Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Hm. Litt kaffe, men mest en eller annen syrlig frukt; epler, kanskje?
Smak: «Irish dry stout». Joda. Typeriktig er den. Tørr røsta malt, lett kaffepreg, litt bitter sjokolade.
Kommentar: Litt overivrig skum. Typeriktig, bortsett fra den litt overraskende lukta av syrlig frukt. Ganske god, men ikke på løp-og-kjøp-nivå.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Nese: Kaffe, tørr humle og røsta malt.
Smak: Røsta malt, kaffe, tørr humle, hasselnøtter, bitterhet i svelget.
Kommentar: Mangler litt fylde, alternativt sødme, på smaken, men det har fort med at den bare er 4,7 %. En litt enkel, men slett ikke noen dårlig porter i butikkstyrkeklassen.
I går var det «Møt bryggeren» på Gulating Trondheim igjen, et arrangement som skjer jevnlig, men det var også Trondheimspremiere for Lierne øl. Vi tok derfor selvsagt turen innom, og fikk en kort (det var mange som ville prate med bryggeren), men trivelig prat med Tor Arne Moen, alias Lierne øl.
Tor Arne kunne fortelle at han fikk idéen til å starte bryggeri etter at lefsebakeriet i Lierne der han jobbet ble lagt ned av Orkla 2014. Foreløpig satser han på butikkstyrke, og ølet har allerede vært til salgs en stund i butikker i nærområdet, men nå har det altså dukket opp hos Gulating Trondheim slik at vi byfolk også kan få en smak. Hele seks forskjellige øl var tilgjengelig i går (pils, blonde, brown ale, red ale, IPA og multe-øl) og vi kjøpte selvsagt en av hver, men jeg skal nøye meg med notater for det mest spesielle i dag.
Lierne øl Cloudberry ale 4,6 %
Nese: Fruktig malt, litt syrlig. Vet ikke om jeg ville kommet på akkurat multe om jeg fikk ølet blindt, men siden jeg har lest etiketten kan jeg si at det lukter syrlige multer.
Smak: Friskt og lett maltøl med syrlig fruktpreg.
Kommentar: Det er ingen utpreget multe på smaken, og generelt kunne bryggeren nok tatt hardere i med bærene, men det er et godt, lett øl som jeg tipper vil egne seg på verandaen til sommeren.
Via Knut Albert på Facebook oppdaget jeg at Kolonihagens øl, brygget hos Færder, nå var ute i Meny-butikkene, og siden jeg tilfeldigvis var innom en slik på vei hjem tok jeg selvsagt en sving bortom ølhylla. Dette No 004 er en tysk hveteøl, single hop sådan, og humla er altså Tettnager, som kan spores tilbake til Bavaria, derav det litt omstendelige navnet på brygget.
Farge: Som forventet av et hveteøl, halmfarget og tåkete.
Nese: Banan og lett nellik.
Smak: Varmebehandlet banan og overmoden fersken. Humla gjør seg ikke mye bemerket.
Kommentar: Det blir i overkant søtt. Enten mer syrlighet eller et hakk eller to skrudd opp på humla, eller begge to, hadde gjort seg.
Nese: Pasjonsfrukt, etterhvert hvete og malt med tørt surølspreg. Syrlighet, appelsin og mer pasjonsfrukt.
Smak: Fruktig og syrlig. Litt lite futt.
Kommentar: Den ble servert alt for kald, men selv når den fikk varmet seg opp i glasset etterhvert var det langt mindre futt en jeg kunne ønsket. Godt, og friskt øl, for all del, men det var rett og slett litt skuffende, særlig med tanke på hvor intense de andre Horizon-variantene er.
Nese: Kaffe og motorolje.
Smak: Kaffe, cola, lakris, sjokoladetrukket lakris.
Kommentar: God, men litt fersk. Skal definitivt kjøpes for lagring.
6. februar var det Austmann mot 7 fjell på Diskoteket i Trondheim. Bergenserne var travle de dagene de var i bartebyen, med brygging hos Austmann og «Møt bryggeren» hos Gulating blant annet. I tillegg hadde det visst blitt noe sent på fredag kveld. Men Vinko fra Austmann og Helge fra 7 fjell var klare til å servere oppmøtte ølhunder et utvalg av sine respektive brygg.
Det ble en riktig trivelig kveld. Mange gode øl, selvsagt, og mye intern, vennskapelig kniving bryggeriene i mellom. Litt uti seansen dukket bryggerne opp, de hadde brygget – av alle ting – og rakk ikke starten på arrangementet. Siden nyheten om at Hansa Borg investerer i Austmann var såpass fersk ble det selvsagt nevnt mer enn en gang at dette egentlig var å regne som et internt Bergensoppgjør og Helge serverte Austmennene diverse Hansa-brygg, for å – som han sa – vise dem hvordan deres eget øl kom til å smake i framtiden. Til gjengjeld sto ikke Austmennene tilbake for å nevne «rike onkel Friele» og hvordan de selv hadde jobbet seg opp fra bar bakke. Heldigvis var det ikke en konkurranse i å presentere øl (eller å disse motstanderen), i så fall hadde det vært fryktelig vanskelig å kåre en vinner, men nå var det jo først og fremst ølet vi var der for å bedømme.
Billedkvaliteten er så som så i dette innlegget, er jeg redd. Dempet belysning er bare forbokstaven.
Først ut: Austmann Utpå 4,5 % mot 7 fjell Løvstakken 5,6 %
Utpå: Tørr koriander på nesa. Lett og fin smak med tydelig krydder og lett pepperpreg. Likte den bedre sist jeg smakte den.
Løvstakken: Lukter fint lite, litt tørt, litt malt. Smaker hveteøl med litt metallisk bismak, etterhvert veldig lett koriander og sitrus.Litt kjedelig vurdert som wit i alle fall.
Konklusjon: Jeg stemmer Utpå. Til tross for at jeg nedgraderte den på Untappd fra 4 til 3,25 stjerner slår den Løvstakken pga krydderpreget.
Austmann Humledugg IPA 6,5 % mot 7 fjell Sjarlatan (Fake IPA) 4,7 %
Her hadde 7 fjell misforstått, sa Helge, og tatt med session IPA (en selvmotsigelse i følge guru Smith-Gahrsen, en IPA skal visstnok være minst 6-7 prosent), mens Austmann hadde med «den ordentlige IPAen». Han forventet derfor å tape denne runden.
Humledugg: Applesin og grapefrukt, appelsinskall, kumquat på nesa. Smaker syrlig appelsinskall og grapefrukt.
Sjarlatan: Lukter kandisert appelsinskall med lett tørrhet. Masse humletørrhet og bitterhet på smaken, mindre aromatisk.
Konklusjon: Humledugg er klar vinner, selv om det er det ølet jeg har opp- og nedjustert karakteren oftest på på Untappd. Det er tydelig avhengig av dagsform hvor godt jeg liker den. Sjarlatan mangler fylde, men det er vel heller ikke så overraskende når den er bare 4,7 %.
Austmann Amber 4,5 % mot 7 fjell Kjuagutt 4,7 %
Amber: Lukter av røsta malt med lett bitterhet. Smaker lett karamellmalt, tørr, litt overdrevet bitterhet, særlig på ettersmaken. Etterhvert får jeg sjokoladetrukket karamell på ettersmaken.
Kjuagutt: Lukter karamell og litt cola-godteri. Smaker litt dødt øl, faktisk. Ellers ok, men kjedelig. Kvae som bismak, men akkurat det liker jeg faktisk.
Konklusjon: Kveldens første tvilstilfelle, men lander igjen på Austmann, mest fordi «dødt øl» er en dårlig assosiasjon.
Austmann Tre gamle damer 5,5 % mot 7 fjell Bellevue 5,3 %
Tre gamle damer: Appelsinmarmelade og knekk på nesa. Malt, appelsin, appelsinskall og karamell på smaken.
Bellevue: Lite på nesa, litt sitrus som tenderer mot rengjøringsmiddel. Fruktig smak, fersken, appelsin, appelsinskall, særlig det hvite. Litt mye appelsinskall på ettersmaken, særlig når ølet blir litt varmere.
Konklusjon: Her hadde jeg nesten ventet walkover, siden Tre gamle damer har en tendens til å bli bedre for hver gang jeg driker det, men Bellevue var såpass godt at jeg ble i tvil. Likevel, Tre gamle damer er et veldig godt øl.
Austmann Gamle Erik 5,6 % mot 7 fjell Kniksen 6,8 %
Gamle Erik: Kaffe og noe tørt på nesa. Smaken har veldig tørr humle, litt mye bitterhet for min smak på ettersmaken.
Kniksen: Lukter pepper, brennesle og brentmalt. Smaker en del malt, med relativt mye bitterhet og appelsinskall på ettersmaken. Den er god til å begynne med, men etter noen slurker tar appelsinskallet over.
Konklusjon: De ligger først ganske jevnt i hvor mye (lite) jeg har lyst til å drikke dem igjen, men Austmann vinner på at appelsinskall er så kjeeeedelig.
Overall, altså, klarte jeg å stemme på Austmann på hver eneste runde, og da innbiller jeg meg til og med at jeg var ganske objektiv. Til glede for gjestene fra Bergen var ikke de andre øldrikkerne enige med meg, og 7 fjell vant flest av de fem rundene og ble erklært kveldens vinnere (selv om på totalt antall stemmer vant Austmann… med 1 stemme).
Nese: Syrlig, nesten litt surølaktig.
Smak: Som en ganske humla surøl, fruktig og syrlig, men med bitterhet i bånn.
Kommentar: God, men litt rar. Jeg hadde (selvsagt) foretrukket litt mindre humle/tørrhet og heller litt all-out på syrligheten.
Farge: Mørk rav
Nese: Malt og appelsinjuice, og litt såpeaktig.
Smak: En del maltsødme, appelsinjuice og dempet humlebitterhet. Lett såpeaktig smak også, som jeg ikke helt vet hva kommer av.
Kommentar: På sett og vis ganske godt, men jeg er litt ambivalent til det såpepreget.
Kjøpt på (surprise) Gulating, Trondheim. Før jul, vel å merke.
Her har vi en kuriositet. Men vi starter med ølet, som er en singlehop (Nelson Sauvin) saison.
Nese: Det lukter saison, med litt ekstra tørt humlepreg og appelsinskall.
Smak: Frisk, veldig sitruspreget saison. En del appelsinskall, men også en blanding av appelsin-, klementin- og grapefruktjuice. Bak kan man ane malten, men den er litt fjern.
Kommentar: Friskt og godt på mange måter, men jeg synes maltølet drukner litt i all sitrusen, og så får jeg litt for mye appelsinskall og lette assosiasjoner mot muggen sitrusfrukt. Mulig jeg ville likt det bedre på verandaen i august enn i januar med Tor hvinende rundt husveggen.
Så har vi kuriositeten som visst har fått navnet General Nelson: Overkarbonert Caporal Nelson som har blitt destillert på en Holstein still (eid av Inderøy destilleri, Berg gård) og deretter lagret på 40-liters eks-bourbonfat fra 22. juni til 4. desember 2015. Noe over fem måneder på ganske lite fat, altså. Dette er batch 1 og den er på 40 %.
Nese: Råsprit og litt ginaktige krydder, et slags hint av røyk finner jeg faktisk også. Gin-likheten blir nesten bare mer påtagelig med vann, vanilje dukker opp, men er det humla som gir det krydderpreget på destillatet, mon tro? Etterhvert finner jeg appelsinskall på lukta.
Smak: Lett fruktig, men også ginaktig på en eller annen måte. Ung sprit, men med forholdsvis lite fusel. Det meste forsterkes med vann, jeg finner litt frisk appelsin sammen med ginkrydderet, og etterhvert appelsinskall også på smaken.
Kommentar: Definitivt ikke det dummeste eksperimentet jeg har vært borti. Jeg får assosiasjoner til fatlagret gin, som jeg ofte liker veldig godt, og også dette er moreish. Ungt er det, ok, men destillatet er såpass rent at det kanskje ikke gjør noe.
Bryggeren mener at de bør smakes sammen, så det er neste steg, og visst, jeg kan gi ham rett i det, de komplementerer definitivt hverandre. Det eneste er at ølet smaker litt tynt etter en slurk av spriten, og joda, det høres kanskje selvsagt ut, men det smaker rett og slett litt vann-aktig, jeg sitter og ønsker meg litt mer maltfylde, og det var jo forsåvidt det jeg etterlyste når jeg smakte ølet for seg selv, så helt inkonsekvent er jeg altså ikke.
Alt i alt håper jeg eksperimentet gjentas, og at jeg får smake resultatet igjen. Det hadde vært spennede å se hvordan spriten utvikler seg med lenger tid på fatet, men for min del er lenger lagring ikke en nødvendighet, jeg synes dette var godt drikkandes som det er.