Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Kaffe, tørr humle og røsta malt.
Smak: Røsta malt, kaffe, tørr humle, hasselnøtter, bitterhet i svelget.
Kommentar: Mangler litt fylde, alternativt sødme, på smaken, men det har fort med at den bare er 4,7 %. En litt enkel, men slett ikke noen dårlig porter i butikkstyrkeklassen.
I går var det «Møt bryggeren» på Gulating Trondheim igjen, et arrangement som skjer jevnlig, men det var også Trondheimspremiere for Lierne øl. Vi tok derfor selvsagt turen innom, og fikk en kort (det var mange som ville prate med bryggeren), men trivelig prat med Tor Arne Moen, alias Lierne øl.
Tor Arne kunne fortelle at han fikk idéen til å starte bryggeri etter at lefsebakeriet i Lierne der han jobbet ble lagt ned av Orkla 2014. Foreløpig satser han på butikkstyrke, og ølet har allerede vært til salgs en stund i butikker i nærområdet, men nå har det altså dukket opp hos Gulating Trondheim slik at vi byfolk også kan få en smak. Hele seks forskjellige øl var tilgjengelig i går (pils, blonde, brown ale, red ale, IPA og multe-øl) og vi kjøpte selvsagt en av hver, men jeg skal nøye meg med notater for det mest spesielle i dag.
Lierne øl Cloudberry ale 4,6 %
Nese: Fruktig malt, litt syrlig. Vet ikke om jeg ville kommet på akkurat multe om jeg fikk ølet blindt, men siden jeg har lest etiketten kan jeg si at det lukter syrlige multer.
Smak: Friskt og lett maltøl med syrlig fruktpreg.
Kommentar: Det er ingen utpreget multe på smaken, og generelt kunne bryggeren nok tatt hardere i med bærene, men det er et godt, lett øl som jeg tipper vil egne seg på verandaen til sommeren.
Dette er en «limited release» på 4500 flasker, men det har kommet i alle fall to batcher til senere. Den har fått sluttlagring på sherryfat, og det begynner å haste med å få skrevet smaksnotater siden flaska nærmer seg tom.
Nese: Tobakk, bålrøyk og tørket frukt. Kirsebær i mørk sjokolade. Med vann snur det mot kvistbål og lett gummipreg, litt lakrishubbabubba og fortsatt mørk sjokolade.
Smak: Mørk, tørket frukt. Mye røyk. Jeg er fristet til å si «varmrøkte, mørke plommer», uten at jeg helt vet om det er fysisk mulig å røyke plommer i røykovn. Et hint av brent gummi akkurat i det jeg svelger som går over i mørk sjokolade og fruktig, men mørkbrent kaffe på ettersmaken. Tørrere røyk med vann, og et drag av bitterhet fra eika.
Kommentar: Den har et heftig sherrypreg til «bare» å være sluttlagret, men den balanserer på rett side av grensen for for heftig. Et godt kjøp den gangen, de nye batchene er muligens litt i overkant dyre (om enn ikke i forhold til resten av markedet), men jeg kunne godt tenke meg å smake noen av dem for å se om de fortsatt holder samme kvalitet.
Via Knut Albert på Facebook oppdaget jeg at Kolonihagens øl, brygget hos Færder, nå var ute i Meny-butikkene, og siden jeg tilfeldigvis var innom en slik på vei hjem tok jeg selvsagt en sving bortom ølhylla. Dette No 004 er en tysk hveteøl, single hop sådan, og humla er altså Tettnager, som kan spores tilbake til Bavaria, derav det litt omstendelige navnet på brygget.
Farge: Som forventet av et hveteøl, halmfarget og tåkete.
Nese: Banan og lett nellik.
Smak: Varmebehandlet banan og overmoden fersken. Humla gjør seg ikke mye bemerket.
Kommentar: Det blir i overkant søtt. Enten mer syrlighet eller et hakk eller to skrudd opp på humla, eller begge to, hadde gjort seg.
Whisky
Internett: Mange engasjerte seg i fjor høst når Compass Box fikk kritikk fra SWA for å bryte loven når de opplyste om hva nøyaktig de blendede whiskyene deres inneholdt. Nå har Compass Box fulgt opp med en underskriftskampanje, og jeg oppfordrer alle til å signere (det er altså snakk om å FÅ LOV til å si at en blend inneholder 20 % femten år gammel whisky og 80 % ti år gammel whisky, ikke et krav om at alle MÅ gjøre det). Kampanjen har blitt heftig lenket til på sosiale medier, og skrevet om blant annet hos Bloomberg og Malt and Oak.
Internett: Jeg har alltid (først ingenting, så litt, så eventuelt mer) vann i whiskyen når jeg skriver smaksnotater, fordi den som oftest endrer seg og fordi jeg som regel foretrekker å drikke whisky på en noe lavere styrke enn den kommer på flaske i. Men vitenskapen bak har jeg vel hatt et ganske vagt forhold til, så det var interessant å lese George Manskas artikkel om hvor upresist det er å si at whiskyen åpner seg med vann (det vil være riktigere å si at den lukker seg) når vi snakker om kjemi og fysikk. Man kan sikkert krangle med en del av påstandene, men det er alltid nyttig å få satt spørsmålstegn ved vedtatte sannheter.
Internett: Har du ingenting å ha på deg på din neste whiskymiddag? Hvorfor ikke kreere ditt helt egne whiskyantrekk? Det skulle være bra med inspirasjon å hente i denne artikkelen om Linh Do.
Sider
Verden: Hva er eplejuicekonsentrat, og hva gjør det med (i!) sideren min? Les og bli klok.
Øl
Levanger: Det er hele 25 år siden Oskars åpnet dørene, i den anledning skriver Trønder-Avisa om puben og om mannen bak.
Internett: BrewDog la denne uka ut oppskriftene til alle sin øl som nedlastbar pdf-fil, til glede for hjemmebryggere verden over.
Ukas blogg/nettside:
Jeg følger Ellen Minerva i flere medier, likevel hadde det inntil forrige uke gått meg hus forbi at hun startet ølblogg i januar. Anbefales!
Nese: Pasjonsfrukt, etterhvert hvete og malt med tørt surølspreg. Syrlighet, appelsin og mer pasjonsfrukt.
Smak: Fruktig og syrlig. Litt lite futt.
Kommentar: Den ble servert alt for kald, men selv når den fikk varmet seg opp i glasset etterhvert var det langt mindre futt en jeg kunne ønsket. Godt, og friskt øl, for all del, men det var rett og slett litt skuffende, særlig med tanke på hvor intense de andre Horizon-variantene er.
Nese: Kaffe og motorolje.
Smak: Kaffe, cola, lakris, sjokoladetrukket lakris.
Kommentar: God, men litt fersk. Skal definitivt kjøpes for lagring.
6. februar var det Austmann mot 7 fjell på Diskoteket i Trondheim. Bergenserne var travle de dagene de var i bartebyen, med brygging hos Austmann og «Møt bryggeren» hos Gulating blant annet. I tillegg hadde det visst blitt noe sent på fredag kveld. Men Vinko fra Austmann og Helge fra 7 fjell var klare til å servere oppmøtte ølhunder et utvalg av sine respektive brygg.
Det ble en riktig trivelig kveld. Mange gode øl, selvsagt, og mye intern, vennskapelig kniving bryggeriene i mellom. Litt uti seansen dukket bryggerne opp, de hadde brygget – av alle ting – og rakk ikke starten på arrangementet. Siden nyheten om at Hansa Borg investerer i Austmann var såpass fersk ble det selvsagt nevnt mer enn en gang at dette egentlig var å regne som et internt Bergensoppgjør og Helge serverte Austmennene diverse Hansa-brygg, for å – som han sa – vise dem hvordan deres eget øl kom til å smake i framtiden. Til gjengjeld sto ikke Austmennene tilbake for å nevne «rike onkel Friele» og hvordan de selv hadde jobbet seg opp fra bar bakke. Heldigvis var det ikke en konkurranse i å presentere øl (eller å disse motstanderen), i så fall hadde det vært fryktelig vanskelig å kåre en vinner, men nå var det jo først og fremst ølet vi var der for å bedømme.
Billedkvaliteten er så som så i dette innlegget, er jeg redd. Dempet belysning er bare forbokstaven.
Først ut: Austmann Utpå 4,5 % mot 7 fjell Løvstakken 5,6 %
Utpå: Tørr koriander på nesa. Lett og fin smak med tydelig krydder og lett pepperpreg. Likte den bedre sist jeg smakte den.
Løvstakken: Lukter fint lite, litt tørt, litt malt. Smaker hveteøl med litt metallisk bismak, etterhvert veldig lett koriander og sitrus.Litt kjedelig vurdert som wit i alle fall.
Konklusjon: Jeg stemmer Utpå. Til tross for at jeg nedgraderte den på Untappd fra 4 til 3,25 stjerner slår den Løvstakken pga krydderpreget.
Austmann Humledugg IPA 6,5 % mot 7 fjell Sjarlatan (Fake IPA) 4,7 %
Her hadde 7 fjell misforstått, sa Helge, og tatt med session IPA (en selvmotsigelse i følge guru Smith-Gahrsen, en IPA skal visstnok være minst 6-7 prosent), mens Austmann hadde med «den ordentlige IPAen». Han forventet derfor å tape denne runden.
Humledugg: Applesin og grapefrukt, appelsinskall, kumquat på nesa. Smaker syrlig appelsinskall og grapefrukt.
Sjarlatan: Lukter kandisert appelsinskall med lett tørrhet. Masse humletørrhet og bitterhet på smaken, mindre aromatisk.
Konklusjon: Humledugg er klar vinner, selv om det er det ølet jeg har opp- og nedjustert karakteren oftest på på Untappd. Det er tydelig avhengig av dagsform hvor godt jeg liker den. Sjarlatan mangler fylde, men det er vel heller ikke så overraskende når den er bare 4,7 %.
Austmann Amber 4,5 % mot 7 fjell Kjuagutt 4,7 %
Amber: Lukter av røsta malt med lett bitterhet. Smaker lett karamellmalt, tørr, litt overdrevet bitterhet, særlig på ettersmaken. Etterhvert får jeg sjokoladetrukket karamell på ettersmaken.
Kjuagutt: Lukter karamell og litt cola-godteri. Smaker litt dødt øl, faktisk. Ellers ok, men kjedelig. Kvae som bismak, men akkurat det liker jeg faktisk.
Konklusjon: Kveldens første tvilstilfelle, men lander igjen på Austmann, mest fordi «dødt øl» er en dårlig assosiasjon.
Austmann Tre gamle damer 5,5 % mot 7 fjell Bellevue 5,3 %
Tre gamle damer: Appelsinmarmelade og knekk på nesa. Malt, appelsin, appelsinskall og karamell på smaken.
Bellevue: Lite på nesa, litt sitrus som tenderer mot rengjøringsmiddel. Fruktig smak, fersken, appelsin, appelsinskall, særlig det hvite. Litt mye appelsinskall på ettersmaken, særlig når ølet blir litt varmere.
Konklusjon: Her hadde jeg nesten ventet walkover, siden Tre gamle damer har en tendens til å bli bedre for hver gang jeg driker det, men Bellevue var såpass godt at jeg ble i tvil. Likevel, Tre gamle damer er et veldig godt øl.
Austmann Gamle Erik 5,6 % mot 7 fjell Kniksen 6,8 %
Gamle Erik: Kaffe og noe tørt på nesa. Smaken har veldig tørr humle, litt mye bitterhet for min smak på ettersmaken.
Kniksen: Lukter pepper, brennesle og brentmalt. Smaker en del malt, med relativt mye bitterhet og appelsinskall på ettersmaken. Den er god til å begynne med, men etter noen slurker tar appelsinskallet over.
Konklusjon: De ligger først ganske jevnt i hvor mye (lite) jeg har lyst til å drikke dem igjen, men Austmann vinner på at appelsinskall er så kjeeeedelig.
Overall, altså, klarte jeg å stemme på Austmann på hver eneste runde, og da innbiller jeg meg til og med at jeg var ganske objektiv. Til glede for gjestene fra Bergen var ikke de andre øldrikkerne enige med meg, og 7 fjell vant flest av de fem rundene og ble erklært kveldens vinnere (selv om på totalt antall stemmer vant Austmann… med 1 stemme).
Visstnok basert på en «oppskrift» fra 1903, denne skal være «lightly peated» og lagret på amerikansk og oloroso sherry eik. Jeg kjøpte den for en ganske billig penge på båten mellom Larvik og Hirtshals som reisedram på vei til i Billund i november.
Nese: Tørr ved, litt aske, noe frukt; epler og aprikos, og frukttrær. Fruktpreget blir kraftigere med vann, det beveger seg mer i retning av tørket frukt, og det dukker opp litt vanilje.
Smak: Vannilin og varme, tørket frukt, pepper eller noe annet krydder. Ovnsstekt eller grillet frukt med vann, definitivt litt stekeskorpe. Ellers mye det samme
Kommentar: Jeg liker den ganske godt. Ikke allverdens kompleksitet eller oompf, men en ganske god kosedram, og den fungerte i alle fall utmerket til formålet. En reisedram skal gjerne være ganske lettdrikkelig og fin å dele med andre og de kriteriene mener jeg denne oppfyller med glans. Jeg kjøper gjerne denne igjen gitt at prisen er ok.
Nese: Syrlig, nesten litt surølaktig.
Smak: Som en ganske humla surøl, fruktig og syrlig, men med bitterhet i bånn.
Kommentar: God, men litt rar. Jeg hadde (selvsagt) foretrukket litt mindre humle/tørrhet og heller litt all-out på syrligheten.