Kategori: Øl

Ægir boks vs flaske

IMG_4011Du har kanskje fått med deg at Ægir har begynt å tappe alt butikkstyrkeølet sitt på boks i stedet for på flaske? Jeg har sett mange meninger om det er en forbedring eller ikke, og et par sammenligningssmakinger, men ingen av de jeg har sett er gjort blindt (tips meg gjerne om du vet om noen). For å gjøre testen skikkelig har jeg derfor fått Arve til å helle opp til meg, og i tillegg kjører vi «odd one out» testen: Tre glass, to har den ene ølen, det tredje den andre. Klarer jeg å identifisere hvilken som skiller seg ut?

IMG_4010
Fra venstre: Alfa, A og 1

Det er, som man kan se av bildet, en fargeforskjell, men det var uklart om det skyltes at det ble med mer gjærrester i det ene glasset. Uansett fikk det meg til å sette tre blå smaksglass på ønskelista.

Alfa lukter lett og syrlig fruktig, tørt humlepreg og en litt merkelig eim av gummi. Jeg tenker både på nye sko med gummisåle og på viskelær, noe som ikke nødvendigvis er negativt (det er positive assosiasjoner), men jeg lurer jo på om den lukta har noe der å gjøre.

A lukter ganske anderledes, maltpreget er tydeligere, om det er noe frukt er den av en søtere type og jeg får en umiskjennelig lukt av honning og appelsin sammen med en litt mer vegetalsk humleduft.

1 ligner til forveksling på A på nesa.

1 smaker appelsinmarmelade (uten sødme, riktignok) og tørt maltstøv.

Alfa smaker tørt maltstøv og har ellers mer «ren» bitterhet, snarere enn å gi så mye appelsinassosiasjon.

A ligner igjen til forveksling på 1.

Konklusjonen på «Hvem skal ut?» er i alle fall rimelig entydig, så får vi se hva fasiten sier. Når det er sagt er de langt likere på smak enn på lukt.

Så hvilket foretrekker jeg? Vel, begge (alle tre) er gode, men jeg heller mot Alfaen.

Og fasiten var Alfa = Boks, A og 1 = Flaske. Kjekt for meg at den jeg foretrakk er den som blir tilgjengelig framover. Merk at noe av forskjellen selvsagt kan være naturlig batchforskjell, og noe kan skyldes at flaskeølen selvsagt har vært lagret lenger enn boksølen. Jeg synes uansett det er et framifrå øl i begge varianter.

Apropos lagring, flaska er merket med Best før 23.10.17 og 1472WIT, boksen 15.04.17 og 1523WIT. Interessant at flaska har lenger holdbarhet enn boksen. Det vil si, det er kanskje ikke så overraskende, men litt overraskende er det at en wit i butikkstyrke har såpass lang holdbarhet.

aegir_bestfor
En klar forbedring med boksen er at det er mulig å lese best før og batchnummer, selv i dårlig lys.

Utseendemessig synes jeg boksen er riktig så fin. Dessuten er den av typen der man tar av hele toppen når man åpner, slik at man kan drikke av den omtrent som av et glass. Det testet jeg selvsagt også, og det fungerte utmerket. Jeg tenkte at kanten på innsiden kanskje ville oppleves skarp når man drikker, men det var i alle fall ikke noe problem for meg. I det hele tatt er den derfor perfekt for utebrygg i sommer, ingen grunn til å være nervøs for at en veps skal ha forvillet seg ned i boksen.

IMG_4012

 

Tre fra Svalbard Bryggeri

Svalbard Bryggeri ble grunnlagt i Longyearbyen i 2011 med det sjokkerende formål å brygge øl. Problemet var bare at dette var strengt ulovlig på Svalbard, etter en lov av 1928 (antageligvis skrevet for å ha kunne ha kontrollen overgruvearbeiderne på øygruppa).

Mange år med telefoner, brev og kontakt med presse og myndighetspersoner ble det suksess i 2015 ble storstilt åpning og bryggestart. Nå har boksene også funnet veien sørover og inn i hyllene hos Gulating (ihvertfall i Trondheim).

SvalbardBryggeriOlAML

Spitsbergen Pilsner 4.7%
Ufiltrert og upastaurister står det på boksen, positivt. Lys gul farge, uklar og fin. Lite skum å skryte av. Rene dufter av malt og humle. Lett fruktighet med littegrann bitterhet og en grei sødme. Ingen smaksmessig bombe, men som en enkel og god lager er det mer enn godkjent.

Spitsbergen Weissbier 4.7%
Veldig lys gylden farge med fine uklare toner. Dog lite skum til weissbier å være. Banan og litt sitrus er å finne på nesa så det lukter rimelig korrekt. Det er lette toner det er snakk om. Lett og litt vannaktige banansmak på smaken, som det som oftest blir når man forsøker å lager en hefeweissen i norsk butikkstyrke. Litt for mye kullsyresmak for meg men ellers et helt kurrant butikkøl.

Spitsbergen Pale Ale 4.7%
Fin rødbrun farge med en veldig markant karamellduft. Lett smak av karamellaktig sødme uttynnet i vann. Ingen videre suksess med andre ord.

To av tre er vel innenfor godkjentskalaen, det må da være greit. Så får vi håpe at Pale Ale’en var brygget på en dårlig dag.

Samtlige er innkjøpt på Gulating Trondheim.

Fire fra Bryggeriet Frøya

Ikke før har den nye Dolmsundbrua åpnet med brask og bram, og vals, før øl fra Bryggeriet Frøya dukker opp hos Gulating Trondheim. Er det noen sammenheng? Ikke det jeg vet. Det jeg vet er at det er et nytt (for meg) trøndersk bryggeri, og slikt må jo smakes.

IMG_3944

Havfrua Lys Lager 4,7 %

Utseende: Pilsneraktig. Som seg hør og bør.

Nese: Lett malt og tørt humlepreg.

Smak: Jeg hadde nok ventet meg noe mer i retning de andre lyse lagerølene vi har drukket i det siste, som har smakt kjedelig av litt for søt malt. Den første slurken ble derfor et sjokk, for her har de ikke spart på bitterhumla. Man skimter maltpreget i bakgrunnen, men bare så vidt.

Kommentar: Man må være langt mer glad i bitterhet enn meg for å like dette. Jeg kunne kanskje godtatt bitterheten om den var balansert av maltsødme eller frisket opp med noen andre, mer spenstige humlearomaer, men dette blir nesten utelukkende bittert. Halvt om halvt med f.eks. Stödbensøl som vi smakte her om dagen og som jeg hadde den korte kommentaren «Well, that was inoffensive, og det er det beste jeg kan si» til hadde dette kanskje blitt godt, for der var det for mye av maltsødmen.

IMG_3946

Uttian Pale Ale 4,7 %

Utseende: Ikke særlig pale, mer amberaktig, egentlig.

Nese: Frisk, lett fruktig maltlukt.

Smak: Friskt, lett fruktig, mye bitterhumle, men bedre balansert enn i Havfrua.

Kommentar: Forfriskende. Hakket bitrere enn jeg ville foretrukket den, men denne tror jeg kan bli en vinner i sommervarmen.

IMG_3945

Kraken Bayer 4,7 %

Utseende: Dyp mørk rav. Bayeraktig, rett og slett.

Nese: Søtt av vørter og karamellmalt.

Smak: Søtt vørterpreg, greit balansert av bitterhumle.

Kommentar: Et helt greit bayerøl. Hakket bitrere enn gjennomsnittet, kanskje, men ellers er det liksom ikke så mye med det. Greit, men lett forglemmelig.

IMG_3947

Guri Kunna Stout 4,7 %

Utseende: Mørk som natten. Skummer bra, men det blir fort borte.

Nese: Godt stekt, på tampen til brent, brødskorpe.

Smak: Lett brent, tendens mot lakris. En viss maltfylde, for ølet virker ikke tynt.

Kommentar: En helt ok stout, særlig butikkstyrke. Ikke spennende, men milevis bedre enn Guiness, f.eks.

Morsom importsommer

Det er ikke få øl som krysser norskegrensa iløpet av et år, mange av dem forsvinner ut omtrent like fort mens andre blir gjengangere. Det er både importører og private som importere og særlig de sistnevnte kan ta med seg mye sært.

Stödbensöl 5.2%
StodbensolAMLCavaletta Wines står oppgitt som leverandør av dette brygget, men det er Hellefors Bryggeri som er produsent. Hellefors er et bryggeri som har spesialisert seg på å produsere egenmerkevareøl for alle og enhver – mer eller mindre utelukkende lyse lagere.

Mens Norge har ankerdram og styrepils for båtfolk er svensker på ferie tradisjonellt å finne i en campingvogn, eller Husvagn om du vil. Så når man har parkert campingvognen senker man (eller setter på) støttebenene slik at vognen står trygt og stabilt. På svensk blir støtteben til stödben og når disse er låst i posisjon er det tid for en «Stödbensöl».

Lys gylden farge men klassisk skumtopp – nesten som et reklamebilde. Lett maltsødme med et sitrushint langt der bak. Smaken er lett og nøytral, litt maltsødme og enda mindre bitterhet hinter om at det er øl – men et generisk og intetsigende brygg.

Innkjøpt: Systembolaget Järpen (BU) – 11,90 SEK (33cl) + pant

Monaco Blonde 5%
BrasserieMonacoBlondeAMLBrasserie de Monaco ble opprinnelig grunnlagt i 1905, men ble lagt ned på 70-tallet. I 1998 gjenoppsto bryggeriet og leverer i dag i all hovedsak til lokale restauranter og luksushoteller. De lager ufiltrert og upasteurisert øl i lett gjenkjennelige flasker som skal fange «this spirit of Monaco, this image of luxury, and this unique lifestyle».

Bryggeriet har også en restaurant samt at man også kan få en runde på bryggeriet, få brygge ditt eget øl og litt mat for den nette sum at €150 for 1-3 personer (€50 ekstra per person utover dette). Mer informasjon om dette for de som kan fransk (eller har tilgang til en oversetterside): http://www.bar-brasseriedemonaco.com

Brygget er en pilsner som kommer i bryggeriets lett gjenkjennelige røde flaske, og en spesialflaske i aluminium er også tilgjengelig om man er i bryggeriets nabolag.

Veldig lys farge, på god vei mot gult. Lett, lys og ren duft av klassiske pilsnerdufter (lys malt og bitterhumle). Smaken er lys og lett med maltsødme og en god bitterhet med en liten sitrustone (lime?) i bakgrunnen. Godt integrert kullsyre gir en klassisk øl utført godt. Ingen smaksbombe, men fin i varmen.

Innkjøpt: Vinmonopolet Bankkvartalet (BU) – 49,90 NOK (33cl)

Sommernytt i butikk

En tur innom mine lokale Coop-butikker (Extra og Mega) resulterte i 4 nye brygg som sikkert skal passe fint til sommervarmen som ligger over Trøndelag om dagen.

SommerNyttAML

Mack Isbjørn Sommer 4.5%
Mack Isbjørn var en stor satsning fra Mack for å fremme sitt eksotiske opphov som gikk i bakken og heleprosjektet ble lagt i graven i 2007. I 2014 ble Isbjørn igjen gravd fram og relansert, nå med en mer designpreget framtoning enn tidligere (gammel etikett kan ses her). Sommerølet i Isbjørn serien er en 2016-nyhet. Det mest spesielle som fremheves på boksen er bruken av Citra.

Lys halmaktig farge med klassisk industriskum (mange små bobler som forsvinner forholdsvis fort). Lett aroma med en liten fruktighet (fersken?) nedi der en plass. Ikke mye smak å skryte av. En slurt tatt rett etter opphelling preges av kullsyra mens den etter noen minutter forsvinner og det hele blir en flat og lett fruktig/søtlig affære. Ettersmaker er umiskjennelig Mack, selv om den er rimelig dempet.

Ægir Sommar Red Lager 4.7%
Fjorårets sommerøl fra Ægir, Hlésey Sommer Red Lager,mente jeg var «Flat, emmen og tynn» – så jeg får håe årets brygg faller meg bedre i smak.

Fin gyldenrød farge med lite skum (passende for en som ikke er glad i for mye kullsyre). En lett og liflig aroma med krydderiet og humlebitterhet er å finne i glasset og frister sansene. Smaken er pilsneraktig med en viss ekstra maltdybde å spore. Flat er den ikke, men litt vannaktig, med hint av en frisk fruktighet der bak. Som en pilsner+ fungerer den greit nok, men vil nok ikke bli en gjenganger for meg i sommer.

Som en siste test forsøkte jeg å drikke rett fra boksen, noe som er mer behagelig enn ordinære bokser da Ægir har gått for 360 End-patentet. Nå kommer den friske sommerfrukten bedre fram og brygget er mer behagelig å drikke. Så konklusjonen er å drikke rett fra boksen, ikke slå det i glasset.

Frydenlund Session IPA 4.5%
Carlsberg Norge Ringnes har de siste årene begynt å bruke Frydenlund-merket til å lansere litt morsommere øltyper enn vanlige lagere. Det er ikke ekstremøl det er snakk om men drikkbare saker man kan stole på.

Lys brunlig farge med klassisk skumtopp. Frisk og syrlig humleduft med en liten søtlighet i kanten. Smaken er lett humlepreget oppå en daff maltkarakter med litt sødme i bakgrunnen. Ingen direkte höjdare men et helt kurrant brygg man kan nyte på verandaen i varmen.

Brewdog Ace of Chinook 4.5%
Dette er en del av Brewdogs enkelthumla øl sombrygges for å feire deres favoritthumler. Dette skjer i begrenede utgaver, så når det er tomt er sjangsene gode for at det ikke kommer tilbake igjen. Brygget er en Session-IPA som naturlig nok kun er humlet med Chinook.

Nydelig gylden sommerfarge med pent og hvit skumtopp. Lett duft men med markant preg av lettkrydrete furunåler og grapefrukt. Malten kommer mer fram i smaken og gir en god fylde for en såpass svakt øl, men uten å ta fokuset bort fra hovedbestanddelen – humla. Grapefrukta er mest tydlig i smaken men noen lette kryddertoner og furuaroma lurer i bakgrunnen. Gode greier med mindre man har noe imot Chinook-humla (noe jeg heldigvis ikke har).

Nytt & Norskt i butikk

 

Mange nye øl har funnet veien til norske dagligvarebutikker den seneste tiden og det er på tide at jeg får smakt på dem også. Ølene er innkjøpt i forskjellige butikker: Meny, Coop Extra, Gulating og Bunnpris.

NyttNorsktAML

Ringnes Lite Mørk Pilsner 4.3%
Jeg kan ikke utstå bruken av ordet «lite» i den norske ølverdenen. Jeg skjønner at det var en enkel transkribering av amerikanernes «light/lite» som bruker der borte ikke om lavalkoholøl (lettøl) men lavkarboøl, men her til lands har jo «light» vært brukt om lettøl i alle de år – og når ordet «lite» i seg selv har en helt annen betydning på norsk synes jeg det blir litt dumt.

Grei farge, nesten bayeraktig på denne lite mørke pilsneren. Litt maltsødme (karamellmalt) er alt jeg klarer å plukke opp på nesa. Smaken har en liten brent karakter med en markant sødme. Ingen bitterhet å snakke om som kunne ha gjort det til en grei pilsner – dette er en standard lager uten karakter.

Little Norway Pale Ale 4.7
Det er dagligvareselskapet Scandza som står bak ølet som er brygget hos Arendals Bryggeri. Dette er en videreføring av deres første øl hos Arendals, Little Norway Pale Lager. Dette var et øl basert på et kanadisk øl fra Sawdust City Brewing, men der orginalen var en kölsch som Scandza endret til pale lager da nordmenn lett blir skremt av fremmede ting. De hadde egentlig tenkt å kopiere det kanadiske ølet og endre bare maltinnholdet, humla, gjærtypen og naturlig nok vannet. Hva Sawdust City Brewing har bidratt med i dette ølet er for meg ukjent, men logoen deres er med på framsida av boksen og ølet oppgis å være «Canadian type craft beer» – ja for ingenting roper kanadisk som en pale ale.

Fin farge, bare hakket lysere enn den lite mørke fra Ringnes. Ikke mye å finne på nesa her annet enn et marginalt hint av bitterhet. Smaken er emmen med et visst bitterpreg som bryter igjennom men ellers bærer det mest preg av kullsyreholdig vann (type: hjemmelaget) med noen dråper humleekstrakt i. Litt maltpreg kommer sigende etterhvert, men endrer ikke ved at dette er et lettglemt og pregløst brygg.

Lervig Fat Earl 4.5%
Lervig har kommet med flere brygg i butikker den senere tid, men dette er foreløpig det eneste jeg har rotet meg til å kjøpe.

Lys og sommerlig på fargen. Her er det faktisk noe å finne av dufter. Sitron, lime, grapefrukt og maltsødme møter nesa. Smaken er litt tynn og vannaktig men et godt sitruspreg som balanserer mot humlebitterheten kompenserer litt. I bakgrunnen er det også en viss fruktsødme sammen med den litt sure smaken av kullsyrevann. Fin og grei lager, som lett tar en forløpig ledelse i denne bloggposten.

Hansa White IPA 4.6%
White IPA er rett og slett en opphumla hveteøl. Hansa har vært i C-hylla på humlelageret og hentet Cascade, Chinook, Citra og Crystal. Og selv om det er en IPA reklamerer Hansa selv med at den har mye sødme og fruktighet (3/4 paraply) og ikke så veldig heftig på bitterheten (2/4 paraply). Dette skulle bety en søt, fruktig og forholdsvis daff IPA – men de skriver at det er en lys, frisk og humlerik IPA.

Ufiltrert lys halmfarge. Sitrusduft med mye innslag av aromahumle og hvetesødme. Søthet er det som dominerer på smaken med en viss sitrusfruktighet som kommer etterhvert. Selv om det er litt bitterhet i smaken er det den lett kvalmende sødmen som er det dominerende aspektet i dette brygget. Ikke særlig godt.

Austmann Hoppy Blonde 4.5%
AustmannHoppyBlonde45AMLNå har allerede Austmann hatt et øl som også het Hoppy Blonde, men dette var på 5.6% og dermed poløl – dette er butikkstyrke og ble offisielt lansert fredag 27.mai på Gulating i Trondheim. Blonde-øl kan være gode, friske og fruktige men ekstra humle kan gi en ekstra dimensjon.

Uklar og blond i fargen som seg hør og bør. Fruktig bitterhet på nesen, definitivt det ølet som har luktet mest så langt. En litt sur bitterhet og et litt rotete smaksbilde. Nå skal det sies at jeg smakte det samme ølet fra fat tidligere i dag (på Work-Work, tror ihvertfall det var 4.5%-utgaven) og den hadde ikke dette preget – derfor mistenker jeg kanskje at det har gått litt for kort tid mellom tapping og drikking. Bortsett fra det er den en frisk fruktighet (tropisk) med en liten bitterhet i bakgrunnen. Med et slikt navn hadde jeg gjerne hatt mer bitterhet, selv om fatølet fra tidligere i dag hadde mindre bitterhet.

Nøisom Eplekjekk 5,8 %

IMG_2901

Nese: Saisonpreg har den.

Smak: Litt jordaktig saison med en bitter bismak.

Kommentar: Eplekjekk er visstnok tilsatt 22 % rød aroma eplemost. Det kan jeg ikke si at er merkbart. Til å begynne med tenkte jeg at «Som saison er den ok, men ikke mer», men for hver slurk jeg tok likte jeg den mindre og mindre. Bitterheten er dårlig integrert og akkompagnert av noen unoter som bygger seg opp. Det endte med at jeg satt igjen i hvert fall 2/3 flaske til Arve, som på sin side endte med å helle mesteparten i vasken litt senere samme kveld. Enstemmig dom fra oss, altså: Ikke drikkelig.

Svenske Butikkøl

 

De fleste av oss som har befunnet seg i Sverige på et tidspunkt da Systembolaget var stengt har slitt litt med utvalget av øl i svenske butikker. Lyse, utvannede lagere i stort monn men en smaksfylde som får alminnelig norsk springvann til å virke kraftig.

Heldigvis har de svenske mikrobryggeriene (og de noe større) fått øynene opp for at dette kanskje er et marked de har glemt, og som for min egen del har fått blitt dominert av import i all hovedsak fra England – ett land som har tradisjon for å brygge svake øl som fortsatt smaker godt.

Noen av de første bryggene fra svenske mikroer som fant veien til velassorterte svenske dagligvarebutikker er omtalt her på bloggen tidligere, men et nylig besøk over grensen resulterte i ikke mindre enn 8 forskjellige brygg som er plukket fra hyllene til henholdsvis Coop Konsum og Ica Supermarket i Åre – morsomt nok så var det ingen duplikater å spore, så ølene fra Coop fant jeg kun der og det samme med Ica.

SvenskeOlAML

Nya Carnegiebryggeriet Halvljus Lettöl 2,2%
Nya Carnegiebryggeriet ble bygd i Stockholm som et samarbeidsprosjekt mellom Carlsberg og Brooklyn. Et par høvelig gode standardøl og noen småspennende småskalaøl er resultatet så langt. Dette er vel så vidt jeg vet første forsøk i den svake enden av skalaen.

Brygget er ufiltrert og har en herlig oransje farge (matcher etiketten). Fruktig og fin maltaroma med et lett sødmepreg. Lett, frisk og fruktig på smaken også. Ingen stor smaksopplevelse men et godt øl uavhengig av styrke, som lettøl er det bortimot fantastisk.

Sigtuna Organic Ale 3,5%
Dette er lillebroren til Sigtuna Organic Ale på som er å få på Systembolaget og som holder 4,5% – så ikke den store forskjellen altså. Orginalen har jeg vært godt fornøyd med de gangene jeg har drukket den, så nå er jeg spent.

Gyllenbrun farge med lukt av karamellmalt. Smaken er ubalansert med et spisst bitterstikk som dominerer totalt. Skulle nesten tro noen hadde blingset på humletilsetningen. Kullsyren hjelper også til med å skape den spisse smaken som ødelegger for et ellers godt øl.

Celt Experience Castro Mosaic 3,5%
Celt er et walisisk bryggeri som henter inspirasjon fra den keltiske tiden i britisk historie. En tid da øl gjerne var svakere kunne drikkes i store mengder.

Herlig ufiltrert, lys oransje farge. Duften derimot bærer preg av rengjøringsmidler (det er visstnok tilsatt sitronskall) og med en smak som passer til. Udrikkelig for meg og resten går nå i vasken.

Brutal Brewing Session Pale Ale 3.5%
Brutal Brewing er et konseptbryggeri innenfor veggene til Spendrups Bryggeri. Ingen grenser eller kriterier er satt opp for hva de skal drive med, men de mest suksessrike bryggene har vært ordinære lagere med kult design (Pistonhead).

Klassisk lys brun farge med en veldig lett aroma av frukt og maltsødme. Smaken gir mer humle (Magnum, Galaxy og Amarillo) men blir for vannaktig og stopper litt halvveis og bare forsvinner. Grei tørstedrikk, ingen höjdare.

Robinsons 9 Hop IPA 3.5%
Robinsons i Stockport er vel mest kjent i dag for sin klassiske engelske sterkøl Old Tom og den noe mer moderne Trooper (Iron Maiden ølet). Akkurat dette brygget er en svak variant av et øl de skapte for halvannet års tid tilbake, en engelsk IPA med 9 forskjellige (britiske?) humletyper. Denne svake varianten skal også ha 9 humlesorter i seg.

Lyd gyldenbrun på farge og lett med ett floralt bitterpreg på nesa. Vannaktig humlesmak til å begynne med som går over i litt mer rendyrket humlebonanza. Som engelsk IPA er det ingen kraftpakker som treffer ganen men en ren,intens og balansert pakke. Ingen sødme å snakke om. Men den lider under alkoholstyrken, og jeg skulle gjerne ha smakt den i «voksen» utgave.

S:t Eriks Session IPA 3.5%
Session IPA’er går 14 på dusinet i disse dager ser det ut til. Såvi får se hva S:t Eriks har fått til. Burde være greit for dem da de også brygger en «sterk» Session IPA på 4%.

Lys gylden på farge med solid aromahumlepreg på nesa, med en dæsj bitterhet liggende i skjul bak. Her er det faktisk litt fylde fra malten som bygger opp rundt humlesmakene. Sitrus,tropiske frukter og en lett maltsødme er å finne på ganen etterhvert. Ikke så værst denne her, definitivt en å ha i bakhodet når man er på harrytur.

Ica Selection Porter (Grythyttans Brygghus) 3.5%
Grythyttan ståt for omtrent halvparten av Icas egen serie av spesialøl (Nils Oscar er den andre Ica-bryggeren) og jeg har ikke vært serlig fornøyd med resulatene så langt (IPA’nvar grei nok mens hveteølet gikk i vasken).

Forholdsvis lys brunfarge med pent skum. Nesten fraværende på både lukt og smak. Jeg sitter her og lurer på om jeg faktisk hadde tatt en slurk (det hadde minket i glasset så det måtte jeg ha gjort), da det var ingenting som aktiverte smaksreseptorene i munnen. Etter litt tid dukket det opp litt sødme og noe som muligens kan være en svært lett brentsmak. Direkte imponerende å brygge en porter som smaker så lite.

Jämtlands Vingård Folkmjöd 3.5%
Siste brygg ut er også det mest spesielle, en svak mjød brygd på honning fra gårdens egne bier. Produsenten holder til i Kälarne i Jämtland, omtrentlig 5 mil i luftlinje øst for Jämtlands Bryggeri. De har også brygget to mjødtyper for restaurant Fäviken.

Gylden lett uklar på fargen og lett fruktig aroma med en viss syrlig sødme. Smaken er lett og syrlig med en bakenforliggende sødme som minner av honning. Med andre ord lett og elegant med ett hint av mjødsmak. Grei leskedrikk til sommersbruk.Jåäm

Monkey Brew Transformer

En kveld for en god stund siden drakk jeg to varianter av Monkey Brew sin Transformer på Taps. Transfomer er en barleywine av amerikansk type, den ene er «au naturell», den andre lagret på Garrison Brothers bourbonfat

mb_transformer2

Transformer 11,2 %

Nese: Barleywine, vinøst, litt kaffekaramell.

Smak: Lakris, kaffekaramell. Mindre vinøs på smak enn lukt.

mb_transformer

Transformer Barrel Aged 12 %

Nese: Smørkaramell, kaffedrops.

Smak: Fatlagret øl, vinøst, portvinsaktig, kaffe og brent karamell.

Kommentar: Veldig tydelig forskjell på disse to, selv om det altså er det samme ølet i utgangspunktet. Den som har fått seg en runde på fat er langt mer spennende å drikke enn den «vanlige».