Nese: Grønne epler, malt og sitrus.
Smak: Malt og høy, men mye smak. Vingummi på ettersmaken.
Kommentar: Klassisk lowland, «milde», men tydelige smaker. Veldig god.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.
Måned: mars 2016
Crooked Stave Flor d’Lees (2014) 5 %
Flasken er merket «Batch 1». Flor d’Lees har også blitt lagret på eikefat.
Nese: Syrlig, men også veldig fruktig, fersken og appelsinskall.
Smak: Veldig spesielt, mye appelsinskall, særlig på ettersmaken. Ellers frisk fruktighet og dempet syre. Ikke like mye in your face surhet som de andre Crooked Stave ølene jeg har smakt i det siste.
Kommentar: Jeg er litt ambivalent til dette ølet. Det er mye å like her, men jeg er ikke noen stor fan av appelsinskall og her gjør det at jeg ubevist begynner å lete etter andre toner som ofte følger med appelsinskall i amerikansk humle som jeg liker enda mindre, og det forstyrrer smaksopplevelsen. Det er et rimelig subjektivt problem, riktignok, og objektivt sett vil jeg nok hevde at dette er et bra øl.
Kjøpt i Riga.
Crooked Stave Origins 6,5 %
Origins er (selvsagt) et surøl og det har blitt lagret på eks-burgund eikefat.
Nese: Syrlig med toner av røde bær og bringebærdrops.
Smak: Surt, ja. Bærtoner også på smaken.
Kommentar: Tja, vel. Jeg kunne ønsket meg tydeligere fatpreg. Ølet er litt endimensjonalt. Surt og godt, men litt kjedelig, likevel.
Brouwerij Alvinne Kerasus (2014) 6,9 %
Jeg smakte Kerasus 2014 på Vill & Syrlig, men noterte bare «Kjøp den!» i boka. Noe tid etter hjemkomst bestilte jeg derfor to flasker, og har ventet på en anledning til å smake skikkelig på den ene, den andre har jeg tenkt å lagre en stund for å se hvordan den utvikler seg.
Nese: Surøl med et tydelig, men ikke veldig sterkt, preg av kirsebær.
Smak: Den overveldende smaken er «surt», men det ligger mye og vaker under. Sure kirsebær er til stede, men det er også noen søte toner av malt og sjokolade som forårsaker litt forvirring i hjernen med sin tilstedeværelse oppi alt dette sure.
Kommentar: Den splittede personligheten på smaken appelerer til meg, dessuten er jeg uvanlig glad i sure kirsebær. Dette ølet trykker på alle mulige knapper for min del. Det er fortsatt tilgjengelig på polet. Løp og kjøp! (Eventuelt la være, for jeg tror jeg vil ha noen flasker til.)
Bunnahabhain 1989 Berrys’ 42,9 %
Tappet i 2014, 24 år, fatreferanse 5716.
Nese: Frukt av typen med en stor stein; frisk aprikos, kanskje? Jeg lukter steinen også. Med vann heller det mer mot epler, med et støvete innslag.
Smak: Fruktkompott av fersken med eikespon som krydder. Nellik dukker opp med vann, og et litt underlig, vagt urtete sitronpreg (om det gir noen mening?). Eik på ettersmaken, og etter en stund malta korn. Det siste henger i lenge.
Kommentar: Godt, forsåvidt, dette også, men jeg er ikke helt solgt. Ingen løp og kjøp for min del. Mer i klassen «jeg kan hjelpe deg å tømme flaska». Jeg savner litt… oomph.
Bunnahabhain 1990 Berrys’ 54,3 %
Tappet i 2014, 23 år, fatreferanse 3513.
Nese: Fruktig, pære, lett eik. Pære- og vaniljeis med vann, og de lyse av vingummiene.
Smak: Pære med eikesmak, lett lakris på avslutningen, også den med eikepreg. Litt bitrere med vann, eika er fortsatt mest fremtredende av alle smakene.
Kommentar: Nesa er ganske frisk, men fatpåvirkningen er tydelig i eikepreget på smaken. Det er godt, det holder seg på rett side av grensa til «som å tygge treflis», men kanskje kjedeligere og mer endimensjonalt enn man kunne ønske.
Crooked Stave Colorado Wild Sage Brett Saison 7,2 %
Nese: Sitron, friskt urtepreg og syrlige bringebær.
Smak: Surt. Sitron og lett bitterhet. Noe urteaktig er det også. Sitrongresset henger på ettersmaken.
Kommentar: Godt, men litt mer ensformig, særlig på smak, enn jeg har vent meg til å forvente av Crooked Stave.
Kjøpt i Riga, men kom på spesialslippet på Vinmonopolet den 11. mars.
Lammerlaw 10 år Cadenhead’s World Whiskies 50,2 %
Strengt tatt på tide med en bottlekill på denne, den ble tappet på flaske i august 1999 og har vært åpen, vel, siden tidlig 2000-tall. Modnet på en bourbon barrel som ga 228 flasker. Lammerlaw er destillert ved Willowbank Distillery, som også prodiuserte Wilson’s og derfor også er kjent som Wilson’s Distillery, på New Zealand, og allerede når Cadenhead tappet denne var destilleriet ikke i drift, Fosters (ølmerket) hadde kjøpt det av Seagrams og umiddelbart lagt det ned i 1997.
Nese: Epletrær og vanilje. Mer sitrus med vann og et snev av eik.
Smak: Litt friskt, fruktig, litt eik, med en bitter snert mot slutten. Noe fusel-aktig gjør seg gjeldende med vann, og det blir mer av bitterheten, uten at det kommer til så mye annet.
Kommentar: Kanskje har tiden på åpnet flaske gjort den bedre, kanskje verre, vanskelig å si. Nå er den mer kjedelig enn noe annet. Lite alvorlig å utsette på den, men den gir heller ingen grunn til å gråte over et nedlagt destilleri.
Oslo Håndverksdestilleri Marka bitter første utgave 35 %
Jeg har ikke tenkt å utrope meg til noen bitter-ekspert, men kan jo ikke la nye norske destillerier gå ubemerket hen bare fordi de ikke produserer whisky.
Nese: Jeg tenker på grillmat, det er preg av mange urter, krydder og sitrus, og balansert sødme.
Smak: Lett søtlig, med preg av karve, løvetann, svart te (kanskje med litt bærinfusjon?), og veldig mye mer som jeg ikke klarer å sette fingeren på.
Kommentar: Velbalansert og kompleks, og egentlig veldig god å drikke sånn bare for seg selv. Jeg må vurdere å ta med en knert på tur i marka (selv om det er feil marka), for å teste den ute i naturen. Ellers ikke dum å ha i skapet om jeg får det for meg å teste noen oppskrifter fra Pjolter, og til de kveldene hvor jeg har lyst på noe annet enn maltwhisky (ja, det skjer).
Marka er også omtalt i The Spirit Business selv om OHD omtales som «Marcin Miller’s new Norwegian distillery» (Miller er involvert, for all del, men å kalle det «Millers destilleri» er vel å overdrive en smule) og de har fått «første i Oslo siden 1927» til å bli første i landet, men ellers er det jo en flott omtale.
Lesestoff til helga #106
Whisky
Thurso: Wolfburn får mye positiv oppmerksomhet, i februar dekket The Press and Journal lanseringen av deres første whisky og Whisky Ambassador har skrevet et rosende innlegg om det nystartede destilleriet. Jeg stusser riktignok litt på åpningen «Some say that fortune favours the bold, but at the revived Wolfburn Distillery it is their belief that ‘Fortune favours the Brave’.» Jeg vet ikke om det er Wolfburn eller Whisky Ambassador som faktisk forsøker å gjøre et poeng ut av ingenting, men ‘bold’ og ‘brave’ er vitterlig synonymer, selv om de også har andre betydninger som gir forskjellige konnotasjoner.
Østerrike: Frida som blogger på Änglarnas andel har vært på vinterferie til Østerrike og benyttet sjansen til å besøke noen destillerier. Først ut er Privatbrennerei Familie Broger, fler følger.
Verden: Har du lest at vi er i ferd med å få whiskymangel? Vel, i så fall kan du la deg berolige av denne artikkelen i The National som forsøker å rette opp misforståelsen.
Øl
Trondheim: Mandag kveld la Brygghus 9 ut en melding på Facebooksiden sin om at de var midlertidig stengt, uten videre forklaring. En sjekk i Brønnøysundregistrene viste at styret hadde meldt driftselskapet, Fjordglede AS, konkurs. Onsdag skrev Adressa om saken, og det framgår at det var pub-delen som gikk dårligst, noe som kanskje ikke er så rart, for den er også definitivt minst synlig (jeg har av og til tvilt litt på om det egentlig er åpent selv når jeg har tatt fatt på trappen ned i kjelleren). Det er nå håp om at andre kan være villige til å overta driften, jeg vil i så fall råde dem til å gjøre noe med inngangspartiet til bryggkjelleren for å synliggjøre at det faktisk er åpen pub der.
Verden: Det blir neppe siste gang jeg lenker til slike artikler, men her er Liz Smith om misogynisme i øl- og sidermiljøene på Neeach, og intervju med flere kvinnelige bryggere i Tampa Bay Times.
Øvrig drikke
Oslo: Kaffe er en livsnødvendighet på linje med bøker og wifi. Kaffenerd er jeg egentlig ikke, bare veldig kresen. En gang det passer dårlig med pubcrawl skal jeg teste kaffecrawl i Oslo og følge ruta til Andrea fra Two Foddies Eating.