Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Malt, gule epler og sukkerbrød. Med vann får den preg av «lemon sherbet» og napoleonskake.
Smak: Sitronkake, litt eik, mye malt. Mye det samme med vann, litt mer krydderpreg på sitronkaka, bare.
Kommentar: På mange måter litt anonym, selv om nesa kom seg. Likevel er det interessant å smake en ren bourbonfatvariant av Aberlour, siden de er et av destilleriene som bruker mye sherryfat. Og godt er det, for all del, selv om den savner litt spenst.
Lørdag er det whiskyfestival i Trondheim. Gleder vi oss? Ja, det gjør vi.
Som vanlig har jeg lagt tilgjengelig whisky inn i et regneark (denne gangen har jeg også lagt til noen ekstraopplysninger) for å kunne sortere og prioritere, og som vanlig deler jeg selvsagt. To kjente «feil», det er ingen bongpris på Hazelburn Rundlets & Kilderkins og Four Roses Single Barrel står oppført to ganger med forskjellig stavemåte. Jeg har latt begge stå inntil videre, i et vagt håp om at det f.eks. er to forskjellige fat…
Om det er din første whiskyfestival kan jeg, meget beskjedent, anbefale ekstraleksjonen om festivaler i Whiskyskolen. Og enten det er din første eller din hundrede festival håper jeg du sier hei om du ser meg.
Nese: Litt rødbrusaktig, men ikke så søtt.
Smak: Grei, småkommers eplesider med bærpreg, jeg får mest inntrykk av jordbær.
Kommentar: Det er jo hyggelig at Cornish Orchards har dukket opp i norske butikkhyller, men jeg hadde vel foretrukket at det var noe litt mindre brusaktig de satset på å selge her til lands (men jeg vet jeg er mindretall, så fra et inntjeningssynspunkt er det sikkert ikke så dumt). Jeg hadde nok utvilsomt likt denne bedre uten bær, og Cornish Orchards lager mye bra i «straightforward apple cider»-classen som jeg gjerne heller hadde sett på det norske markedet.
Kjøpt på Bunnpris Nidarvoll.
Destillert 15. november 1989, tappet på destilleriet av Leif Olav 23. mai 2015, fat nummer 4148.
Nese: Fruktig. Kandisert appelsin, pasjonsfrukt, tørket aprikos, vanilje og eikeparfyme. Med vann får den et lett parfymert røykpreg, røkelse, kanskje?
Smak: Konfekt. Mørk sjokolade med pasjonsfruktfyll, krokan og ørlite salt. Motorolje dukker opp med vann, det samme gjør gammel, tørr eik. Ettersmaken henger i lenge og består av eik, mørk sjokolade og kirsebær.
Kommentar: Veldig godt. Klassisk Old Pulteney på mange måter, og alderen har gjort den avrundet og balansert uten at eika har fått ta overhånd. Jeg har dessverre bare en smaksprøve, skulle gjerne hatt en hel flaske.
Nese: Eple og litt appelsin, samt et slag underlig brødskorpepreg.
Smak: Svært tørr eplemost.
Kommentar: Ganske god og forfriskende, men også litt kjedelig.
Nese: Bittert epleskall, syrlig innslag og vagt røykpreg.
Smak: Småsvidd epleskall, bitre epler.
Kommentar: Jeg har drukket mye god sider det siste året, men dette er fortsatt en av de bedre. Jeg hadde planlagt å bestille noen Dupont-flasker etter Vill & Syrlig for å sette i kjelleren, men har ikke kommet så langt ennå. Denne sto og blomstret i hylla på Byhaven, så da fikk den bli med hjem for en gjensmak. Fortsatt særdeles drikkelig, må kanskje kjøpe noen fler…
Whisky
Internett: Diskusjonen om Compass Box’ kampanje ruller videre. Noen kaller det hele en ren markedsføringskampanje, noen benytter sjansen til å drive litt markedsføring selv.
Skottland: Macallan lanserer en ny 12 år gammel aldersbestemt tapning, Whiskygospel ser det som et mulig tegn på at NAS-trenden er i ferd med å snu. Mulig det er optimistisk, men vi kan jo håpe.
Sutherland: Dornoch har satt i gang crowfunding-kampanje for å finansiere ombyggingen av den gamle brannstasjonen til destilleri. Etter først å ha testet en skotsk løsning som viste seg å ikke ta utenlandske kort har de snekret sammen en egen løsning. Lyst til å investere i et destilleri?
Øl
Voss: Brew by Numbers har blogget om samarbeidsbrygget de gjorde med Voss bryggeri i februar, et surøl der gjæra er hentet fra kefir, kulturmelk og biola.
Trondheim: Ombyggingen på Bankkvartalet er i full gang, nå kommer det lovede ølpolet. Ombyggingen skal være ferdig 11., fikk jeg fortalt, men jeg glemte å følge opp med «Som i åpning 11. eller siste dag med ombygging 11.?» Skjerpings påkrevd der, altså, men alt tyder på at trønderne får ølpolet sitt neste helg en gang. Det gledes. Red.: Klart til 11., selvsagt, for da er det spesialslipp.
Også i mars er det gledelig nok noen nye sidere i pollistene, til og med noen som kan forventes å være interessante å smake på, en i basis (Egge) og to i bestilling.
5581701 Egge Gård Liersider 2014 0,75 153,40
3800902 Hogan’s Dry Cider 0,5 66,90
3668502 Cluver & Jack Apple Cider 0,33 44,90
Som vanlig henviser jeg til andre for whisky og øl, Thomas på Whisky Saga har tatt for seg whiskyen, Jan Egil ølet. Selv har jeg smakt på en del av nyhetene, men de jeg har skrevet smaksnotater på begrenser seg til en håndfull:
Både Mannus & Blodøks og Fader Halvard blir det nok kjøpt inn noen flasker av.
Også i Sverige kommer det nye sidere denne måneden, men der er det vel bare en jeg er noe videre interessert i, nemlig Silex fra Julien Fremont som har salgsstart fredag 4. mars. I tillegg kom det en del 1. mars, men ingenting å hoppe i taket over, akkurat: Fire økologiske og en skånsk eplesider fra Kiviks som riktignok alle er i kategorien «Torr och halvtorr», men erfaringsmessig betyr det «søt». Ellers har vi Hannas Red Plum & Currant, Vikbo Röd Rabarber og Strawberry Blueberry og Stödbenscider, alle i kategorien «söt», som erfaringsmessig betyr «for søt til å funke som brus».
Denne tapningen, som gjør sin entré på polet i morgen (fredag 4. mars 2016), er den første offisielle tapningen fra maltwhiskydestilleriet bygget inne på området til Girvan grain destilleri, på samme sted som Ladyburn en gang sto. Destilleriet er bare åtte år, og tapningen er uten aldersangivelse. Spriten er av den tungt røkte varianten, destilleriet produserer hele fire forskjellige stiler, de tre andre er ester-rik, fruktig og nøtteaktig. At det er den røkte de slipper først er neppe tilfeldig, røyk kan maskere mange «synder», blant annet ung sprit.
Nese: Sitronolje og fusel, et ganske lett anslag av røyk, som blir tydeligere etter en stund i glasset. Rosmarin også. Vann henter fram mer ungt treverk og urter brent på bål.
Smak: Røyken gjør seg tydelig gjeldende, og har noe askeaktig over seg. Litt rustent jern finner jeg også, og i bakgrunnen grener nylig brukket av bjørk. Det er fusel på smaken også, men den er ikke påtrengende. Først med vann kommer vaniljen fram, og røyken dempes og får et mer torvaktig preg og de samme urtene brent på bål som på smaken, men nå med et tillegg av svart pepper.
Kommentar: På mange måter en ganske snill røykwhisky. Den unge alderen merkes, men som vanlig gjør det ikke meg noe, jeg synes det er godt. Godt, men ikke fantastisk. Prisen er stiv nok, 848 kroner, men i dagens marked slett ikke hårreisende, det er tross alt 70 cl vi prater om. I det hele tatt får jeg et ganske godt førsteinntrykk av Ailsa Bay, og gleder meg til å følge dem videre.
Farge: Blek halmgul.
Nese: Skifer, gule epler, litt haribofersken.
Smak: Mineralitet; den gir inntrykk av salt, rett og slett. Grønne epler.
Munnfølelse: Elegant, men fyldig.
Kommentar: Et hyggelig bekjentskap, til den relativt hyggelige prisen 135,- på polet. Kommer nesten helt sikkert til å kjøpe denne igjen. Bekrefter bare at jeg er fan av Grüner Veltliner.