London – drikkelig.no

Lesestoff til helga #114

Whisky

Irland: Har du smakt whisky modnet på irsk eik? Neppe, for Irland er ikke akkurat kjent for sine eikeskoger. Men Irish Distillers Ltd har funnet nok trær til å eksperimentere, og lanserer Midleton Dair Ghaelach som er modnet på irsk eik. Dave Broom forteller om prosessen på Scotch Whisky.

Devon: Bølgen av nye whiskydestilleriprosjekter er ikke forbi. Dartmoor Whisky Distillery har planer om å starte «Devons første» (som claim to fame er det kanskje begrenset imponerende, men noe skal man jo reklamere med) i det gamle rådhuset i Bovey Tracey, sørvest for Exeter. Prosjektet er så lang finansiert av grunnleggerne Greg Millar og Simon Crow, men nå har de startet Kickstarterkampanje for å finansiere innkjøp av råvarer for å starte produksjonen. De har tatt et noe orginalt valg i at de ikke har tenkt å brygge washen selv, men kjøpe den fra det lokale bryggeriet Dartmoor Brewery. Til gjengjeld har de fokus på lokale råvarer, byggen er lokalt dyrket og er maltet hos Tuckers Maltings rett i nærheten. De har også Frank McHardy med seg på laget, så helt ute å kjøre kan planene umulig være. Les også en kort artikkel i Torquay Herald Express.

boveytracey — Bovey Tracey på Google Maps

Irland: Om du liker det Bruichladdich gjør eller ikke, det er vanskelig å nekte for at Bruichladdichs nyere historie er en suksesshistorie. Mark Reynier har vært en av de viktigste drivkreftene i den historien, nå har han gått løs på det irske markedet, med Waterford Distillery. Malt Review har fått en lang prat med Reynier om Waterford og om hvordan man starter opp et destilleri.

Bergen (og verden): Er du tilfeldigvis i Bergen i morgen? 28. mai er årets Ardbeg Day (eller i år: Ardbeg Night) og The Tasting Room markerer med både mini-Islayfestival (14.15-18) og Ardbegfest (23.00).

Ardbeg Day markeres som regel flere steder enn på Ardbeg og hos The Tasting Room, så sjekk om det finnes arrangementer nær deg. En liten markering her på bloggen er også tradisjon, men jeg tror det må bli gjensmak-gjennomgang i år om ikke jeg klarer å rote fram noen usmakte samples, for jeg har ingen nye Ardbegtapninger i skapet (vel, noen usmakte Lot-nummer av tidligere smakte tapninger har jeg alltids…).

Jura: Willie Cochrane, som har vært manager på Jura Distillery de siste 11 årene, går av med pensjon, melder scotchwhisky.com. Han etterfølges av Graham Logan, som har jobbet ved Jura i lengre tid, så det er ingen grunn til å forvente store omveltninger.

Sider

New York: The Town Dish har tatt en prat med folka bak Star Cider.

Vermont: Mens the Localvore har besøkt Eden Speciality Ciders.

Oslo: Vill & Syrlig er tilbake. Det vil si: Det blir festival i år også, 9. september hos Smak Selv. Her må Oslotur vurderes…

Øl

Bergen: Bergen ølfestival vokser, årets festival går av stabelen 2. og 3. september og så langt er 38 norske bryggerier på deltagerlisten. Les mer hos Ølportalen og på festivalens hjemmeside, kjøp billetter gjennom TicketCo.

Drammen: Dag en av Haandbryggeriet ølfestival skjer akkurat nå, men fortvil ikke, det kommer en dag i morgen også.

Oslo: Har du bedre tid neste helg må du til Oslo, der Grünerløkka Brygghus organiserer Mikrobryggfest fredag og lørdag.

Verden: Noen ser seg blinde på ppm-måling av peat i whisky, andre på IBU-tall for øl. Draftmag forklarer hvorfor det siste ikke nødvendigvis er så lurt (mange av argumentene er forøvrig de samme for hvorfor ppm ikke er noen fasit).

Annen drikke

London: Vel, nå vet jeg hvor jeg skal bo neste gang jeg skal til London uten barn på slep: Portobello Road Gin åpner i november «The Distillery», fire etasjer med destilleri, blendingfasiliteter, smaksrom, restaurant og hotellrom, melder Metro.

Tap East Microbrewery, Westfields, Stratford, London

Tap East ligger inne på kjøpesenteret Westfields i Stratford i London. Siden britene ikke har oppdaget at det på kjøpesenter er kjekt med handlevogner som kan brukes på hele senteret kan Tap East anbefales som base, de har myke sofaer og mye spennede på kranene, både av eget øl og fra andre bryggerier.

Man kan dermed med fordel bytte på å vase rundt på Westfields kjøpesenter, som er enormt og inneholder slike essensielle butikker som Lego Store, og sitte på Tap East og passe på handleposer og drikke øl.

Jeg smakte to av deres egne øl denne gangen.

Tap East Saaz Saison på 4,5 % luktet ikke mye, bare lett malt og humle. Smaken var maltaktig med humlebitterhet på ettersmaken. Jeg oppfattet den som litt tynn, mindre syrlig enn jeg ville ønsket og mer bitter. Jeg ville nok sagt at det minnet mer om en pale ale enn en saison, men den var i det hele tatt litt kjedelig.

Tap East Coffee in the Morning på 5,2 % luktet ikke uventet kaffe, og smakte også kaffe. Litt brent malt, ørlite sødme (brunt sukker), men definitivt mest kaffe. Konklusjonen min var: God kaffe, men kald.

Mens jeg satt og noterte bredte det seg plutselig en liflig maltlukt i lokalet, og når jeg så etter hadde de åpnet døren inn til brygghuset-

Brygghuset er synlig bak glassdørene, men når døren åpnes lukter det bryggeri også!

I tillegg til egne øl på håndpumpe har de ti kraner med gjesteøl og et anstendig flaskeutvalg. Av sider hadde de Cornish Orchard på flaske. Man kan få kjøpt pizza, blant annet, men skal man spise ville jeg nok heller anbefale å teste en av naboene, Tap East ligger nemlig i forlengelse av Westfields internasjonale food court. Vi spiste på en libanesisk restaurant sist vi var der, denne gangen var jeg ikke ute etter mat.

Flasker på utstilling, man blir jo rent patriotisk av å se Nøgne Ø i hylla.

Mother Kelly’s Bar & Bottle Shop, Bethnal Green, London

Mother Kelly’s er en bar som er bygd inn i en av buene under jernbanen rett nord for Bethnal Green tube stasjon i London. I nabobuene er det flere restauranter og barer, så det er faktisk mulig å ha en liten pubcrawl fra bue til bue. Jeg var mer interessert i «Bottle Shop» biten av Mother Kelly’s ved dette besøket, men hadde gjerne satt meg ned for å teste utvalget på kran også.

23 kraner bak baren skulle holde de fleste opptatt en stund. Når jeg nevnte at jeg er norsk ble personalet veldig ivrige på å fortelle meg at de akkurat hadde satt på et fat Ægir Bøyla, de hadde også en annen Ægir på fat. Langs den ene veggen sto 8-10 kjøleskap med sider og øl på flaske. Disse kan man enten kjøpe for å drikke der og da eller for å ta med seg hjem. Ett av skapene var fylt med sider, jeg kjøpte ni forskjellige og da prioriterte jeg bort de som var klassifisert som «sweet» i følge etiketten, samt den ene franske og den ene amerikanske.

Lokalet var ganske tomt når vi var innom, men interiøret var kult og jeg har definitivt notert meg Mother Kelly’s som et sted jeg skal besøke igjen, både for å drikke og å shoppe.

Den veggen som ikke var dekket av kjøleskap eller kraner.

Det finnes en egen Mother Kelly’s Bottle Shop også, i Homerton (E9), om det skulle være mer i nabolaget for deg neste gang du er i London. Der selger de også på «growlers» fra kran.

Hadde jeg vært smartere hadde jeg selvsagt tatt bilder av ølutvalget, menyen og kjøleskapene. Som det er får dere ta mitt ord for at Mother Kelly’s er verdt et besøk.

The White Hart Brew Pub, Whitechapel, London

The White Hart er en gammel pub i Whitechapel i London. Relativt nylig har den gjennomgått totalrenovering og gjenoppstått som Brew Pub, med et 450-liters mikrobryggeri i kjelleren. Ølene heter One Mile Road snarere enn White Hart, 1 Mile Road er også adressen til puben.

Vi besøkte dem en søndag ettermiddag i forkant av middagsrushet, for å få spist noe mat og selvsagt teste utvalget av øl og sider. Det var kanskje litt dårlig timing, for det var mange av kranene som var ute av drift, «we have a bit of a cask disaster», fikk jeg fortalt, men spurte ikke videre om hva som var årsaken. De skulle hatt Jasper Cider på fat, men den var blant de som ikke funket, så jeg tok en One Mile Road Rye IPA fra deres eget ølutvalg i stedet.

Den luktet tørr, litt støvete humle, og hadde tydelig smak av humle, også, men med såpass mye fylde fra rugen at jeg likte den ganske godt (som muligens gjør det til en dårlig IPA).

Jeg spiste en helt ok Chili, dattera fikk chips og deretter dessert. Desserten så i alle fall imponerende ut, men var nok mer beregnet på voksent gourmet-publikum enn kresne åtteåringer (ikke at det er pubens feil, selvsagt). Det var hovedsakelig isen som gikk med (og så spiste jeg kirsebærene).

Før vi gikk kjøpte jeg to små glass til av mikrobryggeriets eget øl:

One Mile Road Watermelon Margarita Pale på 4,3 % luktet ingenting, men smakte tydelig av vannmelon. Utover det smakte det mest bittert, og den var helt klart alt for bitter for meg, men utover det kan jeg ikke si at jeg tror konseptet er noen vinner.

One Mile Road Black Tea Lager på 4,9 % luktet også fint lite. Den smakte svart te, men også fruktkake eller muligens syltetøy og hadde rimelig mye humle til lager å være. Her savnet jeg maltdybde for å balansere teen og humla, men det var et mer lovende øl enn margaritaen.

The White Hart er lisensiert for «off sales» som det heter. Det var vanlig i gamle dager, den gang barna i huset ble sendt rundt hjørnet til «the local» etter en pint til far til middag, men dabbet av når det at ti-åringer løp rundt med fulle pints i gatene ble mindre PK. I det siste har antallet puber som er lisensiert for å selge øl du skal ta med deg igjen økt, i forbindelse med håndverksølets popularitet. Siden det de hadde tilgjengelig på flaske fra One Mile Road var diverse øltyper jeg bare av og til liker og jeg ikke hadde blitt overdrevet imponert over det jeg hadde smakt så langt droppet jeg å kjøpe med meg noe.

Lesestoff til helga #75

London: Eirik Leiros har vært på øltur i London med grundig forarbeid og rapporterer om forholdene: 100 øl på 80 timer. Jeg noterer meg mange nyttige tips om barer å besøke ved neste anledning (selv om jeg ikke skal satse på å klare 100 øl på min neste tur til London, jeg skal nemlig på «jentetur» med 8-åringen – da blir det Legoland Windsor, Harry Potter Experience og dinosaurer på Natural History Museum snarere enn pup-til-pub).

Skottland: Mens vi i dag opplever at stadig nye destillerier åpner, har det tidligere vært flere runder med massestenging av destillerier. The Scotsman ser på åtte av de mest kjente tapte destilleriene.

I hjemmepuben: Drømmer du om hjemmepub med tappe anlegg, eller går du med planer om å starte ordentlig pub, kanskje? Da trenger du tappetårn, og her er en fyr som lager noen som er skikkelig kule: Scvulp.

Bretagne: Myndighetene har åpnet en mulighet for å justere regelverket og Glann ar Mor har derfor åpnet for at de kanskje kan bli værende, melder Tjeder, som frekventerer sånne Facebookgrupper som har fransk som hovedspråk.

Skottland: Bladnoch har funnet en kjøper, melder BBC. Hurra!

Lesestoff til helga #73

Norge: Oslo håndverksdestilleris første produkt, Marka bitter, kommer på polet 1. juli. I den anledning har Nettavisene tatt en prat med menneskene bak om å plukke smakstilsetninger i norsk natur.

London: Eiendomsutviklere (?) prøver seg på å rive gamle puber uten tillatelse i London. Nå er The Alchemist i Wandsworth revet, til tross for at den ligger i et fredet område og ingen har søkt om tillatelse til å rive, og myndighetene ser alvorlig på saken. Resultatet kan bli at de ansvarlige må bygge opp igjen puben med de samme materialene og i samme stil som orginalen. Det samme ble nemlig beordret for The Carlton Tavern i Kilburn tidligere i år. Også der ble bygningen revet uten tillatelse. Les mer i The Publican’s Morning Advertiser.

Verden: Verden blir varmere og Aftenposten bekymrer seg for at det kan bli tomt for øl. Det er selvsagt en alvorlig bekymring, selv om jeg kan komme på en og annen mer alvorlig konsekvens av klimaendringene. Men om det får Ola Nordmann til å våkne og gjøre noe er det kanskje ikke det dummeste fokuset for en artikkel?

Norge: BT har sett på hva småbryggeriene kan gjøre for lokaløkonomien. «Arbeid og øl til folket!» Jo, jeg har hørt verre slagord.

Bretagne: Denne uken annonserte Glann ar Mor (som også produserer Kornog) at de legger ned fra august. Ikke fordi de selger dårlig eller har problemer med økonomien, men fordi regelverket for hva som kan kalles «Whisky Breton» som INAO har jobbet med noen år nå er klart og etter de bestemmelsene kan ikke destilleriets whisky lenger markedsføres med betegnelsen. Siden nettopp «terroir» har vært fokus for både produksjonen og markedsføringen kan man ha forståelse for avgjørelsen. Les mer hos Tjeders whisky. PS: Jean og Martine Donnay står også bak Gartbreck, som er under oppføring på Islay. Det prosjektet påvirkes ikke av det som skjer i Bretagne.

Norge: Amund Polden Amundsen (Norges første ølkelner og kurs- og bookingansvarlig i smakselv.no) er intervjuet i A-magasinets spalte Kjøkkenveien i dag.

Skottland: Lyst på noen røverhistorier å lese? Whisky gjør underverker med fantasien, og The Scotsman har plukket frem seks av de beste whiskyrelaterte mytene.

Skottland: BewDog ekspanderer, nå med destilleri. Både whisky og gin står på programmet.

Lesestoff til helga #68

London: Mattias Johannesson har vært hos City of London Distillery og gjesteblogger om det hos Whiskynörden.

Skottland: Et nytt destilleri er i planleggingsfasen, denne gangen på Raasay, meldte flere nyhetskanaler denne uken, blant andre BBC.

Oslo: Sagene bryggeri har fått kritikk for å spille på lokalpatriotisme til tross for at ølet så langt har vært brygget hos Arendals bryggeri og for å være litt vel ivrige på å spre bilder av produktene sine ute alt for mye hensyn til norsk alkoholreklameforbud. Denne uken publiserte Sammy Myklebust et, vel la oss kalle det lett sarkastisk, innlegg på Nettavisen-bloggen sin: Jeg synes litt synd på Sagene Bryggeri. Det falt minst en person hos Sagene tungt for brystet, og de lenket til innlegget på Facebooksiden sin med en, vel, la oss kalle det lite heldig formulert kommentar. I det hele tatt var det lite som var heldig med kommentarene «Sagene bryggeri» kom med i den diskusjonstråden som oppsto, det var bare å finne fram popcornet. Til slutt var det noen hos Sagene som forsto at ikke all PR er god PR og tråden er nå slettet (dog, dette er jo internett). Sammy på sin side fulgte opp med å publisere et lenger innlegg på Ølportalen: Sagene og sannheten. Sagene har lovt flere av kommentatorene i både den slettede tråden og andre diskusjoner saklige svar på spørsmålene som er stilt, vi venter i spenning på det.

Sverige: Sagene er ikke de eneste som får kritikk. Mackmyra relanserte nylig Första Utgåvan under navnet Svensk Ek, men hvor svensk er egentlig eika? Tjeders whisky forsøker å grave i materien.

Oslo: Et av serveringsstedene som er på vei inn i Barcode i Oslo er Tore Namstads Stock. Til Osloby sier Namstad blant annet «Jeg vil lage et travelt møtested hvor vi også skal lage vår en egen gin, og whisky».

Internett: Har du, eller har du ikke, drukket Port Ellen? Whisky and Wisdom ser på fenomenet Port Ellen som har blitt en slags, tja, svenneprøve? Nei, det blir litt feil. Mount Everest? En sånn «ting du må gjøre før du blir 30/blir 40/dør»-greie, i alle fall. Under TWF i år endte jeg med å donere bort en tre-fire bonger (jeg var klar til å gi meg for dagen) til en «nybegynner» som ikke hadde smakt Port Ellen og som stod og akkederte over prisen (14 bonger). Min logikk: Vel, neste gang du får sjansen kommer det til å være dyrere. Noe Whisky and wisdom også er inne på.

Lesestoff til helga #59

London: Det later til at jeg bare leter etter måter å gi meg selv reisefeber på for tiden, men i alle fall er redaktørene fra Ølportalen på London-tur denne helga, og turen kan følges på Redaktur på Facebook. Dette kan jo bli fornøyelig, man blir nesten helt sikkert tørst.

Ditt hode: Vil du gi inntrykk av å kunne noe om øl kan både The Guardian og Anders hjelpe.

Drammen: Haandbryggeriet har annonsert detaljer for årets ølfestival. Den går av stabelen 29.-30. mai i Drammen. Billettene vil være tilgjengelige ho Billettservice fra 9:00 på mandag (2. mars), og så langt er 16 bryggerier bekreftet:

Fantôme (BE)
Partizan Brewing (UK)
Picobrouwerij Alvinne (BE)
Brasserie du Mont Salève (FR)
Naparbier (ES)
Närke Kulturbryggeri (SE)
Beavertown (UK)
Brouwerij Kees (NL)
Nøisom Craft Beer (NO)
Gänstaller Bräu (GER)
Buxton Brewery (UK)
Thornbridge (UK)
Amager Bryghus (DK)
Brodies (UK)
Klostergården Håndbryggeri (NO)
Haand (NO)

Ukas Ølnytt #12

Norge: Det er i dag Norgespremiere på et øl med litt norsk tilsnitt. Jørn Idar Almås Kvig (forfatter, brygger og importør) var tidligere i på Beer Camp #125 sammen med Sierra Nevada i Chico, California. Der brygget de sammen et spesialøl med navnet Manditory (det inneholder både mandariner og humlen Mandarina) som holder snille 4,2%. Klokken 16.00 i dag er det tid for spretting av de åtte fatene som har funnet veien til Norge på åtte utesteder rundt om i landet: Oslo (3), Trondheim (2), Drammen (1), Sandnes (1) og Bergen (1). Hvilke steder er å finne på Jørn Idars blogg Høyt Skum.

London: De mer kommersielle delene av media skriver mer og mer om øl. Klikk.no har skrevet litt om alt ølet som er å få i Londons østlige deler og Bermondsey Beer Mile (mer utdypende hos Ølportalen i mars).

Finnskogen: Finnskogen Mikrobryggeri har lyktes godt med sine første øl og salget har vært bra. Litt hindret har de vært av at de kun har hatt ølet tilgjengelig på fat (key kegs). Nå er planene klare for flasketapping og vinteren skal brukes til å skaffe tilveie utstyr. Dette melder Solørradioen.

Sverige: Systembolaget har nok et partivareslipp i de største butikkene sine (bestillbare til resten). Totalt 16 øl er med denne gangen deriblandt et par gresskarøl og ikke minst Närke og Oppigårds samarbeidsbrygg Ädelweiss. Oversikten er her.