cider – Side 45 – drikkelig.no

Tarongino 7 %

Denne flasken ble med på en polbestilling sammen med en rekke sidere, rett og slett fordi jeg ble nysgjerrig. Hva er Tarongino, egentlig? Produsentens nettside er bare delvis hjelpsom, selv med oversettelse.

NO es un vino de uva. NO es un licor. NO es una cerveza. NO es un refresco.

Entonces, …¿Qué es Tarongino?

es PASIÓN es BELLEZA es DISFRUTAR

es ENTUSIASMO es SEDUCCIÓN

es DIVERSIÓN es COMPARTIR

es OPTIMISMO es LIBERTAD

SÍ es VIDA.

Tarongino es Único, como TÚ

Med Googles hjelp kan vi derfor få forklart at: «Det er ikke en vin. Det er ikke en likør. Det er ikke en øl. Det er ikke en brus. Så … Hva er Tarongino? Det er lidenskap, det er skjønnhet, det er å nyte, det er forførelsen. Det er entusiasme. Det er moro, det er å dele, det er frihet, det er optimisme, det er livet. Tarongino er unik, som du.»

Og da kan man jo lure på om de egentlig selv vet hva det er. Men det er altså gjæret appelsinsaft, en slags sider laget av appelsinjuice, med andre ord. Og det finnes det vel ikke noe ord for, så da er det kanskje ikke så rart de strever.

Nese: Umiskjennelig sitrus, både appelsin, sitron og klementiner. Litt assosiasjoner til toalettrens med sitronduft, desverre.

Smak: Ganske syrlig, sitron og umoden appelsin. Litt rengjøringsmiddel her også, men mindre enn på lukta.

Kommentar: Lukta balanserer på en veldig tynn line mellom sitrusduft og «offentlig toalett der noen har brukt ekstra mye duftfrisker for å overdøve den inngrodde lukta av piss», og faller dessverre for ofte ned på feil side. Ikke heeelt venner med den. Smaken er egentlig ganske god, men blir i sitronsureste laget sånn helt for seg selv, og den klarer i alle fall ikke å veie opp for lukta. Jeg må dessuten huske å ikke snuse inn samtidig som jeg tar en slurk, anstrengende i lengden. Litt skuffende, jeg hadde håpet på en ny, stor greie, her. Det er det ikke, for det er rett og slett ikke drikkelig.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsutvalget).

Rømers Ren Hyldeblomst Cider 4,8 %

Jeg må få lov å krangle litt på navnsettingen på denne. «Ren Hyldeblomst Cider»? Enten er det ren sider eller så er det ren gjæret hyldeblomstsaft (og da er det ikke sider, sider er laget av eple, dermed basta). «Ren hyldeblomst og æble cider», «Æblecider med hyldeblomst» eller bare «Hyldeblomst cider» hadde vært langt bedre beskrivelse. Ellers er det finurligheter i ingredienslista også, der står det nemlig «Ingredienser: Gæret æblejuice og hyldeblomst, citronsyre og gær», og jeg lurer derfor på om de har tilsatt gjær etter at eplejuicen har gjæret?

Nuvel, vi smaker:

Nese: Jeg synes det lukter rognebær, jeg. Selsomt.

Smak: Eplemost med et friskt, lett syrlig preg av hylleblomst.

Kommentar: Jeg vil ha den tørrere, selvsagt. Det er godt, forsåvidt, men smaker for likt eplemost. God eplemost, for all del, men det blir som med (rus)brus: Jeg vil ikke ha alkohol i eplemosten min heller.

Kjøpt i Føtex i København.

Sheppy’s Falstaff Apple Cider 5,6 %

Denne sideren er fra Sheppys «Single variety»-serie, og er altså laget av bare en epletype, nemlig Falstaff. Falstaff er et såkalt dessert-eple, og da skulle man jo tro at sideren ble for søt (normalt er siderepler ikke spise-epler). Sheppys kaller sideren «medium-sweet», og med skandinavisk bakgrunn (der «halvtørr» er søtere enn Mozell) høres det avskrekkende søtt ut, men denne er tross alt britisk…

Nese: Melne, røde epler, petroleum og voks.

Smak: Røde epler, lett petroleumspreg.

Kommentar: Spesiell. Det er mye sødme her, men ikke brus-sødme på noen som helst måte. Petroleum/voks tror jeg aldri jeg har notert på en sider før, så det var en overraskelse. Godt er det.

Kjøpt på København Ølfestival.

Hornbeer Applehorn økologisk cider 8,5 %

Hornbeer som produsent burde jo love bra, men det er ikke heeeeelt lovende ingrediensliste på denne: «Økologiske æbler, økologisk æblesirup, økologisk rørsukker, gær, vand.» Skeptisk. Forhåpentligvis er rørsukkeret bare tilsatt flasken for co2-utviklingens skyld, ikke for å gjøre sideren søtere.

Nese: Granny Smith.

Smak: Ok, det er opplagt at de har brukt skikkelige siderepler, for de må ha vært rimelig syrlige. Det smaker syrlig av eple, gjerne Granny Smith, og tørt og sideraktig som seg hør og bør.

Kommentar: Det eneste jeg kunne ønsket meg var litt mer av alt, balansen er ganske perfekt, men den er litt for… lett? Likevel, og til tross for den noe uforståelige ingredienslista, er dette så godt at det føles litt smålig å pirke borti småmangler. Jeg tar gjerne en kasse eller ti, og nettopp det at den er lett kan telle til dens fordel i sommervarmen (om det nå blir noen sommervarme, det skal vi jo ikke ta for gitt). Hører dere, Beer Enthusiast? Når kommer Applehorn til Norge?

Kjøpt på København Ølfestival.

Aass Ekte Cider Eplesmak 4,7 %

Se på det navnet. Det sier egentlig det meste du trenger å vite om dette produktet. Hei, Aass, jeg liker mye av det dere gjør, men når dere føler at det er nødvendig å skrive «eplesmak» på boksen tilsier det at det som står over (både «ekte» og «cider») er løgn. Hvis du velger å lese det med liten skrift på den ene siden av boksen høres det forsåvidt ikke så ille ut, i alle fall til å begynne med: «Aass ekte cider er gjæret ut i Drammen basert på ren epleråsaft» – bra så langt – «og tilsatt naturlig aroma.» – uff da – «Dette gir en frisk og avbalansert smak med tørr avslutning. Aass ekte cider bør drikkes avkjølt, gjerne med isbiter.» Det siste vil jo tilsi at det er brus vi snakker om, man drikker ikke ekte brygg med isbiter. Og ingredienslista er som man kan forvente kullsyreholdig vann, eplevin, eplejuice, sukker og aroma.

At det er lov å kalle det «ekte cider» er meg helt ufattelig.

Vel, vel. Vi får vel smake i alle fall.

Nese: Mozell. Med litt ekstra sødme og et hint av luktviskelær med epleduft eller kanskje eplehubbabubba.

Smak: Eplebrus. Faktisk hakket mindre søt enn lukta skulle tilsi, men fortsatt brussøt. Tydelig eplesmak, det skal den ha, og en viss syrlighet på avslutningen, så det med «tørr avslutning» er ikke ren løgn, selv om ettersmaken er av eple og sukker, en sånn sukkersmak som henger igjen i munnhulen og får meg til å ville pusse tennene i håp om å bli kvitt den. Litt sukkerspinn-assosiasjoner får jeg også.

Kommentar: Dattera på 8 ville likt denne, men siden den har heftig nok alkoholinnhold får hun ikke smake. Ikke direkte ille som brus, men ikke spesielt god brus heller.

Thatchers 2014 Vintage Oak Aged Somerset Cider 7,4 %

Nok en ny sider på polet nå i mai. Jeg har drukket Thatchers Vintage før, men har bare smaksnotat for en, nemlig 2010-årgangen.

Nese: Norske hageepler, ganske lite sødme på lukta.

Smak: Det smaker friskt av grønne epler, med en del syre og tørt epleskall-preg.

Kommentar: Det er godt, bevares, men jeg må vel si som jeg gjorde om 2010-årgangen at jeg lurer på hva som er poenget med «vintage» når sideren har så lite særpreg. Jeg noterer også at alkoholprosenten er identisk i 2010 og i 2014, noe som tyder på heller lite satsing på batchvariasjon. Men når det er sagt er det eneste som er galt med denne at den er kjedelig, men i alle andre anledninger enn «skrive smaksnotat» er ikke nødvendigvis det en så stor ulempe, så jeg kommer nok til å kjøpe Thatchers igjen.

Doc’s Draft Pumpkin Hard Apple Cider 6 %

Variant nummer tre fra Doc’s som dukket opp på pollistene i mai skulle kanskje helst kommet i november. Når produsenten kaller det en «seasonal cider» mistenker jeg i alle fall at den «season» de sikter til er Thanksgiving/Halloween/Christmas, ikke 17. mai og sommerferie. Denne sideren er lagd på eple, men tilsatt stekt gresskar, kanel, ingefær, muskatnøtt og allehånde.

Nese: Det lukter pepperkaker, men med et floralt tilsnitt, litt som såpe med pepperkake-duft eller noe slikt.

Smak: Pepperkakedeig, men også smør og epler, som sammen med kanelen gir eplekakepreg.

Kommentar: Jeg er overrasket over hvor godt jeg liker dette. Det er selvsagt helt feil sesong, men snakk med meg igjen i september/oktober – eplekakens høytid – og vi får se. Det som er positivt er at de har fått til krydder og kakesmak uten at sideren har blitt overveldende søt, den er fortsatt frisk og fin, om enn litt intens kryddermessig. Jeg tenker også at den burde funke i matlaging, som base for brasert kjøtt, for eksempel. Det må testes.

Doc’s Draft Pear Hard Apple Cider 5,5 %

Nummer to av tre sidere fra Doc’s som dukket opp på pollistene i mai. Om du synes navnet på denne er litt forvirrende er du ikke alene, men i følge etiketten er den laget av både eple og pære, så selv om jeg nok ville skrevet det på en annen måte (Hard pear and apple cider?) er det vel ikke direkte feil. Dette er altså ikke en perry (sider laget bare av pære), men en slags hybrid. Prosenten av pære vs eple er ikke oppgitt.

Nese: Pærer (bartlett snarere enn conference).

Smak: Frisk og fin, med klart pærepreg (også her mer bartlett enn conference), og med noe tørrhet som minner om pæreskall.

Kommentar: Denne er også god, men nå savner jeg litt oomph. Litt mer intens pæresmak? Litt mer syre? Litt mer snurpende tørrhet? Ett eller annet som kunne løfte den litt, i alle fall. Konklusjonen er god, men litt anonym. På den annen side, jeg drikker gjerne en flaske til av denne også.

Doc’s Draft Original Hard Apple Cider 5 %

Denne sideren, og to til fra samme produsent (Pear og Pumpkin, må innrømme at jeg er litt skeptisk til den siste) var nyheter i polets bestillingslister nå i mai.

Nese: Det lukter litt som surdeigen min, faktisk; syrlige, friske epler, men med et klart gjærpreg. Epleskall lukter det også.

Smak: Frisk smak av både grønne epler og rødlige norske hageepler.

Kommentar: Definitivt akseptabel. For min del kunne den kanskje vært enda litt tørrere (men produsenten selv kaller den «semi-dry», så de lyver i alle fall ikke på seg noe de ikke lover), men jeg tar gjerne en flaske eller tolv til. Et positivt tilskudd til pollistene, den kommer til å bli bestilt igjen.

Lesestoff til helga #66

Dufftown: Travelmag har vært i Dufftown. Cue reisefeber.

Oslo: Lovløs har lansert sider, den er nå på vei ut i Oslo (de later til å kjøre «Møte opp og selge seg inn direkte»-linjen til utestedene). Jeg vil smake, men inntil jeg får mulighet kan jo dere som bor i nærheten av hovedstaden gjerne komme med tilbakemelding. Foreløpig tilgjengelig på Tøyengata Bodega, Gaasa, Pauls Boutique, Blå, Revolver og snart Würst.

Islay: Scotsman Food & Drink har intervjuet Mickey Heads, destillerisjefen på Ardbeg. Fin lesing å starte helga med. (Via Ivar’s Whisky & Food)

Skottland: Visit Scotland feirer Whisky Month, og har i den anledning blant annet et galleri med flotte bilder og en video på YouTube om whiskyproduksjon som kan være verdt å få med seg:

Norge: Hvordan er det å være vindame på ølkurs? En versjon kan du lese hos I Glasset, som har vært på ølkurs hos ølakademiet.

Telemark: Skumbag har vært på besøk hos Lindheim Ølkompani der spontangjæring står på programmet.

Ukas blogg/nettside: En blogg på engelsk denne uka. På My Annoying Opinions finner du smaksnotater for whisky, men også lengre innlegg med meninger (irriterende eller ikke kommer vel an på synsvinkelen) om whiskyindustrien. I tillegg finnes restaurantanmeldelser (som jeg scroller glatt forbi, siden restaurantene ligger litt utenom de områdene jeg normalt beveger meg i) og oppskrifter på diverse indisk mat (som jeg allerede har testet noen av).