drikkelig.no

Kaffeporter 4,5%

Det andre nye Austmann-ølet jeg fant på Meny Lade i Trondheim.

En kaffeporter med kaffe fra Trondheims-brenneriet Jacobsen&Svart. Muligens er dette en svak variant av Austmann&Svart Kaffeporter (6%), eller så er sterkølet en oppgjæret variant av denne. Om noen av Austmann-bryggerene eller andre med innside-informasjon kan si hva som kom først setter jeg pris på det.

Farge: Svart.

Nese: Kaffe gitt. Med et typisk porterpreg i bakgrunnen (lær, sjokolade og et lite krydderpreg) samt noen liflige bittertoner enda lenger bak.

Smak: Lett anslag med et dominant kaffepreg. Litt sjokolade og lær kommer etterhvert. Alt er tørt og korrekt. Kaffebitterheten går sammen med humla og gir en god bitterfusjon som fungerer meget godt.

Konklusjon: Det største problemet er at man blir veldig kaffetørst av et par slurker av denne kaffeporteren. Godt øl, lett og meget drikkbart. Svært nær grensen til særdeles drikkelig.

American Amber Ale 4,5%

Jeg er en ærklært fan av Austmann Bryggeri i Trondheim, mye grunnet deres opprinnelige britiske stil av bryggverk. Dette er en amerikansk type amber-øl, så i utgangspunktet er det et brygg jeg ikke skal like alt for godt – så vi får se om mine fordommer slår til.

Farge: Dyp og ganske mørk ravfarge.

Nese: Humlebitterhet av amerikansk/new-zealandsk opprinnelse. Sjokolade, hint av røyk og litt lær.

Smak: Tørr, sjokolade (lav kakaoprosent), kaffe og et lite hint av mild chilli. Kort ettersmak som er litt tørr og søtlig. Lett bitterhet som holder seg i bakgrunnen.

Konklusjon: Langt bedre enn fryktet, men ikke et øl jeg vil returnere til. Det er noe med humlepreget på nesa som ikke helt er min tekopp.

Vedett Extra White 4,7%

Vedett er en merkevare som brygges av det familieeide belgiske Brouwerij Duvel Moortgat. Det er i dag fjerde generasjon Moortgat som sitter ved spakene siden grunnleggelsen i 1871. Vedett ble første gang brygget i 1945 (pilsner) og det var grunnleggerens sønn Jan som sto bak kreasjonen.

I dag består Vedett av tre produkter: Extra Blonde, Extra Ordinary IPA og Extra White. Den sistnevnte oppgis å ikke være en typisk Wit (White), men hva som skulle være forskjellen opplyser de ikke om. Litt morsomt er at Vedett har en pågående kampanje der man sender inn et bilde av seg selv og får sjansen til å få dette bildet på baketiketten på et lite parti med Vedett-flasker som kan selges over hele verden.

Farge: Strågul, ufiltrert.

Nese: Lett og lyst. Sitrus og et lite hint av krydderier.

Smak: Lett hvetepreg, friskt bitterappelsin med et lite og tørt krydderpreg. Litt kraftig karbonering. Grei fylde.

Konklusjon: En Wit som er litt mer fyrrig enn standard Wit’er. Litt mer sitrus og karakter enn man vanligvis får. Ingen stor smaksopplevelse men et hyggelig bekjentskap.

Ukas Ølnytt #6

Vinmonopolet slapp i går sine september nyheter. 17 i Basis, Parti og Testutvalget og 31 i bestillingsutvalget. Det er flere godsaker fra Austmann, Kinn og Ægir samt litt geuze fra Lindemans og spennende brygg fra noen engelske bryggerier (Beavertown og By the horns) pluss en god gammel klassiker i form av London Porter fra Fuller’s. Man skal heller ikke kimse av de mange danske nyhetene. Kort sagt, her var det mye godt.

Bergen Ølfestival (BØ) er i full gang denne helgen med bryggerier tilstede fra Trondheim og sørover. Garantert mye godt å smake på og lansering av ikke mindre enn tre ølbøker! For mer informasjon om priser og lokaler se på deres hjemmeside: Bergen Ølfestival. En liste over hvilke øl som er tilgjengelig er å finne hos Ølportalen.

Puben i kjelleren til Gloppen Hotell i Sandane er pussa opp og når er også bryggeriutstyr på vei til å bli installert. Planene er å ha bryggingen klar før jula setter inn. Dette melder Firda.

Skjenkekontrollen i Stavanger kommune har den siste tiden vært hyperaktive når det gjelder jakt på påståtte brudd på alkoholreglene i byen. Muligens er det en siste krampetrekning før regjeringen letter litt på reglene. Tom Erichsen, ved Cardinal, tar nå bladet fra munnen i Stavanger Aftenblad.

Er man i Salten-området kan man hver fredag stikke innom regionens minste pub, der innehaver og vert også er bryggmester. Bjørns Pub i Skjerstad har plass til 22 gjester (innendørs) i slengen og severer hjemmelaget øl. Avisa Nordland har mer.

A-magasinets vinskole 29. august 2014: Nebbiolo

I dag blir det bare en vin. Sånn går det når man skal ha ting på dagen og ikke vil vente på bestillingsutvalget.

Ingvild er i Italia, nærmere bestemt Piemonte. Hun skal være der en stund. Litt misunnelig kan man vel få være? I alle fall, det kan jo bety en del italiensk vin på meg framover, det er ikke meg i mot.

Når jeg leser artikkelen om Nebbiolo skjønner jeg jo at jeg skulle vært mer tålmodig og faktisk sendt en bestilling. For det er nok ikke denne ganske snille – og unge – rosévarianten som er hovedfokus. Javel, vi får komme tilbake til temaet senere. Det er heller ikke meg i mot.

Ioppa Colline Novaresi Nebbiolo Rusin 2013

Farge: Lekkert jordbærsaftfarget

Nese: Jeg synes nesten det lukter lett av jordbær også, men det kan være fargen som lurer meg. Røde epler, i alle fall, og sitron samt noe annen syrlig frukt. Rips? Jeg synes den lukter litt skifer eller noe også, jeg.

Smak: Det starter med søte toner: Jordbær? Melne epler? Men på avslutning og ettersmak er det syrlighet som dominerer. Ekstrem sitronsyrlighet i ganen helt bakerst.

Munnfølelse: Slank. Middels intensitet. Ettersmaken av sitron fyller midten av munnen lenge.

Kommentar: Joda. Litt mye sitron, kanskje, men også mye annet å leske smaksløkene med. Ikke dum.

Og nå? Nå skal jeg lese nyinnkjøpt Bobler! og nyte litt mer rosé. I morgen kommer det kanskje en bokanmeldelse.

Lesestoff til helga #38

Waco: Trøbbel på Balcones. Styret og Charles Tate (president og sjefsdestillatør) er ikke helt enige, og Tate har etter sigende kommet med trusler mot styreleder Greg Allan og også hintet om at han heller ser at destilleriet brenner ned til grunnen enn at noen andre får drive det, styret har derfor bedt om «restraining order» («besøksforbud» høres feil ut i denne sammenhengen, men det er vel det norske begrepet) mot Tate. Les mer hos Wacotrib.com.

Japan: Whisky Saga har vært i Japan og det kan være lurt å følge med for det kommer utvilsomt fler artikler derfra framover. Jeg har ingen umiddelbare planer om å besøke Japan, men den dagen jeg får muligheten skal jeg definitivt lese «Japan – Survival guide for the whisky drinker» først.

Islay: Noe av det morsomste med whisky er uforutsigbarheten. Det er riktignok begrenset «morsomt» når du har tatt sjansen på en 1500-kronersflaske fordi du «burde» like den og det viser seg at du ikke gjør det (interessant? Ja. Morsomt? Neppe), men det er tilsvarende gledelig når du smaker noe du virkelig ikke burde like og som viser seg å være godt. Billy Abbott hadde nettopp en sånn opplevelse med en Bruichladdichtapning, og hans historie rundt det er verdt å få med seg.

Trondheim: Mikrobryggeriet tilknyttet Daglighallen på Samfundet lanseres med brask og bram i kveld. Under dusken har tatt seg en prat med bryggmesteren.

The interwebz: Om du skulle lure på hva som egentlig er poenget med å gå på ølfestival har Jan Egil skrevet en glimrende oppsummering av de viktigste punktene. Det meste gjelder også whiskyfestivaler.

The interwebz: Ardbeg Supernova mk II er på vei, og en del bloggere har mottatt miniatyrer. Dette pleier å forårsake en panisk budrunde fra samlere, og noen bloggere er naturlig nok gått lei. Les f.eks. om saken hos Malt and Oak.

Tasmania: Master of Malt har startet en serie artikler om Tasmansk whisky, her er første kapittel.

Kung 5,2%

Åbro er et gammel familieeid bryggeri i Vimmerby, Småland men aner tilbake til 1856. Det er mer eller mindre utelukkende lager og pilsner det går i på ølfronten. I tillegg lager de også søt cider (Rekorderlig).

Kung er en standard lager som spiller på enkel design og lett gjenkjennelighet. Noe rett må de ha gjort da de er det åttende mest solgte ølet på Systembolaget i 2013.

Farge: Lys strågul.

Nese: Lett sitrusaktig maltkarakter.

Smak: Syrlig og frisk. Lett kornkarakter og hint av sitrus og knekkebrød.

Konklusjon: Lite av alt, men ingen unoter å sette fingeren på. Så ikke dårlig, bare veldig, veldig kjedelig.

Port Ellen PE5 Elements of Islay 57,9 %

Nese: Vanilje, bakte epler og lett røykpreg. Vann gjør eplene syrligere og tilføyer vokspreg, salt, skifer og litt tang. Bål i fjæra og malt.

Smak: Røkt kjøtt, vanilje, syrlig melon og røyk. Røyken blir tydeligere med vann, vokspreget malt og et hint av pepper.

Kommentar: En Port Ellen som i alle fall ikke gjør skamme på ryktet destilleriet har fått. Det er noe forstyrrende på smaken som gjør at jeg ikke vil karakterisere den som en fulltreffer, men noen dårlig whisky er det ikke, og den er kompleks nok til at jeg blir sittende og lete etter flere ord for å beskrive det jeg lukter og smaker lenge. Sannsynligvis en av de siste drammene jeg drikker fra destilleriet, med mindre flere samples finner veien til mitt glass, prisene på Port Ellen har blitt så latterlige at jeg ikke gidder tenke på det en gang. Nesten litt vemodig.

Takk til Håvard for sample.

Guldkällan 5,7%

I likhet med 4,8%-utgaven er også denne tidligere brygget hos Åbro, men er nå i eie av Spendrups Bryggeri.

Innholdslisten er den samme som den svakere versjonen, pilsnermalt og humlene Hallertau og Spalter. Men litt sterkere øl skulle tilsi mer smak og fylde.

Farge: Lys gylden

Nese: Syrlig malt, epleskall og kullsyre.

Smak: Lett søtlig maltkarakter. Alkoholen gjør seg godt tilkjenne uten å dominere totalt. Grei fylde men litt manko på smaksfronten.

Konklusjon: Et stert og uinteressant øl. Fylden er ikke noe å si på men smaken er kjedelig og alkoholpreget.

Ardbeg Auriverdes 49,9 %

Nese: Det lukter Ardbeg. Vel, ok, røykpreg, litt banan, tømmerhytte, litt lakk og bitter sjokolade. Med vann får jeg faktisk litt vokspreg på lukta, samt rosmarin eller noe sånt. Fortsatt mye røyk.

Smak: Lettrøkt tømmerhytte og mørk sjokolade. Kald stein på ettersmaken. Med vann får jeg fortsatt mest røyk, men også noe tropisk frukt og et hint av mentol. En viss bittersmak utvikler seg på ettersmaken, og jeg synes den var bedre uten vann.

Kommentar: For en peathead er dette selvsagt godt, men ikke akkurat verdt en tusenlapp flaska. Røyk for alle penga er greit, men «alle penga» kan være betraktelig mindre om man velger en annen tapning. Lukta er best med vann, smaken best uten. Jeg kommer nok til å drikke resten av min andel (jeg har delt flaska med noen andre entusiaster) uten.