Balholm Handverk cider av pære 4,7 %

“Ekte pærecider med aromatisk humle” sier etiketten, og jeg kan ikke si jeg hopper i taket av forventning. Det er både pærer og epler på ingredienslisten, men pærer står først, så da kan vi kanskje anta det er det der er mest av? Uansett ikke en perry, altså. Og dessuten humle. Jeg vil gjerne overbevises, men er skeptisk.

IMG_8545

Nese: Hadde jeg ikke visst det var humle hadde lukta forvirret meg, men jo, humle, aromatisk sådan, nesten litt tobakkspreg over den. Fruktigheten ligger under, men er vanskelig å plassere, men det nærmeste jeg kommer en konkret assosiasjon er bartlett-pærer.

Smak: Selsomt. Det starter med rund, mild og ganske søt (kanskje bakt?) pære (bartlett) og så, i det du svelger, kommer innslag av conference-pæreskall, humle og bitterhet i form av grapefruktskall.

Kommentar: Annerledes, absolutt. Og brusaktig er det vanskelig å beskylde den for å være. Men er det godt? Vel, nei, jeg synes ikke det. Nå er jo ikke jeg verdens største humlefan, så det var vel ikke noe stort sjokk, men ut over at jeg ikke helt ser poenget med humla sliter jeg litt med at smaken er så oppsplittet, det kommer liksom som et sjokk hver gang du svelger at det ikke bare er søtlig pæresaft du drikker.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

F. et C. Pacory Poiré Domfront 4 %

pacory_poiredomfront

Nese: Friske, gule epler og bartlett pærer. Lett sitrus, appelsin kanskje.

Smak: Bartlett pærer, appelsinmarmelade eple- (eller kanskje pære-) mos og lett preg av kanel.

Kommentar: Jeg tror dette er den første franske perryen jeg smaker. Den skiller seg klart ut fra de franske eplesiderene jeg har smakt, i alle fall. Det blir litt mye syltetøy på smaken, selv om det er appelsinmarmelade det minner mest om. Jeg kunne ønsket meg en del mer tørrhet. Ellers er det

Kjøpt på Systembolaget.

Westons Wyld Wood Organic Pear Cider 6 %

Når et britisk produkt heter “Pear Cider” og ikke “Perry” ringer det varsellamper i hodet mitt. Jeg vil i alle fall utlede at den neppe er lagd av pærer, men snarere er en eplesider “smakssatt” med noe pære, dvs. at det kanskje er 70-80 % eple og 20-30 % pære ville jeg gjette på. Uansett, eplevarianten er helt grei, men ingen stor favoritt, likevel må jeg selvsagt teste pærevarianten også.

wyldwood-2

Nese: Når jeg helte den i glasset luktet det umiddelbart veldig søtt, men når jeg stikker nesa i glasset blir jeg overrasket, for det første jeg tenker er “Orangevin?!” Det lukter noe appelsin- og appelsinskallaktid, men også med en søt pærebakgrunn, særlig helt nede ved glasskanten lukter det frisk, søt pære. Til sammenligning (ja, jeg har den i et glass også) lukter orginalen fortsatt “generisk eplesider”.

Smak: Noe av det spesielle fra smaken er til stede her også. Det kan best beskrives som “søtt appelsinskall”, altså appelsinskall som er søtt i stedet for bittert. Men på smaken er pærekarakteren mye mer framtredende. Omtrent like (lite) tørr som eplevarianten, det vil si tørr nok til ikke å bli brusaktig, men søt nok til å være for søt for min smak.

Kommentar: Ut fra den overraskende karakteren må jeg revurdere analysen av navnet, kanskje er dette en perry likevel, og Westons er bare bekymret for at “pear cider” er mer gjenkjennelig for et marked overflommet av svensk skvip og andre frukt- og bærvarianter? Uansett, selv om dette ikke blir noen ny favoritt (til det er den alt for søt) har den i hvert fall noe spesielt ved seg som skiller den fra mengden.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Cidraie Pear 4 %

Innholdsdeklarasjonen for denne er faktisk “cider, socker, päron arom”. Neppe tørr, da, med andre ord.

cidraie_pearNese: Det lukter sider. Pærene kan jeg ikke si at jeg kjenner mye til og det lukter tørr, ikke søt sider.

Smak: Sider tilsatt honning. Ingen nevneverdig pæresmak, heller.

Kommentar: Alt for søt, og, vel, jeg liker honning på brødskiva, men har aldri vært noe særlig glad i f.eks. melk med honning, og dette er vel sidervarianten av det. Muligens bra for sår hals, særlig om du varmer den opp. Det står at man skal servere den kald eller over is, og jeg testet først kjøleskapskald, deretter hadde jeg isbiter i (første gang jeg frivillig har hatt isbiter i sideren). Da smakte det mye mindre honning og mer kjip pæresider (jo, pærene dukket faktisk opp til slutt). Forsatt ikke noe jeg kommer til å kjøpe igjen. Eplevarianten er langt bedre, selv om den ikke heller er noen stor höydare.

La Galotière Poiré Cuvée Prestige 2011 4 %

lagalotiere_poireNese: Stikkelsbær, pæredrops, sitron.

Smak: Pære, med en syrlig stikkelsbærbismak.

Kommentar: Overraskende lukt, mye friskere og syrligere enn forventet. Mye kullsyre (korken gikk i taket fra begge flaskene jeg har åpnet, og man må stå klar med glass, for det renner over). Tynnere på smak enn man kunne ønsket, men frisk og god. For søt for meg, sitronpreget hjelper, men gir også litt sitronbrusassosiasjon.

Tilgjengelig på bestilling på Systembolaget, importert til Sverige av Riktig Cider AB.

Poiré Granit, Eric Bordelet, Grand Cru 2011, 3,5 %

poire_granitNese: Pære, bartlett snarere enn conference. En skjemmende plastlukt ligger over det hele, jeg får sterke assosiasjoner til å tømme plaskebasseng eller badeballer for luft.

Smak: Mye det samme. Plastpreget er mindre utpreget på smaken. Fin syrlighet som til en viss grad balanserer sødmen (som det er mye av).

Kommentar: For lett og søt for meg, det blir litt for mye bruspreg over dette. Samtidig hadde den lave alkoholprosenten gjort dette til et aktuelt alternativ til musserende vin til f.eks. velkomstdrink dersom ikke den noe skjemmende plastlukta hadde vært der.

Kjøpt via bestillingsutvalget på Systembolaget.

Addendum: Jeg ser på Untappd at noen har drukket 2002-årgangen i mai i fjor. Kanskje jeg skal legge den andre flaska jeg kjøpte i kjelleren og “glemme” den i 8-10 år?