Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Grønne epler, tydelig siderpreg.
Smak: Tørt preg av grønne epler. Lett funky, litt vegetalsk preg, som av eplekjerner og stilk.
Kommentar: Mer spennende enn det meste annet på det norske markedet. Litt for lett til å få full score, men nærmer seg.
Drukket fra fat på Selma, Trondheim.
Øl
Norge: Hjeltnes og Co (Co ellers kjent som Roy B. Nilsen og Steinar Knutsen) vil starte opp to bryggerier i Bodø. For det første vil de gjenopplive Bodø Aktiebryggeri som håndverksbryggeri og i tillegg vil de masseprodusere Nordlands Pilsner (saken i Bodø NU bak betalingsmur). Knut Albert er ikke imponert og ga uttrykk for det på Facebook.
Det plukket Avisa Nordland opp og kjørte større sak. Sammy var enig med Knut Albert.
Hjelstein ble såra og vonbroten.
Sånn går no dagan.
Grimstad: Nøgne Ø har åpnet nytt, utvidet bryggeri, inkludert tap room. Det satses på ølturisme. I samme slengen har de redesignet hele porteføljen (utseendet, altså) og går over fra 0,5 l til 0,33 l på de fleste øl. Hegnar kaller det å satse 40 mill på ølnerder, men jeg mistenker vel at det er massemarkedet Nøgne Ø håper å nå i større grad. Eller må man være ølnerd for å gå på omvisning og smaking på et bryggeri? I så fall må vel alle som noensinne har vært på besøk på en vingård være vinnerd?
Norge: Det er ikke bare Nøgne Ø som satser på 0,33. Hvorfor går så mange av håndverksbryggeriene i den retningen? Sammy har et slags svar.
En liten tur innom Gulating fører gjerne til noen nye øl i sekken.
Ego Brygghus Lidenskapelig Sommer (Batch 248) 4,5 %
Nese: Plenty pasjonsfrukt.
Smak: Pasjonsfrukt med en bismak av øl.
Kommentar: Kan vel kalles en sommerøl, ja. Frisk og god. Nesten litt mye pasjonsfrukt, det er lite ølpreg igjen.
Ego Brygghus Blåweiss (Batch 245) 3,6 %
Nese: Muesli med en god andel tørkede bær.
Smak: Smaker friskere enn den lukter. Ganske generelt bærpreg og litt muesli-følelse på smaken også.
Kommentar: Skal du ha øl til frokost er dette et opplagt valg. Ellers… tja, det er jo ikke vondt, men tross at smaken er friskere enn lukta oppleves det ganske søtt, så jeg foretrekker nok andre varianter når jeg skal leske strupen i sommer.
Evil Twin Brewing Mission Gose 4 %
Nese: Mint-aktig, litt Mojito-vibber.
Smak: Salt og syrlig og dessuten et tydelig preg av eukalyptus.
Kommentar: Spesielt, men ganske godt. Og sikkert enda bedre i solveggen (i kveld regner det i Trøndelag). Skal kjøpes igjen i sommer.
Beerbliotek Nah… Just had some ice cream #178 3,5 %
Nese: Lett bærpreg, litt metallisk.
Smak: Syrlig og friskt. Litt bærpreg, men ikke identifiserbart.
Kommentar: God og frisk berliner. Works for me.
Beerbliotek What’s better than eating a mandarin #168
Nese: Mandarin og ingefær.
Smak: Syrlig, litt mandarin.
Kommentar: Helt ok, men litt kjedelig. Synes det burde vært mer merkbar ingefær på smaken.
En belgier til, altså, også denne ny på polet i mai. Denne er visstnok lagd med «unike rød-kjøttede epler». Rosa er den i alle fall til gagns.
Nese: Epler og et litt ubestemmelig «røde bær», men jeg tenker det nesten like gjerne kan være fargen som får meg til å lukte det.
Smak: Epler, og igjen det litt ubestemmelige. Ellers ligner den ganske mye på Brut, men enten er den hakket søtere eller så gjør «den røde smaken» at jeg oppfatter det sånn, og etter en stund blir det rett og slett litt kvalmende.
Kommentar: Ikke på langt nær like god som den andre fra Stassen. Brut kommer jeg til å kjøpe igjen, denne hadde jeg ikke videre lyst til å drikke opp når jeg hadde tømt ett glass, så da gjorde jeg ikke det.
Nyhet på polet i mai. Cidrerie Stassen ligger i Belgia, i d’Aubel dalen, og har holdt på å lage sider siden 1895, så de er ikke akkurat nybegynnere. Cidre Brut er lagd på en blanding av eplejuice og litt pærejuice.
Nese: Ganske tydelig alkoholpreg når flasken var helt nyåpnet. Etter en liten stund i glasset forsvinner det, og alt som er igjen er et ganske svakt eplepreg.
Smak: Vel, det var annerledes. Eple og noe annen frukt, kanskje galiamelon eller noe sånt. Helt klart alkoholholdig, ingen forsøk på å late som den er eplemost her. Det er noe som minner om den franske stilen, som jeg alltid oppfatter som krydret, men det er ikke på noen måte utpreget. Frisk og ganske tørr, med et hint av tretoner.
Kommentar: Belgisk sider, altså. Jeg tror jeg kan bli venner med dette. Jeg er fristet til å kalle det en mellomting mellom engelsk og fransk, men det er mulig belgierne ville ta det som en fornærmelse. I alle fall, absolutt et hyggelig bekjentskap.
Øl
Verden: Fredag annonserte Joe Tucker at ZX Ventures, et selskap som er heleid av AB InterBev, har kjøpt en minoritetsaksjepost i RateBeer. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Noen er overrasket over at AB InterBev kan ha noen interesse av en slik investering, andre er bekymret for hva det vil bety for RateBeers uavhengighet. Sam Calagione, fra Dogfish Head, er i den siste gruppen og har skrevet et åpent brev til RateBeer/AB Interbev.
Verden: Er du på Facebook og medlem i en ølgruppe eller to har du garantert sett lenken til underskriftskampanjen mot Carlsberg Heinekens «patentering av ølbrygging». Overskriften er mildt sagt tendensiøs (teksten du får lese om du følger lenken er langt mer fornuftig) og det er vanskelig å forstå at oppgående mennesker skal tro på at det er noen mulighet for at et firma skal få patent på ølbrygging eller bygg generelt, det er ikke sånn patentering fungerer.
Man kan selvsagt likevel stille spørsmål ved hvor klokt – eller etisk – det er å tillate patentering av dyrkningsmetoder eller framavlede plantetyper, men det er kanskje ikke nødvendig å gå helt i eleventy!!!1111!!-modus. Om du vil lese en litt mer detaljert analyse av hva Carlsberg/Heineken faktisk forsøker å patentere er Anders mannen for deg.
I kategorien «smaksprøver vi har hatt stående alt for lenge». Jeg håper ikke smaken på whiskyen er blitt påvirket av eventuelle feil på flaska, den virker tett i alle fall.
Tappet i 2003, smaksprøven er fra flaske 2056/3000, visstnok.
Nese: Røkt cheddar (eller mer spesifikt Applewood, som er en av mine favorittoster). Arve melder om bakte pærer. Jeg er mer på ovnsbakte rotfrukter, inkludert rødbeter. Med vann får jeg litt friskere frukt; epler, muligens. Honeycomb (som i konditor-produktet). Men fortsatt Applewood.
Smak: Tydelig røyk. Eik. Honning. Ost på ettersmaken. Med vann mer røyk, kandisert appelsin, noe nøtteaktig.
Kommentar: Betraktelig kjedeligere på smak enn på lukt, men til gjengjeld kan man lukte på den i timesvis. Og det er jo ikke som om det er noen usmak, akkurat.Jeg har planer om å nyte resten av denne smaksprøven, for å kjøpe en flaske kommer neppe på tale, samme hvor godt den altså lukter.
Brora 30 år er også i kategorien «du angrer mer på flasker du ikke kjøpte enn flasker du kjøpte». Vi var på Clynelish rett etter at den ble lansert første gangen, og de hadde den til 150 pund. Det var mye penger, den gangen, og dette var ett av de første destilleriene på en ukes lang tur (vi skulle til Dufftown på festival etterpå), så vi prioriterte den bort. La oss si at neste gang vi hadde en mulighet til å kjøpe en Brora 30 år kostet den 200 pund. Og etter det har det bare gått en vei.
Når Douglas Laing skulle lansere sin Timorous Beastie 40 år avholdt de en konklurranse på Facebook der x antall mennesker ble trukket ut til å få en sample i posten. Det var deretter meningen at disse skulle smake på samplen, skrive smaksnotater et eller annet sted, sende DL lenke og en av disse igjen skulle vinne en hel flaske med god(?)sakene. Vel, det har seg slik at jeg var en av vinnerene i første runde. Men smaksprøven ankom med MyPack eller hva de nå heter og utleveringsstedet deres ligger ikke så fryktelig praktisk til for min del, så det tok halvannen uke eller noe slikt før jeg fikk hentet pakken. Og når jeg sjekket eposten jeg hadde fått med instruksjoner viste det seg at fristen for å levere smaksnotater allerede var gått ut. Så da havnet smaksprøven sammen med de andre smaksprøvene som venter på oppmerksomhet, og der har den stått siden.
Nese: Aprikos og honning. Ganske tydelig eik, men på en god måte. Stein fra steinfrukt. Med vann noe tørket frukt, og hermetiske fersken.
Smak: Litt lukket. Eik og noe fruktig, men mye mindre enn på nesa. Veldig tydelig alkohol. Tørket frukt med vann, men også en ganske skarp, litt bitter eiketone. Den blir mindre skarp med enda mer vann, men forsvinner ikke helt. På ettersmaken er det mest eik og ørlite frukt.
Kommentar: Nydelig på lukta til å begynne med, men den følger ikke helt opp, smaken skuffer i alle fall. Jeg hadde nok klart å drikke opp flaska om jeg vant den, men som det er er det egentlig vel så greit at den sannsynligvis gikk til en mer entusiastisk vinner.
Nese: Kaffegrut som er igjen i kanna når du har helt av kokekaffen. Hint av mørk sjokolade.
Smak: Kaffe! Hint av fløte. Bitter kaffe og mørk sjokolade. Minner meg om den tonen i mormors varme sjokolade (som alltid ble lagd med Freia Selskapssjokolade) som jeg egentlig ikke likte som barn, men som jeg a) liker nå og b) får tidenes nostalgikick av.
Kommentar: Jeg fikk lyst til å grave fram mormors kakaokopper og lage varm sjokolade. I’m lovin it.
Drukket fra fat på Den gode nabo, Trondheim.
Whisky
Islay: The Spirits Business har intervjuet Georgie Crawford, destillerisjef ved Lagavulin.
Øl
Verden: Vinepair har laget et kart med det høyest ratede ølet på Untappd for hvert land. I Norge troner MonkeyBrew på toppen, vi gratulerer! Gå til Vinepair for å see kartet skikkelig og zoome inn.
