese: Sitron, malt, litt skarpe urter (eukalyptus?). Med vann kanel? Fetere lukt, furuskudd.

Smak: Malt, eukalyptus (mild). Med vann blir den bitrere og smaker treverk.

Kommentar: Litt vel bitter med vann, litt intetsigende uten. Den som havner lavest rangert av meg av de seks. Tror fortsatt Speyside (men kan være Arran elns), 10-12 år og 46 %

Nese: Fløtekarameller, tørket frukt/svisker. Med vann lettsvidd gummi, mørk sjokolade.

Smak: Sprit, tendenser mot brent gummi, tørket frukt. Med vann blir den bitrere, smaker lett eik og bittermørk sjokolade.

Kommentar: Eks-sherry, og eldre enn de andre: 25ish? Glengoyne? Evt Glenfarclas? Den stilen, i alle fall. Ganske god.

Nese: Pastis (dvs lakris), muligens litt malt. Med vann fortsatt pastis.

Smak: Medisinsk, sisselrot/lakris. Med vann tannkrem.

Kommentar: Ikke skotsk? (Alternativt «Ikke whisky?») 46 %, ikke veldig gammel. Jeg synes det er godt, men jeg liker jo pastis.

Nese: Malt, vanilje, sitron, pepper? Med vann krydret tre, tropisk frukt (ananas), kanel og kardemomme.

Smak: Sprit, eik, malt, litt spy. Med vann krydret tre, bittert, kardemomme, sitron og ananas.

Kommentar: Må vel også være eks-bourbon, og fatstyrke. Ligner på en måte mye på nummer 1 og tankene går i samme retning. Er nok i Speyside. Helhetlig, og forsåvidt god, men har igjen problemer med vannmengden.

Ardbeg Corrywreckan 57,1 %

Påskekalenderen: «Påskedag: Frykter morgendagens kø hjem igjen.»

Nese: Fløtekaramell og grillmat. Mer ren røyk med vann, men også noe epler.

Smak: Kull, noe svidd, vaniljesødme i bakgrunnen. Bare mer bål med vann.

Kommentar: Også fatstyrke, tror jeg nok. Nærliggende å anta Islay igjen, men det er vel neppe en Caol Ila til? Eller? Ikke så gammel denne heller (eller… denne, den andre tok jeg jo feil om alderen på).

Fasit: WBID 10550. Corrywreckan har jeg jo smakt (og skrevet smaksnotater for) inntil flere ganger før. Burde jeg kjent den igjen? Tja, så godt sensorisk minne har jeg nok ikke.

Caol Ila 1996 20 år Svensk whiskyförmedling 56,9 %

Påskekalenderen: «Langfredag: Flott langtur i dag.»

Nese: Eik, malt, hint av røyk, sitron og tindved. Bare mer røyk og noe metall med vann.

Smak: Eik, rustne tønnebånd, svidd tre, noe vegetalsk, jeg er fristet til å kalle det alger. Vann legger til noe litt medisinsk og forsterker ellers røyken.

Kommentar: Først tenkte jeg Longrow, men jeg lurer på om ikke det er en eller annen Islay i stedet, og da er vel de statistiske oddsene best for Caol Ila, selv om jeg synes den har noe Lagavulin-aktig over seg. Fatstyrke er det i alle fall nesten helt sikkert, og jeg tror ikke den er veldig gammel, kanskje 10 år eller deromkring og mest sannsynlig en uavhengig tapning.

Fasit: WBID 89095. Tappet i 2016 for Sverige, modnet på rom-fat. Ganske nøyaktig dobbelt så gammel som jeg trodde, men rett jorde var jeg da på.

Ledaig 1997 19 år Kingsbury 59,2 %

Påskekalenderen: «Skjærtorsdag: Hurra, solen skinner igjen.»

Nese: Røkt kjøtt eller fisk, urter – muligens rosmarin – og sitron. Med vann blir det mer ren røyk, men «ren» er egentlig feil ord, for det er noe rart med røyken.

Smak: Sot og røkt kjøtt og en tendens mot spy i det jeg svelger. Ganske heftig alkohol. Med vann forsvinner spyet, men røyken smaker rart, og det dukker ikke opp så mye mer.

Kommentar: Jeg er ikke overbevist. Det er ikke direkte vondt, altså, men det er liksom… unoter, både på lukt og på smak. Og kombinasjonen torvrøyk og unoter kan fort bety Ledaig. Ganske gammel, i så fall, fort 25 år pluss. Og fatstyrke må det da være?

Fasit: WBID 103599. Jaggu, tappet i 2017 for det japanske markedet. Men yngre enn jeg trodde.

Hazelburn 10 år 46 %

Påskekalenderen: «Onsdag: Brakkesyke».

Nese: Sitrus i form av appelsin og grapefrukt. Med vann dukker det opp malt og litt gurkemeie.

Smak: Grapefrukt og eik. Med vann blir den skarpere, men får også mer maltpreg.

Kommentar: Jeg synes kanskje denne mangler litt oomph. Tankene går til Speyside igjen, men hva det egentlig kan være må jeg innrømme at jeg er litt blank på. Vill gjetting: Craigellachie. 50ish prosent og… 15ish?

Fasit: WBID 57967, tappet 2014. Akk ja. Det var jo på sett og vis i nærheten på de fleste punkter, men ikke så mye som lignet på fulltreffere heller.

Kilchoman 2009 Vintage 46 %

Nese: Einerrøyk, gammelt apotek. Med vann får jeg både sigaresker og papp som har inneholdt mintsukkertøy.

Smak: Kvae, torvrøyk, kull. Med vann blir det mer røyk, bak skimtes det malt og anis.

Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av Kilchoman jeg gjerne drikker hver dag (så og si). Må muligens kjøpes.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Caol Ila 6 år Provenance for Jon Bertelsen 46 %

Nese: Søt malt og varm torvrøyk. Haribo fersken. Sjøpreg med vann.

Smak: Kald røyk og skifer. Søt frukt og vanilje. Sot og brent vanilje med vann, hvit pepper og malt.

Kommentar: En ganske god, ung Caol Ila dette. Det er mer som skjer på lukt og smak enn normen er på «ung, billig peat». Slett ikke det dummeste kjøpet du kan gjøre på polet for tiden.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Highland Park Valkyrie 45,9 %

Nese: Fløtekaramell. Lett hint av røyk med vann, brødskorpe og appelsinmarmelade.

Smak: Fløtekaramell med torvrøyksmak (now, there’s a product idea). Mildere røyk med vann, hint av gurkemeie og skifer.

Kommentar: En av de bedre HPene i det siste, synes jeg. Fryktelig spennende er den ikke, men jeg hadde ikke takket nei til en dram til.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Dailuaine 1992 22 år Berrys’ Cask #3137 46 %

Tappet i 2014.

Nese: Papaya, mynte og eik. Med vann dukker vanilje opp og frukta lener mer mot gule epler.

Smak: Mye mer eik på smaken, vanilje og mynte og også noe frukt, men den er litt mindre framtredende og vanskeligere å sette et navn på. Med vann konkluderer jeg med banan og aprikos.

Kommentar: En atypisk Dailuaine, men det kommer nok helst av at dette 99 % sikkert er fra et eks-bourbonfat. Godt er det, selv om eika er i overkant framtredende på smaken.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Longrow Red 11 år 51,8 %

Påskekalender luke 5: «Tirsdag: Yatzee nå igjen?»

Nese: Tørket aprikos, søt appelsinmarmelade, bål. Med vann får den litt melkesjokoladetoner.

Smak: Sot, bålgrillet frukt. Røykpreget blir om noe forsterket med vann.

Kommentar: Litt endimensjonal på smak, nesa lover mer enn smaken holder. Samtidig er det jo ikke akkurat vondt. Vil tippe kyst noe annet sted enn Islay, og da er kanskje Longrow mest nærliggende. Men det kan vel like gjerne være en røyka Speysider. Tippa ti tror jeg den har, og 46 % eller deromkring?

Fasit: WBID 57595, tappet 2014, modnet på «fresh port casks». Bortsett fra styrken kaller jeg det en innertier (jeg er generøs sånn).