Octomore

(Merk: Smaksprøvene er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Onsdag 20. januar hadde Thomas (Whiskysaga) fått i stand en smaking/webinar med Joanne Boyd, Brand Academy Manager og Brand Ambassador fra Bruichladdich for medlemmer av Facebookgruppa Whisky i glasset. Joanne fortalte løst og fast om destilleriet (en oppsummering finner du nedenfor smaksnotatene) og snakket spesifikt om to Octomore-utgaver: Octomore 11.1 og Octomore 10 år.

Octomore 11.1 59,4 %

Nese: Mye røyk, men den oppleves på en måte lett og ren. Bak ligger fruktighet, banan er det som slår meg. Og vanilje. Med vann blir vaniljen tydeligere og det dukker opp malt og sitrus i form av sitron. Noen nevnte popcorn, så da luktet jeg selvsagt det. Fruktigheten tipper etter hvert over mot haribo-fersken.

Smak: Røyk. Masse røyk. Ganske ren røyk. Såpass sterk i kombinasjon med røyken at den ikke er behagelig å drikke på full styrke. Med litt vann får den et blaff av newmake, malt dukker opp og frukt i form av galiamelon.

Kommentar: Godt er det jo. Nok peat til å tilfredsstille den mest ekstreme peatfreak, men også en god del annet å plukke opp så det ikke blir kjedelig eller endimensjonalt.

Denne utgaven av Octomore ti år er lagd av bygg fra 2008, destillert i 2009, 77 fat er satt sammen til en batch på 12.000 flasker tappet.

For de 77 fatene var sammensetningen slik:
15 fat lagret på first fill eks-amerikansk whiskey fra 2009 til 2015, deretter overført til second fill eks-amerikansk whiskey.
46 fat lagret på first fill eks-amerikansk whiskey hele tiårsperioden.
16 fat sammensatt av 20 % first fill amerikansk ny (virgin) eik og 80 % first fill eks-amerikansk whiskey med etterlagring på second fill ny eik. Disse ble kombinert i 2018 og overført til second fill eks-amerikansk whiskey for sluttlagring i to år.
Eks-whiskeyfatene kom fra Jim Beam, Heaven Hill, Buffalo Trace og Jack Daniels.

Puh. Det er litt av en regle. Kortversjonen er “lagret på amerikansk og ny eik”.

Octomore Ten Years 54,3 %

Nese: Røyk med kjøttpreg, spearmint, nøtter og (fersk) sagmugg. Med vann gir den meg litt whitesprit (ikke ubehagelig, bare litt rart) som demper seg etter hvert og glir over i… tannkrem?

Smak: Kjøligere røyk enn på nesa, spearmint også her, litt maling (vanlig veggmaling), fersk sagmugg og litt salt. Med vann endrer sagmuggen karakter og blir gammel og støvete og det dukker opp et hint av lakris og noe jeg til slutt plasserer som fluorskyll.

Kommentar: Jeg holder en knapp på denne som favoritt av de to. Det fyldige kjøtt- og sagmuggaktige appelerer til meg. Men begge er særdeles gode drammer.

Joanne er født og oppvokst i Port Charlotte på Islay. Hun flyttet tilbake til øya etter studier og begynte å jobbe på Bruichladdich i 2006 som guide og med noen administrative oppgaver. Siden den gangen har hun fylt mange roller ved destilleriet, inkludert markedsføringsoppgaver som har involvert mye reisevirksomhet og også bopel andre steder enn på Islay, men nå har hun tatt med seg mannen sin og flyttet hjem.

Hun har en ekstra forkjærlighet for Octomore fordi onkelen hennes, James Brown, eier og driver gården Octomore, som ligger ved landsbyen Port Charlotte. Vann fra en kilde på Octomore transporteres til Bruichladdich og brukes til å redusere styrken på whiskyen fra fatstyrke til flaskestyrke.

Destilleriet måtte stenge i mars 2020 på lik linje med de fleste bedrifter i Storbritannia (og verden…). I mai gjenåpnet de tapperiet og deler av lagerene, i juni startet produksjonen igjen, og innen året var omme hadde de produsert 1 million liter sprit, som var målet for 2020.

Men det er tomt for turister, selvsagt, og en helt annen hverdag enn før. I øyeblikket holder de på med produksjon med Bere Barley, og det er i så liten skala at destilleriet ikke kjøres fulltid, så når Joanne kom til kontoret denne dagen var stedet så godt som tomt for folk.

Mot slutten av smakingen ble Adam Hannet, sjefsdestillatøren til Bruichladdich, med i møtet og svarte på et par spørsmål, blant annet om han kunne dele noe om noen spennende framtidige prosjekter. Han fortalte da at de de siste tre årene har eksperimentert med rugwhisky, med rug dyrket på Islay.

The Botanist Islay Dry Gin 46 %

Nese: Litt lakrisaktig, einerbær, pepper, rosmarin og mynte.

Smak: Koriander og einerbær. Lett blomsteraktig sødme, men den lever opp til navnet, hovedinntrykket er definitivt tørt.

Kommentar: Tørrheten gjør den mer behagelig å drikke enn Dornoch sin som jeg smakte rett før. Det er også mer kompleksitet på smaken her. Jeg slo til på en 20 cl flaske på Systemet, men jeg kommer nok til å gå for helflaske neste gang…

 

Bruichladdich Bere Barley 2008 50 %

Nese: Vingummi med eplesmak. Malt og noe mineralsk som gjør at jeg tenker på riesling. Bare mer av vingummien med vann, friskere og lettere frukt for hver dråpe. Men malten ligger og lurer bak og har fått følge av … finnes det maltsukker i fast form? Det i så fall.

Smak: Fruktlær, muligens lagd av en blanding av jordbær og solbær. Litt friskere frukt med vann. Og et mye tydeligere maltpreg.

Kommentar: Underlige greier. Men slett ikke vondt.

Smakt hos NMWL Trondheim.

Julekalender 2016 luke 6

2016luke6w

Nese: Litt plomme i madeira, rød frukt, eik. Med vann får den eim av badeball eller stearinlys eller noe sånt. Litt lyng også.

Smak: “Sherryfat”. Svidd gummi, med trykk på svidd. Vann henter fram badeball på smaken også, etterfulgt av eikebitterhet og et fortsatt svidd preg.

Kommentar: Minner en del om gårsdagens. Er muligens litt sterkere. Jeg har jo stort sett overvurdert alle så langt, men la oss si 50 +, da. En underlig greie. Mistenker ganske ung og finish eller annen overivrig fatbruk. Og jeg mistenker ikke-skotsk, igjen, men det kan f.eks. være en Clynelish det har gått galt med (siden Clynelish er kjent for voks-preg). Godt tror jeg ikke jeg kan si det var. Ikke så ille at jeg skal helle den ut, heller, men…

Fasit: Bruichladdich Black Art 04.1. Vel, jeg traff ganske godt på styrken (49,2), men den er hele 23 år, destillert i 1990. Og en blanding av fat, både amerikansk og fransk eik. Så ellers var det rimelig på jordet, må jeg si.

Port Charlotte Islay Barley 2008

Som navnet tilsier har Islay Barley blitt destillert fra bygg som har vokst på Islay. Byggen ble høstet september 2008 fra gårdene Coull, Kynagarry, Island, Rockside, Starchmill og Sunderland. Maltet og tørket med peat til en peatinggrad på 40 PPM, og destillert desember samme år. Uten spesifikk aldersangivelse, men sluppet i 2014, så man kan regne seg fram til 5 år (siden destillasjonen foregikk i desember). Skal man ha whisky med “terroir” i vinverdenens betydning er det her man får det (Kilchoman har forøvrig sin 100 % Islay etter samme prisipp, og Springbank har nettopp sluppet en ny batch av sin legendariske Local Barley).

IMG_1965

Nese: Røkt kaviar. Med vann får jeg ung sprit, men også mye røyk og røykalaks.

Smak: Tendenser til røkt fisk, men renere røyk enn på lukta. Litt malt dukker opp med vann.

Kommentar: Merkelig, og på sett og vis god, men kanskje vel mye mot røykalaks for min smak (jeg foretrekker varmrøkt fisk, aller helst sik).

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Lesestoff til helga #104

Whisky

Internett: Diskusjonen om Compass Box’ kampanje ruller videre. Noen kaller det hele en ren markedsføringskampanje, noen benytter sjansen til å drive litt markedsføring selv.

Skottland: Macallan lanserer en ny 12 år gammel aldersbestemt tapning, Whiskygospel ser det som et mulig tegn på at NAS-trenden er i ferd med å snu. Mulig det er optimistisk, men vi kan jo håpe.

Sutherland: Dornoch har satt i gang crowfunding-kampanje for å finansiere ombyggingen av den gamle brannstasjonen til destilleri. Etter først å ha testet en skotsk løsning som viste seg å ikke ta utenlandske kort har de snekret sammen en egen løsning. Lyst til å investere i et destilleri?

Øl

Voss: Brew by Numbers har blogget om samarbeidsbrygget de gjorde med Voss bryggeri i februar, et surøl der gjæra er hentet fra kefir, kulturmelk og biola.

Trondheim: Ombyggingen på Bankkvartalet er i full gang, nå kommer det lovede ølpolet. Ombyggingen skal være ferdig 11., fikk jeg fortalt, men jeg glemte å følge opp med “Som i åpning 11. eller siste dag med ombygging 11.?” Skjerpings påkrevd der, altså, men alt tyder på at trønderne får ølpolet sitt neste helg en gang. Det gledes. Red.: Klart til 11., selvsagt, for da er det spesialslipp.

Bruichladdich Black Art 03.1 1989 22 år 48,7 %

Bruichladdich spirit still
Bruichladdich spirit still

Nese: Svisker, lette noter av løsemidler, julekalendersjokolade, tranebær. Appelsinmarmelade med vann, et plutselig innslag av bruspulver.

Smak: Eik, tørket frukt, appelsinskall. Med en del vann begynner jeg å tenke pammeldagse sukkertøy, en blanding av sånne søte, fyllte og de litt mer krydrede, som kongen av danmark. På ettersmaken er det en del bitterhet med en gang og så henger det igjen – lenge – billig melkesjokolade (sånn som du får i 10-kroners julekalendere).

Kommentar: På mange måter en whisky som er veldig lik den forrige jeg drakk, men der GlenDronach tipper i retning “Fantastisk” tipper denne i retning “Meh”. Den er ikke vond, selv om de hintene av løsemiddel skremte meg litt, men den er heller ikke mer enn ok.

Takk til Stian for smaksprøven.

Bruichladdich 7 år for Robin Laing 55,3 %

Nese: Røde epler, vingummi, konjakkuler og fat. Med vann finner jeg sukkerspinn og lakris, mot sisselrot, og noe sitron.

Smak: Jeg vet ikke, jeg får litt konjakkassosiasjoner her også, det kan være fatpreget som gjør det. Treverk, lakk, noe vanilje. Med vann kommer noe av bitterheten jeg ofte finner på Bruichladdich, men også epler og epleskall,

Kommentar: Kjedelig kan man ikke si den er, men den er litt for uharmonisk til å være veldig god. Helt ok, dog.

Takk til Leif Olav for smaksprøven.

Bruichladdich Bere Barley 2006 50 %

Byggen som er brukt til denne tapningen ble dyrket på åkrene Achaba og Achfad ved Kynagarry farm, Islay.

laddie_bereNese: Malt, smørkaramell og sitron. Med vann får den en ganske spesifikk lukt som jeg sliter med å sette ord på. Grønt, er det i alle fall. En eller annen urt? Bærbusker? Det er også mye sødme, og jeg tenker på sukkerstenger med grønnfarge. Limesmak, kanskje? Eller stikkelsbær?

Smak: Mye malt, litt maltsukker, en litt uggen bismak og et kick av pepper. Den ugne bismaken forsvinner med vann, og det dukker opp litt ubestemmelig krydder.

Kommentar: Slett ikke ueffent. Nesa er spennende og smaken, sett bort fra den lille unoten, er god.

Takk til Stian T for smaksprøven.