Scapa Skiren 40 %

Scapa Skiren (som jeg ikke klarer la være å kalle skirenn, eller til og med barneskirenn) ble lansert i 2015 som et tillegg i Scapas standardrekke. Det mest spesielle med Scapa som destilleri er at de har den eneste Lomond-pannen som fortsatt er i operasjon. Navnet Skiren kommer visstnok fra gammelnordisk for «skinnede blank himmel» eller noe i den duren. Whiskyen er uten aldersangivelse og har vært lagret på ferske amerikanske bourbonfat.

IMG_1944

 

Nese: Epler og pærer, tørt maltloft. Den unge alderen gjør seg gjeldende med vann.

Smak: Malt, gule epler, epleskall, litt bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: En positiv overraskelse; enkel, men helt grei, hverdagswhisky.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

The Dark Expedition – del 7

Del 6.

Fredag kveld var det selvsagt festmiddag med alle ekspedisjonsdeltagerene, både vi som hadde ankommet med båt og de som skulle seile tilbake til Göteborg. Jeg avsluttet så tidlig jeg kunne og kom meg i seng. Når jeg våknet en gang midt på natten skjønte jeg overhodet ikke hvor jeg var, senga gynget, men jeg var jo ikke på en båt! Neste morgen fortalte Martin at han hadde våknet og måttet på do i løpet av natten og hadde holdt seg fast i veggen på veien fordi han ikke stolte på underlaget. Det var ikke bare jeg som led av sjøbeinsyndrom, med andre ord.

Du tror kanskje jeg nøt å ligge lenge i senga neste morgen? Pøh. Her var det jo en øy å utforske (og med 8 timer skikkelig søvn følte jeg meg langt bedre). Dagen før hadde jeg spurt Martin hvor langt det var til Scapa, om man kunne gå dit? «Nei, det kan du ikke» var svaret, men siden vi kunne se Scapa Bay fra taket på Highland Park hadde jeg mine tvil om det svaret og Google var mer enig med meg enn med Martin, så etter frokost la jeg i vei.

Nå bør jeg vel være på rett vei?
Nå bør jeg vel være på rett vei?

Det var utmerket vær å vandre i, og nok å se på på veien. Dessuten var det ganske deilig å kunne lange ut etter å ha tilbragt uka i en tross alt ganske liten båt. En liten time tok det å gå til Scapa Bay.

The other distillery
The other distillery

Det er fra sjøsiden det er enklest å få tatt bilde av Scapa. Jeg måtte selvsagt sjekke hvordan forholdene var ved inngangen også, men der var det (som ventet) lite å hente. Jeg har nylig hørt rykter om at det planlegges besøkssenter ved Scapa, så kanskje neste gang jeg kommer meg til Orkenøyene? (Jeg husker ikke HVOR jeg hørte ryktet, så det er mulig vi bør ta det med en klype salt.)

Sorry no visitors.
Sorry no visitors.

Denne gangen var det ikke så mye annet å gjøre enn å gå tilbake til Kirkwall, jeg valgte en annen rute på tilbaketuren. Så var det å pakke baggen og komme seg til flyplassen og fly til Aberdeen.

I Aberdeen besøkte jeg blant annet Casc Bar og Brewdog (innlegg om begge følger etterhvert), og fikk med meg Kaffe Fasset-utstilling på kunstmuseet. Søndag fløy jeg hjem. Torsdag, nesten en uke etter anløp i Kirkwall begynte jeg å føle at jeg hadde tatt igjen den tapte søvnen sånn at jeg ikke lenger gikk i ørska. Jeg tror kanskje ikke jeg skal bli sjømann.

Siste innlegg i denne serien blir en liten oppsummering med tilhørende etterpåklokskap, og en giveaway! Der kommer også alle bildene fra turen til å finnes.

Oppsummering.

Luke 21: Scapa 16 år 40 %

luke21Nese: Snev av røyk, fuktige ullsokker, sjø, grønne epler. Med vann får jeg hermetiserte pærer.

Smak: Eik, snev av røyk her også, og en fruktighet jeg ikke helt klarer å plassere. Lurer på om det er noe så sært som litchi jeg får assosiasjoner til.

Kommentar: En helt grei standarddram. Langt mer spennende enn Johnnie Walker Platinum, i alle fall.