Måned: desember 2015

Under ett av Norwegians mange salg slo jeg til i sommer på en reise til Riga for den nette sum av 378 kroner. 250 kroner kom i tillegg for to stykk innsjekket bagasje på returen (reisen dit skjedde med kun håndbagasje). Jeg og Fru drikkelig.no hadde vært i RIga for en del år tilbake og jeg mener å huske at ølene var gode om ikke de mest spennende, men ting skal ha skjedd der borte i mellomtiden.

På Værnes var det god tid til å sjekke ølutvalget og å fastslå av juleølet allerede var kommet i hyllene,derblandt Nøgne Ø Special Holiday Ale til 64 kroner (16 kroner under polpris). Utvalget i barene på flyplassen er like begredelig som alltid og består av Carlsberg-produkter (et hederlig unntak er Seafood-baren på Innland som fører Klostergården). Unsett er 9:30 litt i tidligste laget for øl selv om man er på øltur.

Oppe i luften kunne Norwegian by på Heineken noe jeg ikke hadde noen problemer med å takke nei til. Bok og treigt internett fikk holde. Medvind hele veien gjorde at vi landet i god tid før rute og turen gikk for å kjapt sjekke utvalget i flyplassbutikkene med tanke på handling på vei hjem. Deretter var det bare å tusle gjennom tollen og ut over den nærmeste parkeringplassen til holdeplassen for buss #22 som skulle inn til sentrum. Billett (€1.15) ble innkjøpt på automat og validert på leseren i bussen. En halvtimes tid senere sto jeg ved bussterminalen der jeg skulle ta bussen videre. Ett besøk hos matavdelingen til Stockmann for å innhandle proviant (øl og mat) hadde jeg også tid til og en flaske alkoholfri Kvass (tradisjonellt er det snakk om gjæret rugbrød) ble avnytt mens jeg ventet på bussavgang.

Turen gikk med Luxexpress til Pärnu, en reise på 2,5 timer i en særkomfortabel buss (wifi, toalett, varme drikker og fastmontert nettbrett med stort utvalg i film og serier var inkludert). Pärnu er en kystby i Estland som jeg antar er svært populær sommerstid (langgrundt og lang sandstrand). På denne tiden av året er det stille. Ved ankomst var det bare å tusle bort til hotellet og jekke et par øl før utelivet i Pärnu skulle sjekkes. Ratebeer hadde blitt konsultert men det første stedet jeg passerte var ukjent for meg men navnet fristet: HOP õllekelder – men akk den var stengt på mandager (tilfeldigvis den dagen dette var). Nå på vinterstid holder stedet åpent onsdag-lørdag. Turen gikk videre til Veerev Õlu (eng: Rolling Beer) ei bule startet av en svenske som er rimelig glad i Rolling Stones. Mye trevirke og langbord i et lite lokale og sikkert en kul plass å leske strupen med noen av de makroølene de hadde når det er varmt i været. Jeg tuslet videre til den plassen i byen som skulle ha best utvalg – Wirre. Under mitt besøk telte menyen 60-70 flaskeøl, seks fatøl (engelsk, belgisk, finsk, tysk og to tsjekkere) og ni sidere. Flaskeølene kommer i stor grad fra estiske mikrobryggerier så etter en kjapp fat-IPA fra finske Sori var det her jeg havnet utover kvelden. Kom i prat med en kar i baren som viste seg å jobbe i byens ølbutikk – Õllepood Nr 2 Pärnus (Nr 1 ligger i Tallinn). Den hadde jeg tenkt å besøke neste dag men gikk vite at den hadde gått over til vintertid og hadde åpent kun i helgene. Pytt, pytt jeg fikk heller drikke det jeg kunne på Wirre. Stedet fikk etterhvert også besøk av en lettere beruset (lokal) russer som etter langt om lenge ble sendt ut (siden han ikke kunne vise gyldige betalingsmidler – han hadde bare rubler). Etter en 20 minutter kom han tilbake med Euro og spanderte likegodt en runde og pratet villt med de som kunne russisk. En liten tur innom politikk og Estlands forhold til naboen i øst kom opp når russeren etterhvert forsvant.

Dag to på tur startet med en spasertur til stranda i Pärnu som hadde fristet om temperaturen hadde vært omtrent 10 ganger høyere. For lunsj ble stedets irske bar oppsøkt og en kjip Fish & Chips avnytt sammen med et par-tre estiske makroøl før jeg ba om «arve» (estisk for regningen). Shopping ble unnagjort på CityAlko (hadde et høvelig utvalg øl og sider), dagligvarebutikken Delice (godt utvalg, med eksotiske lagere fra Russland, Hviterussland og Georgia tilstede) og i en av byens tredelte kjøpesenters (Port Artur) ostebutikker (begge hadde en håndfult med estiske mikrobrygg. Deretter var det å tusle de 50 meterene bort til bussterminalen og bussen tilbake til Riga.

Etter ankomst Riga tok det litt tid før jeg fikk rotet meg fram til hotellet at det begynte å bli sent. Ratebeer hadde igjen blitt konsultert og et par-tre plasser nær hotellet pekt ut for mat og øl. Nå viste det seg at Riga spilte kamp i den russiske ishockeyligaen denne kvelden så det første stedene var tettpakkete. Men Bruklinas Krogs & Viskija Bārs (eller Brooklyn Pub & Whiskey Room) ble redningen. Hovedsaklig makroer på fat men kjøleskapene var fulle av mikrobrygg, men fokus på den største av dem Malduguns (og nesten den eneste med noen distribusjon å snakke om).

Neste dag var det tid for å se seg litt rundt og orientere seg. Og hvor bedre enn å gjøre det over et glass øl eller tre. Etter en runde i gamlebyen havnet jeg på Beerhouse No.1 som man går rett forbi om man kommer inn i gamlebyen vie frihetsmonumentet. 70 fatøl (og sidere) gjør at man sitte lenge her. Prisene er greie nok, til og med for gamlebyen i Riga. For en nordmann er prisene helt overkommelige med mikrobryggede halvlitere til under 30 kroner. En sving innom gamlebyens eget mikrobryggeri, Peters Brewhouse, viste at stedet er en turistfelle med høye priser (€5 for 50cl), labert utvalgt (lager, mørk lager og amber) og kjip smak.

Aftenen ble tilbrakt på stedet S.Brevinga bārs un restorāns (eller Brevings Bar & Restaurant  som det heter på internasjonalskt). Stedet er tredelt med bar nede, restaurant oppe (mat kan også bestiles ned) og butikk i et hjørne under trappa. Whisky og øl kan kjøpes i butikken, men grunnet min tilstand når jeg forlot stedet fikk jeg ikke undersøkt butikken særlig nøye. Baren derimot ga meg minner om The Grill i Abderdeen, et langt og smalt lokale med en bardisk som går hele lengden og fabelaktige mengder whisky og øl. Her var det et 20-talls fatøl og -sidere og 4-5 A4-sider med whisky. G&MacP Miltonduff 1996 60,9% til €9.25 og G&MacP Tamdhu 30yo 43% til €13.50 var ikke å forakte (40ml er standarden i Latvia, som den er i Norge). Begynnelsen på kvelden ble litt forstyrret av et selskap med engelskmenn fra The North men bedret seg utover kvelden da et selskap med franske damer med interesse for røykwhisky entret lokalet.

Siste dag før avreise og nå skulle det shoppes. Men først måtte jeg en tur innom Latvijas Banka (sentralbanken) for å veksle inn det Latviske Lat’ene vi hadde igjen fra forrige tur. Etter å ha funnet banken ble jeg møtt av en stengt dør og en pil som pekte rundt hjørnet. Rundt hjørnet fant jeg en åpen dør og et kart som vissnok viste veien til dit hvor «Klientu kase» var flyttet. Når jeg endelig kom dit var det derimot en enkel affære å bytte de gamle sedlene mot gangbar valuta. En tidligere titt innom en av butikkene til Latvijas Balzams (de som lager den beryktede Riga Balsamen) hadde vist at de hadde en flaske Tullamore Dew Phoenix i hyllene til €45. En tapning (55%) som ble lansert i forbindelse med åpningen av de nybygde Tullamore Dew Distillery (et prosjekt som ble startet etter at Wm Grant & Sons – kjent som eiere av bl.a. Glenfiddich & Balvenie – kjøpte merkenavnet). Jeg har tidligere kjøpt den i Sverige for 499 SEK (ca. 80 SEK dyrere) og fant den svært drikkelig, og siden whiskyutvalget i butikkene i Riga var så som så ble en flaske med hjem.

Etter en tur innom hotellet for å lett lasten tuslet jeg bort til en butikk som lå bare kvartalet unna – Callous Alus (eller Beerfox som innehaveren kaller det). Det er en kar fra den amerikanske landsbygda som driver plassen etter å ha blitt lokket til Riga av ei lokal hulder. Han forsøker å støtte de lokale mikrobryggeriene så godt han kan mens han sper på med en hel del egenimport og litt annet smågodt. Prisene er i all hovedsak svært gode for en nordmann, men noe er faktisk dyrere. Fordelen (eller ulempen om man vil) er at man her kan få servert en øl (prisen er den samme) men du står i butikken. En drøy kasse øl tyngre og omtrent €85 fattigere gikk turen tilbake til hotellet. Mens jeg var der ble jeg også tipset om butikken som skulle vise seg å hete iDille, som lå inne på Barona Centrs (Krišjāņa Barona iela 46). En liten lokalmatbutikk som også hadde en rekke ufiltrerte og upasteuriserte øl og noen lokale sidere. Jammen ble det ikke med noen flasker herfra også.

Neste butikk var Alus Celle litt lenger borti gata. Her var det i all hovedsak importvarer som gjalt, men et ferskt lokalt mikrobryggeri var å finne i hylla med en IPA. En solid pose med øl ble fylt opp mens jeg nøt av noen av de åtte ølene som var å få på fat. Mikkeller/Three Floyds Risgoop var et av ølene som ble avsmakt til den nette pris av €3.20 (tror jeg) for 25cl. Nå var det bare å tusle tilbake til hotellet og pakke sakene så trygt og godt som mulig. Jeg hadde halvveis lovt Mike (Beerfox) å stikke innom for en avskjedsøl før jeg dro. Det ble det tid til, selv om bagasjen ikke hadde plass til mer. Håndvekten stoppen på henholdsvis 19,6 og 19,7kg.

Avreisedagen var det bare å samle seg sammen for å tusle bort til nærmeste holdeplass. Først en tur med trolleybuss ned mot sentralstasjonen og så buss #22 ut til flyplassen. Som vanlig er jeg tidlig ute og innsjekk har ikke åpnet enda. Da er det synd at det i overetasjen er en avdeling av Lido på flyplassen. De har sitt eget bryggeri ved hovedrestauranten i Riga, men baren var tom for gass da jeg skulle bestille. Heldigvis kunne man hente øl i restaurantdelen. Når innsjekk åpnet var det ikke vanskelig å se hvor flyene til Norge ble sjekket inn og etter 40 minutter fikk jeg levert min to kolli som nå veide henholdsvis 19,7 og 19,8kg. Inne i terminalen ble det handlet noen makroøl i tax-freebutikken og noen fler i turistbutikken litt lenger ned i gata. Høyere priser enn i byen og bare makroøl, men til gjengjeld får man dem med seg på flyet uten større problemer. En kjapp øl i baren ved gaten ble det også tid til før man måtte stille seg i kø igjen.

Vel hjemme i gamlelandet var det bare å trenge seg forbi de som hadde utsatt shoppingen til de kom til den dyreste butikken og ut i bagasjehallen der min to kolli ankom i tørr og trygg stand. En kjapp tur innom automaten for å overlevere noen kroner til Tollvesenet hører også med. 20 NOK per liter er ikke mye å krangle på når man kan få med seg øl man neppe får se i Norge. Et kjapp reise med Flybussen, en kort tur med linje 8 og så dagens lengste bæretur med koffertene brakte meg hjem der totalen viste seg å være såvidt over 24 liter øl og sider, 1,5 liter vin (Rīgas šampanietis) og 0,76 liter sprit (den tidligere nevnte Tullamoren og en skvett Brewdog Watt Dickie).

Till oppsummering kan det sies at Riga er et godt mål for øldrikkere, selv om ølene tilgjengelig sjelden er av de mer ekstreme variantene. Også lagerølene er høyst drikkbare og vil gi stor glede for de som foretrekker pils/lager. Siden Latvia ikke har vært belastet med den tyske renhetsloven har bryggerne fått leke litt mer og ufiltrerte øl, fruktøl eller øl med tilsetninger som honning, krydder osv. er ikke vanskelig å finne, men er samtidig innrettet på folk flest.

Tiden ble litt for kort og sammen med at det kanskje ikke var så lurt å reise på øltur til Riga like etter en heller heftig øl- og whiskyhelg i Oppdal gjorde at flere steder måtte forbigås til en senere anledning. Noen steder jeg gikk glipp av var Alus Arsenals (bar & restaurant), Bon Vivant (belgisk ølbar), Folkklubs ala Pagrabs (tradisjonell bar og restaurant, veldig frekventert av turister), Aussie Backpackers Pub (australsk pub med 14 latviske på fat og tilbyr smakspakke med 10cl av alle for €10), Miestins (fatølbutikk, drikk her eller ta med), Valdemāra Pasāža (hjemmet til mikrobryggeriet Labietis og «ambassade» for et av landets eldste mikrobryggerier Valmiermuiža), Alus muiža (nyåpnet bitte lite sted med 10 øl på fat, i all hovedsak mikro), Bierhaus (tysk type bryggeripub) og tilslutt et sted jeg oppdaget først når jeg kom hjem: Labietis atzars Centrāltirgū (utsalgs og sjenkested for Labietis inne på grønnsaksavdelingen på Sentraltorget i Rigas gamle luftskiphangarer).