Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert høsten 1999, tappet vinteren 2011, fra en sherry butt ref 7974.
Nese: Hermetisert fersken, fudge, røde epler og litt søt lakris. Med vann utvikler den frisk frukt, men også noen unoter (som lett råtten frukt). Fortsatt en del lakris.
Smak: Litt treverk og mye appelsinmarmelade. Treverket forsterkes med vann og den får bitter ettersmak av eik.
Kommentar: En trivelig hverdagsdram uten vann, med vann blir den langt mindre trivelig, men ikke direkte udrikkelig.
Interessant nok finner jeg ikke alkoholstyrken på etiketten.
Nese: Banan og appelsin.
Smak: Hjemmelagd fruktsalat med appelsin, eple, banan og rosiner (og ingen kunstig søtning). Syrlig, fruktig, og et lett krydderpreg.
Kommentar: Dette var rett og slett innmari godt.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Nese: Litt nøtteaktig maltpreg. Umoden banan.
Smak: Litt nøtteaktig malt her også. Tørt og veldig lett bittert humlebitt. Umoden banan.
Kommentar: Mindre søtt enn en gjennomsnittlig weissen, og ganske godt.
Det er mye godt som kommer fra Gudbrandsdalen og tradisjonen for kvalitet når det kommer til mat og drikke står sterkt i regionen. Øl har lenge vært en vanskelig sak grunnet norske regler og reguleringer. Når nå mikrobryggeriene popper opp i hver krok av landet er det ikke rart at det kommer noen i denne dalen også.
Dagens brygg er en pale ale med engelsk inspirasjon.
Farge: Lys gylden.
Nese: Fruktig og lett søtlig. Liflige hint av både tropisk frukt og mer «hjemmlige» typer som eple, drue og pære.
Smak: Et lite upassende tørt fjøspreg er noe av det første som treffer. En lett utvannet fruktighet kommer etterhvert før en perlende, tørr, bitter og lett fruktig smak setter inn og blir den dominerende faktoren. Lang bak kommer også noen krydderier som kardemumme og nellik.
Konklusjon: Noen unoter å finne på smaken, men totalt sett et godt øl som likevel lider litt av å måtte være under 4,7%. Noen få desimaler til hadde nok gjort susen her.
Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim (54,90 / 50cl)
Lot 12/2104.
Nese: Friske, grønne epler og et hint av sitron.
Smak: Epler og litt sitron.
Kommentar: Absolutt godkjent dette. Litt kjedelig, men tørr nok til å funke utmerket som alternativ til de enkle engelske siderene. Norske utesteder må gjerne bytte ut Magners og dess like med Egge.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Denne er fra Diageos Special Release i 2007.
Nese: Litt skarp, og jeg finner eukalyptus på denne også. Utvikler seg ikke noe særlig med litt vann, den er fortsatt ganske lukket på nesa. Med mer vann begynner jeg å ane et hint av røyk og noe fruktig dukker også opp. Gule epler, kanskje?
Smak: Brente jernbanesviller, brunt sukker, mørk sjokolade og svart pepper. Alt forsterker seg med vann, særlig pepperet, men den får også noe frisk frukt på smaken.
Kommentar: Selv om nesa er litt skuffende er smaken spot on. Jeg må nok sikre meg en dram til av denne om flaska ikke er tom neste gang jeg har sjansen.
Korvald Søndre Mikrobryggeri ligger på gården Korvald Søndre like utenfor Mjøndalen. Gården driver også med utleie av selskapslokaler for forskjellige anledninger og er rimelig populære i regionen.
Mikrobryggeriet startet i mai 2013 og har hovedsaklig distribusjon på Østlandet hos både restauranter og dagligvareforretninger. I tillegg selger de direkte fra låven hver fredag ettermiddag (15-18). Bryggeriet oppgir at de sikter seg inn på kvinner og styrer unna de «særeste» ølslagene og satser på matøl. Alt er ufiltrert, upasteurisert og tapping, korking og etikettering skjer for hånd.
Mr. Porter er ikke overraskende en porter. Består av tysk og britisk malt med humle fra USA og New Zealand. Denne aktuelle flasken (Batch #112 – best før: 1.12.14) var helt flat ved åpning og kun når bunnfallet begynte å komme ble det en anelse skum i glasset.
Farge: Mørk brun med et lett rødlig skjær. Det lille skummet som ble var lys brunt.
Nese: Kaffe og lær. Den er både tørr og fruktig, noe jeg synes en porter bør være. God maltkarakter med en anelse røstet karakter.
Smak: Flat, tørr fruktighet med preg av kaffe, lakris og lær. Noe syrlighet som kan skyldes at best før datoen er passert med god margin.
Konklusjon: Fraværet av kullsyre trekker ned, men ellers var det en lett og fruktig liten porter. Snill og god.
Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo
Destillert februar 1979, tappet juni 2011. Fatnummer 1774.
Nese: «Grønt», og overraskende mye spritstikk. Pærer og lett eukalyptus. Med vann finner jeg litt maltsukker og mer pærer og pæretre.
Smak: Fruktig, men med et tydelig trepreg. Honningmelon og noe pepper og menthol.
Kommentar: Tar en del vann. Et lettere og mer dempet preg enn jeg hadde forventet, og jeg er vel i grunn litt skuffet. Det er ingen dårlig dram, bevares, men man burde kunne forlange mer av en såpass gammel Bunnahabhain.
Bergen: Bergen International Whisky & Beer Festival er i gang (du kan fortsatt rekke det! Åpent til ti i kveld og fra to til ni i morgen). Vi måtte slå fra oss årets tur, desverre, men håper alle, både arrangører og gjester, har en fantastisk helg. Både BT og BA har skrevet om saken, men BT har lagt artikkelen bak betalingsmuren, så jeg nøyer meg med å lenke til BA: Han vil gjøre Bergen til Nordens whisky-hovedstad.
Trondheim: Gulating, Gulating, Gulating. Jada, vi maser. Men det er jo gøy? Her er Adressas artikkel fra før åpningen.
Sør-Afrika: Hørt om James Sedgwick Distillery? Vel, hva med Three Ships whisky? Destilleriet har eksistert siden 1886, men produserte brandy fram til 1990 da det ble lagt om til whiskyproduksjon. Whiskyspeller har snakket med manager Andy Watts både om destilleriet og om hans egen karriere.
Norge: Ikke akkurat en nyhet denne uka, men i oktober fikk NMWL to nye lokallag: NMWL Drammen og NMWL Narvik. Er du interessert i å smake mye forskjellig whisky er medlemsskap i en whiskyklubb definitivt å anbefale. Sjekk nmwl.no for å se om det finnes et lokallag nær deg, eller sjekk her på drikkelig.no under whiskyklubber på siden med flere lenker.
Jeg har smakte de to andre ølene i Underall-serien til Mikkeller og To Øl tidligere: Galaxy og Polaris. Og igjen er det da selvfølgelig de samme ølet men denne gangen med Mosaic som er en forholdsvis ny humlesort, med Simcoe som «mor» og Nugget som «far».
Mosaic kjennetegnes med høy alfasyre og tropisk frukt, blåbær, mandarin og både florale og jordaktige aromaer.
Farge: Gylden med muligen et bittelite rødskjær. Godt, hvitt skum.
Nese: Her er det mandariner og humlebitterhet som dominerer. Et lite hint av blåbær finner jeg også, men da i form av hageblåbær (de som er hvite inni).
Smak: Fruktig og sitruspreget (mandarin) med en bitterhet som dominerer litt mer etterhvert. Gode florale toner (roser og tulipaner) spiller under bitterheten. En anelse av tropisk nektar ligger også i bunn og gjør at ølet får et litt snillere preg enn det ellers kunne ha endt opp med.
Konklusjon: Et leskende øl som ligger og balanserer på kanten til å bli overdrevent fruktig og søtt, men bitterheten holder det igjen og gjør det lander på rett siden, for meg, av grensa.
Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim (54,90 NOK / 33cl)