Whisky – Side 62 – drikkelig.no

Glendronach Parliament 21 år 48 %

Glendronach Parliament 21 år ble lansert i 2011 og har blitt lagret utelukkende på eks-sherryfat, en blanding av Oloroso og Pedro Ximenez. Navnet har visstnok ingenting med politikk å gjøre, den er oppkalt etter kornkråkeflokken som holder til i nærheten av destilleriet, på samme måte som en flokk kråker i et tre på norsk kalles et «kråketing» heter en gruppe kornkråker på engelsk «a parliament og rooks» (vi var inne på «a murder of crows» tidligere i måneden).

Nese: Sherryfat og dunnage warehouse. Kull, tørket frukt, rosin og plomme i madeira. Tegn til friskere frukt med vann, plommer og fersken, men fortsatt mye gammelt fat og jeg kjenner den svidde gummien på nesen også.

Smak: Sherryfat og svidd gummi, bitre eiketoner på ettersmaken. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: For ti år siden hadde jeg kanskje likt denne, nå balanserer den hårfint på grensen til ikke drikkelig, men faller ned på rett side.

Takk til Are for smaksprøven.

Tormore 1990 13 år Chieftain’s Choice 53 %

Fat nummer 90391 og 90392, portvinsfinish.

Nese: Tørkede røde bær, litt støvete mørk sjokolade. Litt mer sitrus, sitron, med vann, og enda tydeligere mørk sjokolade.

Smak: Litt kamfer, tørkede tranebær, lett treverk. Appelsinskall og sitron med vann, også litt eikebitterhet, særlig på avslutningen.

Kommentar: Grei kosedram. Ingen höydare, men heller ingen unoter.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Caperdonich 1992 21 år Old Particular 51,5 %

Destillert oktober 1992, tappet mars 2014, lagret på et refill hogshead, Ref DL10282.

Nese: Smør og vanilje. Friske urter. Veistøv. Med vann får jeg fortsatt litt veistøv, men også en frisk, vegetalsk lukt, som en blomstereng etter regn (selv om de to burde utelukke hverandre). Eller kanskje nettopp våt asfalt etter sommerregn? Fortsatt er det en del vanilje og noen fruktige noter gjør også anslag.

Smak: Smørbukk og melkesjokolade. Vann henter frem varmt pepperpreg på smaken. Litt mer vann og jeg får hermetisert fruktsalat og krem sammen med pepperet, og med nøtteaktig avslutning.

Kommentar: Dette liker jeg. Mye som skjer, men det oppleves harmonisk. Mye vann tar den også.

Craigellachie 1999 12 år Provenance 46 %

Destillert høsten 1999, tappet vinteren 2011, fra en sherry butt ref 7974.

Nese: Hermetisert fersken, fudge, røde epler og litt søt lakris. Med vann utvikler den frisk frukt, men også noen unoter (som lett råtten frukt). Fortsatt en del lakris.

Smak: Litt treverk og mye appelsinmarmelade. Treverket forsterkes med vann og den får bitter ettersmak av eik.

Kommentar: En trivelig hverdagsdram uten vann, med vann blir den langt mindre trivelig, men ikke direkte udrikkelig.

Talisker 12 år 58,1 %

Denne er fra Diageos Special Release i 2007.

Nese: Litt skarp, og jeg finner eukalyptus på denne også. Utvikler seg ikke noe særlig med litt vann, den er fortsatt ganske lukket på nesa. Med mer vann begynner jeg å ane et hint av røyk og noe fruktig dukker også opp. Gule epler, kanskje?

Smak: Brente jernbanesviller, brunt sukker, mørk sjokolade og svart pepper. Alt forsterker seg med vann, særlig pepperet, men den får også noe frisk frukt på smaken.

Kommentar: Selv om nesa er litt skuffende er smaken spot on. Jeg må nok sikre meg en dram til av denne om flaska ikke er tom neste gang jeg har sjansen.

Bunnahabhain 1979 32 år Duncan Taylor 46,9 %

Destillert februar 1979, tappet juni 2011. Fatnummer 1774.

Nese: «Grønt», og overraskende mye spritstikk. Pærer og lett eukalyptus. Med vann finner jeg litt maltsukker og mer pærer og pæretre.

Smak: Fruktig, men med et tydelig trepreg. Honningmelon og noe pepper og menthol.

Kommentar: Tar en del vann. Et lettere og mer dempet preg enn jeg hadde forventet, og jeg er vel i grunn litt skuffet. Det er ingen dårlig dram, bevares, men man burde kunne forlange mer av en såpass gammel Bunnahabhain.

Nikka Miyagiko 10 år 45 %

Nese: Pæreis, Lollipop inkludert sjokoladen og ispinnen. Vann gjør ikke så stor forskjell, pære- og sitronsorbet er det jeg tenker mest på.

Smak: Pæreis med treflis. Bitterhet på ettersmaken. Med vann får jeg litt sorbetassosiasjoner her også, men lurer på om ikke den er lagd med granskudd eller noe sånt (hm, granskuddsorbet er faktisk en ganske god idé, det må jeg teste en gang). Fortsatt en del bitterhet og trepreg. Litt mer vann og den utvikler plutselig litt råttent tre og overmoden, på grensen til fordervet frukt.

Kommentar: Helt grei, men med en uheldig utvikling på smaken med for mye vann. Men vær forsiktig med vannet så er dette en kurant japaner.

Karuizawa Noh 1981 31 år 58,9 %

Tappet 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 348.

Nese: Aceton, tørkede tranebær, kalk og skifer. Jeg våger meg på å tilsette vann og blir belønnet med mørk sjokolade, nellikspiker og kandisert appelsinskall.

Smak: Starter med varme sherrytoner og litt bitterhet på tungespissen, så kommer et kraftig trepreg når jeg har svelget som sakte men sikkert går over i sjokoladesaus over brødpudding på ettersmaken. Det er sjelden jeg drikker whiskyer som har en så tydelig progresjon gjennom en eneste slurk. Vann tar luven av den litt, og det er mest et intenst trepreg som sitter igjen, dessverre.

Kommentar: Selv om denne utvilsomt er overeika for min smak er det vanskelig å unngå å like en whisky som utvikler seg sånn i munnen. Og nesa er det fint lite å si på. Verdt prisen for en flaske? Neppe. Men jeg tar gjerne en dram til.

Karuizawa Asama No. 1 Drinks Co. 1999 og 2000 46 %

Nese: Melis, barnåler, litt vaskemiddel, muligens. Etterhvert får nesa også et litt svidd preg, og noe lakris. Syrligere og fruktigere med vann.

Smak: Høh. Det hang ikke helt sammen med lukta. Her er det brent fat, men jo, ok, muligens noen grankvister som noen har hevet på peisen. Men ikke røyk, altså, bare svidd, om det gir noen mening. Bak det svidde er det noe syrlig, lime tror jeg. Med vann hentes det fram et ganske merkelig preg av vel, hva skal jeg si? Frukt noen har glemt på grillen, kanskje? Både svidd og litt nesten-råtten syrlig frukt.

Kommentar: Med en sånn etikett kan man jo frykte det verste, så jeg ble faktisk positivt overrasket til å begynne med. Uten vann smaker den mest svidd, og det kan jeg leve godt med, men med vann går det fort nedover og jeg må beklage å meddele at Stian har rett, dette er ikke drikkelig.

Takk (tror jeg) til Stian T for smaksprøven.

Sprit fra Gammelstilla

Vi fikk jo tid til noen kjappe smaksprøver hos Gammelstilla, her er inntrykkene jeg klarte å notere meg:

Gammelstilla råsprit

Nese: Malt! Sitrus, melon og generelt mye frukt.

Smak: Fusel, sitrus, sitron.

Kommentar: Veldig ren lukt.

Gammelstilla Nysprit 15 måneder 57 %

Lagret på femlitersfat av ny og first fill amerikansk eik.

Nese: Vanilje, bourbon, sitrus, malt, tre og badstue.

Smak: Litt mye fat og samtidig litt ungt preg.

Kommentar: Fortsatt god lukt, lovende saker.

Gammelstilla Nysprit 11 måneder 63,1 %

Lagret på 15-litersfat av ny ungarsk eik i 5,5 måneder og så på 15-liters eks-bourbonfat i 5,5 måneder.

Nese: Annerledes. Søtere vanilje, treverk (badstue), tropisk frukt; ananas, muligens grillet.

Smak: Vanilje, treverk. Bitterhet på ettersmaken.

Gammelstilla Aquavit 46 %

Fatlagret oppimot et år. Tilgjengelig på Systembolaget.

Nese: Lakris og fenikkel.

Smak: Mye dill på smaken, fenikkel og… rosmarin?

Kommentar: Innbiller meg at den ville egne seg til fisk på grunn av dilllen.