Stikkord: øl

Delirium Nocturnum

Delirium-ølene har vært omstritt i Norge. Så sent som i 2005 nektet Vinmonopolet å selge Delirium Christmas (som var første øl i familien innmeldt) og resten av familien. Ikke overraskende måtte de gå tilbake på dette etter at saken ble løftet opp til departementet.

Delirium Nocturnums lansering i bestillingsutvalget tidligere i år foregikk i stillhet, uten at noen kom med utsagn om at ølet ville forføre norsk ungdom til å drikke seg til delirium tremens.

Delirium NocturnumFarge: Klar brun med et lite rødskjær.

Nese: Frisk med litt brent malt. Nøtter, sjokolade, kaffe og lette fjøsaromaer er også tilstede.

Smak: Rik dominert av maltsødme i anslaget med alkoholen kommer litt etterhvert og blir svært markant sammen med en kraftig karbonering. Lakris, hint av chilli og noen modne frukter i bakgrunnen.

Konklusjon: Alkoholen (8,5%) og karboneringen dominerer for mye hos et meget godt øl. Lett og friskt med en god fylde. Men det er vel litt sånn Delirium-stilen er at alkoholen skal kjennes.

Garage Project Pernicious Weed

Dette New Zealandske bryggeriet ble startet i 2011 av Pete Gillespie og Jos Ruffel med litt hjelp fra Petes lillebror Ian. Med erfaring fra større bryggerier var det en stor overgang til å brygge i en garasje (derav navnet). Mange fikse løsninger måtte finnes opp på stående fot.

Garage Project lanserte et større prosjekt: 24/24 – 24 forskjellige øl på 24 uker. Den første i denne serien er Pernicious Weed – et navn hentet fra 1500-tallets England da humle ble introdusert til bryggeriene. Humlen ble i tvilsomme kretser (les: religiøse) fordømt og omtalt som «a wicked and pernicious weed – one which would lead to the erosion of social and moral standards».

I dette brygget er det Rakau-humle og hele Nelson Sauvin-humlekongler som møtes, begge er av New Zealandsk opprinnelse.

Garage Project Pernicious WeedFarge: Klar ravgul.

Nese: Humle, lett søtlig med heftig bitterbitt.

Smak: Syrlig frisk med lett maltpreg. Humla dominerer totalt først Rakau før Nelson gjør seg mer gjeldende etterhvert.

Konklusjon: Et øl for hopheads. For meg faller det voldsomt gjennom da Nelson Sauvin er den humlesorten jeg liker minst.

Lesestoff til helga #30

Islay: Laphroaig lanserer #OpinionsWelcome, en kampanje der ideen er å vise fram alle de mer eller mindre merkelige smaksnotatene folk har skrevet om Laphroaig. Det kan jo bli underholdende. Les mer om kampanjen på Whisky Intelligence.

Bloggosfæren: Det har vært mye interessant å lese på blogger rundt om kring denne uken. Amanda besøker Glengoyne. Steffen skriver om et nytt destilleri i Argentina. Atle har lagd et utrolig kult kart med notater fra øltur til Brussel. Larsblog har skrevet om en øltur i mer hjemlige trakter.

Reins Drikke

Et av de siste norsk bryggeriene som har fått sine øl ut på markedet er Reins Drikke som ligger i Rissa, Sør-Trøndelag. En del av ølene har vært tilgjengelig på velassorterte utesteder i regionen og i Trondheim en tid – men nå har flaskene også tatt turen over fjorden til Trondheims ledende ølbutikk – Meny Lade.

Det er tre øl som dukket opp for et par uker siden, Brygg #27 (Ale), Brygg #31 (Porter) og Brygg #32 (IPA) – alle til det ikke akkurat rimelige 74,90 per halvliter.

Bak bryggeriet finner vi noen av de samme folkene som lager de særdeles spiselige iskremen Rein Iskrem.

Reins Ale Brygg No 27

Reins Ale Brygg No 27

Farge: Uklar alebrun.

Nese: Gammel jordkjeller, litt sitrus og noe gjær.

Smak: En viss jordaktig fruktighet med et syrlig preg. Nøtter og et lite hint av lakris i bakgrunnen. Rustikk i stilen.

Konklusjon: Ikke helt typeriktig, men et hyggelig og lettdrikkelig øl.

 

Reins Porter Brygg No 31

Reins Porter Brygg No 31

Farge: Svart

Nese: Sjokolade, tørr, bitter, kaffe, lakris

Smak: Lett og perlende. Kaffe, lær, lakris og muligens litt chilli. Bittersjokolade på ettersmaken.

Konklusjon: En enkel porter men typeriktig og ikke for lettdrikkelig. God.

 

Reins IPA Brygg No 32Reins IPA Brygg No 32

Farge: Uklar, dyp gylden.

Nese: Rimelig nøytral. Gode bittertoner, gjær, røde frukter.

Smak: Litt utvannet preg. God bitterkarakterm grei fylde og passende lang ettersmak.

Konklusjon: Grei nok, men lider under 4,7%-grensa. Blir veldig enkel men er godkjent og vel så det som butikk-IPA.

Som en ekstra liten overraskelse kom jeg også over en flaske av deres sterkøl som jeg jo også måtte smake på:

Reins Porter Brygg No 25Reins Porter Brygg No 25 (5.2%)

Farge: Svart, med et kaffe med melk-farget skum

Nese: Lett, kaffe, sjokolade og litt fjøs.

Smak: Perlende og svært lett i anslaget. Smaken kommer sigende etterhvert og har med seg fjøs, lær, tynn traktekaffe og kjip melkesjokolade. Mørk sjokolade og bålkaffe kommer etterhvert.

Konklusjon: Bedre balanse og kraft enn 4,7%-varianten  (Brygg No 31) men mangler intensitet og kraft. Rund og ganske snill variant av porter.

Ukas Ølnytt #4

Folldal: Grimsbu Ølfestival arrangeres for tredje gang denne helga, nærmere bestemt i dag. Et 50-talls frivilling og 40 forskjellige øl fra 15 bryggerier vil være å finne ved foten av hoppbakkene i Stormoegga. Kinn, Atna, Hubertus, Nøgne Ø og Haandbryggeriet er å få, og Atna og Hubertus stiller med bryggere som kan gi litt faglig insikt. Kinn stiller med hele 15 forskjellige brygg, deriblandt to som har premiere denne helgen, Billetter kan kjøpes på nett.

Folldal: Ølkjillærn Bryggeripub har søkt om serverings- og skjenkebevilling i lokalene til Ølkjillærn – ølbutikken i Folldal. Bevillingen ønskes også utvidet til å gjelde å produksjon av øl også. Så ikke nok med at Grimsbu i Folldal har en av landets beste ølbutikker, nå blir det mikrobryggeri også. For de som er lystne på tur ligger Grimsbu i Folldal kommune, omtrentlig midt mellom Hjerkinn og Alvdal.

Konsberg: Det er også ølfestival i Kongsberg denne helga. Stedet er Opsahlgården og festivalen startet i går og fortsetter i dag. Nytt av året der er øl fra Opsahlgårdens eget mikrobryggeri – Kongsberg Bryggeri.

Trondheim: Ukas største nyhet på ølfronten var vel at Ringnes endelig at fått med seg Carlsberg på at E.C.Dahls Bryggeri skal utraderes. Lærdom fra nedleggelsen av Tau i Stavanger har vel gjort til at de enda en stund skal brygge Dahls Pils i Trondheim, og de beholder 14 bryggere til denne jobben. 120 personer får derimot sparken.

Tautra: Ølet Alstaberger (produsert av Klostergården Håndbryggeri i samarbeid med Alstadberg Tradisjonsbryggeri) er det første øl som er tildelt «Spesialitet»-merket. For å kvalifisere til dette må produktet være basert på lokale råvarer og særegne lokale oppskrifter.

Oslo: Ikke nok med at regjeringen vil myke opp informasjonsforbudet norske alkoholprodusenter er befengt med, men nå skal også gårdssalg utredes. Dette er noe Senterpartiet ivret for i den forrige regjeringen, men ble nedstemt av sine partnere. Dersom det går i boks kan småprodusenter selge alkoholholdige varer ut fra produksjonsstedet uten å være begrenset av 4.7%-grensen.

Åmotsdal: På gården Vihus i Åmostdal (Seljord, Telemark) har det vært et mikrobryggeri i noen år. Nå åpner de også butikk i tilknytning til bryggeriet, i tillegg skal det søkes om skjenkebevilling slik at besøkende kan få smake på ølet i ordnede former. Lokalmarkedet er ikke det helt store, da Åmotsdal kan skilte med omtrent 75 husstander, men gjennomgangstrafikken av hyttefolk er stor hver helg. Åpningstidene blir i første omgang fredag og lørdag i oddetallsuker. Første åpningsdag blir lørdag 21. juni.

Oslo: Dagsavisen har begynt å oppdage at det finnes andre ting enn vin og har kjører på med en ølanmeldelse denne uken. Det er Matilda Ale fra Goose Island som omtales.

Oslo: Dagbladet og DinSide har i samarbeid med Norøl og Ølakademiet publiserte en sommerøltest denne uken. 48 øl er avsmakt av både en fagjury og en folkejury. Dagbladet har gjemt den komplette testen bak betalingsmuren så den er litt vanskelig å lese, men DinSide har et utdrag av den liggende ute. Bloggen Godt Drikke har lest den hele testen og både humrer og fortviler litt over resultatene. Uansett er det fornøyelig lesning fra Vidar Pedersen (Godt Drikke).

Dalarado The Year One

I Dalarna i Sverige ble det startet et lite mikrobryggeri for et drøyt år siden, Dalarado. Mannen bak bryggeriet, Chris Slawson, kommer opprinnelig fra Colorado i USA, der han hadde fiflet litt med hjemmebrygging sammen med venner. Som det så ofte er så sørget kjørligheten for at han gjorde svenske av seg og havnet i Malung (5126 innbyggere), 12 mil sørøst for Trysil. Etter ytterligere noen år med hjemmebrygging og økende kvalitet begynte drømmen om et skikkelig bryggeri å melde seg. Og vinteren 2012 begynte ting og skje og etterhvert kom et 200 liters bryggverk på plass.

I dag produseres omtrent 800 flasker i uka, hovedsaklig av de tre standardølene: Rye Pale Ale, American IPA og Coffee stout. I forbindelse med ettårsdagen ble det brygget er spesialøl – The Year One – en belgisk trippel med kantareller!

Dalarado The Year OneFarge: Klar ravgul

Nese: Duft av en særdeles snill trippel med en biaroma av jord.

Smak: Sært, søtt, vanilje, sopp, jordbær, jordtoner og et hint av gjær.

Konklusjon: Ikke helt vellykket men et morsomt påfunn. Men ser ikke at sopp-øl blir noen verdensschlager med det første.

PS! Om noen befinner seg i Malung under årets største arrangement, Dansbandsveckan (13.-19.juli), så vil det være Dalarado-øl å få i ølteltet i Grönlandsparken – deriblandt noen spesialøl.

Storm brygghus

Storm brygghus er et av de nyeste tilskuddene på mikrobryggerifronten i Norge, og vi benyttet sjansen når vi var ‘utant’ i himmelspretthelga til å ta en tur innom.

Storm brygghus huses i det gamle eldresenteret i Kvenvær, som ble kjøpt i september 2013. Siden høsten har det gjennomgått en totalrenovering som fortsatt er i gang. Og det er ikke bare brygghus og matservering som er tenkt å få plass i lokalene. Det første som møter deg er et galleri der lokalproduserte kunst- og håndtverksprodukter kan beskues (og kjøpes). Og i helga var de første fem dobbeltrommene tilgjengelige for overnattingsgjester, når oppussingen er ferdig skal 14 rom stå klar.

Ikke de mest iøynefallende bygningene, og i alle fall roper det ikke akkurat "bryggeri".
Ikke de mest iøynefallende bygningene, og i alle fall roper det ikke akkurat «bryggeri».

For de som sitter og klør seg i hodet lurer på hvor Kvenvær er kan jeg fortelle at Kvenvær ligger på Hitra, og det er ikke noe dumt sted å være turist. Her er vakker natur og mulighet for varierte fritidsaktiviteter, men man kan vel ikke legge skjul på at hovedaktiviteten er fiske.

Bygningen gjør kanskje ikke så mye av seg utentil, men inntrykket var at den egner seg bra til formålet. Overnattingsrommene ser du til venstre i bildet over, mursteinsbygget i midten rommer butikk og serveringslokale og «gammelhuset» bortest huser selve bryggeriet, som har fått plass i det gamle storkjøkkenet, og vegg i vegg ligger et serveringslokale til.

Når du kommer litt nærmere er i alle fall skiltingen klar nok.
Når du kommer litt nærmere er i alle fall skiltingen klar nok.

Daglig leder for Storm, Arne Gabrielsen, sto selv bak baren, og serverte både øl og vafler, og dessuten en liten omvisning inne i selve brygghuset. Bryggekjelen er av velkjent variant fra Speidel, og de har fire lagringskar på 240 liter, også de fra Speidel. Han fortalte at de har hatt så mye jobb med oppussing at de nesten ikke har hatt tid til å brygge.

Velkjent utstyr. Bryggkjelen rulles inn på kjøkkenet når det skal brygges, men står ellers til pynt i det serveringslokalet som ligger vegg i vegg.
Velkjent utstyr. Bryggkjelen rulles inn på kjøkkenet når det skal brygges, men står ellers til pynt i det serveringslokalet som ligger vegg i vegg.

Det var derfor desverre ingen øl å få på flaske, selv om det er meningen gå selge eget øl fra butikken. Men fat hadde de.

På kjøkkenet sto en ladning flasker klar som skulle til en Trøndersk bedrifts sommerfest.
På kjøkkenet sto en ladning flasker og ventet på etikett, de skulle til en Trøndersk bedrifts sommerfest. Heldige ansatte.

Fire varianter var tilgjengelig fra kran, og vi testet selvsagt alle fire. De første bryggene har fått navn etter vindstyrker, men det er de nå på vei bort fra, siden Beuforts skala tross alt omfatter en begrenset mengde navn og en del av dem også er ganske like og derfor blir forvirrende (Arne sa at de gikk i surr i lett og frisk bris selv).

Hveteølet hadde jeg desverre drukket opp før jeg kom på at jeg skulle ta bilde...
Hveteølet (stort glass) og stouten (til høyre) hadde jeg desverre drukket opp før jeg kom på at jeg skulle ta bilde. Lager og IPA foran fra venstre.

Jeg styrte rett mot hveteølet, med det klingende navnet Liten kuling. Det var såpass godt at jeg gjerne hadde kjøpt noen flasker, men selv hvis de hadde hatt flasker til salgs hadde Liten kuling ikke vært blant dem siden ølet holdt polstyrke. Etter å ha innsett at fire ganger 0,4 liter øl kanskje var å ta i midt på ettermiddagen var jeg klok nok til å be om «smaksprøvestørrelse» på de tre andre, Lett bris lager, Frisk bris IPA og Stiv kuling stout.

Det skjer mye på Storm utover øldrikking. Det er jevnlig konserter, men også eldretreff og strikkekafé. Serveringslokalene er trivelige og dessuten barnevennlige, det er egen leke- og tegnekrok og mulighet for å boltre seg i hagen utenfor. Selv om man ser helt bort fra ølproduksjonen kan man ikke annet enn å håpe at prosjektet er liv laga. Og når det gjelder ølproduksjonen gleder i alle fall jeg meg til å drikke mer øl fra Storm.

Storm brygghus på Facebook.