Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Pez. Bruspulver med medisinsk bilukt. Jeg blir mint på barndommens forsøk på å skjule smaken av penicillintabletter med syltetøy. Pro-tip: Det funker dårlig.
Smak: Bruspulver blandet ut i vann (selvsagt har jeg prøvd å «lage brus» ved å blande bruspulver med vann, har ikke du?), grønne epler, pasjonsfrukt. Ettersmaken ligner ettersmaken til ostepop.
Kommentar: Det er ikke vondt, men det er liksom litt for merkelig til å være ordentlig godt.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Vestbredden: Noen bryggerier har vanskeligere kår enn andre. Aftenposten skriver om Nadim Khoury, bryggerisjef for Taybeh, på Vestbredden, eller i Palestina, om du vil.
Tromsø: (Nok et) Nytt bryggeri på gang: iTromsø har snakket med Martin Amundsen og Marius Graff i Graff brygghus.
København: Ölsvammel har vært i København og rapporterer, plukk opp tips til din neste tur i del 1 og del 2.
USA: Jeg begynte jo nettopp på en ordliste, kanskje jeg må oppdatere den? Nye whiskeydefinisjoner på vei? (Obs: Ikke et seriøst innlegg, i tilfelle noen skulle være i tvil.)
USA: Skal du på ferie til USA? Da kan kanskje en bokahndel som også serverer øl og sprit være noe? Bustle lister opp 10 Awesome Booze-serving Bookstores.
Overalt: I dag er det International Beer Day, muligens også International IPA Day. Sistnevnte mente Untappd var i går, så ville du ha badgen er du for sent ute, men til gjengjeld kan du for eksempel feire dagen i dag på Taps i Trondheim.
Bergen: Noen studenter har laget en dokumentar om 7 Fjell som er tilgjengelig på YouTube:
Ukas nettside/blogg: David Tjeder startet Tjeders whisky i februar i år, men har allerede opparbeidet seg en hel rekke smaksnotater og ikke minst interessante innlegg om whisky og whiskysmaking generelt. Anbefales!
Vi tilbragte to netter på Lillehammer i begynnelsen av sommerferien for å kunne ta med ungene på Hunderfossen. Det førte til en kveld per voksen til å utforske Lillehammers uteliv og ølutvalg. Arve hadde gjort research på forhånd, og identifisert to aktuelle steder (vel, tre, men Lillehammer bryggeri var ikke åpen mandag og tirsdag, som var de kveldene vi var der): Nikkers og Heim gastrobar. Førstnevnte har to avdelinger, en sportsbar med rimelig bra ølutvalg og en restaurantavdeling som lot til å være barnevennlig.
Mandag testet vi derfor Nikkers restaurant til middag. Der fikk vi voksne øl fra Austmann mens ungene fikk fargeblyanter og barnemeny med aktivitetshefte. Alle fikk mat de var fornøyde med og ungene fikk gassballong på vei ut døra. Helt ok sted å spise, ølutvalget var greit, men ikke fryktelig stort.
Senere på kvelden tok jeg turen til Heim. Der drakk jeg en Ægir Skjeggjøld fra flaske, siden det ikke var noe av det som fantes på de 8 kranene som fristet akkurat da. Vel, 12 kraner, for å være nøyaktig, men 4 av dem var Heineken-kraner så de talte jeg ikke med. På de andre 8 fant man Nøgne Ø Blonde, La Trappe Trappist Quadrupel, BrewDog 5am Saints, Brewdog Punk IPA, Nøgne Ø Saison, Ægir IPA, Samuel Adams Boston Lager og Weihenstephaner. Flaskeutvalget var langt mer omfattende, de hadde blant annet hele tre ordentlige sidere. Maten var ok priset og luktet godt (jeg hadde jo allerede spist middag, så jeg testet den ikke).
Av sterkere saker talte jeg 50 skotske singlemalter og rundt 20 ymse (irsk, japansk, svensk, bourbon og blended).
Heim har en mat-og-drikkeklubb som heter Heimkunnskap, der de avholder smakinger med jevne mellomrom. Bor du i nærheten og ikke har fått med deg det bør du sjekke ståa, nå i august kommer for eksempel Martin Markvardsen på besøk.
Dessverre var jeg rimelig forkjølet, ellers hadde jeg nok blitt sittende på Heim og skrevet smaksnotater for whisky. Som det var ruslet jeg videre for å gå på sportsbar. Jadda.
På Nikkers Sport drakk jeg en Samuel Adams Boston Lager fra fat. Det de ellers hadde å velge i var Founders All Day IPA (riktignok for øyeblikket tom), Newcastle Brown Ale, Paulaner, Strongbow og Heineken (why, Lillehammer, why?) fra fat i tillegg til 20-30 flaskeøl. 5-6 singlemalter, inkludert Blair Athol Flora & Fauna 12 år av alle merkelige ting, tør jeg gjette på at den har stått der en stund? Hadde slikt vært lov i Norge hadde jeg kjøpt hele flaska med innhold for å ta med hjem, men den står altså der fortsatt (enn så lenge). Enkelt matutvalg hadde de også om man skulle ha behov for slikt; burgere, club sandwich og kyllingsalat.
Som sportsbar levde Nikkers (jeg hadde nær sagt dessverre) opp til navnet, det var skjermer på alle vegger, ikke mulig å sette seg slik at man ikke så en skjerm, og fotball (BRA vs KRI) på alle sammen. Men puben var tom, så ellers var det rolig, jeg begravde nesen i en bok (Funny Girl av Nick Hornby, anbefales på det varmeste) og ignorerte ukulturen.
Når vi satt på Nikkers restaurant tidligere hadde jeg lagt merke til et sted på andre siden av elva som kalte seg Blåmann Gastrobar. Uten de store forhåpningene ruslet jeg derfor dit. Alt jeg kan si er at jeg håper de satser på mat og eventuelt vin, for øl og sprit var det labert med. 3 Highland Park (inkludert 30-åringen, mulig de satser på bemidlede kunder?), 2 Macallan og 1 Laphroaig. Etter hvert oppdaget jeg at de hadde gjemt noen fler whiskyer på en mørk hylle, Lagavulin 16, blant andre og 5-6 amerikanere fantes også. Av øl var det Ringnes på fat (ikke Heineken, hurra!) og en fem-seks på flaske.
Interiøret ute ved baren var forøvrig litt… merkelig. Jeg fikk litt «posh hotellobby»-følelse. Det var i alle fall ingenting som inviterte til å sitte ved baren, så jeg trakk meg tilbake til et hjørne med boka mi. Jeg drakk en Franziskaner Dunkel Weisse, den var god, den.
Siden Lillehammer bryggeri dessverre ikke var åpent på mandager avsluttet jeg pubrunden med en tur innom Bryggerikjelleren. De hadde i det minste kult lokale. Bryggerikjelleren er egentlig en restaurant, men de har et område nærmest inngangen som egner seg bedre for å ta en øl eller to. Man måtte dessuten vente på å bli vist til et bord, noe som var lite gunstig for meg, for siden jeg kom alene lagde jeg for lite lyd og ble ikke oppdaget før det kom et selskap på tre som stilte seg i kø bak meg og snakket sammen. Ellers kan man konstantere at de bør korrekturlese menyen sin før de får ilske kunder, for i menyen sto det «Brooklyn Dark Lager», mens det jeg fikk servert var en standard Brooklyn Lager. Jeg mistenkte det, så jeg ble ikke fryktelig fornærmet, men ørlite skuffende var det jo.
Etter Bryggerikjelleren avsluttet jeg pubrunden. Anbefalingen til dere andre må bli å holde dere til Nikkers og Heim – og Lillehammer bryggeri, selvsagt (onsdag til lørdag). Dit skal jeg en annen gang.
Nylig delte en av mine svenske Facebookvenner et bilde av et vinglass med noe som så mest ut som ufiltrert lyst hveteøl, men som han skrev var prosecco. «Tåkete prosecco, den var ny,» tenkte jeg og spurte hva i himmelens navn han egentlig drakk. Sånn var det jeg oppdaget konseptet «col fondo», der den siste gjæringen skjer på flasken slik at det blir gjærrester værende i det ferdige produktet.
jeg hev meg raskt over Vinmonopolets nettsider og kunne konstantere at vi har hele seks å velge mellom her på berget. Jeg bestilte to litt på måfå (ok, da, med et halvt øye på importør og pris), og i kveld har jeg tenkt å teste den ene. Et sted leste jeg at man skal dekantere vinen og la litt være igjen i flasken sammen med sedimentene «to be enjoyed separately». Importøren av denne, derimot, sier «vend flasken før åpning». Jeg skal gjøre litt både og, først glass helles av uten «grums», og så vender jeg flasken (med egnet kork satt på først, selvsagt).
Casa Belfi Colfòndo Anfora 10,5 %
Farge: Blek gyldengul. Ingen merkbar tåke i første glass. Tydelig tåke etter vending, lekkert ugjennomsiktig. Farge omtrent som ufiltrert lyst hveteøl.
Nese: Mineralsk, litt skiferaktig, grønne epler og salt. Mineraliteten blir om noe tydeligere etter vending, og jeg synes også det dukker opp litt appelsin.
Smak: Vel, søt er den ikke! Syrlig, sitron, hvite blomster, umodne Granny Smith og lett anslag av stein. Etter vending er smakene mye av de samme, men det er helt klart noe mer her, noe tørt, lett mineralsk, steinstøvaktig.
Munnfølelse: Dekker munnhulen med en fin tørrhet.
Kommentar: Jeg satt og ønsket at mer av mineraliteten fra lukta gjorde seg gjeldende på smaken før vending, det ble litt mye sitron/syre og litt lite «tørrhet», synes jeg. Men med grumset godt blandet ut i vinen er konklusjonen en annen, sedmimentene har dempet den verste «surheten» og tilført noe mye mer interessant. Konklusjonen: Her blir det mer col fondo i tiden framover.
Vel. Det var gøy. Og sykt travelt.
Som i fjor var bryggerifestivalteltet på torget (ikke «gjemt bort» i Tordenskioldparken som i 2013), i nord-østlige kvadrant. Siden matfestivalen også var flyttet vestover i år og hadde torget som et slags sentrum lå bryggerifestivalen midt i smørøyet. Arealet var åpnere enn det tidligere har vært, med to innganger, den ene i en naturlig forlengelse av fortauet langs Kongens gate fra enden av Nordre, den andre fra midt på torget. Fordelen med det var at fler folk «forvillet» seg inn på festivalområdet, ulempen var at mange hadde gått glipp av at de måtte kjøpe glass og Oi! (plastmynter til å betale med) før de kom til baren for å bestille øl. Med litt bedre skilting neste år tror jeg den ulempen kan mer eller mindre elimineres (noen leser ikke skilt, dem er det vanskelig å nå), og fordelene virket uansett større enn ulempene. Med såpass åpne utganger blir det også ekstra viktig med årvåkne vakter som kan hindre at folk vandrer utenfor sjenkeløyveområdet med øl i glasset, men det virket å være godt håndtert i år.
Hvordan besøket var på torsdag vet jeg ikke (men antallet innsjekk på Untappd torsdag oversteg det totale antallet innsjekk i 2013, selv om det muligens sier vel så mye om Untappd sin utbredelse som om festivalens popularitet).
Fredag gikk jeg på vakt når festivalen åpnet klokka 12 og sto hovedsakelig bak Dahls-tappetårnet fram til jeg måtte stikke klokka seks. Der var det trafikk, men ikke overveldende mye, jeg sto ofte uten kunder (selv om det fantes mer spennende ting enn Dahls på standen, blant annet den nye Polarisen og Sorachi Ace og Top Spin fra Brooklyn). Likevel var det ikke vanskelig å konstantere at det var travelt. Til venstre for meg var Namdalsbryggeriet og til høyre Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og begge steder var det trafikk stort sett hele tiden. Ved bordene inne i teltet, under tak, var det stappfullt fra kort tid etter åpning, og tross regnbyger og ganske kjølig vær satt det jammen meg godt med folk ved bordene ute på plassen også.
Lørdag var det knallvær og da tok det av helt. Jeg var på plass fra tolv igjen, først ved Dahls-tårnet som dagen før, men så ble jeg huket tak i for å hjelpe til hos Austmann og der var det jevnt trøkk hele ettermiddagen og det føltes ikke som om jeg gjorde annet enn å tappe øl eller hjelpe folk med å velge hvilket øl de skulle prøve. Det yrte av folk på hele området og man måtte gå i sikksakk mellom glade ølentusiaster samme hvor man skulle bevege seg. Samtidig virket det som om logistikken var godt skalert, for selv om plassen var full var den ikke overfull og selv om det var kø ved baren var det bare 1-3 mennesker i kø hele tiden og køen gikk fort unna, ikke slik at folk måtte stå en halvtime for å få seg en øl.
I sekstiden kom det fem-seks frivillige som skulle starte kveldsvakt, så da benyttet jeg sjansen til å takke for meg litt tidlig (jeg var satt opp til sju) for å hvile ryggen og få meg noen få øl før jeg måtte hjem for at Arve skulle kunne dra på jobb (vanlig jobb, ikke frivilligjobb). Da kunne jeg konstantere det jeg hadde hatt følelsen av, nemlig at tross folkemengden var det slett ikke frustrerende å få servering, både glass/Oi!-kjøp og ølhenting gikk problemfritt. En annen ting er at enkelte av bryggeriene begynte å gå tomme for øl.
Monkey Brew måtte kaste inn håndkleet først (dere finner dem på Taps på Bakklandet, folkens!), Namdalsbryggeriet fulgte ikke lenge etter. 7 fjell gikk visst også helt tomme før kvelden var omme, og jeg hørte rykter om at Klostergården kjørte til Tautra etter ekstraforsyninger lørdag ved middagstid. Men med 21 bryggerier (23, kan man argumentere, siden «Ringnes» talte som ett selv om de hadde med seg både Dahls og Brooklyn-øl i tillegg til øl produsert på Gjelleråsen, tre bryggverk = tre bryggerier) var det likevel nok øl å velge i, skulle man tro.
Kort sagt, jeg tror Bryggerifestivalen 2015 var en suksess.
Som kuriosa på tampen har Atle Frenvik Sveen hentet ut data fra Untappd fra alle tre festivalene. Høyest rated er gjennomsnitt av alle innsjekk (på festivalen), så kikk på antallet innsjekk før du utroper en vinner. Atle har forøvrig en annen artig, Untappd-basert, side, nemlig Øl i Trondheim. Den anbefales.
Flere bilder (advarsel, man kan bli tørst av å se dem).
Denne tapningen ble først sluppet bare i Sverige, men er senere blitt tilgjengelig flere steder. Whiskyen er valgt ut av Martin Markvardsen, «Senior Brand Ambassador», derav navnet Ambassador’s Choice. Whiskyen har vært lagret på eks-bourbon barrels av amerikans eik (70 %) og eks-oloroso sherry fat (30 %).
Nese: Vanilje og fløtekaramell. Med vann får jeg mer sitrus og lett røyk.
Smak: Litt gammelt lær, brent sukker og sitron (muligens lemon curd). Vann henter fram svak røyk og ristede nøtter.
Kommentar: En ganske enkel, men grei og lettdrikkelig, Highland Park. Hverdagswhisky. Vi har snart tømt en flaske og kommer med stor sannsynlighet til å kjøpe den igjen. 500 kroner på Systembolaget er en helt grei pris for denne.
En kuriositet, dette. Lagret på et eks-sherryfat hos Highland Park i 13 år og deretter i ett ekstra år på Jungfraujoch på 3454 moh i Sveits. Før tapping ble whiskyen vannet ned fra 66,3 to 58,7 prosent med vann fra Jungfrau-breen. Så vidt jeg klarer å finne ut er den tappet av Highland Park for Angels Share, så den defineres som en destilleritapning.
Nese: Plomme i Madeira, tydelig spristikk. Med vann får jeg fram både støv og sot, og en del sitrus, både sitron og appelsin, og kanskje også litt eple.
Smak: Appelsinmarmelade og plommesyltetøy med vanilje. Vann henter fram en pepperaktig tone og et hint av røyk.
Kommentar: Trenger definitivt vann for å bli behagelig å drikke og særlig å lukte på. En helt ok Highland Park, kanskje litt enklere enn jeg normalt ville forvente, men absolutt godt drikke. Jeg synes egentlig den var bedre uten vann, men da var den for spritpreget, så det funker jo ikke optimalt.
Takk til Patrik for smaksprøven.
Nese: Friske, gule epler og bartlett pærer. Lett sitrus, appelsin kanskje.
Smak: Bartlett pærer, appelsinmarmelade eple- (eller kanskje pære-) mos og lett preg av kanel.
Kommentar: Jeg tror dette er den første franske perryen jeg smaker. Den skiller seg klart ut fra de franske eplesiderene jeg har smakt, i alle fall. Det blir litt mye syltetøy på smaken, selv om det er appelsinmarmelade det minner mest om. Jeg kunne ønsket meg en del mer tørrhet. Ellers er det
Kjøpt på Systembolaget.
I dag, 31. juli 2015, er Kjetil Jikiuns siste formelle arbeidsdag hos Nøgne Ø, og Erik Dahl, leder av Venner av Nøgne Ø, har tatt initiativ til En skål for Kjetil Jikiun. Her er hva Erik skriver på Facebookarrangementet:
Fredag 31. juli har Kjetil Jikiun sin siste arbeidsdag på Nøgne Ø. Kjetil er mannen som gav «ølrevulsjonen» i Norge en skikkelig kickstart. Med lidenskap, stahet og optimisme ønsket han aldri å ta omveien via forsiktig markedstilpasning ovenfor sarte norske pilsdrikkere, men heller åpne våre ganer med imperial stouts og humlebomber rett i tryne fra første stund. Det har ikke manglet på motgang og nedturer underveis, men de oppturene som har vært har resultert i at det sjeldent er langt i dag til nærmeste flaske med øl fra Nøgne Ø uansett hvor du måtte befinne deg i verden.
Derfor vil Venner av Nøgne Ø oppfordre alle våre medlemmer og andre ølvenner til å skjenke seg et glass godt øl fra Nøgne Ø i dag 31. juli. Mens ølet nytes litt høytidelig skal du sende en tanke til Kjetil, innen du poster en liten hilsen herunder. Fortell gjerne også hvor du er, hva du har i glasset.
Selv kan jeg huske å ha sittet på Bar & Cigar i Oslo sammen med Arve og skravlet med en fyr som satt i baren. Blant annet fortalte jeg ham at jeg dessverre var begrenset begeistret for Nøgne Ø og hvorfor. Fyren hadde forresten på seg shorts. Det er mulig dere skjønner hvor dette leder. Det var først etterpå at Arve var vennlig nok til å fortelle meg hvem jeg hadde pratet med (man får ha meg unnskylt at jeg ikke visste hvem Kjetil var, dette var mens jeg fortsatt egentlig «ikke likte» øl, i 2004 eller deromkring).
Senere har jeg smakt en mengde øl fra Nøgne Ø, noen har jeg til og med likt. Ett og annet har jeg til og med klassifisert som særdeles drikkelige. Mange synes jeg fortsatt ikke noe om, for grunnen jeg oppga til den ukjente mannen i shorts for at jeg ikke var så begeistet for Nøgne Ø sine øl holder fortsatt vann; det handler om humlebruk og en gjenkjennelig… jeg vil kalle det syrlighet. Med andre ord: Det handler om smak og behag.
Uansett, enten man liker Kjetils øl eller ikke er det ikke mulig å overse hva han har betydd for det norske håndverksølet, og det bør vi vite å være takknemlige for. Så i kveld oppfordrer jeg alle til å bli med på skålen for Kjetil. På grunn av manglende planleggingsevne sitter jeg med en Nøgne Ø Brown Ale fra lokalbutikken, men det er vel ikke det dummeste man kan sitte med kanskje.
Skål, Kjetil!
Nøgne Ø Brown Ale 4,5 %
Nese: Rimelig fyldig, kaffe- og nøttepreget og tydelig korn.
Smak: Mørk malt, lett syrlig lakris, småbrent på ettersmaken.
Kommentar: Dette er vel litt for typisk Nøgne Ø til at jeg egentlig lar meg begeistre. Det er langt fra udrikkelig, men det er rett og slett ikke min stil. Nettopp derfor på mange måter det perfekte ølet for anledningen.
London: Eirik Leiros har vært på øltur i London med grundig forarbeid og rapporterer om forholdene: 100 øl på 80 timer. Jeg noterer meg mange nyttige tips om barer å besøke ved neste anledning (selv om jeg ikke skal satse på å klare 100 øl på min neste tur til London, jeg skal nemlig på «jentetur» med 8-åringen – da blir det Legoland Windsor, Harry Potter Experience og dinosaurer på Natural History Museum snarere enn pup-til-pub).
Skottland: Mens vi i dag opplever at stadig nye destillerier åpner, har det tidligere vært flere runder med massestenging av destillerier. The Scotsman ser på åtte av de mest kjente tapte destilleriene.
I hjemmepuben: Drømmer du om hjemmepub med tappe anlegg, eller går du med planer om å starte ordentlig pub, kanskje? Da trenger du tappetårn, og her er en fyr som lager noen som er skikkelig kule: Scvulp.
Bretagne: Myndighetene har åpnet en mulighet for å justere regelverket og Glann ar Mor har derfor åpnet for at de kanskje kan bli værende, melder Tjeder, som frekventerer sånne Facebookgrupper som har fransk som hovedspråk.
Skottland: Bladnoch har funnet en kjøper, melder BBC. Hurra!