Stikkord: Islands

Highland Park x 5

Highland Park Magnus 40 %

Nese: Nybakte scones med honning. Malt. Med vann dukker det opp noen urter, kanskje rosmarin, og sitron.

Smak: Eik, malt, appelsinmarmelade, bitterhet. Mørk sjokolade med appelsincrisp på ettersmaken. Med vann føles den yngre, malt og appelsinbitterhet er det fortsatt, men ikke så veldig mye mer.

Kommentar: Absolutt best uten vann. God brukswhisky da, litt kjedelig og intetsigende med vann.

Highland Park Single Cask Series OWF 15 år 59,7 %
Fatnummer 4449, destillert 2003, tappet 2018.

Nese: Fløtekaramell, banan, appelsinsirup. Sot, honning og muligens appelsinmarmelade med vann.

Smak: Aske, vaniljeis, mer aske. Med vann endrer røyken karakter til… kull? Noe mer solid i alle fall. I bakgrunnen finner jeg kandisert appelsin, men røykpreget tar mesteparten av oppmerksomheten.

Kommentar: Uvanlig mye røykpreg for en HP, og overraskende lite av det er til stede på nesa. Men dette er jo godt, det er ikke så mye annet å si om det.

Highland Park Single Cask Series Norge 59,7 %
Fatnummer 4921, destillert 2003, tappet 2019.

Nese: Aske, sitrus/sitron, urter – muligens sånne urter som lukter sitron? Gir et veldig grønt inntrykk. Malt og litt karamell med vann, det grønne forsvinner og erstattes av tørr røsslyng.

Smak: Malt, sødme, blaff av lakris som går over i noe brent som ikke burde vært det. Bildekk? Malt treverk? Bedre med vann, men fortsatt er det noe som føles feil. Den som hadde ansvaret for St. Hans-bålet i år bør ikke få ansvaret igjen, for å si det sånn.

Kommentar: Ikke udrikkelig, men langt fra noen höydare, og når ikke de to foregående til knærne engang.

Highland Park Full Volume 47,2 %

Nese: Lett parfymert? Syrin eller noe sånt? Honning med mye preg av blomster. Noe bakverk. Med vann sitronmelisse og småkaker med perlesukker.

Smak: Småkaker med fruktfyll. Hylleblomster og muligens mjødurt. Med vann blir den flatere og plukker opp noe eikebitterhet.

Kommentar: Hadde jeg vært ansatt hos Wemyss eller SMWS hadde jeg kalt denne «Fransk konditori» eller noe sånt. En atypisk Highland Park, men det finnes gjenkjennelige ting her også. Best uten vann. Morsom og annerledes, men ikke den beste i rekka.

Highland Park Fire 15 år 45,2 %

Nese: Smørkaramell med vekt på smør. Noe blomstrete, muligens lyng. Mer sitrus med vann, og noe som får meg til å tenke på kombucha.

Smak: Først brent gummi som overraskende nok går over i kaffedrops og deretter mokkabønner. Med vann demper alt seg, men jeg sitter igjen med inntrykket av mokkabønner.

Kommentar: Vel, mokkabønner er jo godt, men jeg tror kanskje jeg foretrekker dem i sjokoladeform snarere enn whisky. Denne var egentlig mest rar. Ikke vond, altså, men rar.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

 

 

 

 

Magnus
Single Cask Series OWF 15år
Single Cask Series Norge
Full Volume
Fire Edition (halvfull), så det kan hende dere bare får en liten dram av denne vhis vi blir mange.

Jura Journey 40 %

Hendig liten 20 cl av denne er tilgjengelig på polet. Perfekt størrelse for en liten reisedram.

Nese: Sånne karameller med spiral av vanlig karamell og banankaramell, bortsett fra at det er eple heller enn banan… Noe malt, definitivt vanilje, litt grønn eik. Med vann dukker det opp mer frukt, muligens appelsiner, eller kanskje kvede?

Smak: Mer fremtredende eik på smaken, men mye malt og vanilje også. Samt noe frukt/grønt. Kanskje eple, kanskje mer epletre? På ettersmaken kommer et ungt preg fram. Med vann blir den rundere og mister mye av det unge preget, men blir også hakket kjedeligere.

Kommentar: En helt grei NAS-tapning. Har du fobi for ung sprit bør du styre unna, men jeg foretrekker et blaff av «fusel» framfor overeiking. Noen stor whisky er dette ikke, men perfekt på innerlomma, eller hvor man nå oppbevarer en reisedram.

Jura Boutique Barrels 1995 56,5 %

Boutique Barrels er enkeltfatstapninger fra Jura. Denne ble destillert 14. november 1995 og har i følge etiketten fått finish på «Bourbon JO» fat. Jeg må innrømme at det er litt uklart for meg hva det innebærer… Men god var den, og nesten tom ble den før jeg kom så langt som til å skrive smaksnotat.

Nese: Honning/bivoks og malt. Med vann blir den mer nøtteaktig, og får også sitrus og litt krydder av ubestemt art.

Smak: Malt, eik, vanilje og honningkake. Kandisert appelsinskall med vann. Krydder med mye eiketoner, noe kanel og noe… vel… annet.

Kommentar: Mye sødme og mye krydder. Dette var et hyggelig bekjentskap, synd den er tom.

Arran 1996 19 år Cadenhead Cask Ends 44,9 %

Fra et eks-bourbon hogshead. Flaske nummer to av de Eva og Mats kjøpte i Campbeltown.

Nese: Lyse sitrustoner, mynte og gress. Mild fløtekaramell. Med vann gule epler og hint av ananas.

Smak: Malt, først og fremst, men også hubba-bubba (rød) og litt papp, særlig på ettersmaken. Med vann blir det litt mer fatpreg, litt eikebitterhet og litt eik. Dessuten epleskall og kanskje også epler generelt.

Kommentar: Førsteinntrykket er at denne er litt enklere enn de andre vi hadde med oss hjem, men jeg skal la den få litt tid i glasset. Og godt er det i alle fall.

Tobermory 14 år Marsala wine cask finish 56,3 %

Nese: En merkelig blanding av grillet kjøtt, smørsyre og søt lakris med et blaff av plomme i madeira (eller kanskje helst marsala). Med litt vann lukter det mer «normalt», en del frukt, litt malt og en syrlig, vinøs tone.

Smak: Du smaker marsalaen, i alle fall. Såpass at det nesten kunne vært vinen om det ikke var for den alt for tydelige alkoholstyrken. Med vann dør den litt, plutselig smaker det mest sprit. Enda litt mer vann redder den ikke inn, det bare tilfører en underlig emmen usmak.

Kommentar: Vel, direkte udrikkelig var den jo ikke, og når det er Tobermory vi snakker om er vi da allerede på pluss-siden. Selv om lukta var hakket bedre med vann ville jeg anbefalt å drikke den uten, da framsto den som en relativt ok vinfatsfinish.

Julekalender 2019: Luke 13

Nese: Grillede bananer, småsvidd og søte. Etterhvert både røyk og gammeldagse jernbanesviller. Vann demper bananpreget og åpner for aske og brent sukker.

Smak: Aske og metallisk røyk. Med vann dukker det opp malt og noe søtt fruktig, fruktgrøt av noe slag tror jeg.

Kommentar: Dette var i alle fall godt. Jeg tar en flaske. Vel, litt avhengig av prisen. Min umiddelbare tanke er Lagavulin eller Ardbeg, sannsynligvis det siste. En eller annen av NAS-tapningene deres. Og da sannsynligvis fatstyrke.

Fasit: Ledaig 2005 Signatory Vintage tappet for Maison du Whisky. 56,6 % og 12 år om du tror etiketten, 11 om du regner på fylle og tappedatoene (08.11.2005-01.09.2017). Reaksjonen min var faktisk et hørbart «Wut?!» En GOD Ledaig? Nå står ikke verden til påske (og det er jo synd, siden det er slutten av februar og det bare er en måned til påske).

Julekalender 2019: Luke 11

Nese: Malt. Pasjonsfrukt. Med vann kirsebær og svart te.

Smak: Malt, litt surt gress, varmt treverk, fersken. Bedre med vann, mer av treverket og noe tørt krydder tilkommer.

Kommentar: Jeg bommet jo grovt på alderen på luke 10, så la meg gjenta fadesen og si at denne også er ung, rundt ti år. Igjen er den neppe mye over 46 % og igjen er det noe som sier kyst, uten at jeg kan sette fingeren på det.

Fasit: Arran 1999 Odd Popp. Femten år og hele 56,5 %. Kanskje jeg skal pensjonere nesa for godt, for om ikke juleforkjølelsen har gitt seg nå er det vel ikke håp?

Julekalender 2019 luke 15 og 16

Det sedvanlige førjulsviruset slo inn forrige uke, så blindsmaking kom ikke høyt på listen over konstruktive aktiviteter, men nå går alt så meget bedre, tror jeg.

Luke 15

Nese: Eik, grønt treverk. Appelsinskall med vann, og maltstøv.

Smak: Malt, varme planker (tørr badstue). Mer eikebitterhet med vann, og noe som ligner på vanilje.

Kommentar: Kanskje jeg var for optimistisk angående nesas bedring, for dette var fryktelig nær «generisk whisky». Jeg kan ikke si jeg har noe videre å gå på for å plassere den annet enn at det neppe er sørkyst-Islay. Ikke veldig sterk, 46 % eller noe slikt, og, vel, det smaker nok eik, så… 18 + år?

Fasit: Talisiker 25 år. Jaha. La oss for alle de som har betalt gode penger for denne håpe at det er min nese… Jeg sparer den siste centiliteren til en annen dag for å se… I alle fall, 45,8 %, så det var jo ikke feil, og definitivt over 18 år.

Luke 16

Nese: Tørkede tranebær, fruktte, eik, litt sedertre. Med vann lukter det på en eller annen måte jul. Jeg tror det er en blanding av granbar, tørket frukt og krydder som gjør det.

Smak: «Spice chest» eller kanskje en eller annen sånn sjukrydder-krydderblanding. Eik, definitivt, og ikke-søte rosiner. Ingen stor endring med vann, men maltsødme dukker opp.

Kommentar: Ganske godt til å være eks-sherry (som jeg er 99 % sikker på at det er). Men det kan jo være dagsformen min. Heller ikke denne virker særlig sterk, så jeg foreslår 46 % igjen. Og… Speyside? En eller annen Glen? Det kan godt være Glenfarclas, for eksempel.

Fasit: Glenmorangie Signet, gitt. Ja, da var det vel ikke så rart jeg likte den, likevel. En eller annen Glen er det, men ikke Speyside, og ikke er det (ren) eks-sherry heller, så vidt jeg kan huske.

Jura Seven Wood 42 %

På papiret høres dette ut som sluttlagring gone mad, Jura Seven Wood er, som navnet tilsier, lagret på sju forskjellige fattyper. Først eks-bourbon og så sluttlagring på Vosges, Jupilles, Les Bertranges, Allier, Tronçais og Limousin fat.

Nese: Toffee, plommer, eik, kaffe. Med vann mye frukt og kaffe. Etter en stund i glasset avslører den alderen og får et preg av noe veldig ungt.

Smak: Trelakk med karamellsmak (hm, produktidé?). Med vann eik, frukt, kaffe og emmen malt. Vått fat og bitter fusel.

Kommentar: Nja. Jeg er ikke solgt. Bedre rett fra flaska enn med vann og luft. Kommer til å styre unna denne.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Jura 12 år 40 %

Også denne har fått sluttlagring på eks-oloroso sherryfat.

Nese: En del fat, tyttebær, Terry’s Chocolate Orange, selje. Med vann blir appelsinpreget tydeligere og det dukker opp salt.

Smak: Ferskenstein, mye fat, kaffe. Med vann noe ubehagelig, bittert, rått fat. Etter hvert sukkerbrød og eplekjerner.

Kommentar: God lukt, litt uenig med smaken. Ikke helt overbevist.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.