Tillington Hills Premium British Cider Vintage 2015 6 %

Tillington Hills er egen merkevare for The Co-operative i Storbritannia.

IMG_4029

Nese: Røde epler med en tone av bruspulver

Smak: Mye tørrere enn ventet. Tørr, litt bitter, vag eplesmak. Ikke så mye annet.

Kommentar: Nesa tilsier noe mye søtere enn du får, sånn sett er tørrheten en positiv overraskelse, men utover tørrheten er smaken såpass tynn at det hele blir litt… meningsløst.

Kjøpt på The Co-operative i Campbeltown.

Hoxton Cidersmiths Harry Masters’ Jersey 4,5 %

IMG_4027

Nese: Gule og røde epler.

Smak: Mer ordinær, kommers sider, eplesmak, men mer “sidersmak” uten at den har noe videre spennede ved seg. Middels tørr.

Kommentar: Hadde den vært søtere hadde det blitt for brusaktig, men den er tørr nok til å være forfriskende, bare så alt for kjedelig til å score noe videre høyt.

Kjøpt på Royal Mile Whiskies, Edinburgh.

IMG_4028

Campbeltown Malts Festival:
Glasgow til Campbeltown, og en byvandring

Å komme seg opp av sengen neste morgen var lettere enn man kunne trodd, men så hadde jeg god motivasjon. Bussen til Campbeltown skulle gå fra Buchanan klokken 9.15, og om vi ikke rakk den ville vi ikke rukket første post på programmet i Campbeltown, byvandring med Kate Watt. Vi hastet derfor ut av hotellet, vandret opp mot busstasjonen, handlet lunsj og drikke på en beleilig Sainsbury’s på veien og ankom Buchanan med relativt god margin. Men så ville vi gjerne ha kaffe og Mats ble satt til å passe bagasjen mens jeg og Eva stilte oss i kø for å kjøpe kaffe. Dessverre viste det seg at han som tok i mot bestillinger (og penger) overhode ikke klarte å holde oversikt over hva folk hadde bestilt, og det hele gikk generelt ganske treigt, det var derfor med nød og neppe at vi fikk de kaffene vi skulle ha. Men det gikk, vi fant oss plass på bussen og (jeg i alle fall) slappet mentalt av noen hakk. Med utsikt til fire timers busstur var det bare å lene seg tilbake og se på det skotske landskapet som for forbi.

I Inverary har bussen ti minutters stopp. Jeg ilte bort til Loch Fyne Whiskies for å se om de hadde noen av sine egne tapninger inne. Da det viste seg at de hadde en Bunnahabhain ble det handel, med en trepack fra Fyne Ales i tillegg. Når jeg kom ut derfra konstanterte jeg at jeg fortsatt hadde sju minutter, og dermed tid til å skaffe en kaffe, før bussen gikk videre. Effektivt jobbet, om jeg så skal si det selv.

Utsikt fra bussen
Utsikt fra bussen

Etter Inverary var bussen selvsagt innom Kennacraig fergeleie, der båten går ut til Islay, og jeg må innrømme at det var ørlite fristende å hoppe av og gå om bord, men jeg motsto, og etter hvert skimtet vi endelig Campbeltown.

Campbeltown er ingen storby, akkurat, og vi fant Earadale B&B enkelt nok, og derfra ble vi ledet rundt kvartalet til No 16 Argyll Street, der leiligheten vi skulle bo i de neste to nettene befant seg. Vi hadde observert en Cooperative-butikk fra bussen, og hadde ingen tid å miste, så vi satte kursen mot den og fikk handlet nødvendige forsyninger til frokost og snacks i et par dager. Med en halvtime omtrent til rådighet før vi skulle møte opp nede ved havna gikk jeg på leting etter Fish & Chips, og fant til slutt en åpen cafe. Maten måtte jeg riktignok ta med og spise på farten.

No 16 Argyle Street
No 16 Argyle Street

Ved turistinformasjonen nede ved havna møtte vi Kate Watt og en 15-20 andre byvandrings- (eller pubvandrings-) deltagere, klar for Whisky Impressions’ første guidede tur: Liquid History.

Kate Watt, Whisky Impressions
Kate Watt, Whisky Impressions

Kate begynte turen med å snakke om Campbeltowns historie. Jeg noterte som en gal, men tar bare med et par høydepunkter her: Rundt 1700 ble Duke of Argyle tildelt landet og beordret til å befolke det med “lowland gentlemen” (noe som selvsagt ikke betyr at det ikke allerede bodde folk i området). På grunn av whiskyindustrien var Campbeltown i 1900 den rikeste byen i Storbritannia per innbygger, med 5-6 gallons whisky i bonded warehouses, noe som tilsvarer 25 års produksjon for både Springbank og Glen Scotia i dag. De fleste destilleriene lå langs Glebe Street, blant annet alle de tre som nå er operative.

del2-13

Vi var innom tre puber på turen, The Feathers, Kilbrannan og Burnside, og fikk en “half and half” på hver, det vil si en halv pint øl og en “half measure” whisky. Whiskyen var god og pubene var trivelige, men ølutvalget var heller labert. Det gikk i Tenants og Guinness, samt en som var ny for oss: Heverlee. Ny, men ikke noe positivt bekjentskap. Likevel, det var en særdeles trivelig vandring og noe jeg definitivt har tenkt å gjenta om jeg får muligheten.

Vi skulle gjerne hengt med Kate og resten av følget lenge, men var smertelig klar over at vi hadde en middag vi skulle rekke og behov for å friske opp antrekket en smule før det, så vi sa takk for oss og fortet oss tilbake til basen. Middag, vel, det jeg fikk med meg av den, i neste innlegg.

Fler bilder på Flickr:

Campbeltown Del 2

Flickr Album Gallery Powered By: WP Frank

Seattle Cider Co Dry 6,5 %

IMG_4065

Nese: Frisk eplelukt; grønne epler.

Smak: Grønne epler, passe syrlig og tørr, litt sitruspreg.

Kommentar: Namme. Ukomplisert, men veldig god.

Drukket, fra fat, på Bror Bar, Trondheim.

Det skal bemerkes at jeg akkurat hadde fullført Topp2-versjonen av Topp7, dvs. ca 14 kilometers tur i Bymarka med eldstemann på slep, så også isvannet jeg forsynte meg med smakte usannsynlig godt (men vi har jo verdens beste vann i Trondheim, så det er heller ikke uvanlig). Jeg skal forsøke å få testet denne sideren igjen på et tidspunkt der jeg kan være sikker på at ikke enhver kald en ville smakt himmelsk.

Ardbeg Dark Cove 46,3 %

Årets Ardbeg Day-tapning. Finnes fortsatt på Systembolaget (noen hundre flasker igjen), kommer på polet i juli (tror vi).

frode_paa_raus-5

Nese: Røyk og banan. Banan grillet, litt svidd, på bål. Badeand, vaniljeformkake, kakeskorpe og glør.

Smak: Typisk Ardbeg-aktig kald røyk, kjøleskapsis og aske.

Kommentar: Erketypisk Ardbeg. Kjedeligere på smak enn lukt. God, men 4-500 kroner bedre enn Ardbeg Ten? Nei, jeg tror ikke det. (Det skal sies at jeg gjorde et tappert forsøk på å finne ut av det, men Raus hadde akkurat gått tom for tiåringen.)

Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.

BenRiach 1978 35 år Moscatel Finish 51,1 %

Fat nummer 1047, tappet juni 2013.

frode_paa_raus-6

Nese: Roser, tørket aprikos, rødvin, ferskenstein, eik og svovel. Med vann eple, krydder av noe slag, brent gummi, korinter og tørket kirsebær.

Smak: Overeika, eikebitterhet, tørket frukt, svovel og litt brent gummi.

Kommentar: Ikke drikkelig, men mye interessant på lukta. Men for å lukte holder det i massevis med en dram.

Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.

Lesestoff til helga #117

Whisky

Storbritannia: Årets “Queen’s Birthday Honours” liste er ute, det vil si lista over alle dem som adles i år, og Dennis Malcolm, sjefsdestillatør ved Glen Grant, har blitt tildelt en OBE.

Øl

Storbritannia: Også på dronningens liste i år: James Watt og Martin Dickie, grunnleggerne av BrewDog, de mottar MBEs.

Norge: Norbrew synes ikke noe om Sammys forsøk på tallknusing forrige uke, Steinar Knutsen, konsernsjef i Norbrew har forfattet et motsvar. Skjønt, mot”svar”, jeg synes det var lite substans og vel mye “mann, ikke ball” selv, men det får Knutsen stå for.

Trondheim: 4.-6. august er det igjen Bryggerifestivaltid. Nå er lista over deltagende bryggerier offentliggjort, og nytt av året er tre gjester fra det store utland. Det gledes.

Tønsberg: Færder mikrobryggeri skal ut i verden, blant annet på Color Line sine båter, melder Vestviken.

Norge: Det er tiden for sommerøltester. Ølportalen har testet både poløl og butikkøl, bare førstnevnte er publisert ennå. ABC Nyheter anbefaler noen få utvalgte.

Isle of Jura Brooklyn 42 %

Denne whiskyen skal visstnok gi deg essensen av Brooklyns folk, hva nå det skal bety, du kan lese om tilblivelsen på Drinkhacker. Den er modnet på amerikanske eks-bourbonfat og eks-Amoroso sherryfat og så sluttlagret på eks-Pinot Noir-fat.

frode_paa_raus-4

Nese: Lær, (melke)sjokolade, kokt brokkoli og grillet kjøtt. Med vann får den fruktige toner, men av Four Red Fruits te-typen, snarere enn frisk frukt.

Smak: Røyktoner, noe eik. Underlig og vegetalsk.

Kommentar: Mest underlig, men ikke vond. Slett ikke særlig urban, dog, mer herskapshus og chesterfields, egentlig.

Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.