Lesestoff til helga #73

Norge: Oslo håndverksdestilleris første produkt, Marka bitter, kommer på polet 1. juli. I den anledning har Nettavisene tatt en prat med menneskene bak om å plukke smakstilsetninger i norsk natur.

London: Eiendomsutviklere (?) prøver seg på å rive gamle puber uten tillatelse i London. Nå er The Alchemist i Wandsworth revet, til tross for at den ligger i et fredet område og ingen har søkt om tillatelse til å rive, og myndighetene ser alvorlig på saken. Resultatet kan bli at de ansvarlige må bygge opp igjen puben med de samme materialene og i samme stil som orginalen. Det samme ble nemlig beordret for The Carlton Tavern i Kilburn tidligere i år. Også der ble bygningen revet uten tillatelse. Les mer i The Publican’s Morning Advertiser.

Verden: Verden blir varmere og Aftenposten bekymrer seg for at det kan bli tomt for øl. Det er selvsagt en alvorlig bekymring, selv om jeg kan komme på en og annen mer alvorlig konsekvens av klimaendringene. Men om det får Ola Nordmann til å våkne og gjøre noe er det kanskje ikke det dummeste fokuset for en artikkel?

Norge: BT har sett på hva småbryggeriene kan gjøre for lokaløkonomien. «Arbeid og øl til folket!» Jo, jeg har hørt verre slagord.

Bretagne: Denne uken annonserte Glann ar Mor (som også produserer Kornog) at de legger ned fra august. Ikke fordi de selger dårlig eller har problemer med økonomien, men fordi regelverket for hva som kan kalles «Whisky Breton» som INAO har jobbet med noen år nå er klart og etter de bestemmelsene kan ikke destilleriets whisky lenger markedsføres med betegnelsen. Siden nettopp «terroir» har vært fokus for både produksjonen og markedsføringen kan man ha forståelse for avgjørelsen. Les mer hos Tjeders whisky. PS: Jean og Martine Donnay står også bak Gartbreck, som er under oppføring på Islay. Det prosjektet påvirkes ikke av det som skjer i Bretagne.

Norge: Amund Polden Amundsen (Norges første ølkelner og kurs- og bookingansvarlig i smakselv.no) er intervjuet i A-magasinets spalte Kjøkkenveien i dag.

Skottland: Lyst på noen røverhistorier å lese? Whisky gjør underverker med fantasien, og The Scotsman har plukket frem seks av de beste whiskyrelaterte mytene.

Skottland: BewDog ekspanderer, nå med destilleri. Både whisky og gin står på programmet.

 

Myken Arctic Dry Gin 47,3 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Myken er øyeblikkelig klar til å lansere sitt første produkt. Det vil si, om du svinger innom kroa Emaus på Lovund i kveld kan du få deg en dram allerede nå. Ikke helt tilfeldigvis er også Roar Larsen på Lovund, han skal nemlig snakke om Myken destilleri på Sommeråpent som begynner nå klokka 21.30.

Og gjett hva jeg fikk i posten i dag?

myken_ginNese: Fin og ren ginlukt, einerbær, einertre, lett karve, furunål og koriander. Litt agurkaktig også, jeg må visst sammenligne med en Hendricks. Tydeligere, mer såpete koriander med et par dråper vann.

Smak: Ganske lett, litt sitrus, men mer mot appelsinskall enn mot sitron. Ganske såpete koriander, noe einerbær og einer…kvist? Nå har jeg aldri forsøkt å tygge på en einerkvist, skal jeg innrømme, men jeg innbiller meg at det smaker sånn.

Kommentar: Jeg kan ikke umiddelbart se noen grunn til at ikke denne skulle kunne skli rett inn på alle barhyller i hele Norge. Jeg liker den i alle fall, og det er da morsommere å skilte med en norsk gin enn en run-of-the-mill utenlandsk en? Her skal den i alle fall inn i barskapet så fort den blir tilgjengelig på polet en gang i høst.

Etter en kjapp tur bort i skapet etter Hendricks (en av mine favoritter, forøvrig) kan jeg konstantere, at, jo, det er en del likheter, særlig på nesa. Krydderene er litt mer utpregede på Myken, men jeg synes begge lukter agurk. Og begge har såpeaktig koriander på smaken, men Hendricks heller mer mot sitron og syrin. Adnams First Rate (som jeg også liker veldig godt) har en helt annen stil, med et mer ekstremt krydderpreg.

PS: Whiskysaga har skrevet om Mykens gin i dag, og har blant annet bilder av flaska samt litt mer detaljer om hvilke krydder som er brukt.

Austmann La Shaman Aztec Stout 7,8 %

IMG_6629

Nese: Kaffe og «porter» med litt bitt, mørk sjokolade.

Smak: «Porter», kaffe, lett lakris. Chili bak i ganen. Vegetalsk preg.

Kommentar: Ganske subtil chili, den er der, men ikke i større grad enn at dette er et chili-øl jeg gjerne kan drikke. Samtidig tenker jeg «God porter, synd med den chilien.» Skinner det gjennom at jeg ikke er noe særlig begeistret for chili i øl? Liker du det, derimot, synes jeg virkelig du skal teste denne!

Drukket på Austmann bryggeripub.

Sidernyheter på Vinmonopolet juli 2015

Det finnes nok av gjennomganger av whisky- og ølnyheter på polet (se f.eks. her og her hhv), så jeg har ikke tenkt å finne opp hjulet på nytt, men siden jeg også har fokus på sider her på bloggen tenkte jeg å se litt på hva som rører seg på den fronten på slippet. Som vanlig er det begrenset antall nyheter, men noen er det da. Bonny Doon har jeg ikke smakt noe fra, den skal selvsagt bestilles (det vil si, den kommer på kategori 4-butikker, så det kan tenkes jeg kan få plukket den opp allerede til helga). Av de tre fra Doc’s er bare to egentlige nyheter, pæresideren er allerede tilgjengelig på 0,65-flaske (med bestillingsnummer 2035001), så jeg har lenket til mine smaksnotater nedenfor. De to andre må testes, selvsagt, selv om jeg vel ikke kan si at jeg har voldsomt store forhåpninger, bringebær høres søtt ut og humle er jeg jo liksom begrenset begeistret for. Derimot er det meget mulig det blir med noen flasker av eplesideren til Doc’s hvis jeg nå først skal bestille.

2297701 Bonny Doon Querry 2013 Bonny Doon 0,750 139,00
2035002 Doc`s Pear Hard Apple Cider Warwick Valley Wine Co. Inc. 0,355 44,9
2557701 Doc`s Raspberry Hard Apple Cider Warwick Valley Wine Co. Inc. 0,65 80,1
2828801 Doc`s Dry Hopped Hard Apple Cider Warwick Valley Wine Co. Inc. 0,65 86

Austmann Kalasøl 6,5 %

Laget i samarbeid med, og til, Kalas & Kanasta på Bakklandet i Trondheim.

IMG_6632

Nese: Frisk koriander, lett appelsin og sitron, grønnkål (eller generelt grønne blader), hermetisk fersken og plutselig litt peppermynte.

Smak: Tørr malt, sitron, koriander og lett lakris.

Kommentar: Frisk og god. Lettdrikkelig og funker sikkert bra til mat (eller kanske i mat), på grunn av mye korianderpreg. LItt såpepreg på korianderen, men det er egentlig helt ok (altså ikke FOR mye såpe).

Drukket på Austmann bryggeripub.

Laphroaig 1989 48,9 %

Tappet for det nordiske markedet i 2012, begrenset opplag på 1800 flasker, 23 år gammel.

laphroaig-1

Nese: Torvrøyk og plomme i Madeira. Mørk sjokolade og appelsinmarmelade. Mildere, med renere røyk, med vann. Vanilje og noe syrlig, muligens sitron.

Smak: Torv, røyk, marsipan og «voksensjokoladefyll». Altså nougat eller marsipan innsatt med alkohol. Aske. Vann henter fram mer røyk, aske og sot.

Kommentar: Interessant nok opplever jeg den som mer kompleks uten vann enn med. God, men ikke løp-og-kjøp-god. Like greit, siden det vel er tomt for lengst.

Takk til Are for smaksprøven.

Lagavulin Feis Ile 2015 59,9 %

Årets Feis Ile-tapning var begrenset til 3500 flasker. Destillert 1991, tappet 2015.

Spiritstill på Lagavulin
Spiritstill på Lagavulin

Nese: Torvrøyk og menthol. Peppermynte-Knott (det vil si med bilukt av lakris/salmiakk). Metallstøv. Med vann får jeg en svak lukt av pærer og ekstrakt av grønne urter.

Smak: Svidd peppermynte. Torvrøyk og eikebitterhet. Med vann dukker det opp litt vanilje og eik, og et lag av melis og urter.

Kommentar: Hardtslående, av en helt annen karakter enn 2103-tapningen. Oppleves som mindre kompleks og er derfor mindre spennende. Fortsatt god drikke, men jeg skulle gjerne byttet om samplesstørrelsene (jeg hadde 10 cl av denne og 3 cl av 2013…)

Takk til Martin, som fikset smaksprøve.

Lagavulin Feis Ile 2013 51 %

Feis Ile-tapningen til Lagavulin i 2013 var begrenset til 3000 flasker. Destillert 8. mai 1995, tappet 15. februar 2013.

lagavulin-1

Nese: Tørr røyk, tørket aprikos, nettmelon, eik og vanilje. Etterhvert mer torv. Med vann epler og sitron, torvrøyk og salt tang.

Smak: Sotet kobberkjele. Litt brente vaniljekjeks. Tørket aprikos. Enda mer in-your-face torvrøyk med vann. Salt og sotet, rustent metall.

Kommentar: Peat monster med kompleksitet, slik jeg liker det. Finner fint lite å utsette på denne, bortsett fra at den selvsagt er helt utilgjengelig om du ikke vil betale idiotiske summer på auksjon. Jeg skal nyte siste rest av smaksprøven min.

Takk til Are for smaksprøven.

 

Lovløs Cider 6 %

Det er ikke greit å være siderentusiast bosatt i Trondheim når det dukker opp ny norsk sider som bare er tilgjengelig på utesteder i Oslo. Etter en henvendelse til produsenten ordnet det seg heldigvis med en smaksprøve. De melder forøvrig at salget går såpass unna at de er nødt til å fokusere på å levere til de stedene de er inne hos før de gjør videre framstøt ut i landet.

IMG_7094

Først må jeg nevne at jeg synes etikettdesignen er skikkelig kul. Dessuten fikk vaskeseddelen meg til å humre: «Lovløs cider er brygget etter en ni måneder gammel oppskrift. Vi begynte med fem liter i en kjellerbod i Tøyenhagen borettslag. Med god hjelp fra cidermakeren Åge i Balestrand, har vi nå brygget 10 000 liter. Håper du liker den. Vi kan seriøst ikke drikke opp alt selv.»

Nese: Lukten fra flaska var lovende, ren, syrlig eplelukt. I glasset får jeg andre fruktige toner i tillegg, både sitron, jordbær og fersken, litt Haribo-fersken, faktisk.

Smak: Grønne og røde epler, og Pez med eplesmak (av alle ting). Frisk og fin. Betraktelig søtere enn jeg helst vil ha sideren, og jeg lurer på om det er epletypen eller om det «litt sukker» som står på ingredienslista var til søtning, ikke bare til flaskeutvikling av CO2 som jeg først antok. Når det er sagt er den langt fra brussøt, og bør fungere utmerket kald i sommervarmen (om vi får noen sommervarme, da). En litt merkelig bismak finner jeg, som jeg ikke kan beskrive som noe annet enn fluor med fruktssmak. Ikke vondt, men, som sagt, litt merkelig.

Kommentar: Jeg skal vel ærlig innrømme at jeg hadde håpet på noe tørrere, men med kjennskap til at Lovløs har solgt seg inn på diverse barer i Oslo hadde jeg vel en mistanke om at sideren ville ha mer massemarked-appeal enn de siderene jeg liker best har på det norske markedet (eller et hvilket som helst marked, forsåvidt). Men det er bra. Venn folket til at sider ikke bare smaker brus og så kan vi introdusere tørrere varianter litt etter litt og så er plutselig ekte sider blitt folkedrikke (det er lov å drømme).

Så hvor faller Lovløs på skalaen? Jeg ville nok valgt den framfor de aller fleste kommersielle engelske siderene, og DEFINITIVT framfor Magners (for ikke å nevne ufyseligheter som Kopparbergs), som de fleste steder i Norge er alternativet. Men i en opplyst verden der f.eks. Sognefjord eller Dunkerton’s Organic var tilgjengelig på barene jeg frekventerer ville de vunnet glatt. Vel, så ville jeg kanskje tatt en Lovløs likevel nå og da, for variasjonens skyld.

Jeg heier på Lovløs og satser på at suksessen blir så stor at de kan slippe en «extra dry» for oss gærninger i framtiden.

Mottatt fra produsenten, på forespørsel. Vil du smake er den i skrivende stund tilgjengelig på følgende plasser i Oslo: Tøyengata Bodega, Gaasa, Wurst, Kulturhuset, Postkontoret, Revolver, Pauls Boutique, og BLÅ.