Chichibu On The Way 55,5 %

Jeg slo til på en «påskekalender» i år, men det ble ikke så mye smaking i påsken. Når jeg tenkte jeg skulle gi meg i kast med den i kveld fisket jeg ut første og beste flaske fra pakken og ble skuffet over at det sto destilleri osv på etiketten, jeg hadde sett for meg blindsmaking. Vel, vel, tenkte jeg, jeg kan jo smake resten blindt likevel, det er bare å la være å se på etiketten. Så jeg fisket ut en ny flaske, var nøye med ikke å se på den når jeg helte opp og skulle til å begynne å smake når det slo meg at, hm, jeg skulle vel få et par navngitte samples i samme forsendelse? Ganske riktig, den første flaska jeg fisket ut var en av de ekstra jeg hadde bestilt, den jeg hadde helt opp var bare merket med «Påskeaften» og en Whiskybase-ID.

Jeg skal prøve å ta resten i rekkefølge, men i motsetning til med julekalenderen kommer jeg til å sjekke fasit før jeg publiserer, slik at jeg kan få rett tittel på innlegget (det blir ryddigere sånn). Dere får bare stole på at jeg faktisk gjetter i vilden sky.

Nese: Fruktig og søtt, gammeldagse fyllte drops, litt eik. Med vann mer frukt, muligens eple og honningmelon. Og vanilje.

Smak: Malt og eik. Og sprit. Med vann blir det litt mer karakter, vanilje og noe urteaktig.

Kommentar: Det smaker i grunn mest sprit uten vann, så jeg håper den er nærmere 60 %. Veldig spennende blir den aldri, det blir «generisk maltwhisky» som er hovedinntrykket. Wild guess må bli en eller annen Speysider, det kan f.eks. være en Linkwood.

Fasit: Jeg glemmer til stadighet at Japan finnes. Akk, ja.

Myken 3 år Cask Strength 59,87 %

Nese: Ungt, fruktig; mango og honningmelon. Med vann, maltstøv og urter med hint av lakris.

Smak: Malt, frukt (eple? Gule i så fall), lett lakris. Lakrisen (i form av sisselrot, en ganske vegetalsk lakrissmak) blir mer framtredende med vann.

Kommentar: Lovende.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Glengoyne 21 år 43 %

Nese: Sjokoladekarameller, fruktkompott og brunt sukker.

Smak: Tydelig sherryfatspreg. Sjokoladekarameller. Sviskegrøt. Mer kaffeaktig med litt vann.

Kommentar: Smakte denne først blindt (i sosial sammenheng) og hang meg da opp i sjokoladekaramellen. Den er dominerende fortsatt, men nå dukket det også opp noen andre assosiasjoner. Jeg tippet Glenfarclas, forøvrig, som jo var et stykke unna geografisk, men kanskje ikke helt på jordet stilmessig?

Denne er god. Jeg synes mye av det eldre fra Glengoyne er overeika, men dette er langt fra det. Hadde jeg hatt innkjøp av en 21-åring på planen kunne dette godt vært en kandidat.

Takk til Snorre for smaksprøven.

Glentauchers 1992 A. D. Rattray Cask Collection #6043 48,7 %

Destillert 17. september 1992, modnet på et eks-bourbon hogshead, tappet 12. oktober 2016.

Nese: Vaniljekrem og sitron. En del eik. Med vann finner jeg umodne bananer og mer sitrus.

Smak: Malt og eik. Appelsinskall. Nøtter på ettersmaken. Mer sitrus med vann. Fortsatt mye malt og eik. Vaniljestang og melstøv.

Kommentar: Den er litt skarp i smaken, og det forsvinner ikke ordentlig før jeg har hatt i for mye vann. Ellers er det helt ok, men kanskje begrenset spennende.

Highland Park Kaupang 2003 13 år #5709 59,7 %

Single Cask Series, denne tønna var en refill butt og ga 552 flasker da den ble tappet i 2017.

Nese: Toffee, appelsinmarmelade, lyng og spor av kaffe. Med vann dukker røyken opp, men også røde bær.

Smak: Tydelig røykpreg, litt tjære, noe eik og bak alt det noe fruktig. Med vann blir det til grillet fersken og mye bålrøyk. Noe steinstøv også.

Kommentar: En klassisk HP med en overdose røyk. Jeg klager ikke akkurat på det. Kosewhisky, men du får like gode tapninger fra diverse andre destillerier til omtrent halvparten av prisen, så jeg vet ikke helt om jeg ville bedømme den som verdt penga.

Bunnahabhain Stiùireadair 46,3 %

Ny NAS-tapning fra Bunnahabhain som ble lansert på polet nå i mars (2018).

Nese: Sherrytoner, litt sykkeslange. Med vann dukker det opp hasselnøtter (særlig det brune innerskallet), mørk (bitter) sjokolade og appelsinmarmelade.

Smak: Brent gummi og sykkelslange. Rosiner og svisker. Mer brent-et-eller-annet på ettersmaken. Den blir mildere med vann, sherrytoner og tørket aprikos, noen bitre eiketoner og fortsatt litt gummipreg er det, men den føles langt mer balansert.

Kommentar: Etter å ha smakt den uten vann avskrev jeg den som overeika og om ikke direkte vond så i alle fall ganske uinteressant. Men med en god klunk vann oppi ble det en helt annen whisky. Ja, sherryfatspreget er der fortsatt, men det er mye annet å ta tak i også, og den klassiske brente gummien blir ett element i en interessant (og behagelig) sammensatt whisky i stedet for å ta helt overhånd. Absolutt godkjent, særlig med tanke på prisen, som er i «hverdagswhisky»-sjiktet.

Kjøpt på polet.

Rampur Indian Single Malt 43 %

Rampur var nyhet på Systembolaget i desember 2017, til den nette pris av 499 SEK. Infoteksten hos Systemet kan fortelle at «Radico Khaitan ble grunnlagt i 1943. Selskapet eier fem destilleri på to forskjellige steder i India. Rampur destilleres, lagres og tappes på ett av destilleriene som ligger i Uttar Pradesh ved foten av Himalayas. Det har blitt lagret maltsprit hos destilleriet i 25 år, men det er først nå Master Blender har satt sammen selskapets første singlemalt.»

Nese: Nyhøvla plank og et krydder jeg sliter med å sette navn på, mulig en blanding av dill og einerbær. Vanilje, fudge og et lett floralt preg. Vann slår den først ut litt, men etter noe tid i glasset dukker det opp fruktige toner i form av pære og melon av noe slag, og mer krydder. Etterhvert dukker metallpuss-assosiasjonen opp på nesa også.

Smak: Treverk, igjen, også her ganske nytt. Mye krydder av et litt ubestemmelig slag. Noe tørket frukt. Med vann dukker det opp noe metallisk på smaken, på sett og vis smaker det sølv- eller kobberpuss. Langt ut på ettersmaken får jeg også den veldig spesifikke assosiasjonen most gulrot på babymatglass.

Kommentar: En ganske merkelig greie. Slett ikke vondt, men vanskelig å plassere utover det. Mye rare smaker og lukter, og jeg sitter igjen med litt «men er det whisky?» følelse. Best uten vann, men prøv den med, for det var interessant det også.

Glen Moray Peated 40 %

Nese: Søt bålrøyk med et hint av myr. Med vann blir det tydeligere at dette er ganske ung sprit, litt fusel blander seg med røyken, i tillegg dukker vaniljesaus opp.

Smak: Torvrøyk og kandissukker, furukvist i avslutningen. Fortsatt mest røyk med vann, men vanilje er det også plass til.

Kommentar: En ganske ukomplisert whisky. Helt grei hverdagswhisky for oss peatfreaks, men ikke verdt noe særlig mer enn de beskjedne noen-og-tjue pundene jeg betalte for den på Sainsbury’s i London.