Nese: Koriander og appelsinskall, lett metallisk.
Smak: Malt. appelsinskall, appelsin og grønn banan.
Kommentar: En helt kurant saison.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Forfatter: Ragnhild
Craigellachie 1999 12 år Provenance 46 %
Destillert høsten 1999, tappet vinteren 2011, fra en sherry butt ref 7974.
Nese: Hermetisert fersken, fudge, røde epler og litt søt lakris. Med vann utvikler den frisk frukt, men også noen unoter (som lett råtten frukt). Fortsatt en del lakris.
Smak: Litt treverk og mye appelsinmarmelade. Treverket forsterkes med vann og den får bitter ettersmak av eik.
Kommentar: En trivelig hverdagsdram uten vann, med vann blir den langt mindre trivelig, men ikke direkte udrikkelig.
Jolly Pumpkin Weizen Bam 4,5 %
Interessant nok finner jeg ikke alkoholstyrken på etiketten.
Nese: Banan og appelsin.
Smak: Hjemmelagd fruktsalat med appelsin, eple, banan og rosiner (og ingen kunstig søtning). Syrlig, fruktig, og et lett krydderpreg.
Kommentar: Dette var rett og slett innmari godt.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Schneider Weisse Tap 4 Mein Grünes 6,2 %
Nese: Litt nøtteaktig maltpreg. Umoden banan.
Smak: Litt nøtteaktig malt her også. Tørt og veldig lett bittert humlebitt. Umoden banan.
Kommentar: Mindre søtt enn en gjennomsnittlig weissen, og ganske godt.
Egge Gård Ekte sider 4,7 %
Lot 12/2104.
Nese: Friske, grønne epler og et hint av sitron.
Smak: Epler og litt sitron.
Kommentar: Absolutt godkjent dette. Litt kjedelig, men tørr nok til å funke utmerket som alternativ til de enkle engelske siderene. Norske utesteder må gjerne bytte ut Magners og dess like med Egge.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Talisker 12 år 58,1 %
Denne er fra Diageos Special Release i 2007.
Nese: Litt skarp, og jeg finner eukalyptus på denne også. Utvikler seg ikke noe særlig med litt vann, den er fortsatt ganske lukket på nesa. Med mer vann begynner jeg å ane et hint av røyk og noe fruktig dukker også opp. Gule epler, kanskje?
Smak: Brente jernbanesviller, brunt sukker, mørk sjokolade og svart pepper. Alt forsterker seg med vann, særlig pepperet, men den får også noe frisk frukt på smaken.
Kommentar: Selv om nesa er litt skuffende er smaken spot on. Jeg må nok sikre meg en dram til av denne om flaska ikke er tom neste gang jeg har sjansen.
Bunnahabhain 1979 32 år Duncan Taylor 46,9 %
Destillert februar 1979, tappet juni 2011. Fatnummer 1774.
Nese: «Grønt», og overraskende mye spritstikk. Pærer og lett eukalyptus. Med vann finner jeg litt maltsukker og mer pærer og pæretre.
Smak: Fruktig, men med et tydelig trepreg. Honningmelon og noe pepper og menthol.
Kommentar: Tar en del vann. Et lettere og mer dempet preg enn jeg hadde forventet, og jeg er vel i grunn litt skuffet. Det er ingen dårlig dram, bevares, men man burde kunne forlange mer av en såpass gammel Bunnahabhain.
Lesestoff til helga #57
Bergen: Bergen International Whisky & Beer Festival er i gang (du kan fortsatt rekke det! Åpent til ti i kveld og fra to til ni i morgen). Vi måtte slå fra oss årets tur, desverre, men håper alle, både arrangører og gjester, har en fantastisk helg. Både BT og BA har skrevet om saken, men BT har lagt artikkelen bak betalingsmuren, så jeg nøyer meg med å lenke til BA: Han vil gjøre Bergen til Nordens whisky-hovedstad.
Trondheim: Gulating, Gulating, Gulating. Jada, vi maser. Men det er jo gøy? Her er Adressas artikkel fra før åpningen.
Sør-Afrika: Hørt om James Sedgwick Distillery? Vel, hva med Three Ships whisky? Destilleriet har eksistert siden 1886, men produserte brandy fram til 1990 da det ble lagt om til whiskyproduksjon. Whiskyspeller har snakket med manager Andy Watts både om destilleriet og om hans egen karriere.
Norge: Ikke akkurat en nyhet denne uka, men i oktober fikk NMWL to nye lokallag: NMWL Drammen og NMWL Narvik. Er du interessert i å smake mye forskjellig whisky er medlemsskap i en whiskyklubb definitivt å anbefale. Sjekk nmwl.no for å se om det finnes et lokallag nær deg, eller sjekk her på drikkelig.no under whiskyklubber på siden med flere lenker.
Gulating avd. Trondheim: Grand Opening!
Da er Gulating ølutsalg avdeling Trondheim behørig åpnet.
Jeg ankom åstedet ti på to, og hadde ventet kø, men det var bare en til som sto og trippet. Det tok ikke mange minuttene før vi var adskillig flere.
Innen døren åpnet klokka to var vi vel en rundt tjue personer i veita, og fler strømmet til de første minuttene. Det er ikke et stort lokale, og å si at det ble fullt er ingen overdrivelse.
Jeg måtte jo selvsagt handle litt, selv om det nok blir noen turer innom når det ikke er fullt så mye folk for virkelig å se på utvalget. Prisnivået er det ingenting å si på, og foreløpig er det 200+ øl på plass, målet er 300-400. Tommy sa han regnet med at de bare kunne ha en rekke på hylla per øl når de hadde fått inn alt de vil ta inn. For oss som passerer Prinsenkrysset daglig med buss på vei til og fra jobb er det helt klart at Gulating er en god kandidat til stambutikk for ølhandel.
I dag rasket jeg med meg blant annet et par av Gulating Mikrobryggeri sine øl, her er en engelsk brown ale:
Gulating Myrkr, English brown ale 4,7 %
Nese: Malt og maltsødme.
Smak: Litt grønn banan, karamell. Sødme og tørrhet godt balansert. Sparsom bitterhet. En lett brent tone.
Kommentar: Litt for tydelig bitterpreg, for lite sødme og for mye kullsyre til å være en perfekt brown ale. Likevel ganske godt. Ikke et avansert øl, men et jeg godt kan drikke en del av. Bra session-øl, med andre ord.
Nikka Miyagiko 10 år 45 %
Nese: Pæreis, Lollipop inkludert sjokoladen og ispinnen. Vann gjør ikke så stor forskjell, pære- og sitronsorbet er det jeg tenker mest på.
Smak: Pæreis med treflis. Bitterhet på ettersmaken. Med vann får jeg litt sorbetassosiasjoner her også, men lurer på om ikke den er lagd med granskudd eller noe sånt (hm, granskuddsorbet er faktisk en ganske god idé, det må jeg teste en gang). Fortsatt en del bitterhet og trepreg. Litt mer vann og den utvikler plutselig litt råttent tre og overmoden, på grensen til fordervet frukt.
Kommentar: Helt grei, men med en uheldig utvikling på smaken med for mye vann. Men vær forsiktig med vannet så er dette en kurant japaner.