Tre fra Svalbard Bryggeri

Svalbard Bryggeri ble grunnlagt i Longyearbyen i 2011 med det sjokkerende formål å brygge øl. Problemet var bare at dette var strengt ulovlig på Svalbard, etter en lov av 1928 (antageligvis skrevet for å ha kunne ha kontrollen overgruvearbeiderne på øygruppa).

Mange år med telefoner, brev og kontakt med presse og myndighetspersoner ble det suksess i 2015 ble storstilt åpning og bryggestart. Nå har boksene også funnet veien sørover og inn i hyllene hos Gulating (ihvertfall i Trondheim).

SvalbardBryggeriOlAML

Spitsbergen Pilsner 4.7%
Ufiltrert og upastaurister står det på boksen, positivt. Lys gul farge, uklar og fin. Lite skum å skryte av. Rene dufter av malt og humle. Lett fruktighet med littegrann bitterhet og en grei sødme. Ingen smaksmessig bombe, men som en enkel og god lager er det mer enn godkjent.

Spitsbergen Weissbier 4.7%
Veldig lys gylden farge med fine uklare toner. Dog lite skum til weissbier å være. Banan og litt sitrus er å finne på nesa så det lukter rimelig korrekt. Det er lette toner det er snakk om. Lett og litt vannaktige banansmak på smaken, som det som oftest blir når man forsøker å lager en hefeweissen i norsk butikkstyrke. Litt for mye kullsyresmak for meg men ellers et helt kurrant butikkøl.

Spitsbergen Pale Ale 4.7%
Fin rødbrun farge med en veldig markant karamellduft. Lett smak av karamellaktig sødme uttynnet i vann. Ingen videre suksess med andre ord.

To av tre er vel innenfor godkjentskalaen, det må da være greit. Så får vi håpe at Pale Ale’en var brygget på en dårlig dag.

Samtlige er innkjøpt på Gulating Trondheim.

Auksjon igjen

Jeg blir nødt til å kommentere litt rundt Blomqvist/Vinmonopolet sin auksjon igjen nå som det er en ny runde. Denne gangen er det riktignok langt færre whisky-lots, bare ti, inkludert blends. Men prisene…

blomqvist_juni

Skal vi se, Johnnie Walker Blue Label. Tilgjengelig på polet til 1499,- verdivurdert til 1000,-. Flasken antas å være tappet på 80-tallet, og er fra det synspunktet et ganske godt kjøp, men blends gjør det heller dårlig på auksjon jevnt over, så vurderingen er nok ganske riktig.

Glendronach Grandeur har Whiskyauction.com bare solgt fire av, fra 405 til 805 € de siste to årene. Vurderingen på 5000 virker dermed fornuftig nok, kanskje litt i overkant forsiktig.

Men så: Oban 21 år, Special Release i 2013. Kostet rundt 4000 ny, Are påpekte for meg på Facebook at den faktisk bare kostet 1499,- på polet, men at det var omtrent halvparten av hva den gikk for ellers i verden. Uansett utsolgt de fleste steder nå. Har blitt solgt seks ganger på Whiskyauction.com, så har en ganske oversiktlig historie. Mistepris 305 €, 2840 kroner med dagens kurs, og så skal du ha den inn til Norge i tillegg. Verdivurdering: 1500,-. Da må det være på plass med ett: «Hæ?» Jeg antar vurderingen er basert på polprisen, men får du den til 1500,- er det mindre enn du ville måtte betale for den andre steder. Jeg er ingen Oban-fan, så jeg har ikke tenkt å by.

For ikke å snakke om The Joker, en smålegendarisk japaner. Verdivurdering 5000,-. Har i det siste ligget ganske jevnt på 1200 € på Whiskyauction.

På den annen side har vi Highland Park Magnus, andre utgave. Første utgave går for 350-400 €, men andre utgave er langt billigere, den kan du få for rundt 150 €. Og den er altså verdivurdert til 2500. Ikke fullt så mye røverkjøp der, altså.

Fire fra Bryggeriet Frøya

Ikke før har den nye Dolmsundbrua åpnet med brask og bram, og vals, før øl fra Bryggeriet Frøya dukker opp hos Gulating Trondheim. Er det noen sammenheng? Ikke det jeg vet. Det jeg vet er at det er et nytt (for meg) trøndersk bryggeri, og slikt må jo smakes.

IMG_3944

Havfrua Lys Lager 4,7 %

Utseende: Pilsneraktig. Som seg hør og bør.

Nese: Lett malt og tørt humlepreg.

Smak: Jeg hadde nok ventet meg noe mer i retning de andre lyse lagerølene vi har drukket i det siste, som har smakt kjedelig av litt for søt malt. Den første slurken ble derfor et sjokk, for her har de ikke spart på bitterhumla. Man skimter maltpreget i bakgrunnen, men bare så vidt.

Kommentar: Man må være langt mer glad i bitterhet enn meg for å like dette. Jeg kunne kanskje godtatt bitterheten om den var balansert av maltsødme eller frisket opp med noen andre, mer spenstige humlearomaer, men dette blir nesten utelukkende bittert. Halvt om halvt med f.eks. Stödbensøl som vi smakte her om dagen og som jeg hadde den korte kommentaren «Well, that was inoffensive, og det er det beste jeg kan si» til hadde dette kanskje blitt godt, for der var det for mye av maltsødmen.

IMG_3946

Uttian Pale Ale 4,7 %

Utseende: Ikke særlig pale, mer amberaktig, egentlig.

Nese: Frisk, lett fruktig maltlukt.

Smak: Friskt, lett fruktig, mye bitterhumle, men bedre balansert enn i Havfrua.

Kommentar: Forfriskende. Hakket bitrere enn jeg ville foretrukket den, men denne tror jeg kan bli en vinner i sommervarmen.

IMG_3945

Kraken Bayer 4,7 %

Utseende: Dyp mørk rav. Bayeraktig, rett og slett.

Nese: Søtt av vørter og karamellmalt.

Smak: Søtt vørterpreg, greit balansert av bitterhumle.

Kommentar: Et helt greit bayerøl. Hakket bitrere enn gjennomsnittet, kanskje, men ellers er det liksom ikke så mye med det. Greit, men lett forglemmelig.

IMG_3947

Guri Kunna Stout 4,7 %

Utseende: Mørk som natten. Skummer bra, men det blir fort borte.

Nese: Godt stekt, på tampen til brent, brødskorpe.

Smak: Lett brent, tendens mot lakris. En viss maltfylde, for ølet virker ikke tynt.

Kommentar: En helt ok stout, særlig butikkstyrke. Ikke spennende, men milevis bedre enn Guiness, f.eks.

Morsom importsommer

Det er ikke få øl som krysser norskegrensa iløpet av et år, mange av dem forsvinner ut omtrent like fort mens andre blir gjengangere. Det er både importører og private som importere og særlig de sistnevnte kan ta med seg mye sært.

Stödbensöl 5.2%
StodbensolAMLCavaletta Wines står oppgitt som leverandør av dette brygget, men det er Hellefors Bryggeri som er produsent. Hellefors er et bryggeri som har spesialisert seg på å produsere egenmerkevareøl for alle og enhver – mer eller mindre utelukkende lyse lagere.

Mens Norge har ankerdram og styrepils for båtfolk er svensker på ferie tradisjonellt å finne i en campingvogn, eller Husvagn om du vil. Så når man har parkert campingvognen senker man (eller setter på) støttebenene slik at vognen står trygt og stabilt. På svensk blir støtteben til stödben og når disse er låst i posisjon er det tid for en «Stödbensöl».

Lys gylden farge men klassisk skumtopp – nesten som et reklamebilde. Lett maltsødme med et sitrushint langt der bak. Smaken er lett og nøytral, litt maltsødme og enda mindre bitterhet hinter om at det er øl – men et generisk og intetsigende brygg.

Innkjøpt: Systembolaget Järpen (BU) – 11,90 SEK (33cl) + pant

Monaco Blonde 5%
BrasserieMonacoBlondeAMLBrasserie de Monaco ble opprinnelig grunnlagt i 1905, men ble lagt ned på 70-tallet. I 1998 gjenoppsto bryggeriet og leverer i dag i all hovedsak til lokale restauranter og luksushoteller. De lager ufiltrert og upasteurisert øl i lett gjenkjennelige flasker som skal fange «this spirit of Monaco, this image of luxury, and this unique lifestyle».

Bryggeriet har også en restaurant samt at man også kan få en runde på bryggeriet, få brygge ditt eget øl og litt mat for den nette sum at €150 for 1-3 personer (€50 ekstra per person utover dette). Mer informasjon om dette for de som kan fransk (eller har tilgang til en oversetterside): http://www.bar-brasseriedemonaco.com

Brygget er en pilsner som kommer i bryggeriets lett gjenkjennelige røde flaske, og en spesialflaske i aluminium er også tilgjengelig om man er i bryggeriets nabolag.

Veldig lys farge, på god vei mot gult. Lett, lys og ren duft av klassiske pilsnerdufter (lys malt og bitterhumle). Smaken er lys og lett med maltsødme og en god bitterhet med en liten sitrustone (lime?) i bakgrunnen. Godt integrert kullsyre gir en klassisk øl utført godt. Ingen smaksbombe, men fin i varmen.

Innkjøpt: Vinmonopolet Bankkvartalet (BU) – 49,90 NOK (33cl)

Lindheim Ølkompani Cider Weisse 7,5 %

Jeg feirer World Cider Day med endelig å publisere notater for Lindheims Cider Weisse. «Is it a cider? No. Is it a beer? No. It’s the twister!» Eller noe sånt. Dette er altså ikke en blanding av øl og sider, men et øl mesket med eplejuice. Så det er en sider med mesk og humle, eller et øl basert på eplejuice, avhenging av hvordan du ser det. I alle tilfeller er det så vidt jeg forstår et eksperiment Lindheim neppe kommer til å gjenta, ikke fordi det ikke ble godt, men fordi det var for ressurskrevende. Jeg kan avsløre med en gang at jeg håper de ombestemmer seg. I motsetning til humlet sider, som er «all the rage», er dette virkelig nyskapende. Det er definitivt et eksperiment jeg på et eller annet tidspunkt må forsøke å gjenskape på kjøkkenbryggeriet vårt. Vel, til saken:

IMG_2887

Nese: Tørt og saisonaktig, men med tydelige epletoner.

Smak: Eple, syrlig, tørr malt, hint av humle i form av appelsinskall og sitrus.

Kommentar: Usannsynlig godt. Det beste fra begge verdener, på mange måter, malt og humle har gitt sideren en ekstra dimansjon, og er det noe som er galt med sider i det hele tatt er det at syrlig sider kan bli ensformig, samme hvor godt det er.

Jeg har nå drukket Cider Weisse ved flere anledninger, både fra fat (på Bror) og flaske. På fat hadde det endret seg og blitt enda syrligere etter en uke eller mer, så jeg mistenker mulighet for utvikling på flaske også over tid.

Lesestoff til helga #115

Whisky

Sverige: Restproduktet fra meskingen, draff, brukes som dyrefor i de fleste tilfeller, men av og til kan det skape uventede problemer, som når bonden glemmer å stenge hengeren sin skikkelig. Det skjedde denne uka i Ådalen, med draff fra Box som ble spredd over veien over en lenger strekning og forårsaket lynglatte forhold for trafikken. SVT omtaler riktignok «avfallet» som «Whiskyhalka», men det er selvsagt ikke noe alkohol i draffen, selv om det unektelig gir en mer sensasjonell overskrift.

Wales: Penderyn begynner å få noen år på baken, nå kan de være på vei til å åpne et destilleri til, som del av et utviklingsprosjekt i Swansea, i det som var Hafod Morfa Copperworks. De lokale myndighetene jobber sammen med blant annet Penderyn for å utvikle det gamle industriområdet langs elva Tawe, og siden kobber spiller en viktig rolle i maltwhiskyproduksjon anses et destilleri med besøkssenter som en passende bruk av de gamle kobberverksbygningene. Les mer hos Wales Online.

Sverige: Bblat.se skriver om det nye whiskydestilleriet som er under konstruksjon i Arboga.

Verden: Diageo har vært tidlig ute med å avsløre hvilke «special release» tapninger som kommer i år. Jeg har for lengst avskrevet disse som uinteressante på grunn av prise, med unntak av Lagavulin 12, men om du er nysgjerrig kan du f.eks. lese mer hos A Tasty Dram.

Sider

Nord-Amerika: The Town Dish fortsetter sin profilering av damer som lager sider, denne gangen Mallory Law ved Treehorn Cider, Atlanta, Georgia og Melanie Eelman ved Annapolis Cider Company i Wolfville, Nova Scotia.

Verden: NPR har en artikkel om perry, eller pæresider som det ville hett på norsk om ikke det var for at rusbrusfabrikantene har okkupert det ordet for pærebrusen sin.

Øl

Oslo: Little Brother Brewerys Kickstarterkampanje var vellykket og 1. juni åpner Growleriet. Oppslag i Aftenposten må være god reklame. Vi ønsker lykke til, og kommer innom ved første anledning.

Norge: Det er ølfestivalsesong. Denne helga bør du befinne deg på Grünerløkka mikrobryggfestival om du er i Oslo og på Hamars Culturelle Ølvenners festival om du er på Hamar. Les i Hamar Arbeiderblad om sistnevnte.

Brugge: Hva gjør du når du har et bryggeri midt i en verneverdig middelalderby med trange gater som er dårlig tilrettelagt for tankbiler og tapperiet ditt er utenfor byen? Jo, du legger rør, selvsagt.

Annen drikke

poletnytt

Norge: Vinmonopolet har fått nye nettsider denne uken. Det meste ser fint og fjongt ut, men jeg har hørt om en del barnesykdommer og forbedringsønsker. Polet selv oppfordrer folk til å melde feil de finner til [email protected], så ikke sitt og ergre deg i stillhet, bidra heller til å få det fikset.

Oslo: Antonio Naranjo Nevares, som jobber på Himkok i Oslo, vant i forrige uke den nordiske finalen World Class, et slags VM i coctails. Dagbladet har en lengre (delvis sponset) artikkel om konkurransen, og gir deg også oppskrift på vinnerdrinken.

Sommernytt i butikk

En tur innom mine lokale Coop-butikker (Extra og Mega) resulterte i 4 nye brygg som sikkert skal passe fint til sommervarmen som ligger over Trøndelag om dagen.

SommerNyttAML

Mack Isbjørn Sommer 4.5%
Mack Isbjørn var en stor satsning fra Mack for å fremme sitt eksotiske opphov som gikk i bakken og heleprosjektet ble lagt i graven i 2007. I 2014 ble Isbjørn igjen gravd fram og relansert, nå med en mer designpreget framtoning enn tidligere (gammel etikett kan ses her). Sommerølet i Isbjørn serien er en 2016-nyhet. Det mest spesielle som fremheves på boksen er bruken av Citra.

Lys halmaktig farge med klassisk industriskum (mange små bobler som forsvinner forholdsvis fort). Lett aroma med en liten fruktighet (fersken?) nedi der en plass. Ikke mye smak å skryte av. En slurt tatt rett etter opphelling preges av kullsyra mens den etter noen minutter forsvinner og det hele blir en flat og lett fruktig/søtlig affære. Ettersmaker er umiskjennelig Mack, selv om den er rimelig dempet.

Ægir Sommar Red Lager 4.7%
Fjorårets sommerøl fra Ægir, Hlésey Sommer Red Lager,mente jeg var «Flat, emmen og tynn» – så jeg får håe årets brygg faller meg bedre i smak.

Fin gyldenrød farge med lite skum (passende for en som ikke er glad i for mye kullsyre). En lett og liflig aroma med krydderiet og humlebitterhet er å finne i glasset og frister sansene. Smaken er pilsneraktig med en viss ekstra maltdybde å spore. Flat er den ikke, men litt vannaktig, med hint av en frisk fruktighet der bak. Som en pilsner+ fungerer den greit nok, men vil nok ikke bli en gjenganger for meg i sommer.

Som en siste test forsøkte jeg å drikke rett fra boksen, noe som er mer behagelig enn ordinære bokser da Ægir har gått for 360 End-patentet. Nå kommer den friske sommerfrukten bedre fram og brygget er mer behagelig å drikke. Så konklusjonen er å drikke rett fra boksen, ikke slå det i glasset.

Frydenlund Session IPA 4.5%
Carlsberg Norge Ringnes har de siste årene begynt å bruke Frydenlund-merket til å lansere litt morsommere øltyper enn vanlige lagere. Det er ikke ekstremøl det er snakk om men drikkbare saker man kan stole på.

Lys brunlig farge med klassisk skumtopp. Frisk og syrlig humleduft med en liten søtlighet i kanten. Smaken er lett humlepreget oppå en daff maltkarakter med litt sødme i bakgrunnen. Ingen direkte höjdare men et helt kurrant brygg man kan nyte på verandaen i varmen.

Brewdog Ace of Chinook 4.5%
Dette er en del av Brewdogs enkelthumla øl sombrygges for å feire deres favoritthumler. Dette skjer i begrenede utgaver, så når det er tomt er sjangsene gode for at det ikke kommer tilbake igjen. Brygget er en Session-IPA som naturlig nok kun er humlet med Chinook.

Nydelig gylden sommerfarge med pent og hvit skumtopp. Lett duft men med markant preg av lettkrydrete furunåler og grapefrukt. Malten kommer mer fram i smaken og gir en god fylde for en såpass svakt øl, men uten å ta fokuset bort fra hovedbestanddelen – humla. Grapefrukta er mest tydlig i smaken men noen lette kryddertoner og furuaroma lurer i bakgrunnen. Gode greier med mindre man har noe imot Chinook-humla (noe jeg heldigvis ikke har).

Thatchers 2015 Vintage Oak Aged Somerset Cider 7,4 %

IMG_3844

Nese: Veldig lite, hint av eple.

Smak: Grønne epler og epleskall.

Kommentar: Jeg tror jeg kommer til å gjenta meg selv hver gang jeg drikker en Thatchers Vintage, hva er poenget med vintage om du ikke satser på variasjon. God sider, men kjedelig.

Kjøpt på The Co-operative i Campbeltown.

Campbeltown Malts Festival, del 1: Trondheim-Glasgow

Som nevnt startet jeg turen mot Campbeltown med hele to timers søvn natten før, men jeg hadde såpass adrenalinnivå på grunn av reisefeber at det gikk overraskende bra. Jeg møtte reisefølget, Eva og Mats, på Værnes (de gjorde et tappert forsøk på å ta samme tidlige buss som meg, men jeg endte med å være enda tidligere ute enn jeg hadde sagt jeg kom til å være), og vi fikk sjekket inn og kom oss gjennom sikkerhetskontrollen uten problemer. Vi hadde fått melding fra Norwegian at på grunn av streiken kom det ikke til å være mat og drikke tilgjengelig om bord, og vi var forsåvidt også forberedt på begrenset tilbud på Værnes, men vi hadde håpet på en Untappd-innsjekk på O’Leary’s likevel. It was not to be.

dag1-1

Flyturen til Gardermoen forløp forskriftsmessig (minus serveringstilbud, altså), og vel gjennom til utenriks på Gardermoen fikk vi kjøpt både mat og drikke. Vi landet i Edinburgh etter ruteplanen, fikk bagasjen rimelig kjapt og pellet oss ut i retning «Bus stops» for å finne bussen til Glasgow. Klokka var blitt over ni lokal tid, så vi var klar for å komme oss til hotellet fortest mulig.

dag1-2
Interessant skilting, vi skal ha stop C, som faktisk ligger nærmere enn både A og B…

Mens vi ventet på bussen kom en velkjent herre spankulerende mot «Stand C», Jon Bertelsen hadde kommet med samme fly som oss og hadde også hotell i Glasgow. Etter en times busstur og en kjapp gåtur var Eva, Mats og jeg innsjekket på Best Western Glasgow City Hotel. Jon sendte melding om at han satt på The Pot Still og at de stengte ved midnatt, så vi hev oss ut i gatene igjen, beauty sleep be damned.

Håndpumper på The Pot Still, bak skimter du en brøkdel av whiskyutvalget.
Håndpumper på The Pot Still, bak skimter du en brøkdel av whiskyutvalget.

Etter en trivelig time eller så på The Pot Still forsøkte vi å få oss en øl på hotellet til Jon (som lå rett i nærheten), men de var bare villige til å servere gjester, ikke gjester av gjester, så da sa vi tre god natt til Jon og ruslet tilbake til Best Western og sengene våre. Det var strengt tatt kanskje like lurt, for vi hadde en buss vi MÅTTE nå neste morgen.

Slik ser det ut når man nerder seg sammen over øl og whisky... Ja, vi var bare fire. Ja, vi hadde bare en liten time.
Slik ser det ut når man nerder seg sammen over øl og whisky… Ja, vi var bare fire. Ja, vi hadde bare en liten time.

Apropos Best Western: Vi hadde booket gjennom Hotels.com, med hovedfokus på relativ nærhet til Buchanan Bus Station, wifi og lavest mulig pris. Ved ankomst fikk jeg et nøkkelkort som ikke virket, men det ordnet seg rimelig raskt, og utover det hadde jeg ingenting å klage på. Rommene var relativt romslige, senga mi var utmerket. Og døra hadde både fysisk lås i tillegg til den elektroniske og sikkerhetslenke, noe jeg setter umåtelig pris på personlig.

dag1-7
Mitt rom på Best Western Glasgow City
dag1-6
Sikkerhetslenke OG lås!

Se, der fikk dere en liten hotellanmeldelse på kjøpet.

Del 2 kommer plutselig.