Rekorderlig Julecider Äpple-Kanel 4,5 %

Jau, da. Egentlig hadde jeg gitt Arve forbud mot å kjøpe med seg flere butikkstyrke svenske sidere, siden så mange av dem endte i vasken etter å ha blitt bedømt ikke drikkelige, men en julevariant av Rekorderlig lot jeg meg likevel friste av så han plukket med seg en flaske når han var på svipptur over for å hente Box The Challenger til meg (og, jada, det kommer smaksnotater for den også etterhvert).

rekorderlig_jul

Nese: Det lukter eplelukt, det vil si det lukter som Fairy Liquid (oppvasksåpe) med eplelukt, bare uten såpelukta. Godt, men kunstig. Lett syrlig eple med en bilukt av sitron. Kanelen klarer jeg ikke å finne.

Smak: Vinterepler, og, ok, et svakt hint av kanel.

Kommentar: Denne var faktisk ikke så ille. Mer brus enn sider, javel, men ikke så mye verre enn for eksempel Magners eller Bulmers. Men den passer bedre iskald på en varm sommerdag enn i trøndersk vinter, det være seg til jul eller i «jula-varer-helt-til-påske»-perioden, så markedsføringsmessig treffer den ikke blink. Men den er ikke udrikkelig, i alle fall, det skal den ha.

Bruichladdich 7 år for Robin Laing 55,3 %

Nese: Røde epler, vingummi, konjakkuler og fat. Med vann finner jeg sukkerspinn og lakris, mot sisselrot, og noe sitron.

Smak: Jeg vet ikke, jeg får litt konjakkassosiasjoner her også, det kan være fatpreget som gjør det. Treverk, lakk, noe vanilje. Med vann kommer noe av bitterheten jeg ofte finner på Bruichladdich, men også epler og epleskall,

Kommentar: Kjedelig kan man ikke si den er, men den er litt for uharmonisk til å være veldig god. Helt ok, dog.

Takk til Leif Olav for smaksprøven.

Bruichladdich Bere Barley 2006 50 %

Byggen som er brukt til denne tapningen ble dyrket på åkrene Achaba og Achfad ved Kynagarry farm, Islay.

laddie_bereNese: Malt, smørkaramell og sitron. Med vann får den en ganske spesifikk lukt som jeg sliter med å sette ord på. Grønt, er det i alle fall. En eller annen urt? Bærbusker? Det er også mye sødme, og jeg tenker på sukkerstenger med grønnfarge. Limesmak, kanskje? Eller stikkelsbær?

Smak: Mye malt, litt maltsukker, en litt uggen bismak og et kick av pepper. Den ugne bismaken forsvinner med vann, og det dukker opp litt ubestemmelig krydder.

Kommentar: Slett ikke ueffent. Nesa er spennende og smaken, sett bort fra den lille unoten, er god.

Takk til Stian T for smaksprøven.

To australske Shiraz

Sist jeg drakk australsk Shiraz og tok notater var i november 2013. Denne gangen har også begge vinene vært i Ingvilds vinspalte, en forrige fredag og en uken før det. Jeg er som vanlig ikke så god til å planlegge, så det ble de to som var tilgjengelige hos min lokale pusher i dag.

australsk_shirazPeter Lehmann Weighbridge Shiraz

Farge: Rødlilla, som mørke røde plommer.

Nese: Ungt. Røde bær, tanniner,

Smak: Tanninbitt, mørke plommer og litt kirsebær.

Munnfølelse: Ganske slank, ikke fryktelig intens. Det er tannintørrheten som merkes mest.

Kommentar: Helt ok, men virker litt vel ung og enkel. Litt før røff i kantene.

Yellow Tail Shiraz

Farge: Klin lik Weighbridgen

Nese: Røde bær, søtlige urter.

Smak: Kirsebærsaus til riskrem lagd av ekte kirsebær. Blåbær, pepper og noe urtete.

Munnfølelse: Litt fyldigere (kjennes lengre ut i kanten av tungen) og middels intens.

Kommentar: Oppleves mindre ung, men det kan være en illusjon på grunn av sødmen. Kirsebær er en crowd-pleaser (når man snakker om denne massen av en person), så jeg liker denne sånn passe. Det er litt for mye kompott eller rød saus over den til å bli noen ny favoritt.

Konklusjonen blir nok at jeg ikke synes de er bra nok i sitt prissegment, man får mye annet som er bedre til 125 kroner.

Lesestoff til helga #55

Skottland: Lyst på litt reisefeber? Hva med å lese denne bloggposten om en foreslått rute gjennom Fife, som blant annet får med seg en kjapp stopp på Kingbarns Distillery og ellers har mange flotte bilder fra strekningen.

Skottland: Mer reisefeber? Bloggeren på Words of Whisky har vært på seiltur på Skottlands vestkyst og er i ferd med å publisere reisebeskrivelsen. Pilgrimage To The Scottish West Coast Isles del 1 og del 2.

Språk: Visste du at en gruppe kråker på engelsk heter «a murder of crows»? Slike særskilte gruppenavn finnes for mange dyr på engelsk, det viser seg at tilsvarende navn finnes for siderepler, det vil si en «bin» med epler av en viss type har et eget navn. Cider Snob Notes deler en liste, hvor nerd er man om man pugger dem alle sammen?

Internett: Whiskylassie synger blendens pris. Rettere sagt Compass Box blendenes pris.

Østersjøen: Whisky Saga har skrevet rapport fra Cinderella whisky fair. Dette er jo noe man må få med seg en gang!

Hele verden: Interessert i hva som egentlig har foregått i den siste tidens whisky boom? Diving for Pearls forsøker seg på en analyse.

Australia: SMWS skriver om det tasmanske destilleriet Belgrove.

Springbank 18 år 46 %

Nese: Sitrus, korn med lakrissmak og fløte. Med vann blir den fruktigere, med mye sitrus fortsatt, og den får også litt bitterhet og rognebær.

Smak: Lakris og vanilje. Med vann rognebær og bitterhet.

Kommentar: Springbank og min gane blir som regel bitterhet. Her er det ikke overdøvende, og det er mye annet som skjer. Grei kosewhisky.

Smakt på masterclass med David Allen på Oslo Whiskyfestival 2014.

Bladnoch 21 år Cadenhead Small Batch 54,9 %

Nese: Malt, gule epler og lett lime. Tørr ved. Med vann utvikler vedpreget seg til blomstrende frukttrær, hvite blomster, litt jasmin, til og med. Fortsatt gule epler og malt.

Smak: Litt bittert anslag, men utvikler seg til tørt tre, malt og vinterepler fra kjelleren. Gule plommer og nesten litt ingefær på ettersmaken. Vann forvandler ingefæren til kanel, men det tørre treet er der fortsatt.

Kommentar: Ganske fyldig til å være en Bladnoch. Mye som skjer og godt smaker det. Kunne nesten vært fristet til å kjøpe en flaske av denne.

Springbank Local Barley 14 år 57,8 %

Nese: Lett svovel, melkesjokolade, sherryfat og malt. Vann gjør maltpreget tørrere og gir assosiasjoner til kli.

Smak: Malt, papp, rognebær og bitterhet. Mer bitterhet med vann, men kli også på smaken.

Kommentar: Mer malt og korn jo lenger den får være i glasset. Helt ok drikke.

Smakt på masterclass med David Allen på Oslo Whiskyfestival 2014.

Kilchoman 2009 Original Cask Strength 59,2 %

Tappet 2014.

IMG_3440Nese: Bålrøyk og grillede, røde epler. Nybakt grovbrød. Litt friskt preg av gin-urter. Med vann får røyken preg av innsiden av et (fortsatt varmt) røykekar, muligens av litt rustent metall.

Smak: Bålrøyk, aske og nylagt asfalt. Malt i bakgrunnen og urter også her. Med vann blir det bare mer røykpreg, men røyken får en litt bitter ettersmak (uten at det blir ubehagelig, og et hint av pepper finner jeg også.

Kommentar: Det er sjelden jeg ender med annen konklusjon om Kilchoman-tapninger enn «særdeles drikkelig», dette er ikke et av unntakene. Peat freak som jeg er er dette akkurat hva jeg er ute etter. Mangler litt kompleksitet for å nå legendarisk nivå, men det er grenser for hvor mye bedre det kan bli.

Hazelburn 10 år 46 %

Bourbonfatlagret.

Nese: Malt, pæreis (Pigalle). Vann gir ingen nevneverdig endring.

Smak: Malt, ettersmak av krydrede epler/pærer. Vann henter også fram appelsinskall.

Kommentar: Lett og fin, om ikke veldig spennende. Mye bedre enn tidligere Hazelburns jeg har smakt.

Smakt på masterclass med David Allen på Oslo Whiskyfestival 2014.