Lesestoff til (jule)helga #94

Frankrike: Ninkasi bryggeri ligger i Tarare, nær Lyon, og har siden 2012 produsert håndverksøl. Nå har de også begynt å destillere whisky, og antas å kunne lansere en fem år gammel Whisky Ninkasi i 2020.

Australia: Bare en drøy uke etter at det ble kjent at Diageo investerer i danske Stauning ble det annonsert at også australske Starward mottar investeringsmidler. Diageo har etablert et eget datterselskap, Distill Ventures, som skal “støtte nye merkevarer og hjelpe dem å vokse” både med penger og med kompetanse. Det blir jo interessant å se hva “innblanding” fra verdens største spritselskap vil ha å si for de små håndverksdestilleriene. The Whisky Lady har intervjuet Starward i sakens anledning.

Tasmania: Det er fler destillerier ‘down under’, svenske Whiskytower har intervjuet Mark Littler, destillerisjef for Hellyers Road (intervjuet gjengis både på engelsk og oversatt til svensk).

London: Oppkjøpsbølgen i mikrobryggeribransjen fortsetter. Nå har InBev kjøpt Camden Town Brewery. Dette kommer vi utvilsomt til å se mer av, selv om det fortsatt startes fler mikrobryggerier enn de som kjøpes opp, så det er neppe noen grunn til å krisemaksimere ennå. Original Gravity Magazine har intervjuet Camdens orginale eier. BrewDog har reagert på nyheten om denne siste overtagelsen i en lang rekke i år med et blogginnlegg der de erklærer sin uavhengighet (det er selvsagt også en markedsføringsstrategi).

Internett: Lær mer om de forskjellige typene eik og hva de gjør med whiskyen hos The Whiskey Wash.

England (for noe tid siden): Dagen derpå er ikke noe nytt fenomen. Nettsiden Letters of Note – som kan underholde deg resten av jula om du begynner å lese arkivene, hvilket anbefales, selv om lite er drikkerelatert – publiserte nylig et av Jane Austens brev til søsteren Cassandra der hun starter med å si “I believe I drank too much wine last night”.

Julekalender 2015 luke 22

luke22

Farge: Strågul

Nese: Bittert fatpreg, pæreskall, spritstikk. Når vannet får dempet spritstikket kommer det til vanilje og tranebær, og bitterheten demper seg også.

Smak: Pæreskall, fersken, nøtter. Mer bitterhet på smaken med vann, eikefatsbitterhet i rikt monn, det er vanskelig å konsentrere seg om så mye annet. Det er frukt her, litt aprikossyltetøy og litt veldig bitter appelsinmarmelade.

Kommentar: Eks-bourbon. Sannsynligvis med noen år på baken, 20ish? Alkoholsterk, også. nærmere seksti. Og… Speyside? Highland? Det ringer ingen bjeller, men jeg føler vel også at fatet har tatt litt overhånd. Ikke helt min kopp te.

Fasit: Like greit at jeg ikke begynte å nevne destillerier, for jeg kunne holdt på en stund før jeg hadde kommet til Banff. 1976 og tappet i 2010, så den er hele 34 år gammel, tappet av Gordon & MacPhail, men bare 43 %, jeg kunne ha sverget på at den var sterkere. Og refill sherry. Ja, ja, i det minste var det refill, ikke first fill.

Julekalender 2015 luke 21

luke21

Farge: Lys rav

Nese: Vanilje, mye sprit, av en eller annen grunn får jeg sjøhus-assosiasjoner, noe med treverk og hint av tjære og kanskje litt salt? Vann henter fram formkake, sitrus og ananas, men også krydder og lett røyk.

Smak: Mye sprit, men noe på smaken også får meg til å tenke på sjø og båt, uten at det er direkte “sjø” eller tang eller noe sånt. Drivved, kanskje? Vann åpner for søt fruktighet, og noe som enten er et hint av røyk eller fatkrydder – eller begge deler.

Kommentar: Høy alkoholstyrke (eller lite fatpreg som kamuflerer), rundt 60 %. Ikke helt ung, sene tenår? Bourbonfat skulle jeg tro, eller en blanding, siden det ikke er så ensrettet. Men hvor fra? At jeg tenkte på sjø får meg jo til å lure på om det er kyst, men samtidig tenker jeg Speyside, så kanskje jeg skal fokusere på tre snarere enn salt? Ok, Speyside. Ingen anelse om hva. Men godt er det. Faktisk tror jeg den slår gårsdagens og halser opp i tet.

Fasit: Neppe verdt prisen. Auchroisk 20 år gammel Special Release. Riktignok tappet i 2010 før ting tok helt av, så om man hadde kjøpt den da, kanskje likevel. For dette var virkelig godt, en av de bedre special releasene jeg har smakt. Men den trengte vann.

Julekalender 2015 luke 20

luke20

Farge: Strågul

Nese: Grillet kjøtt, lyng, spisskumen. Frisk frukt med vann, muligens grillet frisk frukt… Ananas og epler eller noe sånt. Litt støv og fortsatt spisskumen.

Smak: Eikeplanker, maltsødme, et blaff av røyk, karve. Frukt også på smaken med vann, epler og epleskall, bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Dette tror jeg er destillert i Campeltown, selv om jeg ikke helt klarer å sette fingeren på akkurat hva det er som får meg til å tro det. Minst 46 %, men jeg tror sterkere, 50+? 12-14 år gammel og vel, skal vi si Springbank, da?

Fasit: Det var det IKKE, nei. Det eneste jeg traff på var styrken, og forsåvidt fattypen, men jeg glemte å skrive noe om det, så da hjelper det jo lite. Longmorn 1985 fra Adelphi, 27 år, refill eks-bourbon og 53,2 %. Men god var den, faktisk er det nok ganske klart favoritten min i kalenderen så langt (og nå er det ikke så lenge igjen).

Julekalender 2015 luke 19

luke19

Farge: Rav

Nese: Plomme i madeira, mørk sjokolade, appelsinmarmelade. Mer eik med vann, men også krydder som nesten river i nesa. Chili? Appelsin i bakgrunnen.

Smak: Heftigere spritpreg enn ventet fra nesa, plomme i madeira, eik, rosiner. Vann henter fram mer eik og eikebitterhet.

Kommentar: Dette må vel være sherryfat, jeg får neppe noen poeng for å konstantere det. Relativt heftig alkoholprosent, men jeg foretrakk både smak og lukt uten vann. Enten ikke veldig gammel eller ikke veldig aktivt fat, siden det ikke er noe hint av gummi. Men vi går for ikke veldig gammel, tror jeg. Speyside? Kan det være nok en Glendronach?

Fasit: Ok, helt på jordet var det vel på en måte ikke, siden jeg var i Speyside, men 32 år gammel Glenlivet fra hogshead (altså nesten sikkert bourbon) var vel ikke akkurat heeeeelt det jeg resonerte meg fram til, kan du si. Akk ja. Burde skjønt det på mangelen av gummi og tilstedeværelsen av bitterhet at vi snakket om gammel bourbon. Bedre lykke neste gang.

Julekalender 2015 luke 18

luke18

Farge: Rav

Nese: Tørket aprikos, støvete melkesjokolade. Bitterhet på nesa med vann, litt sitrusaktig oppvaskmiddel.

Smak: Eik, marmelade, bitter på ettersmaken. Bitterheten blir mer framtredende med vann, i bakgrunnen er det frukt, aprikossyltetøy og kanskje julekake.

Kommentar: Nei, denne blir jeg ikke helt venner med, gitt. Jeg tror det er sherryfat, men neppe first fill, ganske gammelt – over tjue – og Speyside. Hiver ut Glenfarclas som vill gjetting. Helt udrikkelig er den ikke, men jeg synes ikke det er godt heller.

Fasit: Auda. Adelphi Liddesdale no 4. Det var skuffende. Ikke fordi jeg bommet (selv om det selvsagt også er litt skuffende), men fordi den ville jeg forventet å like. Liddesdale er vel en serie jeg har trodd jeg kunne kjøpe usmakt, nå må jeg revurdere det.

Julekalender 2015 luke 17

luke17

Farge: Strågul

Nese: Lett malt, epler og seljekvist. Med vann får jeg litt aske og mer fruktighet.

Smak: Vanilje, malt, lett eikebitterhet, et litt innestengt preg, som et rom det ikke har vært luftet i på lenge. Mer krydder med vann, kanel og… laubærblad? Fortsatt en del bitterhet og et hint av brent fat.

Kommentar: Tja. Nå tror jeg vi er tilbake i Skottland igjen. 5o-ish prosent, 12-13 år. For bitter på smaken for å passe meg, men ikke akkurat vond, heller. Noe sier Islay, men det er liksom for lite røyk til å være det ene og for mye til å være det andre.

Fasit: Såpass, ja. Caol Ila 1983 Signatory Vintage. Jeg bommet grovt på alder og det kan forklare hvorfor jeg ikke klarte å plassere røykmengden. Her synes jeg nok det er blitt i overkant dempet etter 20 år, og er lite begeistret for de smakene som kom fram i stedet. 48,9 % var jeg til gjengjeld ikke langt unna, og Islay var det da, i alle fall.

Julekalender 2015 luke 16

luke16

Farge: Rav

Nese: Eik, vanilje, bourbonaktig, eggnog. Litt friskere med vann, stikkelsbærbusk, kanskje.

Smak: Eik, bourbonaktig, litt bruspulver og stikkelsbærbusk. Vann får eika til å smake råttent.

Kommentar: Skal vi til USA igjen, kanskje? 40-45 %, ikke nevneverdig gammelt. Jeg kan jo fortsette å tippe Maker’s Mark, siden det ikke var det sist. Ok, men ikke akkurat god, uten vann. Udrikkelig med.

Fasit: At jeg skal treffe på destilleri er nok mye forlangt for denne whiskeyvarianten, siden jeg stort sett synes det smaker råttent tre samme hva. I alle fall, bourbon, 43,2 %: Woodford Reserve Distiller’s Select. Jeg tror ikke jeg skal ha ambisjon om å komme så mye nærmere.

Moe gårdsbryggeri

Vi fikk med oss Dagens brygger på Julemarkedet i Trondheim på søndag. Den offisielle delen av programmet besto av et par veldig generelle spørsmål fra en representant fra Midbyen Management, men etterpå fikk vi mulighet til å hilse på bryggeren og stille egne spørsmål, så det ble en ganske informativ seanse i alle fall.

Moe gårdsbryggeri ligger på gården Moe Nedre på Leinstrand i Trondheim kommune. Gården drives av Inger Moe og Jacob Hansen, og produserer blant annet bygg. Siden 2008 har de hatt malting og ølbrygging fra eget bygg som hobbyvirksomhet og nå i 2015 har de begynt å produsere for salg.

Moe kommer ikke til å ta opp kampen med de store med det første. Bryggeverket er på 200 liter og målsetningen er ett brygg i uka. De har fem øltyper så langt, alle på butikkstyrke slik at de kan selges fra egen gårdsbutikk. I tillegg er ølene tilgjengelige på Gulating. De bruker eget bygg til basismalt, men kjøper spesialmalten (å malte den selv er vel i overkant ambisiøst).

Med fokuset på hyperkortreist er det vel ingen overraskelse at de også har plantet humle fra stiklinger på gården og håper å bruke den i framtiden, men Jacob innrømmer at han ikke aner om den vil egne seg. Han har eksperimentert med en annen type funnet lokalt, men den funket i alle fall ikke som bitterhumle.

Når jeg spurte om planer for sterkere øl kunne Jacob fortelle at han faktisk hadde etiketter til et bokkøl, det var bare ikke brygget ennå. Uansett vil eventuelle sterkere øl først og fremst få distribusjon lokalt til utesteder. Prosessen for å få inn øl i polhyllene hadde han ikke engang satt seg inn i ennå, så det ligger nok fram i tid. Når det gjelder Bryggerifestivalen i Trondheim var Moe påmeldt i 2015, men måtte trekke seg på grunn av mangel på øl. Med 200 liter i uka som makskapasitet kan man ha forståelse for det. Når festivalen i tillegg faller på en ganske travel tid på året for et gårdsbruk kan vi kanskje se langt etter deltagelse også neste år? Kan vi få foreslå brygging av noe sterkt og mørkt nå i vintermånedene som kan “glemmes” på flaske (eller fat) i kjelleren fram til slutten av juli?

For mer info om Moe gård har de (ikke veldig oppdaterte) nettsider, og en litt mer aktiv Facebookside. For eksempel omtaler nettsiden gårdsbutikken som “under etablering”, mens facebooksidene oppgir åpningstidene som tirsdag 12-15, fredag 14-17 og lørdag 11-15.

Den eneste ølen Gulating har inne fra Moe i øyeblikket, og dermed også den som finnes på GranBAR, siden Gulating er leverandør, er Vargnatt, “et mørkt øl inspirert av porter”, så her kommer noen notater for den.

IMG_0924

Moe gårdsbryggeri Vargnatt 4,4 %

Farge: Ugjennomtrengelig svart, selv under lys. Jeg vil helst slippe å møte ulven under slike forhold.

Nese: Kaffe og tørt korn.

Smak: Kaffe, litt saltlakris, en del bitterhet som kan komme både fra humla og fra den mørkbrente malten.

Kommentar: En høvelig porteraktig greie. Personlig foretrekker jeg litt mer sødme, og kanskje litt mer lakris, men det er imponerende fyldig til å ligge på lusne 4,4 %. Jeg ser fram til å smake mer fra Moe.

Julekalender 2015 luke 15

luke15

Farge: Lys rav.

Nese: Hermetisk aprikos, eik og vanilje, eplekake med krem. Skifer og en litt sur tone med vann. Definitivt noe unoter, litt spyaktig, og det lukter faktisk bittert også.

Smak: Sprit, eik, vanilje. Bitter appelsinmarmelade med vann, og noe som minner om spy på smaken også.

Kommentar: I alle fall alkoholsterk, jeg tør nesten ikke stikke nesa over glasset. Må være rundt 60 %, sannsynligvis over. Ikke helt vellykket i det hele tatt. Uten vann er det bare sprit, med vann er det… vel, spy fra noen som har drukket en flaske Angoustura bitter først?

Jeg har nesten ikke lyst til å begynne å gjette her, jeg kommer bare til å fornærme noen. Men jeg lurer på om vi kan være utenfor Skottland igjen… Nede på kontinentet noe sted? I alle fall tviler jeg på at det er noen særlig alder på denne, og om det er oppgitt fattype tipper jeg bourbonfat.

Fasit: The Irishman Cask Strength. Det overrasket meg litt, selv om det forsåvidt ikke går helt i mot mine gjetninger. Jeg var ikke overbegeistret sist jeg drakk den, heller, men da synes jeg i alle fall ikke den var udrikkelig. Ok, så den er bare 54 %, men med så lite annet av lukt og smak til å kamuflere alkoholen skal jeg kanskje ikke være overrasket over å ha overvurdert styrken.