Månedens auksjon hos Blomqvist

Jeg fikk en oppfordring om å skrive noen ord om auksjonene for alkohol som Blomqvist arrangerer på vegne av Vinmonopolet, og spesifikt den som avholdes denne måneden, siden det gikk rykter om at den kom til å inneholde betraktelige mengder whisky. I går ble katalogen offentliggjort, så nå er det vel på tide å følge oppfordringen.

Det er 127 whiskyflasker som skal under hammeren, fordelt på 120 objekter.

Før måtte man være registrert bruker hos Blomqvist for i det hele tatt å se katalogen, men slik er det tydeligvis ikke lenger, jeg får i alle fall se den uten å logge inn. Skal man by, derimot, må man ha laget seg bruker og logge inn med den. Du må dessuten også registrere ett betalingskort, som valideres via Nets (og jeg kan bekrefte at de 10,- som du tilsynelatende skal betale når du legger inn kortnummeret ikke faktisk blir trukket).

Når du så er klar for å by er det bare å finne fram til objektet du vil by på, velge et maksbud fra nedtrekkslisten og klikke “Gi bud”.

Første gangen du gjør det får du valget om hvor du vil hente flaskene dersom du skulle få tilslaget. Før måtte man arrangere henting hos Blomqvist i Oslo (innen 14 dager), nå har dette blitt litt mer smidig. Du kan velge å hente på utvalgte pol, ett hver i Bergen, Sandefjord, Stavanger, Trondheim, Ålesund eller Hamar. Da koster det deg riktignok 150 kroner per 12 flasker du kjøper, så ha det i mente. Selv om du byr på 12 flasker (og kalkulerer med en kostnad per flaske på 12,50 kan det jo være at du bare får tilslag på en, og da blir jo merprisen for den ene flaska fortsatt 150 kroner.

Merk at du også kan få andre til å hente i Oslo (med fullmakt og kopi av din legitimasjon), enten noen du kjenner eller et transportfirma (men du må i så fall avtale med transportfirmaet selv). Dette er greit beskrevet på Blomqvist sine sider.

I tillegg til eventuelle fraktkostnader tilkommer et påslag på 20 % i omkostninger for hvert objekt, så om neste bud er 500 er det du faktisk må betale 600 kroner (du får ikke mulighet til å glemme dette, for du må bekrefte totalsummen før budet faktisk blir registrert).

Men hva skal du by på? Jeg kan ikke se at prissettingen har blitt noe mindre merkelig enn sist jeg sjekket. Denne auksjonen flommer over av standardtapninger, både nye og gamle, men det later ikke til å være noen logikk i hvordan de er priset. For eksempel Old Pulteney 12 år. En helt ok brukswhisky jeg gjerne kan kjøpe en flaske av.

Den er tilgjengelig på polet til 599,99. På auksjonen er den verdisatt til 550. Minstebudet er da 440, og det har noen allerede bydd. Skal jeg by må jeg by 540 (som er neste mulige bud). Selv om vi ser bort fra at jeg må få den sendt til Trondheim, blir totalprisen, med omkostningspåslaget, 648 kroner. Og selv første budgiver, med minstebudet på 440, må ut med 528 kroner og sparer altså ca 70 kroner. Er det virkelig verdt å ta sjansen på at flasken er oppbevart nogenlunde korrekt siden den ble kjøpt (akkurat det er et enda større problem med vin og øl, men også whisky kan forringes om den oppbevares i veldig svingende temperatur eller i direkte sollys, f.eks.). Og hva om den viser seg å ha korkfeil? Kjøper du en vare med korkfeil på polet i vanlige fall er det bare å levere inn og få pengene tilbake. Det kan du neppe regne med å få for et auksjonsobjekt med korkfeil, siden det er dette som står på Blomqvists sider:

Samtlige flasker selges «as is» etter forbrukerkjøpslovens §17. Kjøper bærer risikoen for å ha undersøkt flaskens tilstand og gis mulighet til å undersøke flasken før man byr. Alle objekter kan besiktiges i Blomqvists lokaler etter forutgående avtale siste uken før auksjon.

Kvaliteten på vinen er blant annet avhengig av hvordan vinen har vært oppbevart, produsentens historikk og årgang. Vinmonopolets fagpersoner vil gjøre en generell vurdering av vinens proveniens og kvalitet. Blomqvist eller Vinmonopolet er ikke under noen omstendighet ansvarlig for denne kvaliteten på vinen og dets innhold.

Det er jo engang sånn at det ikke er lov med billigsalg av alkohol her i landet, men her synes jeg kombinasjonen av “verdivurdering”, automatisk fastsatt minstepris, fastsatt budøkning og omkostninger gir et snodig resultat sett fra kjøpers synspunkt.

Konklusjonen min er i alle fall å styre unna ting som fortsatt er i åpent salg. Og dem er det mange av på denne auksjonen.

Når det gjelder utgåtte tapninger er saken en annen, til en viss grad, for her er det din personlige smak som avgjør hva som er verdt å by på og ikke. Har du en favorittapning som er gått ut av produksjon er det egentlig bare lommeboka som begrenser hva den er verdt for deg, selv om det selvsagt kan være lurt å sjekke hva den går for på auksjoner ellers i Europa før du gir 10.000 for en flaske som kostet 500 den gang den var i salg. Whiskyauction.com er det greieste stedet å sjekke resultathistorikk, du finner “Results database” nederst i venste meny på forsiden, og kan velge å begrense til område, og deretter kan du søke på destillerinavn, årstall osv. Litt krøkkete er det, men det er altså mulig å finne ut hva folk rundt om i Europa har vært villige til å betale for en tapning.

Noen har opplagt funnet sine savnede favoritter på denne auksjonen. Nå skal det sies at det vitner om rimelig dårlig research fra vurdererenes side når gammel Macallan 12 år vurderes til 650 kroner. Det var det noen andre som synes også, for nåværende bud er på 1520 kroner (pluss altså 20 %). Det er forøvrig den første personen som har bydd som fortsatt leder, og vedkommende har lagt inn en makspris på minst 1520 når hen bød 520, så hen ville VIRKELIG ha den flaska. Og det er ikke så rart, egentlig, for om du er fan av den gamle stilen til Macallan er det bare å konstantere at det gjelds å kjøpe det man får tak i (og har råd til, selvsagt), for det blir mindre igjen for hver flaske som åpnes.

Sjekker man resultatene på whiskyauction ser man at vår Macallan-fan fortsatt gjør et rimelig godt kjøp (og handler man på auksjon i Europa tilkommer selvagt en del fler kostnader i form av porto og fortolling, akkurat det kan jeg kanskje skrive et innlegg om en annen gang).

Dessverre er man neppe alene om å like Macallan, de er noe heldigere de som liker Ledaig. Den ikke aldersbestemte tapningen som du finner på auksjonen er ikke lenger i produksjon. Den kostet 575 sist den var tilgjengelig på polet, men er vurdert til bare 400 kroner, så første budgiver kunne fått den for 320 (pluss 20 %), men er nå overbydd. Jeg ville ikke hatt den om jeg fikk den gratis, men kanskje sitter det snart en lykkelig whiskyelsker klar for å ta seg en skikkelig nostalgidram av en tapning hen ikke hadde ventet å få smake igjen, og det er jo en hyggelig tanke.

Er du Ardbeg-fan kan det vel også være greit å sikre seg Auriverdes, Ardbog og Alligator. De har ikke steget så mye i pris som mange sikkert hadde håpet, men de blir neppe noe billigere med alderen heller.

Går vi lenger tilbake i tid finner vi skikkelig gamle standardtapninger, for eksempel en 8 år gammel Dufftown tappet den gangen det fortsatt var bra for salget å slenge på “Glenlivet” i navnet, et drøss med Glenfiddich Pure Malt i 0,75-flasker (og dermed tidsbestemt til “i alle fall tappet før 1992” når EU standardiserte på 0,7-flasker) og andre lignende ting. Dette kan det være gøy å smake, og disse er ikke vurdert spesielt høyt. For å ta den 8-åringen (som jeg har smakt og konkludert at var kjedelig, så den har jeg ingen planer om å by på), så er den vurdert til 750, noe som stemmer på en prikk (i den grad det går an) med gjennomsnittet på Whiskyauction (75 EURO). Det vil si at du nok kan få den billigere andre steder, men ikke uten en del mer pes og potensielt langt høyere ekstrakostnader.

En flaske jeg ville ha budt på om ikke vi alt hadde flere gjemt vekk (siden vi hamstret en smule på et tidspunkt) er en 11 år gammel Caol Ila tappet av Dun Bheagan. En ting er at den er ganske god, men den er også et skoleksempel på resultatet du kan få om du tilsetter vann i en ikke-kjølefiltrert whisky. Akkurat denne blir nemlig ikke bare tåkete, den blir nesten helt hvit.

Andre uavhengige jeg legger merke til er f.eks. en Old Malt Cask Glenturret 16 år, destillert i 1986 og altså tappet i 2002/3. Vurdert til 800, en pris du minst må forvente å betale for en hvilken som helst Old Malt Cask tapning nå til dags. Nå er det jo ikke slik at eldre tapninger nødvendigvis er bedre, men det motsatte er i alle fall ikke noen regel å leve etter.

De to litt merkelige lot’ene med 2 flasker Imperial fra Signatory ligger også fortsatt relativt lavt i pris. Imperial er nedlagt (og jevnet med jorden), så litt over tusenlappen per flaske for 20-åringer er ikke ille. Aberet er selvsagt at du må kjøpe to, og selv om du får mer (potensielt ganske god) whisky må du jo også ut med dobbelt så mye penger.

Det var langt mellom godbitene, synes jeg. Men jeg endte nå med å legge inn et par bud, med levering via polet i Trondheim, så om jeg ikke blir overbudt på alle lover jeg å komme tilbake med rapport på hvordan den praktiske prosessen utfolder seg.

Auksjon igjen

Jeg blir nødt til å kommentere litt rundt Blomqvist/Vinmonopolet sin auksjon igjen nå som det er en ny runde. Denne gangen er det riktignok langt færre whisky-lots, bare ti, inkludert blends. Men prisene…

blomqvist_juni

Skal vi se, Johnnie Walker Blue Label. Tilgjengelig på polet til 1499,- verdivurdert til 1000,-. Flasken antas å være tappet på 80-tallet, og er fra det synspunktet et ganske godt kjøp, men blends gjør det heller dårlig på auksjon jevnt over, så vurderingen er nok ganske riktig.

Glendronach Grandeur har Whiskyauction.com bare solgt fire av, fra 405 til 805 € de siste to årene. Vurderingen på 5000 virker dermed fornuftig nok, kanskje litt i overkant forsiktig.

Men så: Oban 21 år, Special Release i 2013. Kostet rundt 4000 ny, Are påpekte for meg på Facebook at den faktisk bare kostet 1499,- på polet, men at det var omtrent halvparten av hva den gikk for ellers i verden. Uansett utsolgt de fleste steder nå. Har blitt solgt seks ganger på Whiskyauction.com, så har en ganske oversiktlig historie. Mistepris 305 €, 2840 kroner med dagens kurs, og så skal du ha den inn til Norge i tillegg. Verdivurdering: 1500,-. Da må det være på plass med ett: “Hæ?” Jeg antar vurderingen er basert på polprisen, men får du den til 1500,- er det mindre enn du ville måtte betale for den andre steder. Jeg er ingen Oban-fan, så jeg har ikke tenkt å by.

For ikke å snakke om The Joker, en smålegendarisk japaner. Verdivurdering 5000,-. Har i det siste ligget ganske jevnt på 1200 € på Whiskyauction.

På den annen side har vi Highland Park Magnus, andre utgave. Første utgave går for 350-400 €, men andre utgave er langt billigere, den kan du få for rundt 150 €. Og den er altså verdivurdert til 2500. Ikke fullt så mye røverkjøp der, altså.

Ny vin- og brennevinsauksjon hos Blomqvist

I november 2013 ble den første (lovlige) vin- og brennevinsauksjonen i Norge i nyere tid  avholdt i regi Blomqvist (jeg må innrømme at jeg ikke har satt meg inn i hverken lovverk eller eventuelle auksjoner før Vinmonopolets tid). Den gangen kommenterte jeg whiskyprisene, men ved senere auksjoner har det vært såpass lite interessant for oss whiskyentusiaster at jeg helt har sluttet å følge med. Men forrige uke fikk jeg tips (takk Finn!) om at ved nåværende auksjon var det en og annen godbit.

Og det må man jo kunne si stemmer, i denne runden er det 34 lots av maltwhiskyer. De jeg selv egentlig kunne tenkt meg å by på er en rekke standardtapninger som oppgis å være fra 80-tallet, alle vurdert til under tusenlappen. En Glenkinchie 10 år, for eksempel, eller en Cragganmore 12 år. Det er alltid interessant å smake eldre utgaver av standardtapninger for å sammenligne mot dagens, ofte er de bedre (kanskje på grunn av at alt var bedre før, kanskje på grunn av det som er kjent som “old bottle syndrome”), men uansett er de som regel annerledes. Cragganmoren har det ikke engang kommet inn bud på ennå. Vi får se når fristen nærmer seg, ulempen for oss ute i provinsen er jo at varene må hentes i Oslo, men det skulle det vel la seg gjøre å få organisert.

Rosebank 21 år 1992 Special Release fra 2014 er det jo ikke så lenge siden man fikk kjøpt på Vinmonopolet, men da kostet den 2.990,00. I mars i fjor gikk det en av samme utgave på Whiskyauction for 421 Euro. Whiskyexchange har den ikke (gisp!), og Master of Malt er utsolgt, men tok 250 pund. Når vurderingen da er 3.000 kroner, og ingen ennå har gitt bud, så kan man jo lure. Rosebank er riktignok ikke like hypet som f.eks. Port Ellen, men destilleriet er nedlagt, kvaliteten er som regel svært god og jeg kan ikke se noen grunn til å tro noe annet enn at verdien på denne flasken bare vil øke.

Skal du ha whisky å stille ut bør du kanskje slå til på lot 200398-1: Highland Park Valhalla Collection. Thor later til å være den som går for de høyeste prisene for seg selv internasjonalt, to stykker  gikk på Whiskyauction nå i april for hhv 450 og 455 Euro, mens i mars gikk det fler for 550 Euro og oppover. Odin kan fort også gå for 400 Euro pluss, skal vi tro Whiskyauctions historikk, og både Freya og Loki for nærmere 300 Euro. En vurdering på 9.000 er mye penger, men langt fra urimelig for hele firkløveret. Ingen bud ennå, minstebud på 7.200 (får du dem for det er det definitivt et røverkjøp, husk at skal du kjøpe dem i utlandet kommer frakt og toll i tillegg, for fire flasker).

Lagavulin Cask Strength merket Only available at the Distillery er heller ikke hverdagskost. Den er vurdert til 1.000 kroner, men står allerede på 1.200. Master of Malt har hatt en flaske tilgjengelig “from a private collection”, de ville ha 270 pund for den, og den ble jo tydeligvis solgt, mens den på Whiskyauction har ligget i overkant av 200 Euro det siste året.

Når det gjelder Macallan The Anniversary Malt som jeg utpekte som et godt kjøp på den første auksjonen har prisforventningene steget en smule. Det er to utgaver til salgs i den nåværende runden, en uten angitt destillasjonsår og en som er destillert i 1957. Sistnevnte er vurdert til 15.000 kroner (neste bud på 12.000 med seks dager igjen av auksjonen), førstnevnte til 7.500 kroner. Det må fortsatt sies å være greie kjøp, de billigste The Anniversary Malt hos The Whisky Exchange koster 1.999… pund, og 1957-utgaven skal de ha småpene 3.750 pund for. Nå er det selvsagt noe annet med auksjon, men 1958 (de har aldri solgt 1957) gikk for nesten 2000 Euro på Whiskyauction for over to år siden, og man må gå ut fra at prisene har steget siden den gangen. Det minner meg om at vi bør åpne vår uåpnede flaske snart, før den blir så dyr at vi ikke har samvittighet til det…

greenstripe

Men avslutningsvis er det faktisk blends som frister meg mest på denne auksjonen. Det er nemlig noen lots som er oppgitt å være “innkjøpt av eiers familie ca 1920”, slik som disse to Green Stripe fra Andrew Usher & Co. Med riktig så lekker patina. Vurdert til 2.000, minstebud på 1.600. Kanskje jeg får få med meg noen på et spleiselag. Whisky tappet i 1920 hadde det DEFINITIVT vært gøy å smake.

Lesestoff til helga #89

Sverige: En Macallan destillert i 1928 og tappet i 1983 i begrenset opplag på 500 flasker har gått under hammeren i Sverige. Prisen ble småpene 216.000 svenske kroner og satt dermed rekord som den dyreste flasken som har blitt solgt på drikkevareauksjon i Sverige, melder Aftonbladet. Vi får håpe kjøperen har råd til å åpne flasken og drikke innholdet.

olsmaking

Trondheim: Det blir to anledninger til å høre mer om boka Ølsmaking av Gustav Foseid i Trondheim de nærmeste dagene. I kveld (fredag 13. november) på Taps klokka 18.00 og mandag 16. på Brygghus 9, også klokka 18.00.

Auksjonen er over

Det vil si, nettauksjonen er ikke slutt før i kveld. For å viderføre fokuset på whisky ligger det nåværende budet på Chivas Royal Salute tydeligvis på 900 kroner, siden neste bud er på 1000.

De to andre tapningene ble beggesolgt på mandag kveld, det samme ble majoriteten av lot’ene. Blomqvists tilslagsliste finner du på deres nettsider (mulig du må registrere deg for å se den). Glenfarclas’en ble solgt for 3.600 kroner. Det er mer enn den er tilgjengelig for internasjonalt, men mindre enn det ville koste å kjøpe den der og få den fraktet til Norge (med tillegg av toll og moms) eller fly til London for å kjøpe den. Noe knallkjøp kan man ikke kalle det, men noen total bommert er det heller ikke. Macallan’en gikk for 4.200. Det er vel mer å betegne som et knallkjøp. Er den kjøpt av en samler får vedkommende riktignok en jobb nå med å forsøke å få tak i en eske for å gjøre objektet komplett, selv håper jeg vel egentlig at den er kjøpt av noen som bare øsnker å drikke en fantastisk god whisky. I så fall: Kos deg!

Moestue har lenke til NRKs intervju med Christopher Moestue.

A-pressen skrev om auksjonen, her fra Adressa: Betalte 32.000 for gammel vin

Og DN har en liten stemningsrapport: Enorm interesse for historisk auksjon