Old Pulteney 1983 58,7 %

Tappet januar 2003, fat nummer 6182.

pulteney1983sample

Nese: Grillede marshmallows, eik, vanilje, plommesyltetøy. Med vann får den tydeligere kjekstoner, både shortbread og kornkjeks; kornmo med ekte smør og brunost. Men det dukker også opp røde epler og et hint av honning.

Smak: Søte pærer, lett eikebitterhet. Med vann utvikler den en litt kvalmende sødme, mulig jeg tenker på marshmallows igjen. Ikke vondt, men følelsen av at det fort kan bli for mye. Det er også noe einertre og noen søte epler.

Kommentar: Trenger åpenbart vann. Mer spennende nese enn smak, men tross den lunkne tonen er jeg faktisk ganske solgt på denne. Litt trist at jeg bare har en sample (ikke husker jeg hvem jeg fikk den av, heller, så jeg vet ikke hvem sitt barskap jeg skal raide, men jeg tror det kan ha vært Morten).

La Trappe Puur 4,7%

Det finnes ikke mange trappistøl som selges i norske dagligvarebutikker, men La Trappe (brygges på Brouwerij de Koningshoeven) stiller i den klassen med sitt økologiske brygg.

Målet med dette ølet i klassen belgisk ale er å lage en friskt og lettdrikkelig øl. Så vi får se om de har klart det.

LaTrappePuurAMLFarge: Dyp strågul

Nese: Lett sødmerik malt og litt krydderier. Lette frukttoner med hint av sitrus er også å finne.

Smak: Frisk, fruktig og maltaktig. Litt sødme (delvis litt kunstig), litt frukt, litt malt, litt bitterhet og litt fylde.

Konklusjon: Ett lett og elegant øl. Ikke verdens mest spennende men et solid og godt brygg som leverer. Litt mer friskhet og litt mindre av den kunstige delen av sødmen så hadde det vært et toppøl.

Helsingborgs Kaffestout 8,5%

Det er ikke ofte jeg kjøper svenskt øl i Norge, men denne kom ble jeg fristet av på Vinmonopolet Valentinlyst for et par uker tilbake. Siden jeg skulle til Sverige snart sjekket jeg kjapt opp på Systembolagets sider, der den var oppført som utsolgt – så da ble en flaske med meg hjem.

Helsingborgs Bryggeri bygger på tuftene etter det gamle bryggeriet i byen med samme navn som ble grunnlagt i 1850. I 1967 skjedde det som ofte skjedde på den tiden, Pripps kjøpte dem opp og noen år senere, i 1975, la de ned bryggeriet. I 2010 startet to ølentusiaster opp med støtte fra 200 andelseiere. De brygger 18 sorter øl og har en årsproduksjon på 80.000 liter.

HelsingborgsKaffeporterAMLFarge: Mørk, mørk brun, med et hint av rødlig skjær.

Nese: Traktekaffe fra vakuumpose, type Coop Rød. Litt sjokolade og lakris er gjemt godt bak den kraftige kaffeduften.

Smak: Kaffedrops, vaniljekrem, bittersjokolade, ren mørkbrent kaffe (som der en stund siden var malt) og litt vassen fruktsmak som av import-plommer og daff vannmelon.

Konklusjon: Et rikt og mektig øl men som likevel er ganske friskt. Balanse er det ikke mye av da det er mange smaker som krangler om oppmerksomheten. Men det er vel en form for balanse da ingen av dem overdøver de andre i noen stor grad. Helsingborgs Bryggeri anbefales å følge.

Glenmorangie 10 år 40 %

Dette er den gamle standarden fra Glenmorangie, pre-LVMH-tiden.

Nese: Rips og appelsin, vanilje og lett eikeparfyme. Ingen nevneverdig endring med vann.

Smak: Badstue og frukt. Litt mer krydder med vann.

Kommentar: En anstendig standardtapning. Lettdrikkelig og ukomplisert.

President 5,2%

Det første ølet Jämtlands Bryggeri kom med var en lys lager som skulle beære Jämtlands president, Ewert Ljusberg. Ølet kom i salg i 1996 like etter bryggeriets opprettelse i 1995. Det ble ingen stor suksess utenfor regionen. Det var først da de fikk inn en ny brygger at det begynte å bli fart på sakene. Denne bryggeren, David Jones, kom fra tilsvarende stilling hos Oslo Mikrobryggeri.

Jämtlands President er en klassisk nordtysk type pilsner med tjekkisk humle og er det første ølet jeg noensinne smakte fra Jämtlands i sin tid (det var vel i 1997).

JamtlandsPresidentAMLFarge: Lys gylden

Nese: Lett og med ett litt syrlig maltpreg. Bittelitt bitterhet i bakgrunnen.

Smak: Enkelt og ren maltsmak med et lite men markant humlebitt. Hint av frukt langt der bak.

Konklusjon: Go og grei. Intet mer og intet mindre.

Ukas Ølnytt #10

Florø: Kinn bryggeri har påbegynt sin eksportvirksomhet. Første sted ut er en bar i Berlin, mens i litt mer ordnede former er kontrakt skrevet eller på vei med importører i Spania, Finland, Italia, Sverige og Brasil(!). Premiere for Kinn utenfor egne grenser blir på helgens Stockholm Beer and Whiskyfestival. Det er Firdaposten som skriver dette.

I tillegg kan Kinn melde at den nye tappelinja som ble installert i sommer kan takle flere forskjellige flaskestørrelser, og at de i oktober vil får de delene som mangler for å tappe på 0,33cl-flasker. Det vil være de sterkeste typene som vil komme på småflasker i første omgang.

Arendal: Arendals Bryggeri må halvere staben og vel så det. Det er kontraktene for tapping for Coca-Cola og Carlsberg Norge (Ringnes) som nå utløper og ikke blir fornyet. Med tappelinjer for bokser kanskje det hadde vært et alternativ å tilby kapasiteten sin til de mange mikrobryggeriene som har dukket opp de siste årene.

Sverige: Slippene hos Systembolaget kommer tett som hagl etter de siste omleggingene nå i høst. Fredag 3.oktober er det på’n igjen med et partivareslipp til de største butikkene. 19 øl kommer i denne omgangen, deriblandt Ola Dubh 21 til bare 63,90 SEK. TIl sammenligning selger The Whisky Exchange dette ølet for £7.95. Her er hele listen.

Åre: Et av de beste stedene i Åre (Sverige) for å ta en øl eller tre – Parkvillan – skal starte eget mikrobryggeri i kjelleren. Dette vil da bli fylkets 12. bryggeri. I et fylke den 113.000 innbyggere er dette et meget respektabelt antall.

Bushmills 21 år 40 %

Jeg ble nesten nødt til å bestille en flaske Bushmills 21 år, for det er grunn til å lure på om importøren har fått solstikk. Prisen på polet er nemlig 599,90 – som jo er rimelig for en 21 år gammel whiskey, men som virker som et skikkelig kupp når man sjekker prisene i utlandet og finner at i Storbritannia er veiledende pris 137 pund. Men er den god? Alt står og faller på det, for er den udrikkelig er det jo rimelig bortkastede penger likevel.

Fancy boks får du i alle fall for penga
Fancy boks får du i alle fall for penga

Nese: Tydelig bourbon-preg, eik og vanilje. Plommer i Madeira, sitronskall, karamell og krydder, curry, faktisk. Vann gjør den fruktigere.

Smak: Eik og vanilje, igjen. Lett bittert eikepreg. Jeg hadde håpet vann skulle hente fram noe mer, men blir skuffet.

Kommentar: Veldig bra nese, ganske kjedelig smak. Men det er ikke noe galt med smaken, for all del. Verdt 600 kroner, men ikke 137 pund.

Utsiden av boksen
Utsiden av boksen

Tokyo Black 5%

Yo-Ho Brewing Company ble etablert i 1996 og eies av Hoshino Resort Co. De ble etablert etter at det japanske lovverket ble endret for å tillate mikrobrygging. Bryggingen skjer i Karuizawa, nær et av Japans mest prestisjefylte whisky destillerier.

Tokyo Black er en porter brygget etter engelsk tradisjon.

YoHoTokyoBlackAMLFarge: Svart.

Nese: Hint av fraukjeller, mørk malt og lettbakte, mørke frukter. Sjokmalt ligger i overkant av glasset.

Smak: Lett og nesten litt vørteraktig anslag. Sjokomalt og kaffe følger på men det er lite som bygger opp smaken.

Konklusjon: Veldig skuffet over denne. Ekstremt tynn om man sammenligner med Austmanns ferske Kaffeporter. Ettersmaken sitter veldig lenge, men det hjelper ikke mye da den er heller tynn (mystisk nok så øker faktisk intensiteten bittelitt etterhvert). Hadde de skrudd ned brenningsgraden på malten og redusert karboneringen hadde den likevel kunne passert som en kommersiell engelsk real ale porter. Litt facinerende faktisk.