Vi fortsetter berettelsen fra drikkelig.no does Sweden, etter et ganske langt opphold. Vi besøkte Gammelstilla 16. juli 2014.
Hos Gammelstilla hadde vi en avtale med Sarah Winges (en av grunnleggerne) på ettermiddagen. Vi var på Furuvik (fornøyelsesparken/dyrehagen) først og det tok lenger tid å finne frem enn beregnet (advarsel: Google plasserer Gammestilla på feil sted, muligvis på forretningsadresse snarere enn besøksadresse) så vi var forsinket. Heldigvis var Sarah også forsinket, hun kom rett fra jobb, så vi kom omtrent samtidig.
Først fikk vi en introduksjon til historien til bruket. Gammelstilla er en del av «järnriket» og det var smijernsproduksjon her fra midten av 1600-tallet, og stålproduksjon fra rundt 1850, men andre produsenter i området hadde bedre patenter på stål og det ble slutt på stålproduksjonen i 1914. Gammelstilla var tidlig ute med elkraftverk, kraftverket forsynte et mekanisk verksted slik at bruket hadde flere ben å stå på. Først i 1971 opphørte all aktivitet på bruket, og bygningene fikk stå og forfalle.
I 1990 fikk lokale krefter i gang stiftelsen Gammelstilla Bruk og gjennomførte renovasjon, og i dag er det blant annet kafédrift og teatervirksomhet i brukets lokaler.
Når en gjeng venner ville starte destilleri i området falt øynene deres på bruket. Først ble det prosjektert med å bruke en stor mursteinsbygning som Gusander brukspatron fikk bygd på slutten av 1800-tallet som bevis på egen storhet. Bygget er utført i egenprodusert murstein. Dessverre gikk Gusander konkurs på grunn av konkurranse fra Sandvik bruk (som hadde bedre stål), så bygget ble aldri ferdigstilt. Destillerientusiatene hadde stjerner i øynene og hele bygget planlagt før det ble klart at bygget ikke kan brukes som det er, da treverket inneholder mer bly enn det som er tillatt i et bygg som skal brukes til matvareproduksjon i dag.
Flott, men i nåværerende stand ubrukelig, bygning
Først fikk entusiasmen seg en knekk, før noen påpekte at Gammelstilla også hadde en annen bygning som ikke var i bruk, kanskje destilleriet kunne huses der? På lang sikt håpes det at mursteinshuset kan renoveres og likevel brukes, men enn så lenge er Gammelstilla vel plassert.
De kjøper urøkt malt fra Sveriges eneste malteri, Viking malt. Washen lager de med et mikrobryggeri arvet fra en av grunnleggerene, og de bruker tørrgjær i produksjonen.
Pannene har de designet selv, og de er produsert i Sverige på Beckströms Mekaniske. Washstillen rommer 500 liter, spiritstillen 300. Den første spriten rant fra pannen i april 2012, så det er bare et par måneder til Gammelstilla kan skåle i egen whisky.
Noen justeringer er foretatt, blant annet fikk washstillen tilført en midtdel for å gjøre den høyere i 2013. Når vi var der produserte de bare ca 50 liter i uken, det er en kjøring. De har bare kunnet kjøre enten brygging eller destillering på grunn av for dårlig kapasitet i el-nettet, men det hadde de nettopp fått fikset.
Det var ikke så mye uutnyttet plass i destilleriet, så jeg kan se for meg at de kan få kapasitetsproblemer etterhvert, om de da ikke får orden på den andre bygningen.
I dag er det GSW som eier kraftverket, og det forsyner det nasjonale nettet, noe som sikkert ikke er negativt for økonomien.
Nese: Fersken og malt. Vannmelon? Med vann får den litt blomsterpreg, syrin eller noe sånt, og mer frukt, epler og pærer.
Smak: Litt uggen bismak. Lett eik, vanilje og malt. Overmodne bananer. Et lite hint av svart pepper. Tar mye vann, men endrer seg minimalt.
Kommentar: Friskere lukt enn smak. Helt grei, men jeg har drukket langt bedre Mortlach. Den er vel neppe tilgjengeling lenger, heller, hele 8 år siden den ble tappet, og det er det ingen grunn til å være spesielt lei seg for.
Nese: Kirsebær og lett krydder. Også noe vegetalsk, grønt treverk?
Smak: Som nesa, røde bær, litt krydder. Heller nesten mot gløgg, men holder seg på rett side av grensen.
Munnfølelse: Fyldig og ganske intens.
Kommentar: Jeg liker nok rieslingen bedre, om det går an å sammenligne, men dette er helt klart en grei vin å plukke med seg når man ikke helt vet hva man skal ha. Funker fint for en lørdagskveld på sofaen.
Nese: Sitron, malt og sure gelegodter. Med vann får den et grønnere preg, et vagt urtehagepreg, det lukter urter, men av ubestemt type og ikke særlig intenst.
Smak: Malt og vanilje. Sure gelegodter her også. Grønne sådanne. Mer trepreg med vann, men mest malt.
Kommentar: Glencadam markedsføres som «Rather Delicate» (™ må vite), og det er vel ganske passende. Et godt eksempel på en lett highland whisky med minimalt med fatpreg. Godt er det også, men kanskje litt kjedelig i lengden.
Trondheim: Hvor mange bryggeripuber er det plass til i Trondheim? Forhåpentligvis i alle fall ett til. Anders har snakket med gutta bak Monkey Brew som kanskje endelig kommer i gang.
Nese: Umiddelbart mer lukket enn The Pioneer. Hvetebakst med urter. Jeg har laget rosmarinboller en gang, det lukter litt sånn. Litt sitron finner jeg også, og støvete maltloft. Vann henter fram litt fusel og grønnsåpe, men fortsatt mye urter, treverk og sitron.
Smak: Det første jeg tenker er at “Dette liker jeg!” Appelsinkaramell og einerbær, malt og tørre kvister. Med vann får jeg litt syrlige epler og tørt tre.
Kommentar: Jeg hadde egentlig tenkt at jeg bare skulle kjøpe en flaske av The Challenger. Nå er jeg i grunn ganske fornøyd med at jeg ombestemte meg når jeg satt der klar med fingeren på mustasten på weblanseringen. Dette er godt.
Dette er en tapning fra et privat Box-fat, et såkalt «ankare». Fatet – eller rettere sagt innholdet – tilhører Tobias Johnsson, som forteller at «Lengyel Utca 9 betyder Polengatan 9, min första adress i Szeged, Hungary, där jag bodde 92-94 (studier)! Därför jag köpte ett ungerskt ekfat! Sentimentalt…» Stor takk til Tobias for smaksprøven, det fikk meg til å bli mer sugen på mitt eget ankare når resultatet kan bli så bra.
Foto: Tobias Johnsson
Nese: Einer og fat. Sitron og eikestaver. Mer krydder med vann; rosmarin og timian, vanillin, kanel og eik.
Smak: Beskhet og bitterhet fra fatet, vanillin og eik, men også mørk sjokolade. Med vann får også denne noe pepper og beskheten temmes.
Kommentar: Det eneste problemet med denne er at alt krydderet i kombinasjon med vaniljen gir meg assosiasjon til duftlys, og jeg er slett ikke glad i duftlys, det er en uting. Ellers er whiskyen aldeles utmerket, og mye bedre enn de andre ungarsk eik-utgavene jeg har smakt. Den holder seg pent i destilleristilen og fatpreget er velintegrert på en helt annen måte enn småfatspreg ofte er.
Nese: Rosmarinkvast og sitron. Kanel og eik. Med vann finner jeg mørk sjokolade og korianderfrø. Støv og svart pepper.
Smak: Melkesjokolade, brent sukker, einertre og eikestaver. Med vann blir sjokoladen til kokesjokolade og treet får selskap av krydder; laubærblad og pepper.
Kommentar: Det er trist at jeg ikke har en flaske eller tre av denne. Dette var en sample og nå er den vekk. Akk ja. Godt var det mens det varte.
Nese: Eik, einertre og tørkede tranebær. Med vann dukker vanillin opp og det lukter badstue og innsiden av et fat.
Smak: Eik og tørkede bær. Vann henter fra vanilje og noe vagt krydder.
Kommentar: En trivelig kosewhisky. Jeg konkluderte med at den var en god kandidat til sommerens hyttewhisky, jeg regnet med at den ville være relativt rimelig på grunn av den unge alderen. Det er den, forsåvidt, men den står som utsolgt fra leverandør i pollistene, så det kan være det blir vanskelig.
Gammelstilla Nysprit 11 måneder 63,1 %
Gammelstilla Aquavit 46 %
