Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Smågodt; Polkagriser, Haribo fersken og sure padder. Med vann blir det mer floralt søtt, med rødkløver og løvetannblomst.
Smak: Smaker eldre, og med høyere alkoholstyrke, enn den lukter. Eikebitterhet og mandelolje, men også krydder, blant annet pepper.
Kommentar: Fantastisk nese, god smak. Jeg tar gjerne litt til…
Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.
Nese: Eple, vaniljeis, nesten lakris, halm og sitrus. Med vann: Bruspulver!
Smak: Vaniljekaramell og kandisert appelsin. Med vann får den en lett bitter ettersmak, men den er i det hele tatt ganske kort.
Kommentar: En helt ok, men også ganske ordinær, Clynelish. God sommerwhisky?
Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.
Nese: Eple og annen frukt, eik, eplekake, mildt bourbon-preg, lett svovel, tørr bjørkeved, vegetabilsk bitterhet (karve?). Mer mot sitrus med vann, men fortsatt eple – og kokos.
Smak: Vanilje, bourbonpreg, litt kjedelig. Tar seg opp med vann, mer eik, banan, kokos og banan-twist.
Kommentar: Heldig med den, Frode. Litt kjedelig på smaken, men tok seg opp med vann. God, og fortsatte å være god smakt opp mot de andre samme kveld.
Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.
Baatbryggeriet på Vestnes (en kort ferjetur fra Molde) var det andre bryggeriet i Norge som satset på flaskemodnet øl, etter Nøgne Ø. I 2006 begynte det å skramle og de mistet lokalene sine. Men det skulle satses på 50cl-flasker i stedet for 33cl-flasker og da bryggeriutstyret ble solgt var trua sterk på at det skulle erstattes med et større og bedre bryggverk. Men i september 2006 ble bryggeriet lagt ned med en offisiell avslutningsdato 6.1.2007. Et spedt forsøk på gjenoppliving ble gjort men rant ut i sanden.
Under drikkelig.no’s #craptastictickerseve i mars 2015 fikk jeg smake både Styrbord og Babord fra forrige gang det ble brygget under Baatbryggeriet-navnet. Disse ølene var dog rundt åtte år over sin best før dato.
23.10.2014 ble Baatbryggeriet AS stiftet i Vestnes og navnene på de gamle øltypene fra det gamle Baatbryggeriet ble børstet støv av og når vi nå skriver midten av 2016 er flasker fra bryggeriet å finne både hos Meny og Coop Mega i Trondheim.
Baatbryggeriet Styrbord 4.6%
Etiketten er farget grønn etter fargen på styrbord lanterne som ble standardisert på midten av 1800-tallet. Brygget består av palemalt, pilsnermalt, münchnermalt, melanoidenmalt og carahelles alt fra Weyermann. Humlesortene er Goldings, Citra, Cascade, Chinook og Colombus. Standard amerikansk alegjær er også brukt.
Fin brungylden farge med tett og godt skum. Fint og godt maltpreg mot en solid humlegrunn på nesa. Lett og fruktig smak med hint av krydderier i bakgrunnen. Litt vannaktig og flatt preg men god drikkbarhet. Et balansert og høvelig godt mikrobrygg som ikke er veldig utfordrende for noen – med andre ord et godt basisbrygg å ha i sortimentet.
Baatbryggeriet Babord 4.6%
Babord er en red ale (den opprinnelige var vel en brown ale) med palemalt, münchenermalt, ambermalt, caramalt, caramünchener, melanoidemalt og røstet bygg. East Kent Golding,Tomahawk og Chinook er brukt av humler og gjæret med engelsk alegjær. Her er etiketten rød etter standarden for lanternen på babord side av skip.
Fin rødbrun farge med god dybde og flott skumtopp. Fin og klar duft av røstet malt og ambermalten, en god miks av lette, dype og søte toner. Smaken en litt tynn og vannaktig med en god sødme. En viss fruktighet er også å spore. Ei heller det mest utfordrende ølet men bedre enn Styrbord.
Begge er innkjøpt hos Meny Moholt, Trondheim
Salted caramel and chocolate milk stout. Vel, det høres jo fryktelig ut. Not.
Nese: Stoutaktig med litt tørr sjokolade drysset over.
Smak: Fløyelsmyk stout med et hint av salt lakris, sjokoladen kommer etterhvert, sjokolade av typen dansk påleggssjokolade.
Kommentar: Mistenker at oppskriften kanskje ville være ennå bedre på høyere styrke. Som det er, godt, definitivt. Jeg kjøper nok noen flasker til. Men jeg er ikke helt overveldet, jeg hadde håpet på noe… mer.
Hentet fra fatet juli 2013, merket med «No 664», fatnummer, muligens? I alle fall fra samme Lucky Dip Bar som gårsdagens Teaninich.
Nese: Spritete på en litt «kjemisk» måte, det vil si at jeg får litt løsemiddelassosiasjoner. Men jeg finner også sedertre og bakte epler. Når spriten dempes med vann forsvinner også løsemiddelpreget, og sedertreet og eplene får ta førersetet.
Smak: Mye eik, men med krydderpreg, muskatnøtt og stjerneanis, kanel kanskje også. Mye det samme med vann.
Kommentar: Førsteinntrykket var litt avskrekkende, men når den fikk litt tid i glasset ble ting straks mye bedre og det begynte å ligne mer på noe man faktisk kunne tenkt seg en dram til av.
Whisky
Speyside: The Whisky Lady har besøkt Ballindaloch, og tatt masse fine bilder.
Fife: Og Whisky for Everyone har besøkt Inchdarnie, det nye lowland-destilleriet.
Verden: Mye av moroa med whisky kommer av å dele whiskyopplevelser med andre whiskyfanatikere (og framtidige fans), og Scotch Whisky har intervjuet en mann som er enig med meg: John Beach, eier og driver av The Fiddler’s i Drumnadrochit ved Loch Ness. Han «samler» riktignok på Port Ellen, men later ikke til å ha noen planer om å la flaskene forbli uåpnet i all evighet.
Øl
Norge: Voss Fellesbryggeri, Northern & Co. og Oslo & Akershus Bryggeri fusjoneres inn et nytt selskap, Norbrew, og Norbrew kjøper samtidig en majoritetsaksjepost på 60 % i Haandbryggeriet, meldte DN (og Finansavisen, bak betalingsmur) denne uken. Men stemmer det? Vel, for det første er de tre nevnte bryggeriene allerede underlagt Norbrew, som faktisk har startet to av dem selv, så noen ny fusjonering er det ikke akkurat snakk om. For en gjennomgang av sannhetsgehalten i resten av «nyheten» forslår jeg at du leser Sammys utgreiing av saken.
Bodø: De gamle lokalene etter Rock Cafe i Bodø pusses opp, og inn skal blant annet et mikrobrygganlegg. Når Hundholmen Brygghus åpner dørene i høst vil dermed Bodø ha fått seg en ny bryggeripub. Les mer i Avisa Nordland.
London: Når Crossrail åpner får London enda bedre kollektivmuliheter, men The Londonist mener at Crossrail er for dårlig optimalisert for øldrikkere, og kommer med sitt eget forslag: Crossale.
Annen drikke
Finland: Finland har lenge hatt minst like restriktiv alkoholpolitikk som oss, nå har regjeringspartiene kommet til enighet om en rekke oppmykningstiltak. Mest omstridt er kanskje det at grensen heves for salg utenom Alko (tilsvarer Vinmonopolet) fra 4,7 % som her i Norge til 5,5 %. Andre endringer gjør at bryggeriene kan få selge sitt eget øl direkte til forbrukerne og at det britene kaller «off sales» blir tillatt for varer under 5,5 %, så du kan kjøpe en øl på strandbaren og drikke den utenfor barens område på stranden.
Sverige: En ny «saftis» skaper bølger i Sverige, N1CE Company selger isen N’ice Coctail i flere varianter i dagligvaren, også i nettbutikk med hjemlevering, og potensielt uten alderskontroll. Men saftisen inneholder opptil 5 % alkohol. Det viser seg at det er et smutthull i svensk alkohollovgiving, is er noe du spiser, ikke en drikkevare, altså omfattes produktet ikke av det gjeldende lovverket. Les mer: Artikkel hos We Rave You, uttalelse fra Alkoholgranskningsmannen og klage fra paraplyorganisasjonen Sveriges Bryggerier.
Bergen: Fanaposten har besøkt OSS Craft Distillery og snakket med sjefsdestillatør Stig Bareksten.
Oslo: Jeg minner om Oslo Ginfestival på Håndverkeren konferansesenter i morgen. Eia var jeg der.
Norge: Som ledd i nylanseringen av Vinmonopolets nettsider forrige uke har Vinmonopolets app nå dukket opp både for iPhone og Android. Å søke opp produkter virker veldig enkelt, og du kan også handle i appen (det har jeg ikke testet ennå). Du kan legge varer til i dine favoritter, eller opprette egne lister, og går du inn på «Mitt Vinmonopol» kan du få opp liste med alle varene som finnes tilgjengelig (med filtreringsmuligheter).
Du kan også scanne strekkode for å søke, nyttig når du drikker noe du liker hos en kamerat eller på et utested – eller for den saks skyld fra egen kjeller – som gir mersmak og du lurer på om det (fortsatt) er tilgjengelig på polet.
Jeg synes kanskje de kunne valgt en litt mindre fontstørrelse (evt dynamisk valgt avhengig av navnelengde), men det er definitivt småpirk. Og så må produsentene/importørene/distributørene skjerpe seg på produktbildefronten. Ja, jeg ser på dere Myken/Cask. Blant andre.
Ikke drikke
Spiselig? BuzzFeed har fått en chippy i Edinburgh til å frityrsteke en rekke forskjellige matvarer, både søte og salte, og noen stakkars frivillige til å smake. Resultatet er ikke alltid like appetittvekkende.
Fra Cadenhead’s «Lucky Dip Bar» under Campbeltown Maltsfestival. Det funket slik at de hadde noen hundre (300ish) nummererte fatprøver, stort sett halvflasker. Du betalte fem pund, fikk trekke tre lodd og så fikk du en dram av den flaska som korresponderte med loddnummeret ditt. En genial idé, særlig for oss som lider av akutt beslutningsvegring når vi får noen hundre forskjellige whiskyer å velge mellom.
Nese: Sitron og noe vegetalsk syrlig, vanilje og hvite blomster. Det mest ekstremt syrlige forsvinner med vann, ellers mye det samme.
Smak: En del sitronsyrlighet som går over i en litt uggen tresmak og så avsluttes det hele med appelsin. Om noe så ble det ugne forsterket med vann. Litt råttent tre, litt eikebitterhet og litt muggen kanel eller noe sånt.
Kommentar: Like greit at det ikke er noen fare for at jeg får mer av denne. Nesa var bra, særlig uten vann, men den smaken… Ikke helt udrikkelig, men balanserer på grensen.
Øl brygget med ingefær i stedet for humle, ca 20 gram per flaske, i følge etiketten. Men i følge etiketten er humle en av ingrediensene, og IBU oppgis til 5, så helt humlefri er den tydeligvis ikke. I tillegg til ingefær er det også sitronjuice og -skall og honning i denne «ingefærølen». Bare for å tydeliggjøre det: Dette er ikke en ingefærøl/ginger ale/ginger beer. Ingefærøl er ikke egentlig øl, men gjæret ingefærsaft. Dette er dermed egentlig en «krydret øl», tilfeldigvis krydret med ingefær. Eller noe sånt.
Nese: Ingefær. Ikke så uventet, kanskje. Sitronen er også merkbar på nesa.
Smak: Det starter med sitronpreget, litt pale ale-aktig smak, og så, i det du svelger, kommer ingefæren.
Kommentar: Jeg liker ideen. Og det er et ganske godt øl. Men jeg savner ett eller annet. Mer ølsmak, mer ingefær, mer… noe. Det virker litt tynt, rett og slett. På den annen side er det forfriskende og ganske lett, men med en twist, i sommervarmen, så helt galt er det virkelig ikke.
Du har kanskje fått med deg at Ægir har begynt å tappe alt butikkstyrkeølet sitt på boks i stedet for på flaske? Jeg har sett mange meninger om det er en forbedring eller ikke, og et par sammenligningssmakinger, men ingen av de jeg har sett er gjort blindt (tips meg gjerne om du vet om noen). For å gjøre testen skikkelig har jeg derfor fått Arve til å helle opp til meg, og i tillegg kjører vi «odd one out» testen: Tre glass, to har den ene ølen, det tredje den andre. Klarer jeg å identifisere hvilken som skiller seg ut?
Det er, som man kan se av bildet, en fargeforskjell, men det var uklart om det skyltes at det ble med mer gjærrester i det ene glasset. Uansett fikk det meg til å sette tre blå smaksglass på ønskelista.
Alfa lukter lett og syrlig fruktig, tørt humlepreg og en litt merkelig eim av gummi. Jeg tenker både på nye sko med gummisåle og på viskelær, noe som ikke nødvendigvis er negativt (det er positive assosiasjoner), men jeg lurer jo på om den lukta har noe der å gjøre.
A lukter ganske anderledes, maltpreget er tydeligere, om det er noe frukt er den av en søtere type og jeg får en umiskjennelig lukt av honning og appelsin sammen med en litt mer vegetalsk humleduft.
1 ligner til forveksling på A på nesa.
1 smaker appelsinmarmelade (uten sødme, riktignok) og tørt maltstøv.
Alfa smaker tørt maltstøv og har ellers mer «ren» bitterhet, snarere enn å gi så mye appelsinassosiasjon.
A ligner igjen til forveksling på 1.
Konklusjonen på «Hvem skal ut?» er i alle fall rimelig entydig, så får vi se hva fasiten sier. Når det er sagt er de langt likere på smak enn på lukt.
Så hvilket foretrekker jeg? Vel, begge (alle tre) er gode, men jeg heller mot Alfaen.
Og fasiten var Alfa = Boks, A og 1 = Flaske. Kjekt for meg at den jeg foretrakk er den som blir tilgjengelig framover. Merk at noe av forskjellen selvsagt kan være naturlig batchforskjell, og noe kan skyldes at flaskeølen selvsagt har vært lagret lenger enn boksølen. Jeg synes uansett det er et framifrå øl i begge varianter.
Apropos lagring, flaska er merket med Best før 23.10.17 og 1472WIT, boksen 15.04.17 og 1523WIT. Interessant at flaska har lenger holdbarhet enn boksen. Det vil si, det er kanskje ikke så overraskende, men litt overraskende er det at en wit i butikkstyrke har såpass lang holdbarhet.
Utseendemessig synes jeg boksen er riktig så fin. Dessuten er den av typen der man tar av hele toppen når man åpner, slik at man kan drikke av den omtrent som av et glass. Det testet jeg selvsagt også, og det fungerte utmerket. Jeg tenkte at kanten på innsiden kanskje ville oppleves skarp når man drikker, men det var i alle fall ikke noe problem for meg. I det hele tatt er den derfor perfekt for utebrygg i sommer, ingen grunn til å være nervøs for at en veps skal ha forvillet seg ned i boksen.
