Julekalender 2015 luke 17

luke17

Farge: Strågul

Nese: Lett malt, epler og seljekvist. Med vann får jeg litt aske og mer fruktighet.

Smak: Vanilje, malt, lett eikebitterhet, et litt innestengt preg, som et rom det ikke har vært luftet i på lenge. Mer krydder med vann, kanel og… laubærblad? Fortsatt en del bitterhet og et hint av brent fat.

Kommentar: Tja. Nå tror jeg vi er tilbake i Skottland igjen. 5o-ish prosent, 12-13 år. For bitter på smaken for å passe meg, men ikke akkurat vond, heller. Noe sier Islay, men det er liksom for lite røyk til å være det ene og for mye til å være det andre.

Fasit: Såpass, ja. Caol Ila 1983 Signatory Vintage. Jeg bommet grovt på alder og det kan forklare hvorfor jeg ikke klarte å plassere røykmengden. Her synes jeg nok det er blitt i overkant dempet etter 20 år, og er lite begeistret for de smakene som kom fram i stedet. 48,9 % var jeg til gjengjeld ikke langt unna, og Islay var det da, i alle fall.

Julekalender 2015 luke 16

luke16

Farge: Rav

Nese: Eik, vanilje, bourbonaktig, eggnog. Litt friskere med vann, stikkelsbærbusk, kanskje.

Smak: Eik, bourbonaktig, litt bruspulver og stikkelsbærbusk. Vann får eika til å smake råttent.

Kommentar: Skal vi til USA igjen, kanskje? 40-45 %, ikke nevneverdig gammelt. Jeg kan jo fortsette å tippe Maker’s Mark, siden det ikke var det sist. Ok, men ikke akkurat god, uten vann. Udrikkelig med.

Fasit: At jeg skal treffe på destilleri er nok mye forlangt for denne whiskeyvarianten, siden jeg stort sett synes det smaker råttent tre samme hva. I alle fall, bourbon, 43,2 %: Woodford Reserve Distiller’s Select. Jeg tror ikke jeg skal ha ambisjon om å komme så mye nærmere.

Moe gårdsbryggeri

Vi fikk med oss Dagens brygger på Julemarkedet i Trondheim på søndag. Den offisielle delen av programmet besto av et par veldig generelle spørsmål fra en representant fra Midbyen Management, men etterpå fikk vi mulighet til å hilse på bryggeren og stille egne spørsmål, så det ble en ganske informativ seanse i alle fall.

Moe gårdsbryggeri ligger på gården Moe Nedre på Leinstrand i Trondheim kommune. Gården drives av Inger Moe og Jacob Hansen, og produserer blant annet bygg. Siden 2008 har de hatt malting og ølbrygging fra eget bygg som hobbyvirksomhet og nå i 2015 har de begynt å produsere for salg.

Moe kommer ikke til å ta opp kampen med de store med det første. Bryggeverket er på 200 liter og målsetningen er ett brygg i uka. De har fem øltyper så langt, alle på butikkstyrke slik at de kan selges fra egen gårdsbutikk. I tillegg er ølene tilgjengelige på Gulating. De bruker eget bygg til basismalt, men kjøper spesialmalten (å malte den selv er vel i overkant ambisiøst).

Med fokuset på hyperkortreist er det vel ingen overraskelse at de også har plantet humle fra stiklinger på gården og håper å bruke den i framtiden, men Jacob innrømmer at han ikke aner om den vil egne seg. Han har eksperimentert med en annen type funnet lokalt, men den funket i alle fall ikke som bitterhumle.

Når jeg spurte om planer for sterkere øl kunne Jacob fortelle at han faktisk hadde etiketter til et bokkøl, det var bare ikke brygget ennå. Uansett vil eventuelle sterkere øl først og fremst få distribusjon lokalt til utesteder. Prosessen for å få inn øl i polhyllene hadde han ikke engang satt seg inn i ennå, så det ligger nok fram i tid. Når det gjelder Bryggerifestivalen i Trondheim var Moe påmeldt i 2015, men måtte trekke seg på grunn av mangel på øl. Med 200 liter i uka som makskapasitet kan man ha forståelse for det. Når festivalen i tillegg faller på en ganske travel tid på året for et gårdsbruk kan vi kanskje se langt etter deltagelse også neste år? Kan vi få foreslå brygging av noe sterkt og mørkt nå i vintermånedene som kan «glemmes» på flaske (eller fat) i kjelleren fram til slutten av juli?

For mer info om Moe gård har de (ikke veldig oppdaterte) nettsider, og en litt mer aktiv Facebookside. For eksempel omtaler nettsiden gårdsbutikken som «under etablering», mens facebooksidene oppgir åpningstidene som tirsdag 12-15, fredag 14-17 og lørdag 11-15.

Den eneste ølen Gulating har inne fra Moe i øyeblikket, og dermed også den som finnes på GranBAR, siden Gulating er leverandør, er Vargnatt, «et mørkt øl inspirert av porter», så her kommer noen notater for den.

IMG_0924

Moe gårdsbryggeri Vargnatt 4,4 %

Farge: Ugjennomtrengelig svart, selv under lys. Jeg vil helst slippe å møte ulven under slike forhold.

Nese: Kaffe og tørt korn.

Smak: Kaffe, litt saltlakris, en del bitterhet som kan komme både fra humla og fra den mørkbrente malten.

Kommentar: En høvelig porteraktig greie. Personlig foretrekker jeg litt mer sødme, og kanskje litt mer lakris, men det er imponerende fyldig til å ligge på lusne 4,4 %. Jeg ser fram til å smake mer fra Moe.

Julekalender 2015 luke 15

luke15

Farge: Lys rav.

Nese: Hermetisk aprikos, eik og vanilje, eplekake med krem. Skifer og en litt sur tone med vann. Definitivt noe unoter, litt spyaktig, og det lukter faktisk bittert også.

Smak: Sprit, eik, vanilje. Bitter appelsinmarmelade med vann, og noe som minner om spy på smaken også.

Kommentar: I alle fall alkoholsterk, jeg tør nesten ikke stikke nesa over glasset. Må være rundt 60 %, sannsynligvis over. Ikke helt vellykket i det hele tatt. Uten vann er det bare sprit, med vann er det… vel, spy fra noen som har drukket en flaske Angoustura bitter først?

Jeg har nesten ikke lyst til å begynne å gjette her, jeg kommer bare til å fornærme noen. Men jeg lurer på om vi kan være utenfor Skottland igjen… Nede på kontinentet noe sted? I alle fall tviler jeg på at det er noen særlig alder på denne, og om det er oppgitt fattype tipper jeg bourbonfat.

Fasit: The Irishman Cask Strength. Det overrasket meg litt, selv om det forsåvidt ikke går helt i mot mine gjetninger. Jeg var ikke overbegeistret sist jeg drakk den, heller, men da synes jeg i alle fall ikke den var udrikkelig. Ok, så den er bare 54 %, men med så lite annet av lukt og smak til å kamuflere alkoholen skal jeg kanskje ikke være overrasket over å ha overvurdert styrken.

Julekalender 2015 luke 14

luke14

Farge: Strågul

Nese: Medisinsk, Vadmecum, kanskje appelsinmarmelade. Vademecumen forsvinner med vann, og jeg sitter igjen med krydder, vanilje og eik, som å lukte nedi en eks-bourbontønne før den fylles med nysprit.

Smak: Eik, vanilje, ganske bourbonaktig, appelsinmarmelade på ettersmaken. Mer fersk eik med vann, mer bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Jeg tror ikke vi er i Skottland i dag heller, med mindre det er noe seriøs fateksperimentering på gang. Det blir for mye eik for min smak, men udrikkelig er den ikke. 40-43 %, ikke veldig gammel, siden fatet opplagt har vært et aktivt ett (det smaker aktivt fat, ikke langtidslagring). Hva? Search me, jeg har ingen gode forslag i dag. Ingen dårlige heller, for den saks skyld.

Fasit: Ok, da, gammelt og skotsk, men grain. Det burde jeg kanskje ha skjønt. Strathclyde 1988 fra The Creative Whisky Company. I begynelsen av kalenderen overvurderte jeg prosentene hele tiden, nå undervurderte jeg så det sang, 54,6 % er denne. Og 26 år. Etikettene til denne serien er innmari fine, men jeg synes vel ikke helt whiskyen lever opp til innpakningen.

Julekalender 2015 luke 13

luke13

Farge: Lys strågul.

Nese: Pærer og tropisk frukt, vanilje og kryddertørrhet, det kan være et snev av røyk. Med vann finner jeg pære, appelsinskall og krydret såpe.

Smak: Vanilje og eikebitterhet. Frukt og malt i bakgrunnen. Trenger vann. Egentlig mye det samme med vann, men ikke så agressivt spritpreg. Eika kan ha snev av røyk i seg. Frukten er pære og nektarin.

Kommentar: Dette var en merkelig sak. Jeg pratet om at virgin oak ofte gir et krydderpreg som jeg tolker som røyk på Facebook i går, og denne er litt sånn: Er det krydderpreg fra eika eller er det faktisk litt torvrøyk her? Med nok vann synes jeg den ble ganske god, selv om det virkelig lukter litt «Lush-aktig», dvs. sånn «hjemmelagd» såpe som lukter mest frukt og krydder og som man nesten er fristet til å smake på. Bitterheten på smaken forsvant med vann, og det er bra.

Men hva det er? Jeg er fristet til å si at dette ikke kan være skotsk. Altså, det KAN selvsagt være skotsk, men det er såpass «udde» at jeg tipper heller Mackmyra eller noe slikt. Formodentlig 46+ prosent, siden spritpreget var så påtvingende på smaken, ikke fryktelig gammel, men med kreativ fatbruk.

Fasit: Hmmmm. Burde jeg levere tippekupong denne uka mon tro? Mackmyra Spesial 04. Jeg undervurderte styrken, den er faktisk 53 %. Og først modnet på store eks-bourbonfat for så å få sluttlagring på ombygde småfat, også de eks-bourbon. Det er vel kreativt nok, om enn ikke det mest kreative Mackmyra har funnet på.

(Feilen med idéen om å levere tippekupong er selvsagt at jeg ikke kan noe om fotball, mens jeg innbiller meg at jeg kan litt om whisky.)

Cornish Orchards Wassail 4 %

Wassail er en «mulled cider», det vil si sider som serveres varm og som er tilsatt krydder. Wassail ble opprinnelig servert i forbindelse med det middelalderske engelske ritualet Wassailing, som var ment å sikre en god høst året etter. Les mer om wassail på nynorsk Wikipedia.

IMG_0919

Nese: Gløggaktig, varm eplekake, muskatnøtt.

Smak: Syrlig eple med gløggkrydder.

Kommentar: Jeg har ikke drukket gløgg ennå i år, men dette er et godt alternativ. Den syrlige eplesmaken gjør drikken mindre kvalmende søt, og krydderpreget er lettere på smaken enn på de fleste gløggvarianter, det er eplene som dominerer. Hvordan Cornish Orchards sin variant står seg mot andre kan jeg ikke uttale meg om, men det ga mersmak, så jeg skal definitivt teste flere «wassailer» om jeg får anledning.

Og med nybakte lussekatter til ble det skikkelig julestemning i stua.

Julekalender 2015 luke 12

luke12

Farge: (Lys) rav

Nese: Grillet kjøtt, pepper og spisskummen. Med vann får den noe fruktighet – pære? – og grillede maiskolber.

Smak: Torvrøyk, pepper, etterhvert grillet kjøtt. Ikke så stor endring med vann, men den mister litt piffen.

Kommentar: Neppe mer enn 43 %, synes smaken datt helt sammen med vann. Ellers lukter det så mye grill at det er lattervekkende. En helt ok dram på full styrke, men ikke noe jeg kommer til å anstrenge meg for å få tak i (og jeg ville droppet vannet neste gang). 14ish år, sannsyligvis bourbonfat og… Ikke Islay, tror jeg. Og de fleste røyka Speysidere er mer røyka enn dette. Highland Park tror jeg ikke det er, det kunne ellers vært en av deres utallige travel retail-tapninger. Da er det kanskje heller Talisker, med tanke på pepperet, men da er vel aldersgjetningen min feil. Talisker NAS for travel retail? Er ikke de 40ish prosent?

Fasit: Jaggu. Talisker Dark Storm. 45,8 %, selvsagt, jeg burde jo husket at Talisker er sære på akkurat det. Men det må man kalle høvelig blink.

 

Julekalender 2015 luke 11

luke11

Farge: (Mørk) rav

Nese: Sjokolade, kirsebær, hasselnøtter. Med (rikelig) vann finner jeg tørkede tranebær, muligens appelsinmarmelade.

Smak: Eik, litt gummi, særlig ute på sidene av munnen, sødmefylt krydderpreg, tørket aprikos. Med vann… aner jeg et blaff av røyk? Det kan være fat i stedet. Gummipreget forsvant i alle fall, tørket frukt er det fortsatt og… nellik? Gammelt lær, også. Og litt… furukvae på ettersmaken.

Kommentar: Vel, dette er vel sherry, eller så har fargen virkelig lurt nesa og ganen trill rundt. Igjen sier jeg rundt 50 %, tidlige tenår, og, vel, det kan være Aberlour a’bunadh (da er den både sterkere og yngre), men jeg tror egentlig mer på.. vel, noe annet. Sannsynligvis Speyside. Ganske godt, i alle fall, særlig med nok vann. Tilbøyelig til å kalle den særdeles drikkelig, faktisk. Muligens i lykkerusen over å finne en sherrytapning som er tappet før den bare smaker brent gummi.

Fasit: Argh. GlenDronach er selvsagt ikke Speyside (men veldig nesten, til mitt forsvar). 2002-årgang, 10 år gammel og 54,2 %. Og «Fresh PX Puncheon». Fortsatt «inn the ball park», men ikke akkurat home run.

Julekalender 2015 luke 10

luke10

Farge: Lys rav.

Nese: Vanilje, grønne blader, eik, litt kongen av danmark. Med vann blir den litt friskere og får sitrustoner.

Smak: Eik, vanilje, litt lakris, mer eik utover på ettersmaken. På smaken får den et bittert preg med vann, faktisk tar det bitre fatpreget helt overhånd og selv om det er noe sitrus og noe… vel, noe annet fruktig her også (et lite hint av Juicy Fruit tyggegummi, faktisk) er det bitterheten som dominerer.

Kommentar: Bourbonfat må det jo være, men ikke first-fill, tror jeg. Alder… Sene tenår? 46-50 prosent (men nå har jeg stort sett overvurdert styrke, så mulig jeg burde si 40?), og, wild guess: Bruichladdich? Mer Highlands and Islands enn Speyside over den, synes jeg i alle fall. Ok uten vann, smaken med vann passet meg ikke.

Fasit: Tullibardine 1988, hele 23 år, men faktisk 46 %, og i alle fall Highlands, ikke Speyside. Akk, ja, tilbake til «vel ikke helt skivebom i alle fall» i dag da.