Ledaig 1997 19 år Kingsbury 59,2 %

Påskekalenderen: «Skjærtorsdag: Hurra, solen skinner igjen.»

Nese: Røkt kjøtt eller fisk, urter – muligens rosmarin – og sitron. Med vann blir det mer ren røyk, men «ren» er egentlig feil ord, for det er noe rart med røyken.

Smak: Sot og røkt kjøtt og en tendens mot spy i det jeg svelger. Ganske heftig alkohol. Med vann forsvinner spyet, men røyken smaker rart, og det dukker ikke opp så mye mer.

Kommentar: Jeg er ikke overbevist. Det er ikke direkte vondt, altså, men det er liksom… unoter, både på lukt og på smak. Og kombinasjonen torvrøyk og unoter kan fort bety Ledaig. Ganske gammel, i så fall, fort 25 år pluss. Og fatstyrke må det da være?

Fasit: WBID 103599. Jaggu, tappet i 2017 for det japanske markedet. Men yngre enn jeg trodde.

Hazelburn 10 år 46 %

Påskekalenderen: «Onsdag: Brakkesyke».

Nese: Sitrus i form av appelsin og grapefrukt. Med vann dukker det opp malt og litt gurkemeie.

Smak: Grapefrukt og eik. Med vann blir den skarpere, men får også mer maltpreg.

Kommentar: Jeg synes kanskje denne mangler litt oomph. Tankene går til Speyside igjen, men hva det egentlig kan være må jeg innrømme at jeg er litt blank på. Vill gjetting: Craigellachie. 50ish prosent og… 15ish?

Fasit: WBID 57967, tappet 2014. Akk ja. Det var jo på sett og vis i nærheten på de fleste punkter, men ikke så mye som lignet på fulltreffere heller.

Tori Jõesuu Siidritalu Kuiv Õunasiider Brut (2015) 5,9 %

Nese: Tydelig eple, epleskall, tørt siderpreg.

Smak: Grønne epler, siderpreg, tørt og snerpete, fruktighet som minner om noe tropisk (ananas?) uten at det på noen måte blir søtt.

Kommentar: Et hyggelig gjensyn med Tori Jõesuus 2015-årgang, jeg smakte den sist i 2016. Jeg finner egentlig lite å utsette på denne i dag, jeg synes til og med den er tørr nok, men det er usikkert om det er jeg eller sideren som har endret seg marginalt.

Kjøpt i Tallinn.

Lesestoff til helga #171

Whisky

USA: I rekken av kjendiser som låner navnet sitt til whisk(e)y er kanskje ikke Bob Dylan den første man ville gjettet på at skulle være den neste, men helt uventet er det vel heller ikke. Ut fra hva man kan lese i f.eks. New York Times later Mr Dylan til å være mer reellt involvert i prosessen enn det som kanskje er vanlig.

Islay: Islays tiende destilleri kan havne på sørkysten om Elixir Distillers (som bl.a. står bak Port Askaig og Elements of Islay) får det som de vil, melder Scotch Whisky. Tegningene av det planlagte destilleriet er lovende, særlig «Hobbit-husene i bakgrunnen» som Malt Fascination uttrykte det på Facebook.

Verden: AB Inbev (som blant annet eier Budweiser) har kjøpt det britiske firmaet Atom Group, som for de fleste er mest kjent for nettbutikken Master of Malt. Les mer hos Scotch Whisky.

Øl

Norge: Brewolution har tre bankers tips til deg som vil starte bryggeri (eller noe å le av på en fredags kveld, om du vil).

Kilchoman 2009 Vintage 46 %

Nese: Einerrøyk, gammelt apotek. Med vann får jeg både sigaresker og papp som har inneholdt mintsukkertøy.

Smak: Kvae, torvrøyk, kull. Med vann blir det mer røyk, bak skimtes det malt og anis.

Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av Kilchoman jeg gjerne drikker hver dag (så og si). Må muligens kjøpes.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Caol Ila 6 år Provenance for Jon Bertelsen 46 %

Nese: Søt malt og varm torvrøyk. Haribo fersken. Sjøpreg med vann.

Smak: Kald røyk og skifer. Søt frukt og vanilje. Sot og brent vanilje med vann, hvit pepper og malt.

Kommentar: En ganske god, ung Caol Ila dette. Det er mer som skjer på lukt og smak enn normen er på «ung, billig peat». Slett ikke det dummeste kjøpet du kan gjøre på polet for tiden.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Highland Park Valkyrie 45,9 %

Nese: Fløtekaramell. Lett hint av røyk med vann, brødskorpe og appelsinmarmelade.

Smak: Fløtekaramell med torvrøyksmak (now, there’s a product idea). Mildere røyk med vann, hint av gurkemeie og skifer.

Kommentar: En av de bedre HPene i det siste, synes jeg. Fryktelig spennende er den ikke, men jeg hadde ikke takket nei til en dram til.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Dailuaine 1992 22 år Berrys’ Cask #3137 46 %

Tappet i 2014.

Nese: Papaya, mynte og eik. Med vann dukker vanilje opp og frukta lener mer mot gule epler.

Smak: Mye mer eik på smaken, vanilje og mynte og også noe frukt, men den er litt mindre framtredende og vanskeligere å sette et navn på. Med vann konkluderer jeg med banan og aprikos.

Kommentar: En atypisk Dailuaine, men det kommer nok helst av at dette 99 % sikkert er fra et eks-bourbonfat. Godt er det, selv om eika er i overkant framtredende på smaken.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Bad Apple Dry Apple Cider 4,5 %

Lite er så tillitvekkende som sider på plastflaske produsert av «Frutoso». Eller var det omvendt?

Nese: Pærebrus.

Smak: Um. Sjampanjebrus blandet ut med litt veik eplejuice.

Kommentar: «Dry» er den ikke, og jeg vil på det sterkeste argumentere for at det ikke er «Cider» heller. Men det er ganske god brus, bare så synd med den alkoholprosenten.

Kjøpt på Systembolaget, bestillingsutvalget.