Vin- og brennevinsauksjon hos Blomqvist/Vinmonopolet

Mandag 25. november avholdes den første vin- og brennevinsauksjonen i Norge i regi av Vinmonopolet og Blomqvist. At det endelig har åpnet seg en mulighet for å avhende private samlinger på lovlig vis i Norge er jo bra. Jeg har fått mange henvendelser som nettsjef i NMWL fra privatpersoner som f.eks. har arvet whisky og ønsker å selge samlingen, og svaret har alltid vært at det eneste jeg kan anbefale er å transportere varene på lovlig vis til utlandet og selge dem på auksjon der, noe som er både kronglete og potensielt for dyrt til å lønne seg (så som regel har jeg anbefalt å invitere gode venner for å få hjelp til å drikke opp godsakene…). Når muligheten nå har åpnet seg har vi vært litt spent på å se hva som kom til å dukke opp fra folks kjellere og barskap, og nå er svaret, i første omgang: Ikke veldig mye…

Av over 1100 tilbud har ekspertene plukket 580 lots som fordeles på nettauksjon (400) og tradisjonell auksjon. Vinen skal jeg unnlate å kommentere, men i kategorien brennevin (eller «Brennvin» som det står på Blomqvists forside) finnes 15 lots, hvorav tre er whisky. En flaske Chivas Royal Salute 21 år kjøpt circa år 2000, en flaske Glenfarclas 150th Anniversary fra 1986 (nummerert flaske) og en flaske Macallan 25th Anniversary destillert 1964 og tappet 1989 (Glenfarclas sitt «Anniversary» og Macallan sitt «Anniversary» mynter ikke på det samme, Glenfarclas’en er sluppet i forbindelse med destilleriets 150-årsjubileum, mens Macallan bare sier at whiskyen er 25 år gammel på en fancy måte, og beskrivelsen er strengt tatt feil, den heter «The Anniversary Edition», ikke «25th Anniversary»). De tre er vurdert til henholdsvis 1000 kroner, 3000 kroner og 3500 kroner.

Hadde jeg hatt noen planer om å by selv hadde jeg nok ikke skrevet dette innlegget, for nå skal vi snakke litt om pris her…

Chivas Royal Salute 21 år er tilgjengelig på polet til 1400 kroner, ikke samme tapning, selvsagt, men 2000 er ikke så veldig lenge siden.  Spesialutgaver av Royal Salute kan koste mye mer, men standardutgaven er for eksempel tilgjengelig på The Whisky Exchange til 95 pund. Til sammenligning har The Whisky Exchange også en tappet på 70-tallet (og da begynner det å bli interessant å smake om det er noen vesentlig forskjell i forhold til dagens utgave), den skal de ha bare 150 pund for, 1300 kroner med kursen Blomqvist opererer med. Jeg kan ikke se at det skulle være noen grunn til at samlerverdien på denne skulle ansees som særlig høy, så dette er utelukkende en mulighet for å få seg en etter sigende god Chivas-tapning til en (marginalt) billigere penge enn man ville måtte punge ut på polet.

Glenfarclas 150th Anniversary er ganske sannsynlig en god dram. Den er tilgjengelig (samme tapning, altså) fra The Whisky Exchange for £399, 3600 kroner, mens det har gått flere av samme tapning i år på whiskyauction.com for mellom 240 € og 300 €. Får du flasken for 3000 har du gjort et greit kjøp (å kjøpe den fra TWE eller Whisky Auction ville jo innebære ekstrautgifter i form av reisekostnader eller porto+toll). Såfremt du var ute etter akkurat denne tapningen, selvsagt. Vil du bare ha en god Glenfarclas finnes det langt billigere tapninger å ta av, men ok. Jeg skulle gjerne ha smakt denne, så om du kjøper og åpner vil jeg gjerne smake.

Macallan 25 år gammel «The Anniversary Edition» er en knalldram. Vi kjøpte to av de siste flaskene av denne som var tilgjengelig i Norge når Macallan pusset opp seriene sine og lanserte Fine Oak og Classic for noen år siden (en mye senere batch enn auksjonsobjektet, fra etter at de sluttet å skrive årstall på, men samme etikettdesign). Da kostet denne 25-åringen 1500 på polet. Det er dermed fortsatt en av de dyreste whiskyene jeg noensinne har kjøpt, men også en av de mest økonomiske. Konsentrerer du deg om denne varer en 2 cl-dram en kveld, hver slurk varer en halvtime. 1964-årgangen har gått på Whiskyauction.com i høst for 805 € uten eske og 1116 € med (komplett) eske. Whisky Exchange har faktisk en 25-åring destillert i 1964 i sine lister også (det er ikke uten grunn at Sukhinder er kjent for å ha en slags Aladdins hule av et lager…). Den skal de ha småpene 1450 pund for. 13000 kroner, altså. Riktignok mangler det lokk til esken til auksjonsobjektet, om jeg tolker beskrivelsen rett, noe som gjør samlerverdien for denne begrenset, men en tom eske kan det være mulig å få tak i rimelig fra noen som har drukket opp innholdet i sin, selvsagt, om man nå bare vil ha flasken til pynt. Er man derimot ute etter en flaske for å drikke innholdet er dette et meget godt kjøp om estimatene holder stikk.

Det må være lov til å spørre seg om noen har blingset litt her og det skal bli interessant å se resultatet…

3 kommentarer til «Vin- og brennevinsauksjon hos Blomqvist/Vinmonopolet»

  1. Hei
    Har ei relativt attraktiv flaske i heimen.
    En som gjerne er priset opp mot 160.000 kroner hos enkelte «hus» i utlandet.
    Og det er sikkert nok av «ekkelt» rike mennesker her i Norge også. Som kunne betalt godt.
    Hva gjør jeg? Jeg har mer behov for penger i en trang tid, enn disse edle dråpene.
    Men her i landet kunne jeg jo omtrent sultet ihjel ved siden av denne, fordi det er håpløst kronglete å få den solgt.
    Via vinmonopolet, har jeg fått estimert en pris på rundt 30.000 kroner.
    Noe som er latterlig, når man vet at de går for 100k mer utenfor landets grenser.
    Og så liker jeg tanken på å sende den ut av landet til et auksjonshus også.
    Mister liksom «kontrollen» over den.
    Tar gjerne mot noen tips.
    Mvh
    Trond W

    1. Dette er dessverre et av områdene som det norske systemet ikke gjør særlig lett. Det er jo ikke gitt at den går for «bare» estimatet ved en auksjon i Norge, den kan gå høyere, men den kan også ikke selge i det hele tatt. Det virker ikke som at norske rikinger har gått all inn på whisky ennå, Norge er et cognacland (selv om det har blitt langt bedre).

      Jeg ville nok ha satset på utlandet, selv om jeg skjønner følelsen av å miste kontroll. Whisky Auction (https://whiskyauction.com/), for eksempel, har eksistert i en mannsalder og er i alle fall seriøse nok. Og med flasker i den (potensielle) prisklassen er det ikke så dumt å ha hele verden som marked/målgruppe. Whisky Auction har også historikkdatabase så du kan se hva tilsvarende flasker faktisk har solgt for på auksjon. Det er den beste indikasjonen på hva det faktisk er mulig å få for flasken. Priser hos butikker som f.eks. The Whisky Exchange kan ofte være kunstig høye (de har en viss interesse av å ha et godt utvalg av sjeldne flasker og har derfor ingen grunn til å prise ting slik at de «flyr av hyllene»).

      Men det er en situasjon jeg ikke har erfaring med selv, så det er dessverre grenser for hvor mye jeg kan bidra med av kunnskap.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.