Nese: Melis, barnåler, litt vaskemiddel, muligens. Etterhvert får nesa også et litt svidd preg, og noe lakris. Syrligere og fruktigere med vann.
Smak: Høh. Det hang ikke helt sammen med lukta. Her er det brent fat, men jo, ok, muligens noen grankvister som noen har hevet på peisen. Men ikke røyk, altså, bare svidd, om det gir noen mening. Bak det svidde er det noe syrlig, lime tror jeg. Med vann hentes det fram et ganske merkelig preg av vel, hva skal jeg si? Frukt noen har glemt på grillen, kanskje? Både svidd og litt nesten-råtten syrlig frukt.
Kommentar: Med en sånn etikett kan man jo frykte det verste, så jeg ble faktisk positivt overrasket til å begynne med. Uten vann smaker den mest svidd, og det kan jeg leve godt med, men med vann går det fort nedover og jeg må beklage å meddele at Stian har rett, dette er ikke drikkelig.
Bodø har lenge savnet etter et bryggeri etter at Nordlandsbryggeriet ble sendt sørover til Trondheim og Gjelleråsen. Bryggerikaia forsøkte seg med brygging i en periode men ga etterhvert opp. 21.12.12 ble Bådin startet (Mayaenes dommedag ifølge ymse tvilsomme kilder) og et stykke inn i 2013 kom bryggingen igang.
Moloen er en «hoppy saison» som er humlet opp med Galaxy og Pacific Gem.
Farge: Bleik strågul. Ufiltrert og herlig. Godt og tykt skum som blir liggende en god stund.
Nese: Frisk og ren bitterhumle. Litt tropiske frukter leker lett i nesa. Saisonpreget er der, men man må nesten lete litt etter det. Pirrende.
Smak: Litt sur bitterhet og hint av litt utvannet tropisk nektar. Smakene setter seg etterhvert men forblir i to leire. Bitterheta dominere i ganen og gir herlig bitterhet og friskhet på en dempet og avrundet måte. På tung er det tropisk frukt (nektar) som spiller og gir en base i totalen.
Konklusjon: Ubalansert men på en måte som nesten fungerer. Et morsomt og annerledes brygg som røsker litt opp. Morsomt.
Vi fortsetter berettelsen fra drikkelig.no does Sweden, etter et ganske langt opphold. Vi besøkte Gammelstilla 16. juli 2014.
Hos Gammelstilla hadde vi en avtale med Sarah Winges (en av grunnleggerne) på ettermiddagen. Vi var på Furuvik (fornøyelsesparken/dyrehagen) først og det tok lenger tid å finne frem enn beregnet (advarsel: Google plasserer Gammestilla på feil sted, muligvis på forretningsadresse snarere enn besøksadresse) så vi var forsinket. Heldigvis var Sarah også forsinket, hun kom rett fra jobb, så vi kom omtrent samtidig.
Først fikk vi en introduksjon til historien til bruket. Gammelstilla er en del av «järnriket» og det var smijernsproduksjon her fra midten av 1600-tallet, og stålproduksjon fra rundt 1850, men andre produsenter i området hadde bedre patenter på stål og det ble slutt på stålproduksjonen i 1914. Gammelstilla var tidlig ute med elkraftverk, kraftverket forsynte et mekanisk verksted slik at bruket hadde flere ben å stå på. Først i 1971 opphørte all aktivitet på bruket, og bygningene fikk stå og forfalle.
I 1990 fikk lokale krefter i gang stiftelsen Gammelstilla Bruk og gjennomførte renovasjon, og i dag er det blant annet kafédrift og teatervirksomhet i brukets lokaler.
Når en gjeng venner ville starte destilleri i området falt øynene deres på bruket. Først ble det prosjektert med å bruke en stor mursteinsbygning som Gusander brukspatron fikk bygd på slutten av 1800-tallet som bevis på egen storhet. Bygget er utført i egenprodusert murstein. Dessverre gikk Gusander konkurs på grunn av konkurranse fra Sandvik bruk (som hadde bedre stål), så bygget ble aldri ferdigstilt. Destillerientusiatene hadde stjerner i øynene og hele bygget planlagt før det ble klart at bygget ikke kan brukes som det er, da treverket inneholder mer bly enn det som er tillatt i et bygg som skal brukes til matvareproduksjon i dag.
Flott, men i nåværerende stand ubrukelig, bygning
Først fikk entusiasmen seg en knekk, før noen påpekte at Gammelstilla også hadde en annen bygning som ikke var i bruk, kanskje destilleriet kunne huses der? På lang sikt håpes det at mursteinshuset kan renoveres og likevel brukes, men enn så lenge er Gammelstilla vel plassert.
De kjøper urøkt malt fra Sveriges eneste malteri, Viking malt. Washen lager de med et mikrobryggeri arvet fra en av grunnleggerene, og de bruker tørrgjær i produksjonen.
Pannene har de designet selv, og de er produsert i Sverige på Beckströms Mekaniske. Washstillen rommer 500 liter, spiritstillen 300. Den første spriten rant fra pannen i april 2012, så det er bare et par måneder til Gammelstilla kan skåle i egen whisky.
Noen justeringer er foretatt, blant annet fikk washstillen tilført en midtdel for å gjøre den høyere i 2013. Når vi var der produserte de bare ca 50 liter i uken, det er en kjøring. De har bare kunnet kjøre enten brygging eller destillering på grunn av for dårlig kapasitet i el-nettet, men det hadde de nettopp fått fikset.
Det var ikke så mye uutnyttet plass i destilleriet, så jeg kan se for meg at de kan få kapasitetsproblemer etterhvert, om de da ikke får orden på den andre bygningen.
I dag er det GSW som eier kraftverket, og det forsyner det nasjonale nettet, noe som sikkert ikke er negativt for økonomien.
Nese: Fersken og malt. Vannmelon? Med vann får den litt blomsterpreg, syrin eller noe sånt, og mer frukt, epler og pærer.
Smak: Litt uggen bismak. Lett eik, vanilje og malt. Overmodne bananer. Et lite hint av svart pepper. Tar mye vann, men endrer seg minimalt.
Kommentar: Friskere lukt enn smak. Helt grei, men jeg har drukket langt bedre Mortlach. Den er vel neppe tilgjengeling lenger, heller, hele 8 år siden den ble tappet, og det er det ingen grunn til å være spesielt lei seg for.
Marienborgs stolthet kommer titt og ofte med nye øl og får sakte med sikkert en bredere distribusjon.
Dette brygget er en stout av irsk type med bl.a. umlatet korn (direkte avskrift fra etiketten).
Farge: Mørk brun, nesten helt mot svart. Herlig brunfarget skum som bli liggende som et tynt lokk.
Nese: Lett sjokolade og røstet preg. Lett fruktighet og et særpreg som kjennetegner To Tårn.
Smak: Rimelig skarpt tørrhet og med et lett røstet preg. En lett fruktighet er også å spore. Hint av mørk sjokolade og et visst røykpreg finnes også. Totalt sett veldig lett.
Konklusjon: En lett og enkel stout. Ingen fylde å skryte av men helt grei. En stout man kan drikke mye av.
Nese: Kirsebær og lett krydder. Også noe vegetalsk, grønt treverk?
Smak: Som nesa, røde bær, litt krydder. Heller nesten mot gløgg, men holder seg på rett side av grensen.
Munnfølelse: Fyldig og ganske intens.
Kommentar: Jeg liker nok rieslingen bedre, om det går an å sammenligne, men dette er helt klart en grei vin å plukke med seg når man ikke helt vet hva man skal ha. Funker fint for en lørdagskveld på sofaen.
Nese: Sitron, malt og sure gelegodter. Med vann får den et grønnere preg, et vagt urtehagepreg, det lukter urter, men av ubestemt type og ikke særlig intenst.
Smak: Malt og vanilje. Sure gelegodter her også. Grønne sådanne. Mer trepreg med vann, men mest malt.
Kommentar: Glencadam markedsføres som «Rather Delicate» (™ må vite), og det er vel ganske passende. Et godt eksempel på en lett highland whisky med minimalt med fatpreg. Godt er det også, men kanskje litt kjedelig i lengden.
Amundsens Bryggeri (og Spiseri) åpnet for fire år siden ved rådhuset i Oslo og ble raskt et populært sted for både ølnerder, matglade og generelt sosiale mennesker – med andre ord et sted man trygt kunne ta med sine ikke fullt så øl-glade venner og bekjente.
Flaskeøl er et rimelig ferskt påfunn fra Amundsen og når Fru drikkelig.no var i Oslo fikk hun grafset med seg noen flasker.
Første brygg ut er en ufiltrert og upasteurisert saison med koriander og svart pepper. Flasken (Batch N0091) ble åpnet med et smell og et svært ivrig brygg som ville ut av flasken.
Farge: Lys og bleik gylden. Myye skum som forsvinner ikke alt for land tid.
Nese: Lett og frisk med et lite krydderpreg som harmonerer godt med gjærpreget. Hint av avbarket seljekvist og litt sitronella.
Smak: Lett, frisk og med et spennende smaksbilde. Krydderier, er godt tilstede og en god fruktighet med fersken og litt annanas. God ettersmak som varer en stund.
Konklusjon: Et snadderaktig øl som jeg mistenker kan passe utmerket til mye av den maten som serveres på Amundsens Bryggeri & Spiseri.
Trondheim: Hvor mange bryggeripuber er det plass til i Trondheim? Forhåpentligvis i alle fall ett til. Anders har snakket med gutta bak Monkey Brew som kanskje endelig kommer i gang.
Nese: Melis, barnåler, litt vaskemiddel, muligens. Etterhvert får nesa også et litt svidd preg, og noe lakris. Syrligere og fruktigere med vann.
