Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert februar 1979, tappet juni 2011. Fatnummer 1774.
Nese: «Grønt», og overraskende mye spritstikk. Pærer og lett eukalyptus. Med vann finner jeg litt maltsukker og mer pærer og pæretre.
Smak: Fruktig, men med et tydelig trepreg. Honningmelon og noe pepper og menthol.
Kommentar: Tar en del vann. Et lettere og mer dempet preg enn jeg hadde forventet, og jeg er vel i grunn litt skuffet. Det er ingen dårlig dram, bevares, men man burde kunne forlange mer av en såpass gammel Bunnahabhain.
Bergen: Bergen International Whisky & Beer Festival er i gang (du kan fortsatt rekke det! Åpent til ti i kveld og fra to til ni i morgen). Vi måtte slå fra oss årets tur, desverre, men håper alle, både arrangører og gjester, har en fantastisk helg. Både BT og BA har skrevet om saken, men BT har lagt artikkelen bak betalingsmuren, så jeg nøyer meg med å lenke til BA: Han vil gjøre Bergen til Nordens whisky-hovedstad.
Trondheim: Gulating, Gulating, Gulating. Jada, vi maser. Men det er jo gøy? Her er Adressas artikkel fra før åpningen.
Sør-Afrika: Hørt om James Sedgwick Distillery? Vel, hva med Three Ships whisky? Destilleriet har eksistert siden 1886, men produserte brandy fram til 1990 da det ble lagt om til whiskyproduksjon. Whiskyspeller har snakket med manager Andy Watts både om destilleriet og om hans egen karriere.
Norge: Ikke akkurat en nyhet denne uka, men i oktober fikk NMWL to nye lokallag: NMWL Drammen og NMWL Narvik. Er du interessert i å smake mye forskjellig whisky er medlemsskap i en whiskyklubb definitivt å anbefale. Sjekk nmwl.no for å se om det finnes et lokallag nær deg, eller sjekk her på drikkelig.no under whiskyklubber på siden med flere lenker.
Jeg har smakte de to andre ølene i Underall-serien til Mikkeller og To Øl tidligere: Galaxy og Polaris. Og igjen er det da selvfølgelig de samme ølet men denne gangen med Mosaic som er en forholdsvis ny humlesort, med Simcoe som «mor» og Nugget som «far».
Mosaic kjennetegnes med høy alfasyre og tropisk frukt, blåbær, mandarin og både florale og jordaktige aromaer.
Farge: Gylden med muligen et bittelite rødskjær. Godt, hvitt skum.
Nese: Her er det mandariner og humlebitterhet som dominerer. Et lite hint av blåbær finner jeg også, men da i form av hageblåbær (de som er hvite inni).
Smak: Fruktig og sitruspreget (mandarin) med en bitterhet som dominerer litt mer etterhvert. Gode florale toner (roser og tulipaner) spiller under bitterheten. En anelse av tropisk nektar ligger også i bunn og gjør at ølet får et litt snillere preg enn det ellers kunne ha endt opp med.
Konklusjon: Et leskende øl som ligger og balanserer på kanten til å bli overdrevent fruktig og søtt, men bitterheten holder det igjen og gjør det lander på rett siden, for meg, av grensa.
Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim (54,90 NOK / 33cl)
Da er Gulating ølutsalg avdeling Trondheim behørig åpnet.
Jeg ankom åstedet ti på to, og hadde ventet kø, men det var bare en til som sto og trippet. Det tok ikke mange minuttene før vi var adskillig flere.
Innen døren åpnet klokka to var vi vel en rundt tjue personer i veita, og fler strømmet til de første minuttene. Det er ikke et stort lokale, og å si at det ble fullt er ingen overdrivelse.
Jeg måtte jo selvsagt handle litt, selv om det nok blir noen turer innom når det ikke er fullt så mye folk for virkelig å se på utvalget. Prisnivået er det ingenting å si på, og foreløpig er det 200+ øl på plass, målet er 300-400. Tommy sa han regnet med at de bare kunne ha en rekke på hylla per øl når de hadde fått inn alt de vil ta inn. For oss som passerer Prinsenkrysset daglig med buss på vei til og fra jobb er det helt klart at Gulating er en god kandidat til stambutikk for ølhandel.
I dag rasket jeg med meg blant annet et par av Gulating Mikrobryggeri sine øl, her er en engelsk brown ale:
Gulating Myrkr, English brown ale 4,7 %
Nese: Malt og maltsødme.
Smak: Litt grønn banan, karamell. Sødme og tørrhet godt balansert. Sparsom bitterhet. En lett brent tone.
Kommentar: Litt for tydelig bitterpreg, for lite sødme og for mye kullsyre til å være en perfekt brown ale. Likevel ganske godt. Ikke et avansert øl, men et jeg godt kan drikke en del av. Bra session-øl, med andre ord.
Jeg har tidligere smakt på alen i denne serien, og i likhet med den er også dette ølet brygget av Nils Oscar og den er kun å få gjennom Ica i Sverige.
Farge: Svart. Lite skum som forsvinner kjapt.
Nese: Kaffe, sjokolade og lær men alt sammen er rimelig lett og en anelse vannaktig. Et lite kandisspreg finner jeg også sammen med et hint av fruktighet.
Smak: Lett, tørr og med et visst brent preg. Hint av melkesjokolade, tynn (men fersk) traktekaffe og litt røde frukter. Ingen fylde å snakke om.
Konklusjon: Liten, lett og enkel stout. Ingenting å skrive hjem om men ingen feil å finne heller- et velbrygget øl. Absolutt et alternativ å plukke med seg fra butikkhylla i Sverige.
Innkjøpt: Ica Supermarket, Åre (15,90 SEK / 33cl)
Nese: Pæreis, Lollipop inkludert sjokoladen og ispinnen. Vann gjør ikke så stor forskjell, pære- og sitronsorbet er det jeg tenker mest på.
Smak: Pæreis med treflis. Bitterhet på ettersmaken. Med vann får jeg litt sorbetassosiasjoner her også, men lurer på om ikke den er lagd med granskudd eller noe sånt (hm, granskuddsorbet er faktisk en ganske god idé, det må jeg teste en gang). Fortsatt en del bitterhet og trepreg. Litt mer vann og den utvikler plutselig litt råttent tre og overmoden, på grensen til fordervet frukt.
Kommentar: Helt grei, men med en uheldig utvikling på smaken med for mye vann. Men vær forsiktig med vannet så er dette en kurant japaner.
Neptun er en wit som ble lansert sommeren 2014, men som med mye annet tok sin tid før tok veien oppover til Trøndelag. Brygget skal være tiltenkt sjømat og i tillegg til bitterappesinskallet er det tilsatt korianderfrø i to omganger og gjæret med belgisk gjær.
Farge: Gylden halmgul, hvitt og lett skum.
Nese: Fruktig bitterappelsin og hint av koriander. En viss maltsødme er også å finne der bak.
Smak: En fruktig preg med en bestemt koriandersmak. Bitterappelsinen er godt tilstede og demper korianderen litt.
Konklusjon: Tviler ikke på at ølet vil passe godt til sjømat, men alene blir korianderen litt for markant og spiss for meg. Bortsett fra det er det et friskt og leskende brygg.
Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim
Jeg trodde jeg hadde tatt med denne helt essensielle nyheten fra bartebyen på en Lesestoff til helga, men den gang ei, jeg lenket visst bare på Facebook.
I alle fall, i morgen den dag (12. februar 2015) åpner Gulating ølutsalg i Trondheim. Primus motor er Tommy Holen Helland, som bør være et kjent navn for de fleste trønderske ølfanatikere (lesere av drikkelig.no kan kanskje kjenne igjen navnet fra saker om Bryggerifestivalen i Trondheim, for eksempel). Ølutsalget skal være en del av den prosjekterte mathallen i Bøndenes hus i Prinsenkvartalet, men tjuvstarter i et lokale rundt hjørnet i Holstveita i samme kvartal. Anders har skrevet både om jussen rundt ølutsalg og tatt seg en prat med Tommy. Følg Gulating ølutsalg avd Trondheim på Facebook for nyheter rett fra hestens munn som det heter på newnorsk.
Drikkelig.no kommer selvsagt tilbake med bilder og rapport fra åpningsdagen!
Tappet 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 348.
Nese: Aceton, tørkede tranebær, kalk og skifer. Jeg våger meg på å tilsette vann og blir belønnet med mørk sjokolade, nellikspiker og kandisert appelsinskall.
Smak: Starter med varme sherrytoner og litt bitterhet på tungespissen, så kommer et kraftig trepreg når jeg har svelget som sakte men sikkert går over i sjokoladesaus over brødpudding på ettersmaken. Det er sjelden jeg drikker whiskyer som har en så tydelig progresjon gjennom en eneste slurk. Vann tar luven av den litt, og det er mest et intenst trepreg som sitter igjen, dessverre.
Kommentar: Selv om denne utvilsomt er overeika for min smak er det vanskelig å unngå å like en whisky som utvikler seg sånn i munnen. Og nesa er det fint lite å si på. Verdt prisen for en flaske? Neppe. Men jeg tar gjerne en dram til.
Færder Mikrobryggeri er rimelig ferske på markedet. Bryggeriutstyret kom i øpet av sommeren i fjor (2014) og de første bryggene ble kjørt i slutten av august. Den første batchen var Skjærgård (min flaske er Batch #04).
Brygget er en lys ale med 15% hvetemalt, humlene Northern Brewer og Amarillo og en dæsj hylleblomstekstrakt. IBU er 20 så et snilt øl som ikke er ment å hverken skremme noen fra å prøve disse «sære og skumle» mikrobryggene.
Farge: Lys gyldengul. Tynt, hvitt skum.
Nese: Hylleblomst med en liten bitterhet i bakgrunnen. Hvetemalten er også å kjenne igjen, men forsøker å skjule seg bak hylleblomsten.
Smak: Lett, frisk og med et klart fruktig og floralt hylleblomstpreg. En behagelig men bestemt bitterhet setter tonen her. Rimelig kort ettersmak som igjen domineres av hylleblomsten (i all hovedsak de florale tonene).
Konklusjon: Som et lett øl man kan nyte langs Sørlandets skjærgård er dette et svært godt alternativ. Friskt, lett og fruktig med i overkant mye hylleblomst for min smak.
Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo